Gå til innhold

Kundehistorier - for kunder og kundebehandlere


Fredrik

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Alle som har jobbet i dagligvarebutikk (evnt alle som har vært og pantet i daglivarebutikk) vet at pantemaskinen kan være et lite h*******. Hos oss så stopper hele maskinen opp om noen legger inn en flaske med en litt løs etikett eller ikke venter til det blir grønt lys før de legger inn neste. Uansett. Det var en sånn dag der man har mye og gjøre, men må løpe fram og tilbake til pantemaskina for den piper og vræler for annahver flaske. Jeg var ganske så lei når jeg for ente gang måtte slippe hva jeg holdt på med og løpe bort igjen, men denne gangen fant jeg ikke ut hva det var.. Ingenting satt fast, eskene var så å si tomme og jeg hadde nettopp rundvaska hele maskina. Så kikker jeg inn i tunellen hvor kundene legger inn flaskene, og der er det jammen meg stappa inn fire 1.5l pappkartonger, av typen coop eplejuice! Jeg går ut til kunden..

Meg: Ehhh.. Hva.. Hva er det egentlig du gjør?

Hun: Jeg panter kartongene mine, men de går ikke inn!

Meg: Det er fordi dette er en pantemaskin, for flasker og bokser. Runde flasker og bokser. Ikke kartong.

Hun: JEG FÅR PANTE DE PÅ REMA 1000!

Meg: ..okey.. men vi tar dessverre ikke pant på pappkartong i pantemaskina, du kan resirkulere de i dunken ute men du får ikke pant. Da må de ha pantemerke på seg. Og være runde slik at de passer inn i det runde hullet...

Hun: Men jeg har kjøpt de her, må jeg ta de med til Rema 1000 for å få pant på de?! MAKAN!!!

Meg: Ja nei jeg var ikke klar over panteordningen til Rema 1000, men du får ikke pant på de her!

Hun: Ja, men jeg får vell pante resten av flaskene da?

*Hun skal til å legge inn neste flaske før jeg sier..

Meg: Ja, men nå må du vente litt, for nå må jeg fjerne all pappen som ligger i tunnellen her først!

Hun: Kan du ikke bare få han som sitter inni der til å ta det ut?

Meg: Inni hvor?

Hun peker på plast-dekselet på veggen og sier:

"Han lille mannen som sitter inni der og sorterer flaskene kan vell ta det ut!!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobbet på Narvesen kom det inn en ung fyr og skulle kjøpe snus. Dette var i februar eller noe i fjor.

Jeg sjekker selvfølgelig legitimasjonen hans (førerkort) som viser at han er født i oktober i 1993 og at bildet stemmer. Og jeg tenker at det er jo greit og finner fram snusen. Men da han skal betale så kommer han på at han har glemt pengboka i bilen, så han løper ut for å hente den. Mens han er borte så begynner jeg å regne litt, måtte fram med kalkulatoren og alt, og kommer fram til at han bare er 17 år stakkaren!

Var et meget snurt og skuffet ansikt som gikk tomhendt ut igjen!:p Trodde han virkelig at han kunne lure meg?!

Han hadde jo klart å lure deg hvis ikke han hadde glemt lommeboken :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kamerat av pappa sto i kø i en daglivarebutikk. Dette var da det var populært å drive med fri barneoppdragelse.

Foran han sto ei dame med sin sønn på 5-6 år og foran henne igjen sto det en gammel dame som skulle betale.

5 åringen sto å sparka den gamle dama i leggen gjentatte ganger, og hun spurte moren om hun ikke kunne be barnet sitt holde opp. Dama svarte: "Unnskyld, men jeg driver med fri barneoppdragelse så det kan jeg ikke"

Kameraten til min far tok da opp litern med helmelk, åpna den og tømte den over moren til 5 åringen.

Hun ble rasende og lurte på hva i helvette han drev med! Hvorpå han svarte: "Jeg har hatt fri barneoppdragelse jeg!"

Hun stormet ut av butikken med ungen på slep, til applaus fra alle i butikken.. :D

Best. Response. Ever

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ringte inn en supersur 37 modell.

Samtalen gikk sånn cirka

Hun: "Dere klarer ikke å lure en gammel økonom, dette her blir for dårlig. Dere tror dere bare kan lure en gammel dame! Men jeg sjekker opp i bruken min, og dere har fakturert meg med 7 kroner for mye"

Kult hvor mye det skal til for å få folk sinna.

Det er ingenting, jeg hadde en kunde som ringte inn og krevde å bli kreditert for 1,20 kr :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber på Vrådal Skisenter inne på kafeen sammen med pappa, og her kaller vi ganske enkelt kundene våre "pasienter". Utrolig hvor gretne og stressa mange av menneskene som kommer hit er, men noen er ganske morsomme også. En av de siste helgene i sesongen kom det en liten, spinkel gutt på 6-8 år inn sammen med faren sin.

