Gå til innhold

For dere som har gått ned en del i vekt, hva var vendepunktet?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 240
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Jeg, for min del, hadde en såpass tåpelig tilnærming til problemet at jeg ventet egentlig bare på å finne den perfekte metoden å gå ned i vekt på. Jeg har aldri vært i tvil om at det finnes mange veie

Det konstante ubehaget man hadde når man skulle skifte i en garderobe. Alle de tusen tingene man gjorde for å skjule fedmen ( presse skuldrene fram for at jumpern skulle skjule bitch tittsene, pute

Nå er ikke jeg voksen og det gjenspeiles vel i motivasjonen min: Jeg skulle hevne meg på en gutt. Det funket faktisk, men da var ikke jeg interessert lenger. Mission completed.

Postede bilder

Jeg la på meg 40 kilo under første svangerskap, i motsetning til "alle andre", så gikk de ikke av av seg selv...6 mndr etter, med snop og kos kun lørdager og 4 treninger i uka, brukte jeg fortsatt mamma-bukse og hadde vel 20 kilo igjen....Opplevde mange "stopperioder", etterfulgt av 3-4 kilo ned, deretter full stopp i vektnedgang igjen...Hadde lyst til og gi opp hele slankinga og bli "god og rund mamma" og bare drite i vekta....Men så sa mannen noe "lurt",- hvorfor skulle jeg slutte og leve sundt og trene bare fordi jeg ikke ble SEENDE ut som jeg ville? Var det ikke bra og holde seg sunn og frisk da...Så da ble det sånn...Trening og sunn mat for og holde seg frisk og rask. Og jeg la om mat- og treningsvaner litt etter litt........Og sakte, men sikkert BLE jeg lettere, og treninga ble mindre og mindre et "ork"...EN graviditet til (med bare 10 kilo vektoppgang) med trening hele veien og kjapt ut på landeveien igjen, så var jeg nede i "før gravid med førstemann vekt" etter tre måneder...En vakker dag kort tid etter det igjen var jeg på joggetur,- og da jeg skimtet huset vårt og slutten på turen, slo det meg plutselig,- "Dæven, hvor deilig det er og kunne trene!"..Og siden den gang har jeg trent mer variert, presset meg til og nå nye mål for og få litt variasjon og kost meg med trening, overskudd og en etterhvert helt ok kropp....

Mitt store problem i voksen alder er jeg ikke kan slanke meg med dietter eller for ekstreme endringer i matveien. Jeg hadde anorexia som ung, og har en teori om at for noen av oss så vil vi "alltid være anorektiker":..Hvis jeg prøver og slanke meg ved hjelp av mat, så kommer trollet fort snikende...I mitt hode er det sånn; om jeg greier og leve på lavkarbo for eksempel, kutte ut pizza, sjokolade, pastan, brødmat, øl, vin..Alt jeg liker mao, helt eller delvis, så klarer jeg fint og leve uten det jeg skal spise på lavkarbo også. Og ender opp med og spise minimalt. "får jeg ikke spise det jeg liker, gidder jeg ikke spise",- på en måte......Om jeg prøver og "bare spise mindre" og går litt sulten mellom hvert måltid pga dette (det går jo over etter noen dager) så blir jeg avhengig av denne sultfølelsen etter et par-tre dager for å føle at jeg lykkes med noe, og kutter ut mengde mat litt etter litt for å beholde sultfølelsen.....Dette har jeg funnet ut ved "prøv og feil"metode,- så det har tatt en del år og komme dit jeg er....Men det første som måtte til var faktisk og godta meg selv som jeg var, med de kilo jeg hadde,- også jobbe meg "sunn" derifra..:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Er det deg på alle bildene ? det ser ihvertfall veldig bra ut! Ca hvor mange gram proteiner og fett ligger du på om dagen under diett?

hehe ja det er nok meg på alle bildene der ;)

husker ikke helt alt men lå på rett over 400gram prottis i starten av dietten ihvertfall.

