Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg har ikke lest gjennom hele tråden og dette har sannsynligvis blitt sagt før, men jeg sier det likevel; den eneste setningen du trenger å kunne for å forsvare deg selv, er følgende:

"Haters gonna hate!"

;)

Jeg hater følelsen i de periodene jeg faktisk klarer å holde meg til trivselsmaten min. Jeg liker å spise sunt, og jeg liker å trene. Likevel hender det jeg stopper opp og tar meg selv i å føle at det er noe galt med meg. Blir redd for å utvikle spiseforstyrrelser, og føler meg unormal fordi jeg ikke fråtser i brus, potetgull og snop. Selv på lørdager hender det jeg ikke spiser noe som helst ekstra, rett og slett fordi jeg ikke har søtsug. Hender jeg takker ja til kakestykker hos folk fordi jeg vil føle meg normal, og fordi jeg føler meg rar og hysterisk hvis jeg sier nei. Helt rart hvordan verden har blitt, er liksom en sosial greie å "kose seg" med alt mulig som inneholder sukker.

Her er det helt klart noen irrasjonelle tanker som surrer rundt. Det er ikke alltid like lett å undertrykke de irrasjonelle tankene, men prøv å motvirke dem med fornuften. Tenk f.eks. på alle medlemmene på dette forumet når du føler deg unormal. Sammenlignet med dette forumet er det kanskje ikke så unormalt å unngå brus og snop? For øvrig er det jo ikke krise å unne seg et kakestykke en gang iblant, men det er greit å være sikker på at man gjør det av de riktige grunnene. Da slipper man å angre i ettertid. ;)

Tja, de fleste mennesker, er ikke dumme nok til å le av folk som kan banke dem med èn hånd.

De fleste mennesker er heller ikke i stand til å bedømme etter utseende hvem som kan rundjule dem med bare én hånd...

Et enkelt spørsmål som får de til å tenke litt, stopper som regel kommentarene:

"Skal jeg spise drittmat bare for at du skal føle deg bedre??"

Her beklager jeg ikke livsstilen og valgene mine eller slenger dritt til vedkommende. Jeg spør oppriktig og åpner muligheten til selvinnsikt fra deres side. Det som får de til å klappe igjen er rett og slett at de innser at det står skrevet misunnelse og lav selvfølelse i pannen på de og at jeg for lengst har gjennomskuet dem! Da blir det plutselig ikke så gøy å slenge dritt lenger :)

Når folk spør: "er det lunsjen din", det er litt sånn lavkarbohysteri du driver med der" eller kommenterer så svarer jeg som regel bare med et spørsmål som f.eks "ja, hva tenkte du på..?" eller "nei, hvorfor det da, mener du"..? Hvis du i stedet for å svare for deg og setter deg selv i forsvarsposisjon svarer med et spørsmål der de som spør må forklare hva de mener og hvorfor er i grunn mye gjort og de holder heller kjeft.

"Jeg lever ikke for å spise, jeg spiser for å leve" ;)

Som regel får eg spørsmål før eg slenger fram matboksen om ka godt/spennande eg har tatt med meg i dag, og at dei skulle ønske dei var like flinke som meg å lage til mat. (kunsten er å steike en pakke kjøtt og hive oppi tilbehør, evt koke egg eller lage proteinlappa kvelden før). Eg reise ofte ut i helgane og seie aldri nei til nattmat, og dagen derpå-mat er digg, så folk veit eg ikkje er fantatisk. Men enkelte kan kommentere kostholdet mitt, og da seie eg at eg veit korleis kroppen min fungera og eg vil gi den den næringa den trenger, og helst gi den mat som gjer at den fungera optimalt. Det samme gjelder trening. Helsa og kroppen er det viktigaste vi har, så da er det viktig å ta vare på den :) Skal jo vare livet ut!

