Er det bare jeg som føler...

[Sondre Aalbotsjord]

At sunnhets"presset" i samfunnet har blitt så stort, at bare det å kunne belønne seg med god mat eller litt godteri har blitt "feil"?

Nå har jeg av private grunner et belønningssystem som gjør at hver gang jeg har gjort noe som har vært en stor utfordring for meg, så får jeg en belønning. Vi kan ta idag f.eks. Stor prøve på skolen, våknet opp gretten og sur og var overhodet ikke innstilt å dra på skolen. Men jeg kom meg opp og dro for å ta den og det gikk kjempefint.

Når jeg var på tur hjem, så dro jeg innom butikken for å kjøpe meg en redbull, og det er ikke første gangen jeg gruer meg for å gå inn på butikken, for jeg er redd for å få det blikket fra andre. Det blikket du får når du går over til kjøleskapene for å ta ut noe du liker, eller når du henter deg en sjokolade når du er på vei til kassen.

Jeg ser bare på noen av trådene her inne, hvor folk blir sur og oppgitt over at andre foreldre gir ungene sine en pølse eller cola på en fotball eller håndballcup. Jeg synes det er skremmende, og det oppfordrer bare til spiseforstyrrelser, spesielt når folk gir uttrykk for at når man gir ungen sin litt smågodis på cup, så er det omsorgssvikt.

Er det bare jeg som har følt på dette "presset" og lagt merke til det, eller finnes det andre der ute?

[LeanMachine]

I know the feeling, det er ikke noe spesielt moro. Selv om jeg prøver å heve meg over det, så klarer jeg liksom ikke det likevel.

[SisterSyringe]

Jeg merker det, men gir beng. Har jeg lyst på den sjokoladen fordi det har vært en hiva dag hvor jeg ikke vet om jeg har energi nok til å komme meg hjem, så kjøper jeg den sjokoladen og gumler den godt og grundig. Det er jo tross alt bare jeg som vet hvordan kaloriinntak vs. trening og aktivitet blir i total på slutten av dagen, noe den halvkjipe personen med surt blikk på butikken ikke har peil på.

Dessuten er jeg jo i den situasjonen hvor jeg prøver å få til en vektreduksjon, og har den innstillingen at dersom jeg prøver å endre hele livsstilen min, så feiler jeg med 99% sikkerhet. Om jeg heller bruker sunn fornuft og bare nyter litt godt en gang i blant, så får det heller bare ta litt lengre tid - For det er det som funker for meg.

[Krembolle]

Er ikke så sikker på om folk bryr seg så mye om du kjøper deg en sjokolade/redbull/kjeks/litago på en onsdag. Logg av fitnessbloggen i et par uker, ta inn impulser fra mennesker som ikke fokuserer på trening og kosthold, så ser verden plutselig annerledes ut. Folk bryr seg stortsett ikke om det andre gjør, da de helst fokuserer på seg selv. Og om de bryr seg, trenger du å ta det til deg? Vil du ha redbull, så kjøp en.

Fremstiller det som mye enklere enn det er. Syns det er et slitsomt fokus på mat i forhold til da jeg var ung,

[Astriiiixxx]

av og til, når jeg er skikkelig sukkersugen, og i faenskaps humør, så pleier jeg å ta på meg treningsklær(sånne som faktisk ser ut som treningsklær, og ikke bare de sløveklærne jeg bruker til vanlig på trening), stikker på butikken for å kjøper meg en stor pose smågodt eller ei stor plate med sjokolade, og så stiller jeg meg utfor elixia og spiser, det er kjempegøy:D

[Pangaea]

Er helt enig Sondre, og tror dette var poenget med den forskeren her om dagen som sa at folk burde kunne unne seg en fest uten å føle deg som om man har drept en kattunge.

Det er et ganske ubeskrivelig press i dagens samfunn. Vi ser det på framsiden av ukeblader osv, men det er ikke bare det fysiske, at "alle" bør se ut som fotomodeller eller andre høythengende mål. Karrieremessig er det tøft også. Det er forventet et "perfekt" liv og har man ikke den flotte jobben, kjæresten og hjemmet, så er det nesten som om det må være noe galt med deg. Ikke rart mange blir deprimerte og føler de har falt av lasset. Er definitivt i den kategorien selv, og det er ikke noe morro.

Det blir jo helt drøyt om man skal ha dårlig samvittighet bare fordi man spiser en sjokolade eller drikker en flaske brus, eller hva det måtte være. Akkurat det presset er det nok mest av f.eks. her inne, men i det daglige/real life så er det uuttalte målet om det "perfekte liv" et mye verre press.

