Gå til innhold

Et spørsmål til damene her inne...


Anbefalte innlegg

Hvordan håndterer dere å eventuelt ha en kjæreste/mann som ikke er så interessert eller har peiling på trening og kosthold? Jeg vil anta at man blir mer tiltrekt andre folk som trener osv når man driver med det selv, men jeg har forsåvidt fått med meg at det er noen damer her inne som har typer som er litt dvaske og uinformerte.

Blir det noe krangling angående daglig matvalg og trening? Føler han seg mindre mann om du ser mer fit ut enn han?

Dette er et interessant tema.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 113
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Dette er jo en tråd for de litt triste historiene om hvordan han og henne ikke passer sammen. Hva en slik tråd kan være godt for vet jeg ikke - men en litt mer positiv tilnærming kunne kanskje gjort

-kanskje ikke helt det du spør om, men... da jeg møtte gubben for snart 11 år siden, var vi begge litt overvektige... vi har vell begge vært overvektige av varierende grad hele voksenlivet vårt,

Postede bilder

Jeg ble sammen med en mann da jeg var gravid - lang historie og udugelig "donor" som ikke er denne mannen - dette er nå over to år siden. Da dreit jeg langt i hvordan han så ut. Deilig kropp er ikke førstpri om jeg vil inn i et forhold. Jeg var som en strandet gravid hval og etter fødsel kun en strandet hval. Jeg har gjort om livsstilen nå og typen sliter litt, men har begynt sitt eget opplegg som jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe til.

Forøvrig kaster jeg litt opp i munnen av det som er skrevet i denne tråden. Greit at man er opptatt av sunt kosthold, men "relativt oppegående" - ugh... Mitt svar gir nok sikkert svar på hvorfor.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg ble sammen med en mann da jeg var gravid - lang historie og udugelig "donor" som ikke er denne mannen - dette er nå over to år siden. Da dreit jeg langt i hvordan han så ut. Deilig kropp er ikke førstpri om jeg vil inn i et forhold. Jeg var som en strandet gravid hval og etter fødsel kun en strandet hval. Jeg har gjort om livsstilen nå og typen sliter litt, men har begynt sitt eget opplegg som jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe til.

Forøvrig kaster jeg litt opp i munnen av det som er skrevet i denne tråden. Greit at man er opptatt av sunt kosthold, men "relativt oppegående" - ugh... Mitt svar gir nok sikkert svar på hvorfor.

Hm, da må jeg bare beklage. Det jeg skrev var ikke i noe form ment som negativt. Dette er ikke ment som noe elitist tråd hvor utseende betyr alt, men mer hvordan dere opplever å være i et forhold hvor man har forskjellige trening/kosthold interesser.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hm, da må jeg bare beklage. Det jeg skrev var ikke i noe form ment som negativt. Dette er ikke ment som noe elitist tråd hvor utseende betyr alt, men mer hvordan dere opplever å være i et forhold hvor man har forskjellige trening/kosthold interesser.

Nei, men du skjønner nok hvorfor likevel hvorfor. Dvask/oppegående... Du fikk i allefall svar fra ei som er i forhold med en mann som ikke er like dedikert til sunnere livsstil! (jeg er ikke noe bitterfitte. Jeg lover!).

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Nei, men du skjønner nok hvorfor likevel hvorfor. Dvask/oppegående... Du fikk i allefall svar fra ei som er i forhold med en mann som ikke er like dedikert til sunnere livsstil! (jeg er ikke noe bitterfitte. Jeg lover!).

Hehe ja, jeg så når jeg leste det om igjen at det kunne tolkes som jeg var litt vel slem/idiot.

Men bra med svar og at du ikke er bitter! :D

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er samboer med en som er en god del mindre opptatt av både (styrke)trening og kosthold enn meg, uten at mitt forhold til det nødvendigvis er noe sunnere enn hans. Og for å ha det på det rene er han er hverken dvask, uinformert eller lat.

