Kundehistorier - for kunder og kundebehandlere

[Fredrik]

Dette var tydeligvis et festlig tema, og en liknende tråd har utviklet seg godt på diskusjon.no, så hvorfor ikke her.

Tråden er for alle dere som er kunder, eller har med kunder å gjøre. Fortell historiene om det som irriterer, gleder og forundrer deg!

[Amalie]

HALLELUJA for denne tråden. Her skal jeg slippe ut all frustrasjonen i morgen, for nå må jeg ta kvelden. Må bare avslutte med dagens irriterende kundebehandler: den overlegne dusten på urban som satt på facebook med chattelyden ALT for høyt på, lo av det vennene skrev mens den late ræven hans var plassert på stolen. ikke klarte han å svare på spm og var generelt overlegen (jeg sa hei, jeg tok initiativet som kunde til å få hjelp, jeg sa hadet...). Nektet venninnen min å kjøpe den jakken hun hadde lyst på for han var så dårlig. Litt slemt mot hun men jeg takler ikke slike tiltaksløse folk.

[Mads]

1. Kunder som blir helt hysteriske over at vi har slått inn en vare med feil pris, eller noe sånt. Slapp av, vi fikser det... Verden går ikke under

2. Jeg ble ropt til kassa for å hjelpe en av mine kollegaer som satt i kassa, og ble henvist til en kunde som helt "tilfeldigvis" hadde merket at prisen på kvitteringa på servelaten stemte ikke med pris-labelsen i hylla der varen er. Servelaten gikk tross alt inn som 12,90 istedetfor de 11,90 det stod ved hylla! :thumbsdown: Egentlig måtte vi registrere det som retur, med underskrift av kunden, og alt måtte jo registreres i oppgjøre til kassadama. Ville egentlig bare ta opp en krone fra lommeboka mi, kun av prinsipp. Men vi ga heller kunden en krone som noen hadde glemt igjen (vi har en liten kopp ved kassa for de som ikke vil ha vekslepenger, eller gjenglemte kroner/ører). Og som takk for hjelpen sa kunden: "Jeg bryr meg egentlig ikke om sånne ting, 1 kr er jo ingenting. Men tenkte å si ifra i dag da"

3. Kunden som absolutt skal ha kuttet av lammeknoken, 5 min før stengetid, slik at vi må vaske hele maskinen på nytt igjen. Som om vi ikke har nok å gjøre fra før av. Kommer gjerne 2-3 ganger i uka.

4. Kunder som kommanderer oss: "plukk opp den teipbiten, folk kan jo falle og skade seg" eller "DU! Hent en melk til meg!". Det går an å si det med høflighet, da hadde jeg faktisk vært glad for å hjelpe dem.

[Psyke]

Mennesker er rare dyr. Spesielt i fylla. På en onsdags kveld for ikke så lenge siden kom det inn 3 berusede ungdommer i 20åra inn på butikken hvor jeg jobbet. De tullet og fleipet rundt som vanlig. og hva kjøpte de? Den største squashen, vaselin og en pakke kondomer! Trur jeg flirte av det like mye som dem når de kom til kassen med varene og faktisk innså hva de hadde tatt med så noen sene kvelder er morsommere enn andre. Ellers så er det alltid like morsomt å se kundene målløse som om de hadde sett Guds lys ellerno hver gang jeg ekspederer døve folk og bruker tegnspråk samtidig. Noen av de kan stå helt lamslått av fascinasjon at de ikke klarer å bevege seg i køen og begynne å spørre masse spm mens jeg prøver å få tak i varene dems som de legger kjeeeempesakte på rullebåndet. Er vel også de få.gangene andre folk lengre bak ikke irriterer seg hvis de har fått med seg "tegnspråkshowet som kassadama.nettopp utførte!" Hørende folk er enda mer merkelige dyr...

[Andy]

Nice, denne tråden kommer vel til å bli flittig brukt. Er så mye rare folk der ute at jeg noen ganger mister trua på menneskeheten.