[LeanMachine]

av og til, når jeg er skikkelig sukkersugen, og i faenskaps humør, så pleier jeg å ta på meg treningsklær(sånne som faktisk ser ut som treningsklær, og ikke bare de sløveklærne jeg bruker til vanlig på trening), stikker på butikken for å kjøper meg en stor pose smågodt eller ei stor plate med sjokolade, og så stiller jeg meg utfor elixia og spiser, det er kjempegøy:D

Hahahhahahaha GJØR du faktisk det? hahahahaha det må jeg prøve en gang.

[Pangaea]

av og til, når jeg er skikkelig sukkersugen, og i faenskaps humør, så pleier jeg å ta på meg treningsklær(sånne som faktisk ser ut som treningsklær, og ikke bare de sløveklærne jeg bruker til vanlig på trening), stikker på butikken for å kjøper meg en stor pose smågodt eller ei stor plate med sjokolade, og så stiller jeg meg utfor elixia og spiser, det er kjempegøy:D

En hysterisk morsom ide. Ser for meg et morsomt innslag på TV.

[AuroraMarie]

Nei, veldig få jeg kjenner som spiser så "sunt" som meg, eller som er like opptatt av kosthold som meg i hvert fall. Tror det hjelper meg til å ikke bli helt hysterisk. Har en tendens til å gå "all in" på det jeg interesserer meg for.

[Steven Iglesias.]

startet på 12% fett. Fulgte if it fit your macros hele dietten og endte på 4.8% fett. Spiste usunne matvarer hver eneste dag (energi drikk,is,frokostblandinger høye i sukker,godteri,pizza blabla).

Men med regler om å få inn frukt,grønnsaker,vann,protein og fiber.

Du trenger ikke vær i nærheten av 100% sundt kosthold for å miste fett på kroppen.

Da jeg gjor dette var det et ekspriment (etter og lest flere studier om det).

Fulgte samme kalorier som da jeg kutta med 100% sundt kosthold.

Det var ingen forskjell på hvor fort/seint fettet forsvant , men følte meg bedre på den usunne kuttinga en den 100% sunne.

Følger samme stil nå når jeg bulker på 3300 kcal og har gått opp 1.3kg på 6 uker, fortsatt med en synlig sixpack.

Så lenge du er disiplinert på kalori-intaket og treffer protein for muskelbevaring/muskelbygging

Litt av de vitaminrike matvarene (DAGLIG for god helse) kan du spise whatever IIFYM

[Astriiiixxx]

Hahahhahahaha GJØR du faktisk det? hahahahaha det må jeg prøve en gang.

Jupp. Tror også det kan være en medvirkende grunn til at flere av de jeg kjenner definerer meg som smålig gal:) Men det er sinsykt tilfredstillende å stå der ute, og se blikkene til gutter og jenter som har skikkelig lyst til å bare gi faen og spise den sjokoladen de og, men som dyrker sin forstyrrelse av verdensbildet med å nekte seg noen goder i livet

[LeanMachine]

Jupp. Tror også det kan være en medvirkende grunn til at flere av de jeg kjenner definerer meg som smålig gal:) Men det er sinsykt tilfredstillende å stå der ute, og se blikkene til gutter og jenter som har skikkelig lyst til å bare gi faen og spise den sjokoladen de og, men som dyrker sin forstyrrelse av verdensbildet med å nekte seg noen goder i livet

I like your style

[Titanium]

Synes nesten det er en selvfølge å tenke at det er press på det meste egentlig. Det er ikke akkurat ukjent.

Perfekt mat, perfekt kropp, perfekte venner, og man skal generelt leve et perfekt liv opp til en spesiell stereotype som samfunnet rund oss har satt. Dette er såklart varierende ut fra hvilken kultur du kommer fra, men presset ligger på at man skal leve opp til alle forventningene som folk rundt oss har til deg. Her i Norge vil det til dags dato være at man skal gå ut grunnskolen og videregående med gode karakterer, studere videre og kanskje oppleve litt før man stifter seg en familie og har fast arbeid resten av livet. Utfordringen her blir å leve slik du vil leve selv, uansett om det handler om hva du velger å spise, hvilken jobb du velger å ha osv. Om drømmen din er å være den blideste i kassa på Rema 1000, skal man faen meg drite i det andre mener om det. Bruker dette som et eksempel fordi det er sett på som en "dårlig" jobb i samfunnet. Du lever faktisk ikke livet for at noen andre skal være fornøyd, men du skal ha det fint selv. Velg en omgangskrets som støtter deg i dine valg, avhengig av dine drømmer. Har du lyst på akkurat dette som omverdenen forventer av deg, er det ikke noe galt i det heller. Har du lyst til å selge alt du har og dra på backpacking og leve av småarbeid rundt omkring, gjør det. Er trygghet en stor verdi for deg, må det revurderes. Alt etter hva du ønsker, dine verdier, dine drømmer. Gjør det bare. Å bruke livet på å tilfredsstille andres forventninger er bortkastet tid, spør du meg.