Vi løser "kostholdsproblematikken" slik at dersom det blir uenighet om hva som skal stå på bordet rundt middagstider lager vi hver vår mat, men spiser samtidig. Selv om jeg bruker noen flere timer i uka på trening enn det han gjør er det heller ikke noe problem. Selv om man er kjærester/samboere/ektefeller må det da kunne gå an å gjøre ting hver for seg. Hadde blitt for dumt dersom jeg skulle gitt avkall på noe som øker livskvaliteten min bare fordi han ikke ville være med, eller om jeg skulle dratt han med bare fordi jeg ikke kunne gjort noe alene.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hvordan håndterer dere å eventuelt ha en kjæreste/mann som ikke er så interessert eller har peiling på trening og kosthold? Jeg vil anta at man blir mer tiltrekt andre folk som trener osv når man driver med det selv, men jeg har forsåvidt fått med meg at det er noen damer her inne som har typer som er litt dvaske og uinformerte.

Blir det noe krangling angående daglig matvalg og trening? Føler han seg mindre mann om du ser mer fit ut enn han?

Dette er et interessant tema.

Da jeg ble sammen med kjæresten drev han aktivt med klatring og gikk på spinning innimellom. Selv var jeg spinninginstruktør (slik møttes vi!) og drev med sykling utenom. Jeg har aldri vært i så god form som da..! Han følte seg ikke "trua" av at jeg var fit - han syntes det var veldig kult og spennende. Han er jo ikke ufit selv heller da, men ser ikke på seg selv som "mer enn normal" og han trener heller ikke med særlig fokus på kropp - mer på klatringa =)

Da vi ble sammen hadde han ikke et like bevisst forhold på maten - han spiste relativt sunt - men hadde ikke "peiling". Han sier selv at han spiser mye bedre nå - og at han merker det godt på kropp og overskudd. Han er veldig glad for den påvoirkningen jeg har hatt :) Veldig godt å høre for meg også.. At jeg ikke bare er "sær" når jeg ber ham kjøpe cottage cheese, f.eks! SÅ_ mye har endret seg siden vi ble sammen. Han lager nå nesten all mat fra bunnen - til og med fiskegrateng. Den ukentlige grandiosaen er nå erstattet med børges protein pizza! Kesam og cottage cheese har fått plass i kostholdet!

Min kjære har en sinnsyk forbrenning og trenger mye mat.. så når vi lager mat blir det ofte wok-liknende løsninger hvor vi serverer ris/nudler/pitabrød på siden slik at vi selv lett kan justere mengden =) Ellers lager vi en del taco - men med karbonadedeig - han lager guacamole av avocado - og grove wraps. Ovnsbakt fisk + potet og grønnsaker. Evt pakker jeg fiskefilet hans inn i bacon - så blir han ekstra glad ;)

Men nå må det sies at min kjære er veldig åpen for ny mat - og generelt ikke kresen. Har enda ikke hørt ham si "liker ikke" til NOE.. og han har blitt utsatt for alt fra sushi til cottage cheese

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det ble desverre slutt mellom meg og typen når jeg begynte å intresse meg for trening og kosthold for å legge på meg (den tid jeg var undervektig). Jeg var alltid mindre enn han, og jeg begynte å få litt størrelse på kroppen og styrke. Jeg løftet mer enn han, spiste mer og sunnere og hadde mer energi i hverdagen. Nå er det sagt at han var en ganske liten fyr, så han var lite fornøyd at jeg ble større og sterkere enn han, og jeg er ikke særlig sterk :p

Jeg fikk også hele tiden gjennomgå for porsjonene mine og at styrketreningen min bare vil gjøre meg uattraktiv fordi jeg kommer til å bli for svær og mandig. Jeg "burde gjøre mer kardio for å få lange og slanke muskler, for jenter og vekttrening er ikke fint". Jeg klarte ikke t.o.m å få han til å gå 10 minutters turer med bikkja med meg, han ville alltid sitte inne og kunne komme med unnskyldninger. Fikk jeg han ut så klagde han helt frem til vi kom inn døra, argh !

