"Gud så tynn du er, du burde spise mer."

[OhMickey]

Sikter til: Ufrivillig tynn - - Du ser ut som et beinrangel! - Kvinneguiden

Har selv vokst opp med kommentarer som: "herregud så tynn du er, du må spise mer", "du har anoreksia, det ser jeg på deg" "Det er ikke noe fint å være så tynn, gutter liker jenter med litt mer fett på kroppen" and the list goes on... Tipper noen kjenner seg igjen. Hvorfor er det fortsatt greit å snakke slik til folk? Personelig førte det til at jeg pr dags dato har ett forstyrret forhold til mat, hadde ikke det i utgangspunktet, var bare tynn og lang av natur.

Mens det å si til noen at: "Herregud du er kjukk, du må spise mindre!" da blir det reint hysteri ? eller "du burde virkelig spise mindre..." er heller ikke greit.

Hvorfor er det fortsatt slikt? Hører ofte folk slenger med kommentarer til "tynnisser" som meg selv og andre. Hvorfor er det fortsatt greit å si slikt?

[Tarjeii]

Synes det er helt latterlig og stemmer for at vi begynner i si ifra til alle feitasser at de er feite!

:thumbsup:

[Mona Elisabeth]

Har hørt dette selv altfor ofte.

Sistemann som sa dette er temmelig overvektig selv, så neste gang skal han få høre det!

Det er visst greit å fortelle folk hvor tynne de er, men omvendt er det forbudt.

Selv så kommenterer jeg aldri vekta til folk. Gir heller komplimenter hvis jeg syns de har en fin kropp

[IdaEriksen]

Jeg kommenterer meeeget sjelden vekta til folk, men jeg må innrømme at om jeg først gjør det, så er det sannsynligvis en kommentar på hvor slanke folk er, dog pleier jeg å ordlegge meg nøytralt og oppmuntrende, spesielt hvis jeg kjenner personen godt og har sett at de har gått ned masse. Jeg tror nok at det er mer "akseptert" å slenge med leppa i den retningen fordi det i den vestlige verden er "ideelt" å være tynn, så folk tenker at det ikke kan være sååå slemt å si det. Dessuten kommer nok mye fra sjalusi.

[Shenjing]

Ugh.... aldri sagt sånt til noen, hverken de som er veldig tynne eller de som har litt å gå på. Det er folkeskikk å ikke kommentere vekt (og alder!). Skjønner ikke hva som får folk til å bare spy ut med kommentarer.... tipper det er som IdaEriksen sier da, at det er mer akseptert (for noen) å slenge med leppa ene veien fordi tynnhet er idealet og dermed så oppfatter mange det ikke som en direkte fornærmelse, men mer som et 'jeg sku ønske jeg også var så'. Tror de i hvertfall, de som sier det. Har flere venninner som har blitt såret over sånne kommentarer, så det blir for dumt å unnskylde det med det.... Har man ikke noe pent å si, så får man holde kjeft. Har en kompis som er litt for flink til å minne dama si på i all offentlighet om at hun ikke trenger den sjokoladen (nei, hun er ikke tjukk), det blir like retard....

[OhMickey]

Har hørt dette selv altfor ofte.

Sistemann som sa dette er temmelig overvektig selv, så neste gang skal han få høre det!

Gi han en "du mener det ja.. Men herregud da så feit du er, du burde slutte å spise, helt ærlig."

Etter fulgt av "Ble du såret? Støtt? Fornærmet? Så det ble du altså... Vet du hva? Det ble faktisk jeg også."

[katari]

følger kardemommebyloven- men med vær varsom plakaten i bakhånd.-

Noen er veldig direkte av natur andre mer sårbare. Jeg synes man skal kjenne noen veldig godt før man kommenterer vekt/utseende på en negativ måte- man kan tulle med ting liksom, men man skal passe seg for ting som ikke er så lett og endre på.. Og om noe må sies synes jeg man skal ta det opp på en pen måte. Seriøst liksom, hvorfor har noen ett slikt behov for å bare standfeste hvor tynne andre er egentlig?? Er det fordi de bare er missunnelige? Uansett teit og unødvendig.

[Regina]

Jeg forstår dere ikke! Stadig vekk leser jeg på disse sidene uttalelser fra forumbrukerne om at det visstnok er greit å fortelle folk hvor tynne de er, men forbudt så si til feite folk at de er feite.