Nå gikk det litt bort fra maten her, men tror jeg fikk fram poenget mitt..?

[Oddis]

av og til, når jeg er skikkelig sukkersugen, og i faenskaps humør, så pleier jeg å ta på meg treningsklær(sånne som faktisk ser ut som treningsklær, og ikke bare de sløveklærne jeg bruker til vanlig på trening), stikker på butikken for å kjøper meg en stor pose smågodt eller ei stor plate med sjokolade, og så stiller jeg meg utfor elixia og spiser, det er kjempegøy:D

Foreslår at neste gang setter du deg på en av syklene, helst de med lavt sete. Laveste motstand og sakte fart og trør og spiser samtidig. Gjerne halvannen liter cola og en pose chips også

[Sondre Aalbotsjord]

Synes nesten det er en selvfølge å tenke at det er press på det meste egentlig. Det er ikke akkurat ukjent.

Perfekt mat, perfekt kropp, perfekte venner, og man skal generelt leve et perfekt liv opp til en spesiell stereotype som samfunnet rund oss har satt. Dette er såklart varierende ut fra hvilken kultur du kommer fra, men presset ligger på at man skal leve opp til alle forventningene som folk rundt oss har til deg. Her i Norge vil det til dags dato være at man skal gå ut grunnskolen og videregående med gode karakterer, studere videre og kanskje oppleve litt før man stifter seg en familie og har fast arbeid resten av livet. Utfordringen her blir å leve slik du vil leve selv, uansett om det handler om hva du velger å spise, hvilken jobb du velger å ha osv. Om drømmen din er å være den blideste i kassa på Rema 1000, skal man faen meg drite i det andre mener om det. Bruker dette som et eksempel fordi det er sett på som en "dårlig" jobb i samfunnet. Du lever faktisk ikke livet for at noen andre skal være fornøyd, men du skal ha det fint selv. Velg en omgangskrets som støtter deg i dine valg, avhengig av dine drømmer. Har du lyst på akkurat dette som omverdenen forventer av deg, er det ikke noe galt i det heller. Har du lyst til å selge alt du har og dra på backpacking og leve av småarbeid rundt omkring, gjør det. Er trygghet en stor verdi for deg, må det revurderes. Alt etter hva du ønsker, dine verdier, dine drømmer. Gjør det bare. Å bruke livet på å tilfredsstille andres forventninger er bortkastet tid, spør du meg.

Nå gikk det litt bort fra maten her, men tror jeg fikk fram poenget mitt..?

(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)(y)

Skal sies at jeg egentlig ikke er den personen som bryr seg så mye om hva andre mener om meg, men jeg har merket en god del i det siste at dette har gått litt inn på meg. Det er bare der og da det er ubehagelig, og går over med en gang når jeg har kommet hjem eller er ute av butikken.

Det handler mye om å leve opp til forventningene til andre som du sier. De fleste har et ideal de strever etter, og det har kommet nye holdninger og nye meninger om hvordan man skal leve i samfunnet. Jeg har mine verdier, meninger og holdninger. De definerer hvem JEG er, og jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva samfunnet mener jeg skal være. Jeg har meninger som ikke er politisk korrekt, og de står jeg for, fordi jeg mener det er riktig.

Jeg er meg, du er deg. Du kan betrakte deg selv som en fargeblyant. Ikke alle trenger deg, men en dag så kommer det en som trenger akkurat deg for å kunne fullføre bildet sitt.

Nå var også innlegget mitt ikke bare ment til mat, men det presset enkelte føler i hverdagen sin. Du fikk fram poenget ditt veldig godt!

[AuroraMarie]

Jeg føler stort press fra familie, og til tider av venner, på å spise "usunt". Selv om jeg har et veldig bra forhold til mat og har fett på kroppen (er slank, men ikke veldig tynn). Spesielt på besøk oss bestemor, bursdager o.l. Det har kanskje noe med alder å gjøre, og at voksne/eldre opplever det annerledes?

[Gjest]

Jeg har aldri følt på noe sunnhetspress egentlig fra noen jeg kjenner eller fra samfunnet ellers. Tvert imot får jeg heller følelsen av enkelte synes det er "treningshysteri" fordi jeg trener 3 ganger i uka. Det kan jo være at jeg lever i min egen boble når jeg handler på butikken, men jeg aldri tenkt over at noen har gitt meg et blikk fordi jeg handler chips, brus og godteri (jeg har vel kanskje heller fått blikk hvis jeg handler x antall H-melk?) .