Dessuten hjelper det å ete etter PF. Dei andre sine matpakker som består av en liten yoghurt+eple ser stusselig ut når eg kjem med en halv kg kjøtt ;) Det vekker nok litt fascinasjon blandt dei :p

Annonse

Jeg står og mixer sammen en proteinshake etter trening på kjøkkenet på jobb. Så vandrer en av mine små, spinkle kvinnelige kollegaer inn og ser på meg med forundring:

"Er det en proteinshake du har?"

"Ehmm... ja?"

"Skal du bli stor og bulkete med masse muskler du nå da?" (himler litt med øynene)

"Ja, det er helt korrekt!" (stort smil og hever shaken til en skål før jeg tar et realt suuup, flexer bicepsen og forlater rommet)

  • 8 måneder senere...

Hei.

Veldig mye bra her, men for min familie kan mye av det tippe over til å bli litt vel frekt og bedrevitete.

Jeg skulle så gjerne hatt noen trøstende ord å følge opp med når jeg takker 'nei' til kakefatet som kommer rundt (etter at det også har blitt servert dessert som jeg har tatt en smak av).

Syns det er så trist å se de øyene som slukner fordi man ikke vil ha noe andre har stelt i stand, og som bare blir enda tristere fordi de selv innser at de spiser mer av slike ting enn de bør.

Jeg pleier å si noe sånn som: ''nei, nei, ikke tenk på meg, dere må jo bare kose dere hvis dere vil'', men føler egentlig ikke det hjelper mot den såre situasjonen som oppstår...

"Ja det må til" er somregel svaret mitt når det kommer kommentarer rundt trening. På kostholdet er jeg mer fleksibel og unngår ofte kommentarer. Jeg har også gått ned 18 kg (og mer skal av) så jeg slipper nok billigere unna på grunn av det. Folk er vant til at det er vanskeligere å forholde seg til mine spisevaner enn hos mange andre, selv om folk flest rundt meg er opptatt av å trene (litt) og spise (litt) sunt.

En annen kommentar som kan brukes er Oi er det kaker også?! Jeg er så SYKT METT etter den nydelige middagen, jeg spiste så alt for mye! Kanskje jeg tar et lite stykke når maten har sunket, det ser jo veldig godt ut, men akkurat nå greier jeg ikke mer. Da får jeg komplementert både middagen og kakene uten å spise så mye. Brukes svært sjeldent, det er ikke ofte jeg får servert kake, så jeg gleder meg somregel i dagesvis til kakeselskaper :D

Hei.

Veldig mye bra her, men for min familie kan mye av det tippe over til å bli litt vel frekt og bedrevitete.

Jeg skulle så gjerne hatt noen trøstende ord å følge opp med når jeg takker 'nei' til kakefatet som kommer rundt (etter at det også har blitt servert dessert som jeg har tatt en smak av).

Syns det er så trist å se de øyene som slukner fordi man ikke vil ha noe andre har stelt i stand, og som bare blir enda tristere fordi de selv innser at de spiser mer av slike ting enn de bør.

Jeg pleier å si noe sånn som: ''nei, nei, ikke tenk på meg, dere må jo bare kose dere hvis dere vil'', men føler egentlig ikke det hjelper mot den såre situasjonen som oppstår...

Spør "Føler DU deg bedre om JEG spiser *sett inn det de prøver å tvinge deg til å spise* ??? Har du noe imot at jeg prøver å gjøre noe BRA for meg selv? (faders møkkafolk til tider ass, som ikke kan se og holde de fordømte meningene sine for seg sjøl) :mad:

Ser mange nevner kaker og godis på jobben her.

Det var aldri en dag hvor de ikke hadde en unnskyldning til å spise pizza, kake, chips eller sjokolade på jobb.

Da det var tid for min siste dag på jobb, så ba jeg om at vi kunne ha frukt og sunne alternativ i stedet, for de var fullstendig klar over hva jeg ikke spiste uansett! Tror du det skjedde? Hah.

Hei.

Veldig mye bra her, men for min familie kan mye av det tippe over til å bli litt vel frekt og bedrevitete.

Jeg skulle så gjerne hatt noen trøstende ord å følge opp med når jeg takker 'nei' til kakefatet som kommer rundt (etter at det også har blitt servert dessert som jeg har tatt en smak av).

