Hva er du redd for ?

[LeanMachine]

Og dét er DET jeg snakker om. Jeg kaller det "ingenting" - for det er det jeg er redd for. Å bli/å være "ingenting"!

Og: til alle andre som lister opp ting de er redde for: brann, slanger, høyder osv: er ikke dette også egentlig en slags frykt for å dø!? Det er ikke BARE selve slangen du er redd for - du er redd for alt den kan innebære - ett bitt, sykdom, smerte og potensiel død. Samme med høyde: du er ikke redd for "ti meter". Ti meter skader ingen. Men om du står på toppen av et bygg og ser ned - og det er ti meter ned - da blir du redd. men ikke for høyde - du er redd for å falle fordi å falle => DØD. You see?

Og enda en ting: HØYDESKREKK. Ingen er vel egentlig redd for høyder. (Et hus har en en høyde på 3,5 meter - men er du redd for høyden!? neppe. du er redd for å stå på taket, titte ned, falle og død. Men selve høyden - det er jo bare en parameter... en er ikke redd for høyden. "Bø! høyden kommer å tar deg!" Det er følelsen av å være langt fra bakken som er skummel, ikke høyden. Og høyden er der uansett om du står på bakken og ser opp, eller om du står på toppen og ser ned. høyde = avstand.)

Herrrrregud ... jeg burde bli filosof

Trodde det var bare meg som filosoferte sånn. Godt det ikke er tilfelle. Følte meg med en gang litt mer hjemme her inne :happy:

[LeanMachine]

Njæææ, når det gjelder slanger så er det ikke det å bli bitt jeg freaker ut av, bare måten de beveger seg på, hvordan de ser ut. Vil seff ikke bli bitt heller, men ta f.eks bueorm, den kan ikke drepe meg, jeg kan drepe den, likevel så er jeg fortsatt livredd. Kan jo være underbevisstheten min da, så du har sikkert helt rett

Dere som har høydeskrekk, hvor høyt skal dere opp før dere føler sterkt ubehag?

2 meter! Spesielt da hvis det er ustabilt underlag.

[crave_it]

Min aller, aller, aller, aller, aller største frykt er roboter, men også teknologi. Er selverklært teknofob, og eier minst mulig teknologiske duppeditter. Unngår slikt som pesten!

På halloween var jeg med på et party, og vennegjengen bestemte seg for å kle seg ut som sin verste frykt. Bilde under viser det tvilsomme resultatet

Ellers har jeg en frykt for ikke å bli tatt på alvor av ledere.

[Kari]

-tannleger

- legge på meg igjen

-edderkopper,veps,kyr,sauer og frosker

[Arajntos]

ikke porsel da men ... still CREEPy!

[ATTACH=full]147179[/ATTACH]

Dette var min eneste dukke som liten. Fikk velge fritt i hele leketøysbutikken (2års gave) og denne var det eneste jeg ville ha... hoho! Vakkert

nei faen i helvette er det der husker da jeg var liten hadde jeg fått en svæææær dukke i gave av mamma og pappa... de måtte teipe igjen øynene på den for jeg hyl-grein visst nok om den ikke hadde igjen teipede øyne

[Tomla]

På den andre siden så finnes det jo også ganske mange mennesker som opplagt er hjernedøde selv om de både har puls og er oppegående.

Der vi gjerne sier at lyset er på, men ingen er hjemme!

[Keegil]

Og dét er DET jeg snakker om. Jeg kaller det "ingenting" - for det er det jeg er redd for. Å bli/å være "ingenting"!

Men hvorfor gjør det noe å bli ingenting når du vet at du på det tidspunktet du har gått over til å bli ingenting ikke vil være klar over at du er ingenting, nettopp fordi du er ingenting?

[Indiska]

Men hvorfor gjør det noe å bli ingenting når du vet at du på det tidspunktet du har gått over til å bli ingenting ikke vil være klar over at du er ingenting, nettopp fordi du er ingenting?

Hvorfor argumenterer du mot folks frykt? All frykt bunner i noe psykologisk. Du ville heller ikke klart å forholde deg til din egen dødelighet om du ble konfrontert med den, du ville mobilisert alt du hadde for å leve, fordi det psykologisk ikke er mulig å forsone seg med sin intethet. Du rasjonaliserer bort den dypeste kraften i mennesket, og det eneste du beviser er at heller ikke du klarer å forholde deg til fenomenet. Det er nesten respektløst å overforenkle noe så komplekst og innebygd som dødsangst, og det er definitivt respektløst å implisere at det å kjenne på denne angsten, ikke er rasjonelt/ønsket/bra.