Som sagt var han også ganske liten og tynn, og likevel klagde på at han aldri klarte å legge på seg, selv om han sjeldent spiste, og han spiste aldri sunt. Jeg fortalte at det er kalorier inn og ut, men fikk da i fleisen at jeg var bedreviter og ikke alle klarer å få i seg like mye som meg. Han synes det var "utrolig" at jeg klarte å få i meg nesten 2500 kalorier om dagen.

Jeg ble mektig lei av å høre at jeg "på mitt fysisk appellerende beste" da jeg var undervektig, sliten og deprimert. At jeg ikke truet mannfolk med styrketrening og at jeg ikke var så mye innendørs og "slappet av"(jeg hadde jo ikke energi! Jeg ville bare sove..)

Vi var sammen i nesten 4 år, men desverre avtok følelsene mine for hver dag frem til jeg bestemte å gjøre det slutt. Nå har det vært helt dødt i følelsene mine og jeg unngår gutta som pesten. Skal det noen gang hende at følelsene våkner til livet igjen så bør fyren i det minste være glad i å gå tur.. :)

Kjenner jeg fikk ut litt "steam" nå, haha. HUFF!

Bra du ga opp han tullingen der! Det finnes så mye bedre der ute, som helt klart liker turer og trening :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hvordan håndterer dere å eventuelt ha en kjæreste/mann som ikke er så interessert eller har peiling på trening og kosthold? Jeg vil anta at man blir mer tiltrekt andre folk som trener osv når man driver med det selv, men jeg har forsåvidt fått med meg at det er noen damer her inne som har typer som er litt dvaske og uinformerte.

Blir det noe krangling angående daglig matvalg og trening? Føler han seg mindre mann om du ser mer fit ut enn han?

Dette er et interessant tema.

For noen år siden, ble jeg sammen med en veldig grei fyr. Han hadde ett par kg for mye men det gjorde ikke så mye for han likte å være aktiv, og han likte å spise sunt. Jeg tenkte at livsstilen kommer foran kropp og utseende.

Men her fikk jeg meg en på fleisen. Han skjønte at jeg var opptatt av trening og ernæring, så derfor begynte han akutt å trene når vi begynte å date. I tillegg lagde han stort sett deilige måltider av laks, kylling og andebryst med masse grønnsaker.

Jeg følte meg litt bortskjemt :)

Vi bestemmer oss tidlig for å flytte sammen. ( jeg bodde i kollektiv med 7 stykker)

Da endra ALT seg. Han viste seg å være en slapp, lat sofagris, som bare interesserte for dataspill og junkfood.

Jeg følte meg lurt, men tenkte at dette skulle vi nok klare å fikse på. Så jeg drar han med meg til sats, trener med han en gang, det var førte og siste gangen på over et år han ble med på trening.

Til slutt sa jeg bare, nå flytter jeg. Det gjorde jeg, og da var det slutt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min mann trente tidligere mer enn meg, han trente en gang i uka, jeg trente null.

I sommer gikk jeg fra null til tre-fire mens han fremdels trener en gang i uka.

Jeg kjenner litt på samvittigheten når det gjelder trening på ettermiddag/kveld pga unger, lekser og legging, ellers er det helt uproblematisk at jeg trener mye mer enn han.

Han spiser det som blir servert, men iom at vi har tre unger, er det stort sett jeg som spiser litt annerledes enn dem, i tillegg er middag det jeg oftest spiser "usunt", så de merker det ikke på annet enn at jeg spiser mer grønnsaker enn pasta og ris.

Frokost og kvelds, derimot - der synes ungene jeg er snål. Selolje og grønn vitamingugge i en shaker, cc eller skyr istedetfor brødskive. Merkelige greier.

Jeg har fått en fleipete kommentar om "midtlivskrise", men det er sikkert noe ubevisst riktig i den, så det er ikke noe problem for meg.

Jeg lurer litt på hvor mange av gutta her inne som har damer som ikke trener, jeg. Og hvor mange fitnesspar vi har. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette er jo en tråd for de litt triste historiene om hvordan han og henne ikke passer sammen.