[FrkHoel]

Da jeg jobbet på sunkost i Bergen, så kom det en gang en mann i turban inn, kjøpte 1 liter gulrotjuice, betalte og stilte seg rett fårran disken, bånska HELE flaska, rapte og gikk... wtf? hahaha

[LtdEdFred]

Jobber deltid i klesbutikk og en kollega av meg holdt på med en kunde (i følge med kona, begge var vel i 50 åra) som prøvde på en dress. Hun fant frem dress i riktig størrelse og henviste han til prøverommet. Å ta på en dress + skjorte tar jo litt tid så hun fortsatte å brette sammen noen klær ca. 7m fra prøverommet. Fyren hadde så vidt klart å få hele kroppen ut av prøverommet før kona sier temmelig snurt til kollegaen min: "Unnskyld, er det ikke mulig å få litt hjelp her?". Kunden har jo "alltid rett" så hun beklaget seg, men påpekte samtidig at hun bare sto noen få meter unna. Da svarte dama: "Vi er vant til å få litt bedre service".

(Tro meg, de så ikke ut som noen som pleide å handle på steder der champagne og egen kundebehandler var standarden)

[nano]

Da jeg jobba på et apotek kom det en litt eldre dame og skulle ha solkrem uten solfaktor. Jeg prøvde å forklare at det ville det ikke lenger være en solkrem, men en helt vanlig krem. Dette nektet hun for, blei snurt, kjeftet på meg (høylytt) og i det hun gikk ut av døra fortalte hun at hun fant solkremer uten solfaktorer overalt i Barcelona.

Ja vel.

[Helene Drage]

Da jeg jobba på et apotek kom det en litt eldre dame og skulle ha solkrem uten solfaktor. Jeg prøvde å forklare at det ville det ikke lenger være en solkrem, men en helt vanlig krem. Dette nektet hun for, blei snurt, kjeftet på meg (høylytt) og i det hun gikk ut av døra fortalte hun at hun fant solkremer uten solfaktorer overalt i Barcelona.

Ja vel.

Hva er vitsen med solkrem uten faktor egentlig?

[Fredrik]

Nevnte han her i tråden om ting som irriterer.

Hadde en småtvilsom kar som var innom butikken jeg jobbet/jobber i (dagligvare), og han og dama gikk rundt med en bag. Så min kollega fulgte litt med på de, og etterhvert spurte hun om jeg ville fortsette. Greit nok, jeg gjorde det. Og da kom han bort til meg og spurte hvorfor vi fulgte etter ham, og samtalen går omtrent sånn her:

- Vet ikke helt om jeg vet hva du snakker om nå.

- Dere har jo drevet og fulgt etter meg siden jeg kom inn! Hu andre kollegaen din blant annet! Bare hent hu da!

- Vet jeg ingenting om, og jeg kommer ikke til å hente hu. Og når du fyrer så opp som du gjør så gir du meg i hvert fall en grunn til å følge etter deg.

Og så ble han meeer og mer irritert, til det punktet der jeg sa at nå gadd jeg rett og slett ikke mer. At han fikk bare gå. Så, uten å egentlig røre ham bare "guider" jeg ham til utgangen, og han blir mer og mer forbanna. Står og skjeller meg ut etter noter, og forteller at han skal faen meg komme tilbake og ta meg etter stengetid. Jeg skulle ikke føle meg trygg. Ikke noe uvanlig med storkjeftede narkotikamisbrukere akkurat, men han her begynte å kreve litt tid. Ringte Vaktservice som kom og han forklarte til vekteren at han ble sint av å bli mistenkeliggjort sånn.

- Ja, men det er jo ikke så rart det. Jeg har jo tatt deg for stjeling FLERE ganger før, svarte vekteren.

Og etter dette ble han alltid bedt om å finne utgangen hver gang han kom, og hveer eneste gang jeg sa det, skulle han komme tilbake og drepe meg. Så når jeg en gang tok ham i å ha brutt opp oppbevaringsrommet på scooteren til ei jeg jobber med løp jeg etter ham og rev det ut av henda hans, med påfølgende krangel om "det var mitt". Nei, sier jeg, men det er i hvert fall ikke ditt. Han ble mer og mer fysisk og forventet vel egentlig at jeg skulle backe unna, og når jeg ikke gjorde det begynte han å løpe, mens han skrek at han skulle komme og ta meg etter stengetid. Hørt det nok ganger, så jeg sa bare tilbake at "Det har du lovet meg før og. Vi stenger klokka ti..."