Alt i alt handler det vel kanskje mest om at jeg gir faen i hva folk måtte mene om hvor mye jeg trener eller hva jeg spiser.

Jeg kjenner ei som er hysterisk iforhold til å kun spise økologisk mat, men i mine øyne handler det mer om et mentalt problem (les ortoreksi) og dermed noe som handler om den personen og ikke alle andre rundt. Samme med de som mener sukker er roten til alt ondt og at det er omsorgssvikt å gi barna snop av og til. Det er de menneskene som har et problem.

[RobbieLad]

Fullstendig uenig. Jeg vet med meg sjøl at familien min har et sunt og fornuftig kosthold. Ikke fanatisk på noen måter, men spiser for det meste "ren" mat som ikke er basert på noe særlig halvfabrikater. Av grønnsaker handler jeg kortreist hvis det er mulig og kjøper fersk fisk fremfor frossen fisk. Men jeg kan fint blandet dette sammen med snop, pølser osv uten at jeg har dårlig samvittighet for det. Men som så mye annet handler det vel på tryggheten på seg sjøl vil jeg tro.

Vi har et snophylle i skapet som alltid er fyllt med pottis, kjeks og snop. Men vi gomser jo ikke fra den konstant. Det skal jo da være sagt at hverken jeg eller fruen har no problematisk forhold til mat, og ser heller da ikke behovet for å belønne oss med det. Har vi lyst på noe "spesielt" i hverdagen så lager vi det. Har vi "kinokveld" for kidsa får de selvfølgelig popcorn eller annet snadder til.

Når det gjelder debatten om mat på håndball-/fotballcuper så har jeg latt være å kommentere på den, men jeg må si meg enig i at jeg syns det er håpløst at det skal serveres kaker og brus for enhver anledning. Ungene får is på varme dager på sommeren, snop hvis det er anledning til det i hverdagen. Er ikke fanatisk her, men jeg syns det er feil når ungene læres opp til at enhver sammenkomst for barn (i sportslig eller annen sammenkomst) skal være forbundet med kake og snop. Da blir det tatt som en selvfølge at de skal få det i stedet for at de blir positivt overrasket over at de denne gangen får noe.

[brukernavn]

Når jeg var på tur hjem, så dro jeg innom butikken for å kjøpe meg en redbull, og det er ikke første gangen jeg gruer meg for å gå inn på butikken, for jeg er redd for å få det blikket fra andre. Det blikket du får når du går over til kjøleskapene for å ta ut noe du liker, eller når du henter deg en sjokolade når du er på vei til kassen.

Hæ? Er dette noe du faktisk opplever, at mennesker kikker stygt på deg hvis du henter en sjokolade? Aldri lagt merke til at jeg får noe som helst blikk uansett hva jeg handler på butikken.

[Krembolle]

Fullstendig uenig. Jeg vet med meg sjøl at familien min har et sunt og fornuftig kosthold. Ikke fanatisk på noen måter, men spiser for det meste "ren" mat som ikke er basert på noe særlig halvfabrikater. Av grønnsaker handler jeg kortreist hvis det er mulig og kjøper fersk fisk fremfor frossen fisk. Men jeg kan fint blandet dette sammen med snop, pølser osv uten at jeg har dårlig samvittighet for det. Men som så mye annet handler det vel på tryggheten på seg sjøl vil jeg tro.

Vi har et snophylle i skapet som alltid er fyllt med pottis, kjeks og snop. Men vi gomser jo ikke fra den konstant. Det skal jo da være sagt at hverken jeg eller fruen har no problematisk forhold til mat, og ser heller da ikke behovet for å belønne oss med det. Har vi lyst på noe "spesielt" i hverdagen så lager vi det. Har vi "kinokveld" for kidsa får de selvfølgelig popcorn eller annet snadder til.

Når det gjelder debatten om mat på håndball-/fotballcuper så har jeg latt være å kommentere på den, men jeg må si meg enig i at jeg syns det er håpløst at det skal serveres kaker og brus for enhver anledning. Ungene får is på varme dager på sommeren, snop hvis det er anledning til det i hverdagen. Er ikke fanatisk her, men jeg syns det er feil når ungene læres opp til at enhver sammenkomst for barn (i sportslig eller annen sammenkomst) skal være forbundet med kake og snop. Da blir det tatt som en selvfølge at de skal få det i stedet for at de blir positivt overrasket over at de denne gangen får noe.

Tror det som satte i sinnene i kok i den tråden er nok at det ble kalt omsorgssvikt. Det er et relativt alvorlig begrep man ikke burde slenge rundt på en sånn tankeløs måte. Det er ikke omsorgssvikt og mener man det så er man en smule fanatisk. Er det dumt å servere kake osv til enhver anledning? Ja.