Hvem i himmelens navn sier at det er greit? Det er en vederstyggelighet å kommentere andres tynnhet eller feithet uansett. Nei, det er ikke greit å si til folk at de er for tynne, det er uhøflig og ondt, og jeg nekter å gå med på at samfunnet "godkjenner" en sånn mobbing av tynniser. At det stadig vekk forekommer betyr ikke at det er godtatt, det betyr bare at folk er egoistiske og uoppdragne drittsekker og jeg blir trist når jeg leser om dere som nå vil "ta igjen" overfor de som er feite. Jada, senk dere ned på drittsekknivå dere også, det blir det nok verden bedre av.

Og at feitinger har det så mye bedre fordi det ikke er lov til å si at folk er feite lenger: Eh, nei! Jeg kan opplyse folket om at jeg og andre feitinger fortsatt blir mobbet, diskriminert og gjort narr av i full offentlighet. Vi gråter fortsatt i stille stunder over drittsekkene som tror det er greit å mobbe oss fordi vi er feite, fordi vi ikke får den jobben vi ønsker oss, fordi helsa svikter osv. Akkurat som tynniser... Ja, jeg er feit, og jeg vet akkurat hvor jævlig det er å bli mobbet for vekta. Jeg regner med det er akkurat like jævlig for en tynnis og kunne derfor aldri drømt om å gå på "hevntokt" overfor tynniser for å bedre min egen selvfølelse. Man skal naturligvis si ifra til den som kommenterer at dette er uakseptabelt av dem. Men holdningen "Buhu, alle mobber meg fordi jeg er feit, ingen tør å si noe til dem som er tynne, derfor skal jeg mobbe tynnisene" - den holdningen har jeg heldigvis aldri hatt. Og derfor har jeg det ganske godt med meg selv. Selv om jeg er feit.

[Vegard L]

Jeg forstår dere ikke! Stadig vekk leser jeg på disse sidene uttalelser fra forumbrukerne om at det visstnok er greit å fortelle folk hvor tynne de er, men forbudt så si til feite folk at de er feite.

Jeg tror du må lese over innleggene en gang til, for jeg har enda til gode å se noen som hevder at det er greit.

Saken er at det kan virke som at det i samfunnet generelt er mer godtatt å komme med nedsettende kommentarer til tynne enn de som er feite. Å kalle noen for feit er en etablert fornærmelse, men det samme gjelder ikke uttalelser om at folk er for tynne. Dette er en oppfatning jeg kan kjenne igjen, og utifra det jeg oppfatter av verden rundt meg så stemmer dette bildet fint med virkeligheten.

Og for all del, ingen av delene er greit, men det ene er mer sosialt akseptert enn det andre.

[kl99]

Begge deler er stygt å si, egentlig. Vedr feite pleier jeg å ha en enkel regel. Folk som har BLITT feite, kan jeg si med en spøkefull tone at de er blitt feite. Men folk som alltid har vært feite nevner jeg ikke noe for.

[Jane]

Jeg var tynn som liten, blei aldri mobba for det eller noe. Men etterhvert som jeg begynte på ungdomsskolen så begynte enkelte å bemerke at jeg var tynn. Det er ikke spesielt gøy å høre at "du er såå tynn" Jeg kunne ikke noe for det. Jeg spiste mye, men problemet var kanskje at jeg spiste litt feil og var veldig aktiv med enten håndball eller dans.

Da jeg begynte på videregående var det plutselig "kult" å være tynn. Jeg hata det. Men "alle andre" ville være som meg.

Veldig glad jeg har klart å legge på meg 8 kg, men det var MYE slit for å si det sånn.

[Indiska]

Kom over en sånn situasjon i går, faktisk. Var på besøk hos min far, hadde spist en vanvittig middagsporsjon og deretter takket nei til smågodt.

Stemor: Kroppen trenger næring! Du er helt fanatisk!

Meg: Sukker er ikke næring. Jeg spiste dobbelt så mye middag som deg, jeg har fått masse næring.

Stemor: Du er blitt så tynn, det ser ikke pent ut å være så mager, du må spise!

Meg: Du er feit og jeg synes det er stygt og du burde slutte å spise *peke på godteriskåla*.

Så fikk jeg en helvetes kjeftekule av både fleskeberget og av faren min, på tross av mine insigelser om at når hun kommenterer min kropp kan jeg kommentere hennes. Men neeeida, jeg måtte jo skjønne at hun hadde dårlig forbrenning og ikke kunne noe for det..

[kl99]

Skjerp deg, dama var næringsbevisst! :rofl:

[Imu]

Begge deler er stygt å si, egentlig. Vedr feite pleier jeg å ha en enkel regel. Folk som har BLITT feite, kan jeg si med en spøkefull tone at de er blitt feite. Men folk som alltid har vært feite nevner jeg ikke noe for.