Gutten: Hei, kan jeg få en dobbel 160grams hamburger med ost og bacon?

Jeg: Til deg? Den er veldig stor altså. Tror du klarer deg men en enkel?

Gutten: Neeei, jeg er sulten. Har mest lyst på en dobbelburger.

Jeg: Eh. Javel.

Min pappa, som overhørte samtalen: 320grams hamburger skal bli! Nå kommer du til å bli mett altså.

Deretter snudde han seg til guttens far og sa "du kan hilse fra kokken og si at hvis han er sulten etter det der, skal han få en gratis hamburger av meg."

10 minutter etter kom gutten inn sammen med faren sin igjen - med tom tallerken. Jepp, han skulle ha en stor hamburger til :mellow:

Må ikke undervurdere barn, som syv-åring spiste jeg 800 g t-benstek på restaurant. Kelneren gjorde store øyne. Skal sies at jeg spydde hele natten etterpå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært heldig i forhold til de andre kolegaene mine faktisk, har ikke hatt så mange irriterende kunder, enda :D

Derimot, et par utenlandske gamle mannfolk som behandler meg som en dum, liten, blond butikkansatt... Som frekt sier de trenger hjelp og det de gjør er å hive en haug av klær i hendene mine som jeg liksom skal gå rundt å bære på mens de plukker med seg masse mer som om jeg er deres personlige shoppingassistent. For så i kassa ra frem flere pengebunker med bare 1000lapper. Bra folk vet jeg....

Derimot de fedrene som flørter mens kona og ungen er i andre siden av butikken haha! Men da får jeg hvert fall solgt ekstra klær for de er jo helt på bærtur:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber på et Bakeri.

Og har hatt et par litt over gjennomsnittet spesielle kunder.

Her om dagen var det en middelaldrende mann, som skulle bytte inn en kake, fordi han mente noen hadde spist av den!

Først og fremst hadde han ingen kake med seg, ingen kvittering.. og når jeg forklarer pent for han at du må ha med kaka tilbake osv, så ber han meg holde kjeft og gi han en ny kake, den skulle han ha gratis såklart, han ble så sinna at sjefen måtte komme å roe han ned :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Gjest
Da jeg jobbet i matvarebutikk var det en gang en mann som spurte om å få en ekstra pose til rekene han hadde kjøpt. Hvis ikke kunne det lukte reker i bilen og da ble kona så sjalu! :eek:

Elsker jobben min når eldre kunder (menn) drar slibrige vitser!! Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Pasient som gnir hodet sitt godt i mellom puppene mine når jeg renser tennene hans:huh:

En annen pasient som stønner.. mmm.. ååå.. grrrr.. åååå... deilig, når en tann trekkes:oops:

Pasienter som kommer uvasket (flere dager) stinker! og man må holde på med pasienten en times tid... :sick:

Pasienter som tar det som en selvfølge at de skal få med faktura er fryktelig irriterende.

Faste travere får alltid det om de ønsker, men de nye som kommer akutt stikker nesten alltid fra regningen.

Lurer på om de selv synes det er greit å jobbe gratis...?

Vi får mange rare spørsmål i vårt yrke, men det er jo ikke så rart. Det er ikke så lett å skjønne hvordan det hele henger sammen i munnhulen og kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wall of text:

Hadde en sommerjobb hos et ip-telefonselskap mens jeg studerte for en del år tilbake, rare kunder var nærmest dagligdags, og vi hadde laget en liste hvor vi skrev ned rare kundehistorier. Den lista var veldig lang... synd jeg ikke får delt den her.

En typisk greie når man jobber med slike ting er at alle som har et problem de ikke kan fikse har en sønn i familien som de kaller "dataingeniør". Om de kun hadde erfaring fra world of warcraft eller sims online var det tydeligvis nok til å kunne få dataingeniørtittel og status som allvitende. Ikke sjelden hadde disse en eller annen idiotisk oppfatning av hvordan nettverk fungerer, og mer enn halvparten av samtaletidene gikk som regel ut på å forklare mennesket i andre enden at sønnen deres tok feil, ikke lett. Som regel likte disse menneskene å stole mer på disse selvutnevnte "spesialistene" enn oss som satt på tlf, som hadde kjennskap og oversikt over problemene og som faktisk kunne hjelpe de med å sette opp nettet. I samme prosess var de også veldig påpasselig med å påpeke at å ringe kundeservice var dyrt...

En samtale jeg husker veldig godt var en dame på ca. 70. Hun hadde fått tilsendt en ip-telefonadapter i posten fra oss som skulle kobles opp. Selskapet jeg jobbet for hadde ingen installatører, men de greiene var som regel plug&play sålenge man fulgte bruksanvisningen. Det hadde ikke denne dama gjort.

