Leaderboard

Hei Ringreven! Problemstillingen du kommer med strides de lærde om og er gjenstand for diskusjon så her kan du få 50 ulike svar. Tradisjonelt har sannheten gjerne vært at du enten må velge muskler eller lav fettprosent, altså bulking i perioder for vekst og deffing i perioder for å skrelle bort pølsa. Nyere forskning derimot viser at du ved proteinrikt kosthold og kaloriunderskudd til dels kan få det beste av to verdener. Som forklart i denne artikkelen (https://builtwithscience.com/body-recomposition/ ) regner man tre punkter som er viktig for ditt ønsket mål: 1. Ha et restriktivt kaloriunderskudd. Dette er typisk 15%-25% under vedlikeholdsnivå. I ditt tilfelle vil dette nivået være på 2000 - 2200 kalorier om dagen forutsett at du har kontroll på makroene dine. Dette vil være holdbart over tid. 2. Ha et høyt proteininntak. Dette er vanskelig med underskuddet du nå praktiserer. Siden du har et tidsperspektiv vil jeg ikke påstå at du gjør noe feil og 1,5g/kg er vel bortimot maks av det du fornuftig greier med 1200 om dagen. I en studie artikkelen viser til kan man også ha effekt opp til om lag 2g/kg. Flere fitnesspersonligheter som baserer mye av trening og kosthold på godt dokumenterte studier er også oppe i 2,5-3g/kg uten at dette nødvendigvis har noen dokumentert vitenskapelig effekt. 3. Ha progresjon i gymmet. For å unngå tap av muskler i et selv moderat kaloriunderskudd er det et must å ha jevn progresjon og øke intensitet (reps eller vekt) på øvelsene dine uke etter uke. Personlig har jeg over de siste månedene trent og spist etter dette konseptet. Jeg har omtrent beholdt min vekt, men fettet er skremt og på flukt og jeg har hatt enorm økning i gymmet (byttet program omtrent samtidig så skal gi noe cred til det også). Det er som sagt mye informasjon på dette området så du bør være kritisk (også til meg) av flere grunner: det som funker for meg fungerer ikke nødvendigvis for deg, det er mange gamle sannheter der ute og mye av forskningen er rett og slett gjort med bias. Med det sagt så kan du nok forvente at det forsvinner litt muskelmasse om du skulle finne på å utvide tidsperioden din. Om du er interessert i å lære mer om dette anbefaler jeg noen youtubere : 1. Jeff Nippard (analyserer mye studier og skraper bort tullet for deg) 2. Thomas DeLauer (kan også lære mye lurt om fasting om du vil prøve det) 3. Will Tennyson (type som eksperimenterer mer)

Dette er et klassisk scenario som jeg har et inntrykk av at alle som er fanatiske (Les: Over snittet seriøse) med treningen, kostholdet og fysikken sin opplever i forhold til menneskene rundt seg. Når det er sagt ser det jo ut som du har ganske spot on refleksjoner rundt dette selv, og jeg har akkurat samme syn som deg. Hvorfor skal man spise mat som gjør at andre føler seg bra og ikke deg selv ? Svaret er naturligvis at problemet ikke sitter hos deg, men hos de rundt deg som konstant legger seg borti dine rutiner, dine spisevaner, din hobby, det du liker å gjøre. Som andre nevner er det utelukkende alltid folk som ikke er seriøse på treningsfronten selv, og gjerne folk hvis eneste mosjon er til og fra bilen og til og fra pizzasjappa daglig. Misunnelse er en sterk faktor her. Misunnelse og ikke minst en manglende grad av forståelse. Mormor på 85 har selvsagt ingen mål om å stille i fitness den nærmeste fremtid, men hun blir kanskje vondbråten når barnebarnet ikke lenger vil spise kanelsnurrene og paien hun lager, som forøvrig er verdens beste, og som barnebarnet har elsket i alle år - Satt på spissen, men mitt inntrykk er at manglende forståelse kanskje er den sterkeste faktoren blant nærme familiemedlemmer. Men misunnelsen står naturligvis også sterkt. Spesielt blant venner/kolleger etc. (Ihvertfall for min del) Da jeg jobber i en rotasjonsjobb med dekt kost/losji går vi til dekket buffet tre til fire ganger om dagen, og i min "Gjeng" er det alltid jeg som får kommentarene, de er kanskje ikke vondt ment, men de kommer titt og ofte, og kommer ikke kommentarene så kommer blikkene, og gjerne litt latter: "He he han er en kanin, se så mye grønnsaker han tar" - "Er du på diett eller??? Ta litt is da" - "Herregud velger du det der når du kan velge det her?" Osv osv. Det er ingen som kommenterer eller kritiserer de av disse gutta som er feitest (Og da snakker vi om to VIRKELIG svære karer) når de forsyner seg med tredje gigantporsjon av det mest usunne middagsalternativet, eller når de henter isporsjon nummer to fordi de ikke fikk plass til mer i skåla si. Det er heller ingen som kommenterer eller stusser over at de ovennevnte tjukkaser ler av undertegnede fordi han velger fisken, eller det sunneste kjøttet, eller vanlige poteter fremfor fløtegratinerte. Samtidig er jeg inneforstått med at det ikke vil være akseptabelt om jeg begynner å kritisere alle de andre for deres usunne vaner. De vet ikke at jeg også ler inni meg fordi jeg ikke ser ut som en vandrende svinekotelett. Det jeg prøver å si er at dette er en "Tapt kamp" - Vel, tapt er det ikke før du faktisk begynner å spise det andre vil du skal spise fremfor å spise det du ønsker å spise selv. "Haters gonna hate" er et uttrykk med forbausende mye sannhet i seg, men om jeg skal forsøke å gi noe som helst råd så er det følgende : Svar for deg, belær dem, og gi dem nøyaktig de samme refleksjonene som du fremlegger her, du sitter i bunn og grunn med svaret på dette selv. En annen interessant observasjon er forøvrig hvor manglende ditto kritikk er mot ungdom som satser hardt innenfor typer trening som er langt mer sosialt akseptert enn styrke/fitness/kroppsbygging, som for eksempel langrenn/vintersport, sykling, fotball ++++ Her snakker vi om folk som tar treningen (Og kostholdet når det gjelder noen av idrettene) til det ekstreme av det ekstreme, men det er ingen som noensinne har fremhevet Dæhli, Bjørgen, Northug, Johaug for ikke å snakke om alle de overbetalte ballsparkende drittungene som slipper unna alt som heter utdanning og konvensjonelle yrkeskarrierer fordi de får mange millioner i året og ofte også i måneden for å sparke en ball.