Er det bare jeg som føler...

[Tamadeus]

Det som skremmer meg aller mest med dette fitness hysteriet er at det har skapt en haug av mennesker som kun lever etter å søke bekreftelse hos andre, og tilhørighet i den hellige #fitness menigheten. Det å legge hele personligheten sin i denne trenden er rett og slett skadelig. Jeg har for eksempel aldri sett mer bekreftelsesøkende gutter noe sted enn på dette forumet.

Din personlighet er ikke hva du spiser, og det at du trener betyr ikke at du er superkul.

[gøns]

De som faktisk føler at folk ser stygt på dem fordi de kjøper en sjokolade på butikken har uten tvil latt hele fitnessgreia synke litt for dypt inn i hjernebarken. Det har gått litt langt når man blir borderline paranoid av å kjøpe en sjokolade... Tror nok problemet ligger hos den som kjøper sjokolade og ikke samfunnet Folk kjøper da sjokolade hele tiden... Ingen som legger merke til sånt. Og om de skulle gjort det, så ser jeg ærlig talt ikke problemet, siden 90% av de i tråden her mest sannsynelig er bedre trent en vedkommende uansett

Om jeg velger å kjøpe 5 grandis og 2 pakker majonese til helgekosen og en random fyr med kesam og gulerøtter i handlevogna ser stygt på meg, så hadde jeg bare flexet pecsa og dratt kortet

[Keegil]

PlastBox sa akkurat det jeg tenkte.

Hvor er dette presset? Hvor er disse usympatiske menneskene som sender stygge blikk? Hvor er de som presser deg til å spise ting du ikke har lyst på, og ikke spise ting du har lyst på? Hvor er alle haterne som gjør livet surt for andre ved å være så ekle og dømmende? Hvor ER de?

Jeg ser dem virkelig ikke. Hvorfor? Fordi jeg ikke GIDDER å konstruere og utøve et så stort kunstig press overfor meg selv fordi jeg tror alle andre bryr seg så vanvittig om meg og hva jeg gjør. Det er selvfølgelig enormt naivt å tro at man ikke lar seg påvirke av samfunnsnormer og andres oppfatninger, men det går vitterlig an å gjøre en innsats for å være den personen man selv ønsker å være i stedet for å være den personen som man tror andre vil at man skal være.

Dette presset er i bunn og grunn noe man skaper HELT SELV. Punktum.

[Myr]

PlastBox sa akkurat det jeg tenkte.

Hvor er dette presset? Hvor er disse usympatiske menneskene som sender stygge blikk? Hvor er de som presser deg til å spise ting du ikke har lyst på, og ikke spise ting du har lyst på? Hvor er alle haterne som gjør livet surt for andre ved å være så ekle og dømmende? Hvor ER de?

Jeg ser dem virkelig ikke. Hvorfor? Fordi jeg ikke GIDDER å konstruere og utøve et så stort kunstig press overfor meg selv fordi jeg tror alle andre bryr seg så vanvittig om meg og hva jeg gjør. Det er selvfølgelig enormt naivt å tro at man ikke lar seg påvirke av samfunnsnormer og andres oppfatninger, men det går vitterlig an å gjøre en innsats for å være den personen man selv ønsker å være i stedet for å være den personen som man tror andre vil at man skal være.

Dette presset er i bunn og grunn noe man skaper HELT SELV. Punktum.

Takk. Amen.

[isadres]

Litt. Kommer an på hvilket nettsted jeg er på. Fra Fitness-konkurransebloggere kan man sikkert føle, litt overdrevet, at en fjelltur og speltlomper er kos ("siden når er kos bare synonymt med sukker?" etcetc...). Men føler ikke dette fra resten av befolkningen. Jeg er mor og reagerer på de bastante meningene fra fitnessfolk og mammaforum (dere er like der) hvordan det er min feil at sønnen min ikke spiser brokkoli - men enten vet man ikke eller man har vært heldig med ungen. Jeg aner ikke.

[psychgeek]

Kan ikke si at jeg har lagt merke til noen dømmende blikk når jeg har lesset på usunne saker på handlebåndet, men det hender jeg blir litt flau selv når jeg ser det er overrepresentasjon av usunne saker.