Hva en slik tråd kan være godt for vet jeg ikke - men en litt mer positiv tilnærming kunne kanskje gjort seg.

:)

Hvordan tilpasser man seg hverandre i et forhold der den ene har fokus på kosthold og trening mens den andre har helt andre interesser? Lar vi oss påvirke positivt eller negativt av hverandres interesser og hobbyer?

:)

Selv var jeg musiker og rock'n roller i noen år og min kjære holdt god avstand. Det var så vidt hun dukket opp på plateslipp, turnestarter og video-lanseringer. Sant å si fikk hun ikke med seg mer enn en konsert eller to i løpet av 10 år, tror jeg. Mange lurte på om hun boikottet meg - om hun i det hele tatt brydde seg om meg og mitt?

:(

I ettertid har jeg skjønt mye av hvor fornuftig og oppofrende hun var. Hun var (og er fortsatt, håper jeg) glad i meg - som menneske, som elsker, som mann, som far til våre barn. Det var dette hun forholdt seg til. Det var den mannen hun ville beholde. Musikeren var det mange andre som bejublet og klappet på skuldra, så der valgte hun å holde seg unna. Jeg fikk puste, realisere meg selv og ha det moro - mens hun tok seg av alt det andre som skal til for å få et forhold og en familie til å gå rundt praktisk.

Hvordan relatere dette til sofapoteter, latsabber og dvaske, energiløse TV-slaver?

Folk flest er så mye mer enn merkelappen de blir påheftet! Den småfeite karen som kjører bil for å hente avisa kan være et strålende menneske på utallige andre områder i livet enn akkurat kosthold og trening. Slik også med blubba i 4. etasje i oppgangen. Hun som røyker på altanen sin hver annen time. Hun kan være mye, mye, mer enn det du ser og tror.

:)

Mitt råd er å ikke la seg spise opp av sin egen livsstil! Når en blir så giret at det kun er hiptrusts og cottagecheese som spinner rundt i hodet når en står i dusjen, da er en på vei til å vinne VM i ett eller annet eller så er det like før en mister gangsynet. Livet er MER enn trening, MER enn kostholdsplaner - og kjærligheten er i hvertfall størst!

:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Har det mye bedre nå i hvertfall! Synd det ikke fungerte for deg heller :( trening og kosthold blir jo (en del av) livsstilen, så jeg finner det heller ikke lett å være forelska i det fullstendig motsatte.. :p

Det er veldig godt å høre! Men vi har vel god tid til å finne oss noen dugelige karer, tror du ikke? :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Samboeren min var undervektig når vi møttes. Han kan ikke ha veid mer enn 50kg, og han er vel ca. 175cm høy. Han har ei rar greie med at han ikke kjenner når han er sulten, så mat har tidligere aldri vært prioritert kun fordi han rett og slett ikke har tenkt på det.

I begynnelsen fokuserte jeg kun på å få han opp i vekt, og i dag, etter to år, veier han 65 kg. Endelig, det er et slit å måtte tvinge i seg selv mat samtidig som man må "tvinge" mat i noen andre.

I tillegg spiser vi svært forskjellig mat, og på forskjellige tider. Vi er veldig opptatte på hver vår kant, så måltider er på en måte ikke en "greie" i vårt forhold, da ingen av oss egentlig tidligere har hatt et sunt forhold til det.

I helgene kan vi kose oss med felles frokost, men da har han gjerne pizza mens jeg har havregryn og CC. Og det er heilt streit.

Spise ute gjorde vi mye før, men jeg sliter med mye matintoleranser så det er ikke mulig lengre. Men vi lager gjerne helgemiddager sammen. Vi spiser totalt forskjellige ting, men vi lager dem alikevel på kjøkkenet sammen mens vi hører på musikk for eksempel.

Sånn utenom matsituasjonen er samboeren min veldig støttende når det kommer til trening. Han forstår at det er noe jeg må gjøre for å bli frisk, og det ønsker han også. Han merker også overskuddet og mitt bedre humør, så han prepper og hjelper med når jeg skal trenge det.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hvordan håndterer dere å eventuelt ha en kjæreste/mann som ikke er så interessert eller har peiling på trening og kosthold? Jeg vil anta at man blir mer tiltrekt andre folk som trener osv når man driver med det selv, men jeg har forsåvidt fått med meg at det er noen damer her inne som har typer som er litt dvaske og uinformerte.