Respekt Eivind! Sinnsykt bra jobba!! Får en haug motivasjon av å se sånt :) Også tok du jo av 10kg ved barbering av skjegget også da :D

Kjekt å høre! hehe ja ikke sant ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg la på meg 40 kilo under første svangerskap, i motsetning til "alle andre", så gikk de ikke av av seg selv...6 mndr etter, med snop og kos kun lørdager og 4 treninger i uka, brukte jeg fortsatt mamma-bukse og hadde vel 20 kilo igjen....Opplevde mange "stopperioder", etterfulgt av 3-4 kilo ned, deretter full stopp i vektnedgang igjen...Hadde lyst til og gi opp hele slankinga og bli "god og rund mamma" og bare drite i vekta....Men så sa mannen noe "lurt",- hvorfor skulle jeg slutte og leve sundt og trene bare fordi jeg ikke ble SEENDE ut som jeg ville? Var det ikke bra og holde seg sunn og frisk da...Så da ble det sånn...Trening og sunn mat for og holde seg frisk og rask. Og jeg la om mat- og treningsvaner litt etter litt........Og sakte, men sikkert BLE jeg lettere, og treninga ble mindre og mindre et "ork"...EN graviditet til (med bare 10 kilo vektoppgang) med trening hele veien og kjapt ut på landeveien igjen, så var jeg nede i "før gravid med førstemann vekt" etter tre måneder...En vakker dag kort tid etter det igjen var jeg på joggetur,- og da jeg skimtet huset vårt og slutten på turen, slo det meg plutselig,- "Dæven, hvor deilig det er og kunne trene!"..Og siden den gang har jeg trent mer variert, presset meg til og nå nye mål for og få litt variasjon og kost meg med trening, overskudd og en etterhvert helt ok kropp....

Mitt store problem i voksen alder er jeg ikke kan slanke meg med dietter eller for ekstreme endringer i matveien. Jeg hadde anorexia som ung, og har en teori om at for noen av oss så vil vi "alltid være anorektiker":..Hvis jeg prøver og slanke meg ved hjelp av mat, så kommer trollet fort snikende...I mitt hode er det sånn; om jeg greier og leve på lavkarbo for eksempel, kutte ut pizza, sjokolade, pastan, brødmat, øl, vin..Alt jeg liker mao, helt eller delvis, så klarer jeg fint og leve uten det jeg skal spise på lavkarbo også. Og ender opp med og spise minimalt. "får jeg ikke spise det jeg liker, gidder jeg ikke spise",- på en måte......Om jeg prøver og "bare spise mindre" og går litt sulten mellom hvert måltid pga dette (det går jo over etter noen dager) så blir jeg avhengig av denne sultfølelsen etter et par-tre dager for å føle at jeg lykkes med noe, og kutter ut mengde mat litt etter litt for å beholde sultfølelsen.....Dette har jeg funnet ut ved "prøv og feil"metode,- så det har tatt en del år og komme dit jeg er....Men det første som måtte til var faktisk og godta meg selv som jeg var, med de kilo jeg hadde,- også jobbe meg "sunn" derifra..:)

For en flott nedgangshistorie - og for en klok mann du har :D Man mister fort fokus når alt dreier seg om nedgang - og glemmer kanskje ofte at det handler like mye om trivsel og overskudd i hverdagen. Det blir fort borte når man sitter på rompa og spiser junk ;) Mange med deg må skynde seg sakte - jeg hadde heller ingen voldsomt rask nedgang :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jeg har så lenge jeg kan huske helt fra barndomen alltid vært overvektig, er det fortsatt men jobber virkelig med saken nå. Trening og holde seg i aktivitet har tidligere vært holdt til et minimum. Motivasjonen til å begynne å trene har egentlig altid vært der å spøkt i tankene men har bare blitt med tanken bortsett fra en gang sent i tenåra/tidlig i 20 åra der jeg fikk en treningsraptus. Begynte med boksing,løftet litt vekter og ble faktisk i litt god form samt at jeg mistet noen kilo. Da bestekompisen min sluttet siden han skulle flytte sluttet også jeg:/. Hvorfor jeg var så teit lurer faktisk jeg også på for etter det har det bare gått nedover. Spes da jeg har sett meg selv i speilet hver dag og sett at jeg er overvektig til gangs å utrent. Men alt dette har blitt fliret bort med en dose selvironi og det med trening har blitt bare med tanken.