Med ett unntak: Jeg hadde eksamenslesing og hadde lesset på en generøs pose smågodt og en pizza på båndet, da det utbryter fra han foran i køen "ja, skarru hjem til typen og kose dere, nå da?" Da jeg sa at det var bare til meg brølte han "skal lille deg stappe i deg alt det der, da er du ikke liten lenge". Nevnte jeg at han brølte det? Det føltes sånn, i hvertfall, og han i kassa lo hjertelig.

Men generelt opplever jeg ikke noe spesielt press fra folk rundt meg om å holde meg unna godtedisken. Kanskje det burde vært det, så hadde jeg kanskje tenkt meg om neste gang jeg kjente jeg trengte en fix.

[Rakker]

Dette er noe som kun befinner seg mellom ørene dine. Ingen ser stygt på deg når du kjøper noe usunt. Garantert.

[xZinix]

Jeg bryr meg virkelig ikke om hva andre mener om hva jeg spiser og ikke. Jeg tror heller ikke folk bryr seg så mye. Jeg har fått den: "du er så sunn", "hvorfor spiser du så sunt?", "skeier du aldri ut?" +++ andre kommentarer i haugevis. Det kan være litt irriterende til tider, men det er ikke noe jeg gidder å bruke energien min på (har mye annet tullete å bruke den på gitt ...). Tror heller ikke noen andre går rundt og tenker noe mer på det, bortsett fra der og da. Jeg sier dessuten til folk at "ja, jeg spiser sunt, fordi jeg liker å gjøre det som får meg til å føle meg bra, men jeg kan selvfølgelig skeie ut og - fordi noen ganger får det meg til å føle meg bra og!" Når folk får bekreftet at det er greit å spise sukker, drikke vin eller lignende når man har lyst til det, er det akkurat som om de blir fornøyd igjen med en gang. Haha, det er alltid like artig å se. Jeg merker heller det at folk rundt meg er veldig, veldig interessert i tips og hjelp med kosthold, enn at de er kritiske. Mange kan kanskje virke kritiske med en gang, men som regel har jeg opplevd at saken egentlig er en helt annen. Men det blir vel litt utenfor temaet her, så trenger ikke skrive noe mer om akkurat det

[Lena Ludvigsen]

Jeg også får rare blikk iblandt, for det meste fra eldre folk

Siden jeg er har vært syk og er litt for tynn, merker jeg på blikkene at de ''dømmer'' meg om jeg er innom butikken for å kjøpe et salathode. '' Å ja, det er vel det hun lever på ja. stakkars jente''

Og om jeg kjøper smågodt og is er det nesten som overraskelse i blikkene.. Småekkelt, men er blitt vant til det. Tar meg ofte i å kikke på hva personene forran meg i køen legger på disken though, men ikke dømmende .. Men tenkter jo ofte '' å, der er en lavkarbo. Hun der er i overkant sunn. skal de spise ALLE de grandiosaene OG smågodtet? ''

Og at de i kassa stirrer er ikke så rart når jeg er innom 6 ganger daglig for å handle og ALLTID slenger på tyggispakker... (A)

MEN jeg tror ikke vanlige folk ville tenkt på den måten, de som ikke har den interressen for trening og kosthold som de her inne har. De spiser grandiosa og cola og lever i boblen sin, hvorfor i all verden skulle noen syntes noe som helst om deres fredagsmiddag?

Konklusjonen er at vi alle er paranoide.

[runforit123]

Jeg er vel den eneste på min avdeling som er supersunn. Alle de andre dynker teen med sukker, det er nesten alltid kake/godteri som noen tar med for å være snille og de fleste drikker brus med sukker.

Jeg tenker ikke noe negativt om dem av den grunn. Jeg har valgt å leve med min livsstil og trives med det, de lever med sin livsstil og trives med det.

For meg er det en vane som jeg har bygget opp over lang tid. For en som ikke trener så høres 5 km hver dag mye ut(10 km i helgene), men for meg så er det knapt 25 minutter(50 minutter) noe jeg tenker over. Det koster meg ikke noe siden det er så innarbeidet. Det er like naturlig og lite stressende som å ta en dusj.

Jeg synes folk skal legge seg mindre oppi hvordan andre lever og hva de velger å trene og spise så lenge folk er lykkelige med det.

[Keegil]

Greit, nå er det sikkert flere som blir sinna på meg, men det får bare være, for dette har jeg brent inne med en god stund.

