Vegard L

Jevnt over, tja. Men vi har jo for eksempel studier som dette, som ser på effekt av ulike matvarer: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22760560 Om en person vil ned i vekt, så kan vi jo for eksempel ta utgangspunkt i at alle fremgangsmåter virker så lenge man følger dem, og deretter tilpasse et opplegg etter preferanser og ønsker. I stedet for å ta utgangspunktet at i gjennomsnitt ser lavkarbo ut til å fungere bedre, og derfor skal alle som vil ned i vekt spise lavkarbo. En av de store svakhetene med epidemiologisk forskning er at man ikke kan ta høyde for individuelle forskjeller. Om to subgrupper trekker i motsatt retning vil den epidemiologiske forskningen konkludere med at det ikke er en effekt, selv om det i realiteten kan være store effekter i motsatte retninger. Dette kan for eksempel være at noen får økt risiko for å dø ved å ha et høyt fettinntak mens andre får en redusert risiko. Nå vet vi jo at i gjennomsnitt finner man svært liten sammenheng. Om vi alle hadde vært relativt like metabolsk så hadde ikke "personalized nutrition" og "personalized medicine" vært så hotte forskningsfelt

En ting mange av disse studiene ikke har tatt med i beregningen er hvilke matvarer som utgjør de forskjellige diettene. Det er jo typisk ulike matvarer som dominerer i et lavkarbokosthold kontra et lavfettkosthold. At det er mulig å oppnå den samme spontane energirestriksjonen ved å gjøre lure matvarevalg i et lavfettkosthold ser jeg ikke på som særlig kontroversielt. Man trenger ikke å telle kalorier for å lykkes med et lav- eller moderatfettkosthold. Poenget er uansett at det som virker i lengden er det man klarer å holde seg til, og det er jo supernice ettersom det gjør det mulig å komme frem til et kosthold som fungerer for den enkelte, i stedet for å tre gjennomsnittseffekter nedover hodet på alle og enhver.

Så det du sier er at det åpenbart ikke lar seg gjøre å unngå overvekt i løpet av livet dersom man ikke spiser lavkarbo? Hvorvidt lavfettvariantene krever manuell kontroll på kaloriinntaket er nok også svært individuelt betinget, og avhengig av hva man trives best med. Nettverksmetaanalyse nylig publisert i JAMA er anbefalt lesning: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25182101

Den dietten som fungerer er den dietten du klarer å følge. Lavkarbovarianter og lavfettvarianter kommer like godt ut i lengden så lenge man faktisk følger dietten.