Er idag 35år og det som endelig fikk meg på andre tanker var da jeg klarte å stumpe røyken for godt oktober ifjor. Hele tiden etter det hatt en gnagende tanke i bakhodet som har sagt "du klarte jo å slutte å røyke, hva med å begynne å trene å spise sundt?" Vært noen "små" justeringer siden da i kosten bare som fikk meg ned noen kilo, men det var først da jeg ble med noen kolleger for å trene jeg virkelig fikk et innblikk i hvor dårlig form jeg er. Ikke rart jeg slet med å gå trappene fra 2 til 3 etg for å dele ut medisin for eks. Det var i februar å jeg veide nok da rundt 125kg!!. Det var helt vilt tungt i starten. Klarte maks 10min på tredmølle i rask gange ect men jeg ga ikke opp å dro dit 4 dager i uken. Jeg begynte å prøve meg på vektene som var der også men uten noe fast opplegg/reps ect.

I løpet av mars gikk jeg vell ned 5-6kg, men så snubblet jeg over denne siden her. Leste artikkelen om PSMF og tenkte dette skal jeg prøve. Er inn i min 2 uke nå på psmf og vekta igår viste 107,7kg WTF????:D:D Jeg har begynt på treningsstudio å trener stryke 4 ganger for uken og går samt prøver å jogge (haha) 1-2t hver dag. At jeg kjøpte meg ny bil i starten av mars var sikkert noe av det dummeste jeg har gjort for den står nå bare der siden jeg går til å fra jobb om dagene og skal jeg en plass som er innen gangbar avstand ja så går jeg heller. Ivrig fluefisker som jeg er ser jeg også fram til laksestart 1juni og har allerede lagt opp et program som gjør at jeg kan trene både tidlig og seint så jeg ikke går glipp av så mange økter med å være første mann i hølen. hehe. Kommer garantert til å brenne av noen kcal der også klatre opp og ned skrenter med det ser jeg bare på som en pluss. Med den lille kondisen jeg har nå trenger jeg kanskje ikke å ha seaking nummeret på hurtigtast må jeg klatre ned eller opp en bratt skrent:D

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har alltid vært chubbykid, men alltid trent (altså spist mye med andre ord). For to år siden så nådde jeg 115kg, kjeven begynte å forsvinne (blei rundt i trynet), klærne ble trange og rett og slett ukomfortabelt med uansett hva man hadde på seg. OG ikke minst jeg svetta mye mer og lettere, og blei fort andpusten av smått arbeid..

Da gidda jeg ikke mer og gikk ned 16kg fett.. Har hatt litt dietter etter dette og ligger nå på 92-93kg, skal ned til 85kg. Prøve å ligge der og spise riktige mengder så jeg går SAKTE opp istede for 1-2kg i mnden som blir mye fett.

Nå føler jeg meg mer komfortabel i klærne jeg bruker og selvtilliten har gått opp litt=))

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gikk ned ca 14 kg i 2008/ 2009 ( fra 72 til 58 ) Vendepunktet mitt var da jeg skulle kjøpe klær og jeg ikke passet klær utenom i str 42!! Og de så fæle ut på meg ( er en str 36 til vanlig ) Var heller ikke noe gøy å se bilder av meg på det verste...Ble slik etter å ha vært støttemedlem på Spicheren i et par år, syntes det var gøy å trene der først, helt til jeg innså at det ble høst, masse folk som trente, og man måtte vente i eeevigheter på å få komme til :meh: ( pluss ingen som savnet deg om du ikke trente der.. )hjalp heller ikke med daværende samboer som maste om at jeg trente for mye, en eller to ganger i uken var mer enn nok :mellow:

Ble "lokket" tilbake til Elixia der jeg trente før Spicheren, og der jeg alltid har likt meg ( elsker oppmerksomhet og at folk er sosiale der, pluss man slipper å vente på utstyr :) ) og med hardtrening først, kosthold etterhver gikk kg av, brukte litt over et år på å komme fra 72 til 60,5, også gikk jeg litt ned etterpå, ligger ca på 61-62 nå, men bruker fortsatt str 36, kan fint går ned et par kg til sommeren, men det går av seg selv med rett kosthold, trener jevnt fire fem ganger i uken nå, det er det viktigste!!