De eneste som bryr seg om hva folk har i handlekurvene sine er fitnessfolket. Andre folk driter i sånt. Grunnen til at mange her har skapt seg denne vrangforestillingen er nettopp det at de selv er opptatt av hva andre handler – enda det til stadighet gjøres svært standhaftige forsøk på å overbevise om det motsatte – og derfor antar at andre nødvendigvis også må være opptatt av hva Fitnessdorthe eller Fitnesskåre har i sin supersunne handlekurv.

Snakk om å gjøre ting vanskelig for seg selv! Man skal virkelig lete lenge etter et bedre eksempel på en skjønn forening av ironi, dobbeltmoral, hykleri og selvbedrag. Det er ikke alle andre som lever i en boble; det er det fitnessfolket som gjør.

[FitFish]

Greit, nå er det sikkert flere som blir sinna på meg, men det får bare være, for dette har jeg brent inne med en god stund.

De eneste som bryr seg om hva folk har i handlekurvene sine er fitnessfolket. Andre folk driter i sånt. Grunnen til at mange her har skapt seg denne vrangforestillingen er nettopp det at de selv er opptatt av hva andre handler – enda det til stadighet gjøres svært standhaftige forsøk på å overbevise om det motsatte – og derfor antar at andre nødvendigvis også må være opptatt av hva Fitnessdorthe eller Fitnesskåre har i sin supersunne handlekurv.

Snakk om å gjøre ting vanskelig for seg selv! Man skal virkelig lete lenge etter et bedre eksempel på en skjønn forening av ironi, dobbeltmoral, hykleri og selvbedrag. Det er ikke alle andre som lever i en boble; det er det fitnessfolket som gjør.

Word.

[Tor]

Greit, nå er det sikkert flere som blir sinna på meg, men det får bare være, for dette har jeg brent inne med en god stund.

De eneste som bryr seg om hva folk har i handlekurvene sine er fitnessfolket. Andre folk driter i sånt. Grunnen til at mange her har skapt seg denne vrangforestillingen er nettopp det at de selv er opptatt av hva andre handler – enda det til stadighet gjøres svært standhaftige forsøk på å overbevise om det motsatte – og derfor antar at andre nødvendigvis også må være opptatt av hva Fitnessdorthe eller Fitnesskåre har i sin supersunne handlekurv.

Snakk om å gjøre ting vanskelig for seg selv! Man skal virkelig lete lenge etter et bedre eksempel på en skjønn forening av ironi, dobbeltmoral, hykleri og selvbedrag. Det er ikke alle andre som lever i en boble; det er det fitnessfolket som gjør.

Skulle folk bli sint er det fordi det er hardt å høre sannheten. Jeg krever at du skriver artikkel om temaet, selv om det er naivt å tro at bobblen skulle sprekke.

[Cora]

Hei.

Man skal ikke lese mange trådene her på FB for å kunne konkludere med at mange er så påvirket av fitness-verdenens ”lover” at de har mistet evnen til å stole på egen dømmekraft. Mat er ikke bare næring man skal gi kroppen når kroppen sier i fra at den trenger påfyll. Nei – mat er blitt et mysterium av makronæringsstoffer som skal settes sammen i et gitt mønster; alt ettersom hvilket mål man har. For min del synes det hele så komplisert at jeg ikke klarer å begripe at folk som ikke skal på en scene / konkurrere orker å leve på den måten. Man trenger jo en 3.gradslikning for å finne ut hva man skal putte i munnen: X *protein^3 + X *karbohydrat^2 + X *fett + noe omega3greier = en sunn og fit kropp som man kan smykke seg med og vise frem til andre (fortrinnsvis på internett)??

Hvis man engster seg for hva andre kan komme til å tenke om en pga hva man handler i butikken, tyder det på at man er for selvsentrert og/eller utrygg på seg selv. Folk har for det meste nok med seg og sitt. Om man dømmer andre pga hva de handler i butikken/spiser er det på tide å komme seg ned av sin høye hest. Hvilke matvarer man handler sier ikke noe om mennesket som handler. En overvektig person som kjøper pizza og sjokolade kan være et minst like godt menneske som en tynn/fit person som kjøper mager CC og fiberhusk. (Beklager selvfølgelighetene…)