[FitFish]

Ok, nå har jeg grublet lenge på dette her, hva jeg er redd for.

Jeg kunne sagt, ekstreme høyder, gift(giftige ting), voldtektsmenn, å fryse ihjel... BLANDT ANNET.

Men min eneste reelle frykt, er min egen psykiske sperre. Den har spent bein på meg altfor mange ganger til at jeg stoler på den i det hele tatt. Så på sett og vis er jeg vel redd for redselen da:p

[Keegil]

Hvorfor argumenterer du mot folks frykt? All frykt bunner i noe psykologisk. Du ville heller ikke klart å forholde deg til din egen dødelighet om du ble konfrontert med den, du ville mobilisert alt du hadde for å leve, fordi det psykologisk ikke er mulig å forsone seg med sin intethet. Du rasjonaliserer bort den dypeste kraften i mennesket, og det eneste du beviser er at heller ikke du klarer å forholde deg til fenomenet. Det er nesten respektløst å overforenkle noe så komplekst og innebygd som dødsangst, og det er definitivt respektløst å implisere at det å kjenne på denne angsten, ikke er rasjonelt/ønsket/bra.

Christ, hadde de ingen høyere hester i stallen? Her inne må man typisk tåle å få sin religiøse tro revet opp i sømmene med rasjonelle argumenter i hytt og gevær og i praksis bli latterliggjort for å innta visse standpunkt, men at jeg skal stille et spørsmål ved frykten for å bli ingenting – og presentere mitt nåværende syn på saken for mitt eget vedkommende – det er respektløst? Give me a break. I resten av posten sin rasjonaliserer og filosoferer 02-snapper på akkurat samme måte som jeg gjør rundt annen frykt, men det er respektløst av meg å stille tilsvarende spørsmål til frykten for å bli ingenting, på en forholdsvis forsiktig måte? Det er mer respektløst å hive seg på en slik tirade som du gjør her basert på alt mulig du fyller ut mellom linjene i det jeg skriver.

EDIT: Ettersom du beskylder meg for å ikke være klar over mitt eget forhold til døden, tenkte jeg at jeg skulle lese litt om temaet for å se om det er grunn til å hentyde noe slikt. Jeg fant blant annet en fin artikkel fra Tidsskrift for Norsk Psykologiforening her: http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=400094&a=2 (og ja, jeg har lest hele teksten forholdsvis grundig og plukker ikke bare random sitater)

Mennesker kan erkjenne uunngåeligheten av egen død og samtidig anse denne hendelsen som noe som vil inntre i fjern framtid, og derfor uten relevans for nåtiden. En slik overbevisning har adaptiv verdi.

Mange mennesker, både barn og voksne, kan altså beskyttes gjennom overbevisninger som ikke gir dem grunn til å frykte personlig død. Dette er i overensstemmelse med Beckers beskrivelser. Forskjellen består i at denne form for beskyttelse ikke må forstås som forsvar i psykodynamisk forstand, da det ikke har eksistert noen bevisst frykt eller angst for døden, som deretter har blitt gjenstand for forsvarsmekanismer. Hvorfor skulle man benekte frykt for døden når man ikke har noen idé om at døden er noe å frykte? Kastenbaum (1992) er inne på noe av det samme når han skiller mellom de som har blitt berørt av døden og de som er uberørte. Han skiller også mellom de som har et forsvarspreget forhold til døden og de som er uvitende («innocents») overfor døden. Med den siste gruppen mener han de som aldri har tatt inn døden som en følelsesmessig realitet, som forholder seg til døden som en abstraksjon, noe teoretisk, et ord.

Mens det på den ene siden ikke er rimelig å anse dødsfrykt som patologisk per se, tyder forskning på at det på den andre siden heller ikke er unormalt ikke å frykte døden. Psykologiske og filosofiske teorier om menneskets forhold til døden er stort sett skrevet av menn motivert av egen dødsangst. Skriveføre som ikke opplever egen død som skremmende hører vi lite fra. Jeg tror vi står i fare for ubegrunnet mistenkeliggjøring hvis vi som terapeuter ikke aksepterer utsagn fra pasienter som hevder å ha et avslappet forhold til egen framtidig død.

