Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Noen ganger får man bare nok når man ser seg i speilet, spiser usunt og føler seg dårlig / tungpustet når man legger seg. Noen ganger har man ambisjoner om å bli den beste coachen i Norge, og virkelig brenner for trening.. da satser man alt! På 103-105kg så sa det iallefall "klikk" i hodet mitt, etter daglig sjokolade spising.. dårlig energi og når jeg så hvordan det påvirket de rundt meg så snudde jeg på flekken!

Periodisk faste, bio-rytme og en litt over gjennomsnittlig interesse for trening og kosthold utviklet seg gjennom prosessen!

Ain't nothin to it, but to do it. :) Det beste er måten man forstå vektnedgang på når man skal veilede andre, og ikke minst forståelsen og respekten man får for styrketrening som redskap for å endre livsstil!

"Dat ass:cool:"

"

Way too handsome:cool:

Fortsetter under...

Tok ikke av noe vekt i voksen alder(er fårrsåvidt ikke voksen) men min inspirasjon var ret tog slett hvor begrenset jeg selv var og hvor mye jeg hadde blitt mobbet i tilleg til depresjoner som har kommet av alt dette.

Har man egentlig lyst til å ha de ekstra kiloene som som ikke er muskler? Sorry, altså. Det eksisterer et samfunn der ute hvor det å ha en veltrent kropp med med flat mage og formede muskler blir ansett som det beste. Det ser vi daglig i aviser og magasiner. De fleste TV-stjerner har sånne kropper, og mange har dem som forbilder.

Og med meg? Jeg er en av dem. Jeg har alltid hatt de ekstra kiloene på kroppen og aldri tatt det ordentlige steget for å få dem vekk. Det finnes for mange gode ting her i livet til at det er lettere sagt enn gjort. Mitt vendepunkt var artikkelen om den 40 år gamle FHM-redaktøren som hadde klart å få six-pack på 12 uker. Da var det gjort. Kunne han klare det kan i hvert fall jeg klare det! Nå, snart 4 uker i ettertid er resultatet en mer veltrent kropp og flere synlige muskler. PSMF-dietten hjelper faktisk, men man må ha viljestyrken. Hold deg unna alkohol, ikke spis godteri, og selv om de fleste synes det er teit at du gjør det, så gjør det om til noe positivt. Det er bare du som selv vet hvordan det kommer til å bli, og det er bare du som føler hvordan det går.

Det var tilbud på "kroppsanalyse" hos Sats og jeg benyttet meg av dette tilbudet. Resultatene var ikke forferdelige, men forbedringspotensialet var der. Kjøpte en ny billett med en gang til å bruke ved en senere anledning, og jeg ble rett og slett motivert til å ha best mulige resultater ved neste analyse (som skal taes om ikke lenge!). Har ikke gått ned mer enn 2 kg siden februar, men satser på at det er fett som har forsvunnet og muskler som har kommet til.

Jeg hadde trent styrke på energioverskuddskosthold i litt over ett år da jeg nådde mitt vendepunkt. Bortsett fra proteinmengden tenkte jeg ikke så nøye over næringsinnholdet i hva jeg spiste. Frokost og lunsj besto stort sett av brødmat, som jeg måtte spise mye av for å bli mett. På grunn av dette hadde jeg et gjennomsnittlig energioverskudd som var ganske betydelig, og gjorde at jeg la på meg en del i løpet av dette året.

En gang i desember i fjor fant jeg ut at jeg hadde blitt litt vel stor, og jeg måtte gjøre noe med det. Magen hadde vokst til en størrelse jeg virkelig ikke trivdes med, og vekta viste at jeg hadde 81--82 kg fordelt på mine 171 cm i høyden. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg Fitnessbloggen, og jeg ble interessert nok til å lese flere av artiklene som lå ute. Artiklene fikk det til å virke så enkelt å gå ned i vekt bare ved å legge om kostholdet slik at man lå i energiunderskudd. Så jeg la om kostholdet. Etter litt prøving og feiling, og med god hjelp fra dette forumet, fant jeg en matplan jeg var tilfreds med, der jeg lå omtrent 500 kcal i underskudd hver dag. Til å begynne med virket det som om det kom til å ta en halv evighet før jeg så noen forandring. Men en god venninne satte opp et enkelt regnestykke og viste meg at jeg kunne gå ned 10 kg innen sommeren, dersom jeg holdt meg til planen. Nå veier jeg 71 kg, og det er fortsatt en liten stund igjen til sommeren. :D Fitnessbloggen hadde rett! Det er faktisk så enkelt å gå ned i vekt. ;)

Hvis jeg hadde kunnet reise tilbake i tid for å gi noen råd til fortids-meg, ville jeg ha anbefalt fortids-meg om å slutte å spise all ferdigmaten, kutte ned på pastaen, og ikke spise like mye brødmat.

Annonse

Etter at livet hadde gitt meg såpass mye juling at jeg måtte ta et valg om å¨gi opp eller leve.