Har bilder på facebook ( før etter bilder ) er bare å legge meg til om dere vil, heter Christine Pusen der også ( ( ligger under veggbilder )

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg ble drita lei av å være tjukk. I tillegg til at 40årskrisa slo meg i hue litt tidlig, og at pappa er alvorlig syk.

Fant ut at jeg skylder de jeg er glade i, spesielt kona og barna å ta vare på helsa mi, samt lære bort sunne verdier framfor råtne verdier.

13,1kg siden 18aug, FTW !

Det er gått litt tid til, og de 13,1 har nå fått følge av litt fler.

Status idag er at jeg har gått ned 24kg siden 18august 2011.....

Det er jeg faktisk ganske stolt av og fornøyd med !

og nei, det er ikke lett, ja, det er dager jeg ønsker diett og trening dit peppern gror og ja, det krever beinhard jobbing, disiplin og selvkontroll.

Og ja, det har vært verdt det. Å løpe 6-8km på kvelden bare fordi jeg har LYST, er helt sinnsykt deilig.....

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det er gått litt tid til, og de 13,1 har nå fått følge av litt fler.

Status idag er at jeg har gått ned 24kg siden 18august 2011.....

Det er jeg faktisk ganske stolt av og fornøyd med !

Respekt!

Du har all grunn til å være fornøyd!

og nei, det er ikke lett, ja, det er dager jeg ønsker diett og trening dit peppern gror og ja, det krever beinhard jobbing, disiplin og selvkontroll.

Her er jeg merkelig nok(!) ikke enig med deg. Selv spiser jeg ganske karbohydratrestriktivt, med fokus både på å få i meg nok proteiner og ikke for mange kcal - men opplever at jeg etterhvert har en kostholdsplan jeg trives veldig godt med. Synes det er utrolig mye god mat som kan lages innenfor rammene av et fornuftig kosthold! Trening er litt ymse... Er det godt vær så synes jeg det er kjempedeilig å komme seg ut - og helst opp på fjellet. Styrketreningen vil jeg ikke være foruten - har jo klare mål og ingenting er så målbart som vekter!

(Har selv tatt av 24 kg siden juli 2011)

Å løpe 6-8km på kvelden bare fordi jeg har LYST, er helt sinnsykt deilig.....

Jeg har den deilige følelsen først ETTER at jeg har kommet hjem, tatt meg en dusj og slenger meg på sofaen.

:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Barn og unge bør bli mer interessert i å holde seg fysisk aktive. Føler at barn og unge i dag tilbringer altfor mye tid foran PC og TV uten å gjøre andre fysisk anstrengende aktiviteter. Jo tidligere man begynner, jo lettere er det å holde kroppen i gang som voksen. Selv begynte jeg ikke å trene ordentlig før i 2008, ca. Og nå kan jeg ikke få nok. Ikke alle får den samme lysten dersom de har vært motstandere av trening tidligere... :-P

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jeg veide meg :o ( snakker jevnt fordelt fett.. visste ikke at jeg var overvektig en gang :p ) Så hvor mye jeg veide. Og gjorde/gjør noe med det :D

Hva jeg ville sagt til meg selv : Det nytter ikke spise lite i ukedagene om man skal drikke og spise opp underskuddet i helgen, og spesielt ikke med helg fra fredag til søndag. OG Pasta er ikke sunt! :p

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Synes mange har klart å gå ned mye på kort tid og jeg er litt misunnelig for her går det tregt :p

Men uansett, har ikke gått ned så mye i vekt jeg enda, så tråden er kanskje ikke heeelt for meg... Svarer likevel xD

Har gått ned fra 86,7 kg til 82 kg på rundt to måneder ( ja det går tregt). Teller kalorier og trener, det er oppskriften min :)

Motivasjonen er en hel del, men å være fornøyd med meg selv, være sterk og sunn, god helse, slippe halsbrann og armer som dovner bort om morgenen ++++++++