Artikkelen argumenterer ikke mot å kutte matvaregrupper på bakgrunn av at folk synes det er vanskelig, det er helt og holdent din tolkning. Angående å kutte ut hovedkilder til energi så vet vi blant annet at barn med melkeallergi vokser mindre enn friske, noe som henger sammen med at melk bidrar med en betydelig andel av energien i denne gruppen. Det samme gjelder for cøliakiere, selv om det nok også henger sammen med malabsorbsjon. Dette betyr ikke at alle trenger å spise melkeprodukter, drikke melk eller spise korn, men disse matvarene har like fullt store roller i vårt kosthold. Du sier at korn har et labert innhold av protein og mikronæringsstoffer, men hva sammenligner du det med da, og hvordan? Per 100g, per kalori? Det er ingen tvil om at korn kommer dårlig ut om du sammenligner det med tilsvarende kalorier fra en random grønnsak, men det i seg selv er jo ikke et argument mot korn mer enn det er et argument mot nær sagt hva som helst. Globalt er korn ikke bare en hovedkilde til energi, men også den største kilden til protein. Mener du virkelig at fytat er et så stort problem at kornet blir betydelig mindre næringsrikt? Hvilke næringsstoffer er det som påvirkes og hvor mye? Om vi som befolkning hadde blitt sunnere om alle byttet ut kornvarene med kjøtt, fisk og grønnsaker? Tja, kanskje, kanskje ikke. Det kommer an på hva man mener med sunnere. Jeg er ikke overbevist om at det å kutte ut melk og korn ville ført til særlig store endringer i helsen på befolkningsplan, og uansett blir dette bare teoretisk. På individuelt plan ville det å fokusere på å spise sunt, om det så skulle innebære å erstatte brød og melk med kjøtt, fisk og grønnsaker, sannsynligvis slått positivt ut nesten uansett hvilke tiltak man gjorde. Disse populasjonene du sikter til innfører jo ikke bare et vestlig kosthold, men et vestlig levesett. En fellesnevner er også at forventet levealder skyter i været, noe som i seg selv er en enorm risikofaktor for sykdommene du nevner. Men vi kan snu på det. Har du noen overbevisende dokumentasjon for at korn bidrar negativt til helsen vår? Du sier jo mellom linjene at kornet er medskyldig i forekomsten av HKS, diabetes, overvekt og kreft. Mener du det er et problem at vi spiser korn, og har det virkelig noe med saken å gjøre hvor lenge vi har spist det? Vi kan godt spise mindre korn, da jeg ikke har noe problem med å gå med på at kornet kanskje har fått en vel stor plass i det norske kostholdet. Men dette sier jeg først og fremst fordi jeg mener vi ville dra nytte av å spise mer variert, ikke fordi det er noe galt i kornet som sådan (annet enn de raffinerte variantene åpenbart). Du får mene at jeg er aldri så mye pasifist, men jeg står ved argumentet mitt om at det er fullt mulig å spise meget sunt både med og uten med diskuterte matvaregruppene, men at unødvendige kostrestriksjoner fremdeles er unødvendige. Du må gjerne utdype, fortelle meg hvorfor jeg tar feil, og argumentere for hvorfor man burde anbefale å utelate store matvaregrupper når det ikke finnes dokumentasjon for at dette vil bidra med noe positivt. Jeg tror forøvrig jeg avslutter her nå, da jeg strengt tatt bare gjentar meg selv.

At det er et tulleargument bunner vel i hvordan man leser det, ikke hvordan det var ment. At kornvarer er en stor matvaregruppe er ikke akkurat å ta hardt i, så stor del av energiinntaket og matforsyningen det står for både nasjonalt og globalt. Stor matvaregruppe tar ikke utgangspunkt i smaksvariasjon. Man kan selvfølgelig spise ekstremt bra uten både melk og gluten, og forsåvidt uten fisk og kjøtt også, men så lenge det ikke er noen gode grunner til å gjøre det så bidrar det bare til å gi unødvendige restriksjoner i kostholdet. Og poenget med tannkrem var jo bare å vise at det er mye som går på båten dersom man bestemmer seg for å leve melke- og glutenfritt. De med allergier må ta slike hensyn, alle andre slipper heldigvis det. Dette hadde kanskje vært en ikke-artikkel dersom den stod alene, men nå er det jo først og fremst et tilsvar til denne ernæringsterapeuten som gikk ut og oppfordret til å kutte ut melk og brød i barnehagen.

Det er vel ikke akkurat det det argumenteres for... Problemet med å kutte ut store matvaregrupper er at utvalget av hva man kan spise blir unødvendig redusert, og har man ikke litt kunnskaper om hva man skal erstatte det med så kan man fort ende opp med et kosthold som er utilstrekkelig på mange punkt. Og så lenge det ikke finnes grunn til å kutte ut disse matvarene, så er det jo betenkelig at det fremstilles som en slags universalkur nesten uansett hva målet er.

Ja, de studiene kjenner jeg til. Der går de ikke ned like mye i vekt, men lavkarbogruppen går ned mest. De spiser også minst energi. Jeg kjenner også til de studiene der begge grupper får samme kalorirestriksjon, og da er vekttapet identisk. Bottom line, energiregnskapet teller. Rent mekanistisk så øker forøvrig mettet fett, i det minste en del mettede fettsyrer, kolesterolet. Og at overvekt forårsaker insulinresistens er ikke kontroversielt i det hele tatt, da økt fettvev medfører hormonelle endringer som promoterer nettopp insulinresistens. Hvorfor mener du det er mer sannsynlig at årsaksforholdet er motsatt vei, og hvordan kan du argumentere for dette med å si at korrelasjon ikke betyr årsakssammenheng? Drevon er en av de fremste på sitt felt, som er molekylær ernæringsforskning og systembiologi.