Han dukket aldri opp...

[Solveig]

Jeg var telefonselger for en del år siden...

Jeg ringte opp nummeret til ei dame, og fikk mannen hennes på røret. Jeg spurte om hun var hjemme, men det ar hun ikke. Derfor preiket jeg heller med ham, og forsøkte å selge postkort til veldedig formål (ja, jeg vet, alle hatet oss). Jeg begynte å plapre i vei på min innøvde og "overbevisende" tale, og han avbrøt med stønnelyder. Jeg ble litt forfjamset, og stoppet opp litt. Så sa han "Sorry, du skjønner, jeg får snart besøk av elskerinnen min".

Jeg: "Ehh.. Javel, okei. Det er vel hyggelig".

Han: "Jah. *stønning*. Jeg driver og gjør meg klar for henne".

*stønning fra ende til annen uten stopp*

Jeg.. "Ehm, ok." *biip-biip-biip*

Vi ble opplært til at vi aldri skulle legge på først, med mindre vi hadde fått "nei takk" tre ganger.

Dette ble den eneste gangen jeg la på først.

(føl deg fri til å bruke dette tipset når du vil bli kvitt en irriterende telefonselger)

[bmbb]

Jobbet på narvesen før, og synes det er sykt irriterende og teit at folk kommer og klager til den stakkaren som står i kassa på hvor dyrt det er.. blir litt sånn - eh, hva vil du jeg skal gjøre med det??

[Fredrik]

På sånne ledende, dumme spørsmål pleide jeg bare å svare noe sånt som "Hm, der er jeg ikke enig men..."

[Defrag]

Frustrasjonstråd, fun! Advarer mot wall of text btw.

Jeg jobber deltid i en dagligvarebutikk, og som nevnt tidligere - jobber som omfatter kundebehandling/service er som regel ganske krevende. Krevende i form av at folk som regel er like smarte som en brødfjøl, eller har total mangel på folkeskikk. Man kan miste troen på menneskeheten etter en god stund for å si det sånn. Uansett hvor positivt innstilt man prøver å være, kommer det alltid en eller anna drittsekk og ødelegger dagen for deg.

Generelt, er dette de største gjengående irritasjonsmomentene jeg kommer på i skrivende stund:

• Kunder som plukker med seg ting de skal ha, for så å ombestemme seg. Helst en fra kjølen/frysen eller en lett fordervelig vare. Legger de den tilbake der de fant den? Vanligvis ikke. Jævla morro å finne svindyre laksefiléter i tørrvarehyllene, smådiskré gjemt bak hermetikken. Har også flere ganger funnet ost i frysedisken (som er 2 meter unna ostehylla). Snakk om latskap!
  
• Den store poseproblematikken; folk blir fly forbanna over at de må betale 70 øre for en plastikkpose. Dette skal pokker sprøyte meg være gratis av prinsippsak! Skal man være prinsippfast og vanskelig, kan jeg meddele at en pose utrolig nok er en vare som du betaler for, som alle andre ting i butikken. Kjøp deg et forbanna handlenett om det skal være så vanskelig, kanskje du redder litt regnskog i samme slengen. Nå gir jeg vanligvis blanke i om folk syter og bare slenger med en gratis, hvem gidder å henge seg så hardt opp i noe så smått? Verdensproblemer altså. De eneste gangene jeg faktisk reagerer er om jeg spør om du skal ha en, du sier "nei", og deretter skriker "POSE!11" når alle varene er scannet ferdig. FFFFFFFFFF... Innsidertips: om du sjekker kvitteringen etter at du har handlet, og vi ikke har tatt oss betalt for en pose; ta det som et lite kompliment - vi gjør det vanligvis om vi synes du var hyggelig og allright : )
  
• Når du legger på varer på båndet, gjerne en handlekurv full, og sier "sorry, jeg glemte noe", for så å bli borte en liten evighet. Artig med sure kunder bak deg som lar det gå utover meg; som om det er min feil? Ikke hjelper det om jeg sier "beklager så mye" eller ringer på noen for å åpne opp en kasse til heller.
  