Det kan være utrolig sårende det også. Om du ler er det uansett kanskje for den andre svært alvorlig og plagsomt å ha lagt på seg. Jeg innbilder meg at jenter er mer sårbare på det enn gutter som oftest, men jeg ville ikke tatt noen sjanser uansett kjønn. Jeg synes aldri det er greit å pirke på andre. Man har ansvar for andre men det er ikke på den måten man kan hjelpe andre. De fleste har et speil og trenger ikke "få vite" noe som helst som er åpenbart i det.

[kl99]

Null medlidenhet å hente her, har vært feit selv når jeg var i langt forhold Familien mobba meg hele tida, og jeg tok det med et smil. Ikke minst gjorde jeg noe med det...

[Imu]

Null medlidenhet å hente her, har vært feit selv når jeg var i langt forhold Familien mobba meg hele tida, og jeg tok det med et smil. Ikke minst gjorde jeg noe med det...

Men det er ikke alle som tar det sånn så da ville ihvertfall jeg tilpasset meg.

[heom]

Synes det er uhørt at folk skal legge seg oppi andres utseende på en negativ måte.

Om noen helt tydelig har spiseforstyrrelser og det er fare for deres helse, er det en ting, men slik som skrevet i eksemplet over om smågodt og stemor, er det helt tydelig at personen ikke har særlig innsikt i sunn kost.

Har ei venninne som alltid har vært fryktelig tynn. Selv etter graviditet hadde hun fryktelig lav bmi, og slet med å legge på seg. Jeg hjalp henne med kostholdet, og nå har hun for første gang i sitt liv klart å legge på seg litt, og slipper alle de teite kommentarene fra folk om hvor voldsomt tynn hun er.

Tror mange ikke tenker seg om før de snakker. Spesielt jevnaldrede jenter som kanskje har litt for mye er kjapp til å kommentere hvor tynn de synes andre er. De er gjerne misunnelige fordi de ikke selv har helt kontroll på vomma, og skjønner ikke at det de sier sårer andre.

Litt OT, men har i det siste fått kommentarer fra en viss gutt på gymmet som mener jeg er blitt alt så for stor, og må slutte å trene så mye. Han mener det umulig kan være gutter som synes det er pent med ei jente med sååå mye muskler. Det skal sies at muskelmassen min verken er skremmende med eller uten klær på, og at uttalelsene hans begynner å bli et irritasjonsmoment når de gjentar seg flere ganger i uka.

En dag sprekker det, og da skal han få høre hva jeg mener om det vannete trynet hans, og alle de blå kvisene han har fått etter å tydeligvis ha gjort noe svært feil med "havregryna og kyllingen" sin.

[kl99]

Men det er ikke alle som tar det sånn så da ville ihvertfall jeg tilpasset meg.

Ja, du er så omtenksom og perfekt bro.

[Kristian]

Begge deler er stygt å si, egentlig. Vedr feite pleier jeg å ha en enkel regel. Folk som har BLITT feite, kan jeg si med en spøkefull tone at de er blitt feite. Men folk som alltid har vært feite nevner jeg ikke noe for.

Blant kompiser så er det på en måte greit synes jeg, men hos en som man ikke kjenner noe særlig godt er det like greit å ti still da man ikke kjenner historien. Fikk høre selv "Jo eldre du blir jo feitere blir du" - det verste var jo at det var sant og heldigsvis var det en god kompis. Fikk en vekker og kvitta meg med 20 kg. Uansett vær forsiktig å nevne noe mht til mat som OhMickey skriver...

[MarenH]

Kom over en sånn situasjon i går, faktisk. Var på besøk hos min far, hadde spist en vanvittig middagsporsjon og deretter takket nei til smågodt.

Stemor: Kroppen trenger næring! Du er helt fanatisk!

Meg: Sukker er ikke næring. Jeg spiste dobbelt så mye middag som deg, jeg har fått masse næring.

Stemor: Du er blitt så tynn, det ser ikke pent ut å være så mager, du må spise!

Meg: Du er feit og jeg synes det er stygt og du burde slutte å spise *peke på godteriskåla*.

Så fikk jeg en helvetes kjeftekule av både fleskeberget og av faren min, på tross av mine insigelser om at når hun kommenterer min kropp kan jeg kommentere hennes. Men neeeida, jeg måtte jo skjønne at hun hadde dårlig forbrenning og ikke kunne noe for det..

AKKURAT det samme har jeg også opplevd!