Påvirkning: Det finnes et utall påvirkningsfaktorer der ute. For eksempel alle de ”glansede” bloggene som gir signaler om at dersom du skal bli et vellykket menneske må du trene. Trening er bra for folk, ingen tvil om det. Men - samtidig skal man også legge vekk de matvanene de fleste er oppvokst med. En rekke matvarer er plutselig ikke ”lov”, mens en rekke andre matvarer er blitt et must. Trening og mat er en pakkeløsning, og den må følges til punkt og prikke, ellers vil man ikke lykkes. Og da er stresset i gang; ”hva skal jeg spise”, ”hvor mye skal jeg spise”, ”hvordan skal jeg sette sammen makroene”, ”blir jeg tykk av karbohydrater”?... osv, osv. Urovekkende mange lar seg påvirke av disse signalene, og altfor mange har/har hatt/utvikler et helt forstyrret forhold til mat. For å ”please” andre? For å passe inn i fitness-boblen? For å få det bedre med seg selv?

Jeg skulle ønske at det å trene ikke var synonymt med å kun ”ha lov” til å spise sunnifisert mat.

Jeg skulle ønske at folk ga beng i å bruke tid på ”vellykkede” mat- og treningsblogger. Tenk selv!

Til slutt: Det er ikke meningen å generalisere. Det er mange som trener OG spiser ”alt og ingenting” uten å overanalysere. Det er også mange som er sikre på seg selv, og ikke lar seg påvirke av uskrevne lover om ”riktig” kosthold. Og beklager hvis noen synes jeg er fordømmende ift folk som streber etter det beste; jeg er ikke det – bare en smule frustrert.

Hilsen en som trener, eter, lever sitt eget liv - og som er ”den beste versjonen av meg selv” når jeg reiser meg for en som trenger plassen bedre på trikken, og ringer hjem til mine gamle foreldre for å spørre hvordan det går.

[Ojive]

Det er forventet et "perfekt" liv og har man ikke den flotte jobben, kjæresten og hjemmet, så er det nesten som om det må være noe galt med deg. Ikke rart mange blir deprimerte og føler de har falt av lasset. Er definitivt i den kategorien selv, og det er ikke noe morro.

Holyfuck, det der traff meg noe så jævlig. Det er NØYAKTIG det jeg "depper for" for tiden, men å trene hver dag hjelper på den følelsen

Jeg har for så vidt ingen issues å spise en tilfeldig Peppes eller en plate sjokkis/pose chips. Det skjer ikke ofte, fordi jeg er så superfokusert på målet mitt, at jeg holder meg til lean mat 95% av tiden. Jeg har heller ikke syk craving for 3-4 sjokoladeplater i uka, med pose chips og 3-4 1.5L flasker Cola lenger. (jeg var ille på sukker/pølser/pizza fronten før, bikka 98kg før.....). Selv om jeg spiser lean, så har jeg ikke så skikkelig "fy fy" syn på junk heller. Jeg elsker kebaben min, og sjokkis plata FÅR du bare ikke. Det er bare det at jeg har sjeldnere lyst på det

[Rakker]

Hvis man engster seg for hva andre kan komme til å tenke om en pga hva man handler i butikken, tyder det på at man er for selvsentrert og/eller utrygg på seg selv.

This! Dette er selve essensen i problemet.

[Gjest]

This! Dette er selve essensen i problemet.

Flaks at det er så mange selvutnevnte psykologer som kan diagnostisere andre forumbrukere her da. Og hvis påstand er korrekt, hva er så verdien i å påpeke at noen er selvsentrerte og utrygge på seg selv?

[Hicksville]

Eneste "presset" kommer innenfra, det er det som til tider gjør det vanskelig.

[Rakker]

Flaks at det er så mange selvutnevnte psykologer som kan diagnostisere andre forumbrukere her da. Og hvis påstand er korrekt, hva er så verdien i å påpeke at noen er selvsentrerte og utrygge på seg selv?

Det er bedre å lyve og feie det egentlige problemet under teppet mener du?

Hvis det baserer seg på uttrygghet og mangel på selvtillit, er det ikke bedre å jobbe med dette enn å finne på en annen grunn?

[Hicksville]

Flaks at det er så mange selvutnevnte psykologer som kan diagnostisere andre forumbrukere her da. Og hvis påstand er korrekt, hva er så verdien i å påpeke at noen er selvsentrerte og utrygge på seg selv?

Selvrealisering og personlig utvikling. Eller noe sånt. Det høres fint ut da!

Seriøst vet jeg ikke hvor konstruktivt det er men er enig i påstand.