• Når kunder klikker i vinkel over hvor dyrt alt er, etter å ha lesset på en trailerlast med og med øl, røyk og den dyreste indrefiléten som finnes i markedet. Dette også, er jo selvfølgelig min feil, og alle penger som går inn i butikken går rett i min lomme. I think not.
  
• Folk som på den mest frekke måten du kan tenke deg sier, "det går jo an å SMILE LITT da eller?". Du skjønner, vi som jobber i butikk er roboter. Vi har aldri dårlige dager, er aldri slitne eller syke. Vi er blitt pumpa inn med tigerblodet til Charlie Sheen og etter åtte timer i kassa er alt regnbuer og rosa skyer.
  
• Favoritten min må være de som kommer 2 minutter på elleve på en onsdagskveld og bare "skal ha et par ting" og ender opp med å ta helgehandelen istedenfor. Er ikke som at vi har hatt åpent i 16 timer allerede.
  
• De gangene du prøver å være hyggelig med litt småprat, tar noen dette som at det er greit å dele hele livshistorien sin, gjerne med mongolang kø bak de. Andre deler gjerne sine problemer og personlige detaljer som om du skulle vært sertifisert psykolog.
  

OK, når sant skal sies så er det meste av dette satt på spissen, og kanskje har blitt litt påvirket av jobbkvelden jeg kom hjem fra for en snau halvtime siden. Det finnes også mange hyggelige mennesker og kunder jeg treffer iløpet av en arbeidsdag. Men, det triste er at det jeg skriver om skjer omtrent hver gang jeg er på jobb. Jeg skjønner ikke at folk ikke eier litt mer folkeskikk, og oppfører seg deretter. Hadde vært morsomt å se hvordan noen av de fæleste kundene hadde trives bak kassa selv en dag eller to. Det høres også ut som jeg hater jobben min - og ja, det må jeg ærlig innrømme at jeg faktisk gjør. Nå har jeg jo valget med at jeg kan slutte, men akkurat nå er jeg desverre i en situasjon hvor jeg ikke har mulighet til det. Når det vinduet åpner seg, går jeg på dagen, definitivt. Jeg merker hvor negativt jobben påvirker dagliglivet mitt også, og selv om jeg prøver å ha en positiv innstilling/godt humør, pleier som regel slutten av dagen å være slik: FOR GODS SAKE, PLEASE LET IT END. Og jeg er ateist, til og med.

[Vegard L]

I serviceyrker bør man alltid ha som utgangspunkt at mennesker (kundene) er dumme.

[Christine:)]

Da jeg jobba på et apotek kom det en litt eldre dame og skulle ha solkrem uten solfaktor. Jeg prøvde å forklare at det ville det ikke lenger være en solkrem, men en helt vanlig krem. Dette nektet hun for, blei snurt, kjeftet på meg (høylytt) og i det hun gikk ut av døra fortalte hun at hun fant solkremer uten solfaktorer overalt i Barcelona.

Ja vel.

Apotek-historier liker vi:),jobber selv på apotek, og har maaange historier, her er noen:

Eldre dame (på pent bergensk), med hunden sin, en liten hund:

"Går det an å gi stikkpiller mot hemeorider til Trixi? (hunden)"

Jeg:"Tror du bør snakke med dyrlegen,de vi selger her er beregnet på mennesker"(mens jeg tenkte skrekk og gru:eek:)

Damen: "Du skjønner, jeg prøvde, men den bare skrek og skrek!!!!!" Whaaat???

En middelaldrende dame skulle ha usynlig plaster...

Jeg viste alle typene vi hadde, flytende, spray-plaster, hudfarget plaster, jeg mener det ALT!! Men ingenting var sånn som hun ville ha..