Hun var fly forbanna, hadde et veldig fargerikt ordforråd og åpnet samtalen med å kjefte meg opp etter noter om hvorfor dritten ikke fungerte, hun hadde jo selvfølgelig gjort alt riktig! Prøver å få igang en samtale med henne for å finne ut av hvordan hun faktisk hadde koblet opp adapteren, og det viser seg etterhvert at den ligger nederst i et kjøkkenskap, i pappesken, uåpnet. Hun forventet at det dermed burde fungere. Ikke bare det, men hun fortalte at hun var så dårlig i ryggen at hun ikke greide å bøye seg ned for å hente den, og hun krever at jeg møter opp personlig for å hjelpe henne med det.

Etter mye om og men fikk hun endelig tak i adapteren ved å løfte den opp med et støvbrett, og nå var neste steg å koble denne opp til internettlinja. Videre fant jeg ut at hun ikke hadde internett koblet opp heller, fordi ruteren hun hadde fått tilsendt fra telenor også lå pakket inn i pappesken, i samme skap. På samme sted. Hun hadde hatt en installatør fra telenor på besøk tidligere, som hadde koblet opp internett for henne, men hunden hennes likte visstnok ikke telenor-ruteren og hun hadde da valgt å pakke den bort i skapet. Fremdeles med en forventning om at internett burde fungere på tross av dette. "Alle mobiltelefoner og sånt var jo så trådløst nå om dagen", så hun skjønte ikke helt greia med alle kablene. Å koble opp strøm på apparatene var også tydeligvis oppskrytt.

Synes synd på mennesker som ikke har mye begrep om hvordan slike ting fungerer, og det er klart at det hadde løst mange problemer hvis hun kunne fått et ordentlig tilbud om installering. Fikk etterhvert løst hele problemet, etter 2.5 timer på telefonen og mye kjefting og banning fra hennes side (verdt å merke at jeg ringte henne opp igjen slik at hun slapp å få en kjip kundeservice-regning).

Så levde hun lykkelig i alle sine dager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en morsom kunde idag. Hun hadde kjøpt en bok som hun nevnte at skulle pakkes inn.

Jeg: Skal jeg legge med et byttekort?

Kunde: Ja

Jeg skriver ut byttekort og legger det inni boka.

Kunde: Eller, nei. Ikke legg ved det.

Jeg tar ut byttekort igjen og pakker inn boka.

Jeg: Vil du jeg skal ta på noe bånd?

Kunde: Ja, gjerne!

Jeg finner frem båndet og skal til å klippe av.

Kunde: Eller nei, du trenger ikke det.

Jeg legger bort båndet igjen.

Jeg: Vil du ha den i en pose?

Kunde: Nei, jeg tar den i denne posen jeg har her.... Eller jo, la meg få en liten pose.

Her måtte jeg ta meg selv i å fnise for meg selv. Vinglepetter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en morsom kunde idag. Hun hadde kjøpt en bok som hun nevnte at skulle pakkes inn.

Jeg: Skal jeg legge med et byttekort?

Kunde: Ja

Jeg skriver ut byttekort og legger det inni boka.

Kunde: Eller, nei. Ikke legg ved det.

Jeg tar ut byttekort igjen og pakker inn boka.

Jeg: Vil du jeg skal ta på noe bånd?

Kunde: Ja, gjerne!

Jeg finner frem båndet og skal til å klippe av.

Kunde: Eller nei, du trenger ikke det.

Jeg legger bort båndet igjen.

Jeg: Vil du ha den i en pose?

Kunde: Nei, jeg tar den i denne posen jeg har her.... Eller jo, la meg få en liten pose.

Her måtte jeg ta meg selv i å fnise for meg selv. Vinglepetter?

Rart hun ikke skulle ha byttekort likevel etter at du hadde pakka inn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber på kundekontoret for skoletransport i Akershus, og dit ringer folk kun av EN grunn: For å klage.

Kjempemoro.

Av og til (alt for ofte) legger jeg bare fra meg telefonen og tar den opp igjen da jeg hører at de har sluttet å skrike. Jeg er også blirr superflink til å lyve.

"Ja,jeg lover å ta opp med sjefen min at barnet ditt på 10 år ikke klarer å gå fra bussholdeplassen"

My ass

Oh!!! Er det dere som ordner med barn som får taxi til og fra skolen også? Jeg skammer meg litt innvendig i så fall -en gang var jeg såå sinna på telefonen dit at jeg trodde jeg skulle få slag og sprengte alle blodårene i hue; minst! ^^

De klarte faktisk å miste sønnen min! Hah..jeg fikk såklart HELT noia og ringte kontoret og holdt en halvtimes hylerunde, mens damen svarte meg -ett-eller-annet-jeg-ikke-fikk-med-meg, fordi jeg skreik så fælt. :-) Så bombet jeg de med ca 50 sinna mailer og forlangte en fast sjåfør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...