Blir det noe krangling angående daglig matvalg og trening? Føler han seg mindre mann om du ser mer fit ut enn han?

Dette er et interessant tema.

Det spørst jo litt hvor stor interessen er innenfor trening og kosthold, men det er jo en + om gutten prøver å gjøre seg litt interessert og vil være med å prøve "treningsverdnen". Personlig så er eg veldig interessert og faller naturlig for de som har samme interesse, men gutten trenger jo ikke ha samme "grad" av interessen som meg. Bare han er litt i form, og liker å spise sunt, men det betyr jo ikke at du ikke kan spise hamburger og slikt iblandt. Men eg kunne ikke sett for meg at eg selv ble sammen med en person som ikke passet på helsen sin, siden eg er ganske opptatt av det selv.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
For noen år siden, ble jeg sammen med en veldig grei fyr. Han hadde ett par kg for mye men det gjorde ikke så mye for han likte å være aktiv, og han likte å spise sunt. Jeg tenkte at livsstilen kommer foran kropp og utseende.

Men her fikk jeg meg en på fleisen. Han skjønte at jeg var opptatt av trening og ernæring, så derfor begynte han akutt å trene når vi begynte å date. I tillegg lagde han stort sett deilige måltider av laks, kylling og andebryst med masse grønnsaker.

Jeg følte meg litt bortskjemt :)

Vi bestemmer oss tidlig for å flytte sammen. ( jeg bodde i kollektiv med 7 stykker)

Da endra ALT seg. Han viste seg å være en slapp, lat sofagris, som bare interesserte for dataspill og junkfood.

Jeg følte meg lurt, men tenkte at dette skulle vi nok klare å fikse på. Så jeg drar han med meg til sats, trener med han en gang, det var førte og siste gangen på over et år han ble med på trening.

Til slutt sa jeg bare, nå flytter jeg. Det gjorde jeg, og da var det slutt.

been there done that :p

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg fikk også hele tiden gjennomgå for porsjonene mine og at styrketreningen min bare vil gjøre meg uattraktiv fordi jeg kommer til å bli for svær og mandig. Jeg "burde gjøre mer kardio for å få lange og slanke muskler, for jenter og vekttrening er ikke fint".

....

Vi var sammen i nesten 4 år, men desverre avtok følelsene mine for hver dag frem til jeg bestemte å gjøre det slutt. Nå har det vært helt dødt i følelsene mine og jeg unngår gutta som pesten. Skal det noen gang hende at følelsene våkner til livet igjen så bør fyren i det minste være glad i å gå tur.. :)

Kjenner jeg fikk ut litt "steam" nå, haha. HUFF!

Jeg er ikke sammen med en, men bor sammen med en på hybel - og kjenner meg veldig mye igjen i hva du forteller her.

Han sier at jeg må trene mer kardio og ikke styrketrening, for jenter som trener styrke er tydeligvis ikke attraktivt. Man blir visstnok en mann, og alle gutter som liker jenter som trener må være homofile som liker "mannfolk". Og for å ikke snakk om proteinpulver. Det er i følge han bare bullshit, at det er bolere som driver på med sånt.

Skal jeg ha meg en mann skal han være interessert i styrketrening og kosthold - for for meg er det en viktig del i hverdagen.

EDIT: Trenger ikke å være i like stor grad, bare han ikke rakker ned på mitt.

Bare bra du får ut litt steam! Vi må stå på vårt! :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg dumpet eksen på flekken da han ba meg slutte å trene før jeg ble en stor, stygg, mann (his words!) ingen kom til å like. Brent barn skyr ilden elns, så det er uaktuelt å bli sammen med en sånn en evarr again. Så jeg har nok et ganske høyt minstekrav til interesse for aktivitet og kosthold :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...