Nå jobber jeg steinhardt mentalt og fysisk for å bli det beste jeg kan bli.

Jeg har begynt å bruke Fitnessbloggen for å finne inspirasjon, tips, dialoger og backup fra andre :D;)

Etter at livet hadde gitt meg såpass mye juling at jeg måtte ta et valg om å¨gi opp eller leve.

Nå jobber jeg steinhardt mentalt og fysisk for å bli det beste jeg kan bli.

Du er den beste du kan bli. Du er en fighter. Stå på som bare pokker, og heng i stroppen. Ingen kan gjøre jobben for deg, men alle her vil gjerne hjelpe deg om det går an...

Jeg har begynt å bruke Fitnessbloggen for å finne inspirasjon, tips, dialoger og backup fra andre

Kos deg med råd, tips og dialog med oss andre.

For meg var det et naturlig steg etter å hatt progresjon på mye annen trening. Som et konkurransemenneske liker jeg bare å sette meg et mål, og deretter prøve å nå det. Var ikke spesielt overvektig, men har fått til 7-8 kg nå siden januar. Men har stått ganske stille siden mars. Virker som kroppen nesten liker å ta av fett i perioder.

for meg var det mange ting som spillte inn...

det å få rette diagnoser og rett medisinering gjorde selvsagt mye, pluss at livssituasjonen min forandret seg fra å ikke ha mulighet til å prioritere seg selv ( ja, faktisk, ingen overdrivelser..) til at alt lå tilrette for å fokusere på egen helse...

godt backet opp av gubben kastet jeg meg forsiktig ut i en livsstilendring, og bedret form og raskt synlige resultater ga meg bare mer og mer motivasjon!

  • 2 uker senere...

Begynte i ny jobb, og der var det mange damer rundt omrking :p

I tillegg var det en antydning til manboobs, og siden jeg egentlig hadde vært slank hele livet, så tok jeg det ganske tungt.

Og da var vi i gang :-)

Annonse

Vendepunktet var da jeg flyttet for meg selv og raste opp seks kilo som følge av en Ica Maxi femti meter fra døra, ingen foreldre som kunne skjenne på meg for usunnheter i ukedagene, og generell latskap og liten vilje til å lage mat på egenhånd. Meldte meg inn på treningsstudio for første gang i januar 2010, fikk en veiledningstime og begynte å trene og spise sunnere, og vips var 10 kg innen slutten av mai borte, selv om jeg ikke var ekstremt streng med meg selv, ikke alltid fikk til de fire treningsøktene i uka osv. Jeg tror at det var det at jeg meldte meg inn i et studio som gjorde det, samt at jeg ble mer bevisst på hva jeg spiste og fokuserte mer på å lage mest mulig fra bunnen av, hadde plutselig en haug med muligheter, og følte også at jeg burde få verdi for pengene! Man behøver med andre ord ikke gjøre så veeeldig mange endringer for å se resultater :D (at jeg etterpå raste ned ytterligere 10 kg er en annen historie, det er viktig å vite når man skal stoppe og når sunnhet går over i usunn sykelighet)

Vendepunktet var da ex- samboeren sa til meg da jeg var 21 at enten slutter du å sulte deg, overspise og kaste opp eller så er det slutt mellom oss. Jeg ble rebelsk av å bli presset men da bestemte jeg meg for å forebygge ubalansert spisemønster ved å spise tre måltider pr dag sånn at sulten ikke skulle ta overhånd. Jeg satte meg ned og skrev ned hva jeg kunne tillate meg å spise uten å bli redd for å legge på meg, og spiste etter nøye planlegging hver fjerde time med full oversikt over kalori-innholdet. Det funka veldig bra. Jeg lagde en liste hver morgen jeg fulgte. Jeg har holdt meg til det siden da men nå bruker jeg diett.no. Jeg har det best på lavkarbo for da er jeg mett i fire timer og får ikke fallende blodsukker som jeg ikke liker følelsen av.

Når jeg fikk mer og mer respekt av mine medmennesker. Dessverre har det ført til at jeg har mistet respekt for en del andre og kuttet ut mange "venner".

På hvilken måte førte det at du gikk ned i vekt at du mistet respekten for andre? Nysgjerrig :-)

Dette er ikke helt uvanlig tror jeg.

For egen del har jeg mye mindre respekt for "runde" mennesker nå, enn når jeg var rund selv. Antar det er litt mennesklig, å forakte sine egne svake sider når man ser de hos andre. Tenker svært ofte "ja, men det er jo bare å trene litt og legge om kostholdet så blir ting annerledes " når jeg ser overvektige mennesker.

Selv om jeg pr. definisjon er overvektig, eller la oss heller si under-høy selv...:)

Jeg oppfattet det som at h*n fikk mer respekt fra sine venner, og kuttet ut de menneskene som var dårlig for h*n. "Respekterte" ikke de som behandlet h*n dårlig og kuttet de ut. Mulig jeg er helt på jordet..?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...