DET SKULLE VÆRE USYNLIG!!! Da måtte jeg bare si at "desverre, da kan jeg ikke hjelpe deg, du får prøve en annen plass"

Skulle bare vist henne en "pakke usynlig plaster", og hvis hun ikke kunne se den var det fordi den var usynlig,he,he,he:D:rofl:

[Kira]

Jeg har jobba i klesbutikk og som bartender/ servitør - sett og hørt mye rart:mellow:

Men jeg er jo kunde i andre butikker, så jeg håper virkelig ikke at jeg blir oppfattet slik som jeg oppfatter kunder;)

De verste kundene jeg hadde i klesbutikken var horene som kun kjøpte klær på salg. Og med horer mener jeg prostituerte... De rota noe helt enormt, klagde på at alt var ekstremt dyrt (topper til 20 kr liksom) men kjøpte halve stativet. Merka om de hadde hatt en god helg, eller ikke, når de kom tilbake på mandagen og ville deponere på det de kjøpte salg..

[Gjest]

En middelaldrende dame skulle ha usynlig plaster...

Jeg viste alle typene vi hadde, flytende, spray-plaster, hudfarget plaster, jeg mener det ALT!! Men ingenting var sånn som hun ville ha..

DET SKULLE VÆRE USYNLIG!!! Da måtte jeg bare si at "desverre, da kan jeg ikke hjelpe deg, du får prøve en annen plass"

Skulle bare vist henne en "pakke usynlig plaster", og hvis hun ikke kunne se den var det fordi den var usynlig,he,he,he:D:rofl:

HAHA! Loves it! Jeg jobba på en bokhandel da jeg gikk sisteåret på vgs og der var det alltid en mann som kom inn på slutten av dagen for å slå av en prat, med det mener jeg en laaaaaaaaang monolog om bøker han mente jeg burde lese og hvilke filmer han likte, at vaskemaskinen var ødelagt og what not. Dette var en helt ok fyr, kanskje 50 år og litt raddis i klesveien, men enkelte vet bare ikke når de skal avslutte en samtale (nevnte jeg at han aldri kjøpte noe...?) Så en dag nevnte han at han skulle på TIFF (filmfestival i tromsø) og det skulle jeg også med klassen så jeg bare slengte det ut der for å ha noe å si mellom alle uintresserte nikkene og smilene. Så sier han bare "da sees vi kanskje der!" og tror du faen ikke jeg kjenner en hand på skuldra når klassen venter på å slippe inn i kinoen - så er han der og begynner på NOK EN LANG IRRITERNDE SAMTALE!

[Ingvild]

Jobbet på narvesen før, og synes det er sykt irriterende og teit at folk kommer og klager til den stakkaren som står i kassa på hvor dyrt det er.. blir litt sånn - eh, hva vil du jeg skal gjøre med det??

Jeg jobber i en turistattraksjon som er statseid. Du verden for noen rants jeg får om at det burde være gratis, vi bor jo i verdens rikeste land (en kollega kommenterte (til meg, ikke til en kunde) "ja, skulle det ikke bare mangle at vi har råd til å betale?" ). Og det er selvfølgelig MIN feil at det koster penger. Jeg prøver av og til å fortelle dem at jeg ikke setter opp statsbudsjettet, og at de har like mye stemmerett som meg, og derfor nøyaktig like stor påvirkning på inngangsbilletten som det jeg har. Har til og med fått noen sympatiske "ja, jeg forstååååår jo at det ikke er diiiin avgjørelse" fra folk som så bare fortsetter å kjefte på meg i fem minutter til. Men de vet at det ikke er min feil altså.

Folkeskikk har jeg ikke trodd på på mange år. Utrolig hvordan voksne mennesker mener det er greit å oppføre seg. Men så vet vi jo at kundebehandlere ikke er mennesker.

[wheysted]

Jeg jobbet på kundeservicen til NextGenTel før, og en morgen da jeg skulle ta den første telefonen min, så hadde jeg jo selvsagt sjekka facebook først. Så klarer jeg å si:

"Velkommen til Facebook, du snakker med _______ ehhh... jeg mener, NextGenTel!"