Syns det er så trist å se de øyene som slukner fordi man ikke vil ha noe andre har stelt i stand, og som bare blir enda tristere fordi de selv innser at de spiser mer av slike ting enn de bør.

Jeg pleier å si noe sånn som: ''nei, nei, ikke tenk på meg, dere må jo bare kose dere hvis dere vil'', men føler egentlig ikke det hjelper mot den såre situasjonen som oppstår...

Du kan jo faktisk smake litt kake, og la livet gå videre. :p

Annonse

Var en diskusjon mellom noen kompiser i garderoben en gang angående homofili.

Person 1: Jeg synes det er litt ekkelt at de skifter i samme garderobe som oss.

Person 2: Slapp av, bare fordi de er Homo betyr ikke at de ikke har smak, du kan nok føle deg helt trygg om du er redd de skal plukke blomsten din.

Tidenes burn i den garderoben.

Pleier å lire av meg denne enkle men effektive oppskriften på total taushet

"Mammaen din synes nå hvertfall å sette pris på innsatsen jeg legger ned ;)"

Works every time!

Når det kommer til matfatet (havregrøt og masse masse godt mat ellers) får jeg ofte kommentaren er du sånn derre kokk du eller?

"Sier vanligvis tilbake at jepp dama spiser godt, jeg spiser godt å nyter livet. Hvordan var frossenpizzaen?"

Ender ofte opp med at de spør etter oppskrifter.

Får som oftes skryt over at jeg trener, men så fort de får høre at jeg slanker meg (har noen kg fett som skal bort) så sier de ALLTID: "Herregud, du er jo så tynn, du trenger ikke slanke deg." Dette er fra folk som er en god del større enn meg, men må liksom alltid forklare meg. Greit, jeg er kanskje ikke direkte feit da, men er fortsatt godt lubben.

Spessielt bestemor som alltid skal prakke på meg mat :p

Her var det mange situasjoner jeg kjenner meg igjen i. Og mange frekke svar på tiltale jeg skal sette ut i livet, haha :D.

På skolen min har de ofte kaker i kantina opptil flere dager i uka. Jeg er ekstremt glad i kaker, så jeg kjøper gjerne flere stykker om gangen og mumser i vei. Da spør de andre i klassen: "er ikke du sånn sunn treningsfreak da?" Jo, svarer jeg, men jeg trener så mye, og skal opp i vekt at det ikke er noe problem. Men så er jeg ikke på et veldig strikt kosthold nå for tida heller. Hver gang jeg går på diett derimot, da kan du bare glemme at det blir utskeielser i hytt og gevær.

Da jeg gikk på diett på våren og sommeren i år fikk jeg ofte høre denne fra folk på jobben da de så de gigantiske matboksene mine fylt opp med egg, kylling, spinat og grønnsaker, og cottage cheese, mandler og proteinpulver: "Du er gæærn ass!". Men heldigvis er noen av kollegaene mine like gærne som meg på trening og kosthold, så jeg får masse støtte og skryt. I tillegg har jeg helt siden jeg begynte prata høl i huet på de som setter spørsmålstegn ved min livsstil om alle fordelene ved hvordan jeg gjør ting. Da slutter folk å spørre etterhvert, for de veit de får servert en lang tirade med en gang de ytrer noe som helst om "mitt felt". :cool:

Får som oftes skryt over at jeg trener, men så fort de får høre at jeg slanker meg (har noen kg fett som skal bort) så sier de ALLTID: "Herregud, du er jo så tynn, du trenger ikke slanke deg." Dette er fra folk som er en god del større enn meg, men må liksom alltid forklare meg. Greit, jeg er kanskje ikke direkte feit da, men er fortsatt godt lubben.

Spessielt bestemor som alltid skal prakke på meg mat :p

Hehe, bestemødre er de verste, går aldri an å si nei til dem. De må jo passe på at barnebarna får nok mat. Ellers sulter vi jo! :p

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...