[Ulrik]

Hverdagsfrykt:

Jeg blir veldig redd før jeg gjør en øvelse jeg ikke har gjort før/ikke har gjort på lenge og som er avansert. For eksempel første gang jeg klatra i tau på en stund eller prøvde å rulle over ringene eller se meg selv på tærne mens jeg står på hendene. Bruker som regel opp til flere minutter på å syke meg opp for sånt.

Det er dritskummelt og der er jeg pingle.

[HenrikWL]

Den filosofiske "frykten for døden" må ikke forveksles med den instinktive reaksjonen som oppstår i situasjoner med livsfare. Det er jo helt andre mekanismer, i helt andre deler av hjernen.

Angst er vel nærmest pr. definisjon en overaktivitet av hjernens fryktmekanismer. Angstreaksjoner gir mening i situasjoner med overhengende livsfare, men gir mindre mening når de samme reaksjonene oppstår uten at det finnes noen reell overhengende livsfare. I så måte er dødsangst irrasjonell på samme måte som sosial angst eller andre former for angst, og kan i like stor grad være invalidiserende og hemmende for individet som opplever den. Dermed gir det i aller høyeste grad mening å ta tak i dødsangst på samme måte som man gjerne tar tak i andre slike ting.

[fitflyer]

This thread needs moar klovn

[XtrM]

Det vet du ikke. Det vet ingen... Just saying.

Kronprinsesse Martha skal visstnok vite dette.. Just sayin

http://www.seher.no/royal/m%C3%A4rtha-og-lisa-williams-sammen-p%C3%A5-scenen-72643

[Kristofferm]

This thread needs moar klovn

[ATTACH=full]147237[/ATTACH]

ALDRI skjønt humoren med klovner. De er skumle uansett. Spess. når de er dekket av blod

[XtrM]

ALDRI skjønt humoren med klovner. De er skumle uansett. Spess. når de er dekket av blod

Har hatt noya for skumle klovner siden jeg var liten å så denne

[02-snapper]

Keegil - no hard feelings fra min side. Dette er et forum: ergo regner jeg med at meninger, tanker og idéer skal utveksles. Jeg syntes temaet døden/ikke-eksistere er et ekkelt og nifst tema, men også interessant - altså noe jeg jeg gjerne kan diskutere (så lenge det er saklig - og det har jo dette vært)

[Keegil]

Keegil - no hard feelings fra min side. Dette er et forum: ergo regner jeg med at meninger, tanker og idéer skal utveksles. Jeg syntes temaet døden/ikke-eksistere er et ekkelt og nifst tema, men også interessant - altså noe jeg jeg gjerne kan diskutere (så lenge det er saklig - og det har jo dette vært)

Det er godt å høre, ettersom jeg på ingen måte mente å være ekkel eller respektløs mot noen, selv om mitt syn på døden og frykt for ikke-eksistens er veldig forskjellig fra ditt. Det er mulig jeg må gi opp å forstå akkurat dette, og det er kanskje heller ikke formålstjenlig for min egen del å skulle forstå det. Kanskje jeg bare ender opp med dødsangst selv.

[02-snapper]

Det er godt å høre, ettersom jeg på ingen måte mente å være ekkel eller respektløs mot noen, selv om mitt syn på døden og frykt for ikke-eksistens er veldig forskjellig fra ditt. Det er mulig jeg må gi opp å forstå akkurat dette, og det er kanskje heller ikke formålstjenlig for min egen del å skulle forstå det. Kanskje jeg bare ender opp med dødsangst selv.

altså - jeg går ikke rundt med en stadig frykt.

Når jeg tenker på temaet så er det som regel litt som du beskriver. Men enkelte ganger er det som om den virkelige betydningen av hva døden innebærer virkelig går opp for meg, og de gangen denne "åpenbaringen" blir såpass tydlig blir jeg direkte kvalm. Det føles litt som om hele tematikken er så "dyp" at jeg som regel ikke ser/forstår hva det innebærer - men de gangen jeg plutselig forstår, æsj ass... det er ikke hyggelig

Så om du ikke ser tegningen helt, eller om det ikke helt synker inn på dette "dype" og "ubegagelige" nivået - så ikke søk etter å forstå mer. For det løser ikke noe, for en kan jo ikke gjøre en dritt med det. Ingen går ut av livet i livet, liksom..

[Sephania]

Frykter edderkopper, trives ikke så godt i mørket, og jeg er redd for å våkne opp overvektig.