Uheldig valg av ord, enig der. Jeg er hvertfall klar over at så lenge inntaket er likt viser studier konsekvent identisk vekttap. Genrelt sett viser forskning på vektnedgang liten effekt med mindre det er snakk om kirurgi.

Oppegående = ikke sengeliggende.

Der snakker de om nevnte metaanalyse, men bommer etter min mening fullstendig med kommentaren sin: Metaanalysen viser jo at epidemiologiske studier viser en assosiasjon med høyere vekt og til dels også vektøkning. Intervensjonsstudier derimot, viser at det motsatte er tilfelle. Og igjen, Nature-artikkelen ser ikke på vektøkning eller overvekt, men det er dette media har hengt seg opp i.

Oisann, var litt kjapp med postingen. Har fikset. Det er samme artikkel som jeg linket til over. Den har sett på intervensjoner og observasjonsdata med endepunkter knyttet til kroppsvekt og kroppssammensetning. Nature-artikkelen har sett mekanistisk på glukosetoleranse, noe som blir litt annerledes, så disse kan ikke sammenlignes.

Har tatt en liten titt på den, men jeg fokuserte mest på det de hadde gjort på mennesker, og der er det hvertfall utelukkende snakk om maks anbefalt dose av sakkarin, ikke noen andre søtstoffer. Først gjorde de analyser på observasjonsdata, og fant at forbruk av kunstig søtning var assosiert med flere parametre på metabolsk syndrom. Dette har mange andre funnet før dem i denne typen data. En metaanalyse av observasjonsstudier og kliniske studier på kunstig søtning som ble publisert denne måneden i American Journal of Clinical Nutrition demonstrerte ganske tydelig at mens observasjonsdata viser en svak assosiasjon med økt vekt osv, viser intervensjonsstudier uten unntak at det å bytte fra sukker til kunstig søtning fører til moderat vektnedgang, reduksjon i energiinntak og ikke økt søtsug (lavere søtsug enn de som byttet til vann). http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24944060 I en tilhørende redaksjonell artikkel skriver forfatteren følgende: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25080461 Forfatterne av Nature-artikkelen gav så maks dose sakkarin til 7 personer i en uke, og 4 av disse viste redusert glukosetoleranse, 3 gjorde det ikke. Så fant de forskjeller i tarmfloraen på de som responderte og de som ikke gjorde det. Ved å transplantere avføring fra hhv respondere og ikkerespondere inn i mus, observerte de redusert glukosetoleranse hos musene som fikk førstnevnte, men ikke sistnevnte. Forfatterne skriver i diskusjonen: Foreløpig er det nok ikke noe poeng i å henge seg for mye opp i krigstypene som kommer i kjølvannet av denne studien, men den gir samtidig absolutt rasjonale for å forske videre på potensielle mekanismer knyttet til den individuelle tarmfloraen!

Ikke glem at folkets strålevern, som nesten ikke kan få sagt hvor ekstremt villig de er til å stille opp i kontrollerte forsøk, ikke klarte å få tak i en eneste forsøksperson til et forsøk de selv skulle få sette alle premissene for. De klarte forøvrig å samle sammen noen folk til to generalprøver av forsøket for å forsikre seg om at de skulle få riktig resultat, men når de ikke fikk dette så kunne de jo ikke stille til det skikkelige forsøket, for de var hvertfall ikke interessert i å stille opp til et forsøk som ikke bekreftet el-overfølsomhet. Da kunne de jo risikere at Folkeopplysningen ville konkludere med at det ikke var reellt, og det kunne de ikke være med på. Science! Ingen var flinkere til å drite ut folkets strålevern enn, ja, folkets strålevern. Forøvrig fint innslag med han professoren ved UiO som i 10 år trodde at han var eloverfølsom, men etter å ha satt opp et dobbeltblindet eksperiment valgte å godta resultatene om at han ikke kunne kjenne når disse feltene var på eller av. Han måtte jo godta resultatet, ellers kunne han jo ikke drive å forske.

Er du sikker på at du vil at ukvalifisert personell fratreningsforum skal tilpasse en diett til deg over internett?