Bare våknet en dag og tenkte at nå er det nok, andre har klart det før meg, så da kan jeg også klare det!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Synes mange har klart å gå ned mye på kort tid og jeg er litt misunnelig for her går det tregt :p

Men uansett, har ikke gått ned så mye i vekt jeg enda, så tråden er kanskje ikke heeelt for meg... Svarer likevel xD

Har gått ned fra 86,7 kg til 82 kg på rundt to måneder ( ja det går tregt). Teller kalorier og trener, det er oppskriften min :)

Motivasjonen er en hel del, men å være fornøyd med meg selv, være sterk og sunn, god helse, slippe halsbrann og armer som dovner bort om morgenen ++++++++

Bare våknet en dag og tenkte at nå er det nok, andre har klart det før meg, så da kan jeg også klare det!

Det er bedre at det går sakte enn fort! Da blir det mer varig :-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har alltid vært feit, helt fra jeg var i barnehagen, og vekta økte sakte men sikkert frem til jeg ble 14 år. Da hadde jeg blitt mobbet fra jeg var 5, hadde null selvtillit, spiste aldri frokost og lunsj, kun middag, men gikk fremdeles opp i vekt.

Når jeg var 14 begynte jeg å gå med avisen hver morgen, og det var en rute på 1,5timer i ganske kraftige oppoverbakker med trallen på slep, så begynte jeg å rase ned i størrelse og vekt. Bunaden som ble laget til konfirmasjonen måtte sys inn 15cm, og syersken beklaget for hun kunne ikke forstå at hun hadde målt så feil. Så begynte jeg på videregående. Min far nektet meg å gå bilmekanikk, slik jeg ville, så jeg ble sittende å mistrives på allmenfag og trøstet med selv med å kjøpe boller og brus i alle pausene, kebab før jeg dro hjem etter skolen og slike ting. Vekta kom rasende tilbake. Når jeg var 18 dro jeg inn til førstegangstjenesten, hvor jeg første halvåret gikk ytterligere opp i vekt, men så bestemte jeg meg for å gjøre en helomvending sammen med ei venninne der inne, og vi kuttet ut alt snop bortsett fra en dag i uka, vi satt opp kontrakt som sa at hvis jeg skeiet ut i matveien, så måtte hun ta straffa og omvendt, og vi trente 7 dager i uka. Gjett om vi ble overtrent!? Hahaha. Aldri følt meg så slapp og fæl, men dalte ned i vekt igjen, og den sommeren stod vi å luket potetåkeren i shorts og sportsbh, noe som for meg alltid har vært utenkelig.

Livet ble stillesittende igjen. Jobbet mye, trente ingenting, spiste masse sjokolade, chips, og brus og etter et år på skole nå, så veide jeg igjen 89kg. Jeg var så ulykkelig med mitt eget utseende at jeg lot det gå utover kjæresten min, og jeg gjorde det slutt, noe som igjen førte til mer snop. I romjula for snart fire måneder siden bestemte jeg meg for å endre livsstil. jeg begynte å trene veldig mye igjen, jeg prøvde forskjellige dietter, ingen med hell. Jeg sprakk flere ganger og holdt på å gi opp, men så tenkte jeg at drit i dietten så lenge jeg holder vedlike treningen, så kan kostholdet integreres sakte men sikkert. Nå spiser jeg ikke snop, chips og sjokolade, ja jeg sprekker av og til, men det er så lite at jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg drikker cola zero, men det er mest det psykiske aspektet ved frykten for å sprekke, som gjør at man selvsagt sprekker, og da hjelper det meg å kunne drikke litt brus.

Jeg har begynt å endre kostholdet mitt, og har de siste 8 ukene gått ned 4kg, samtidig som jeg har blitt mye sterkere. Det er ikke mye, men det er en grei start, og jeg skal passe på at det fortsetter. Men hvis jeg har lyst på brød, så spiser jeg brød, og uten dårlig samvittighet, for det er uansett mye bedre å spise enn den posen med chips som jeg aller helst kunne tenkt meg

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...