Gå til innhold

"Bikini-Nina" har konvertert til Islam


Lloyd

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Å mene at samfunnet som helhet ikke har noen innvirkning på hvordan man ser på seg selv og andre er i beste fall naivt og i verste fall selvbedrag. Man kan gjerne sitte og tro at man er en superautonom og upåvirkelig i møtet med all mulig stimuli man utsettes for både på jobb, på skole, på fritiden, i media, i sosiale medier og whatever og føle at man er verdensmester i selvkontroll, men det er bullshit.

Jeg ser alltid dette i slike debatter, og det kommer svært ofte fra menn som ikke ser kroppsfokuset. Tell me; har ikke ditt ønske om bli sterk/stor/rask/shredded ikke nettopp kommet fra noen bilder du har sett, en video du har sett, noen personer du har blitt inspirert av, noe du har hørt eller tilsvarende, og tror du ikke i det minste at dette har påvirket din beslutning om å strebe mot et slikt mål og definere en (liten?) del av selvbildet ditt ut i fra hvor sterk/stor/rask/shredded du er?

Dette er den samme miljøpåvirkningen som foregår når fitnessjenter (ikke ment på noe nedverdigende vis!) ser bare proteinshaker, vektskiver, flotte kropper og "hveldi sund mat :) <3" overalt, og fordi det i prinsippet er valgfritt å agere på slike stimuli betyr det ikke at det er en upåvirket beslutning tatt i et autonomt vakuum. Det samme gjelder både for overvektige som velger å tømme potetgullposen og for bikinifitnessjenter som velger å legge ut bilder på sosiale medier. Derfor kan vi heller ikke isolere individ og samfunn.

Noen lar seg påvirke mer enn andre – slik er mennesker – men hvis det virkelig er slik at kroppsfokus i samfunnet har nix og nada innvirkning på hvordan du ser på deg selv så er du sannsynligvis psykopat.

Dette er ikke for å si at man ikke skal ansvarliggjøre mennesker for deres egne handlinger og deres egne liv, men for å poengtere at selv om man ikke ser eller føler kroppsfokuset selv, så betyr det ikke at det ikke er der og at andre ikke gjør det. Jeg føler at kroppsfokuset ikke er særlig stort for menn generelt og har ikke kjent dette noe særlig på meg selv, men det betyr ikke at jeg ikke er klar over at jeg definerer en del av meg selv og mitt selvbilde ut i fra shredded brahs på reklameplakater.

(Jeg har muligens kommentert en slik problemstilling i et mindre reflektert ordlag tidligere, selv om jeg tror det hovedsakelig var snakk om kroppspress hos menn – jeg får hetta når menn prøver seg med "det er like ille for oss!!"-argumentet. Uansett og isåfall kan dette innlegget anses som en slags dementi. :p)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Personlig er jeg ikke religiøs, men jeg har absolutt respekt for de som er det. Så lenge de også behandler andre med respekt, ikke er dømmende og ikke minst lar være å preke for andre. Religion er for meg og mange andre en privatsak, jeg har svært liten sans for folk som hele tiden må fortelle om hvor gode religiøse de er, hvor fantastisk livet er fordi de "har funnet meningen med livet" og lignende. Når omtrent hver status handler om ting som dette så lurer jeg på hvem de egentlig prøver å overbevise. Er det alle andre eller er det egentlig seg selv?

Det overrasker meg også at hun skriver gjentatte ganger at hun ikke forstår hvorfor det er en big deal. Forstår hun virkelig ikke at når du går fra bikinifitness på grensen til mykporno til Islam så synes folk det er litt merkelig? Supert at hun har funnet en retning hun vil gå, men ikke forvent at alle skal forstå det av den grunn. Respektere det er en ting selvsagt, har ikke noe til overs for alle de slemme kommentarene man kan se her og der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer på er:

Har hun blitt "frisk" eller har kroppsfokuset gått over til Allah fokus?

Hvis man føler seg ensom og alene og fortapt er det nok fint å plutselig bli en del av en større gruppe, finne meningen med livet osv..

og om man tror man blir usynlig med hijab i norge er man naiv synes jeg.

Min første tanke også, fra èn flukt til en annen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som ikke tror på at hun tror?

Det er i mitt hode helt umulig å begynne å tro på islam, kristendom eller annen overtro. Jeg vil sammenligne det med å begynne å tro på at man kan fly. Innerst inne så vet du at du ikke kan fly, uansett hvor mye du forteller deg selv at du kan det. Det å tro er ikke noe man kan velge, men det å fremstå som en som tror er det.

Det virker som hun har stor mental nytte av den nye tankegangen og livsstilen, så det er vel bare å kjøre på med det:). Jeg tror ikke at hun tror. Jeg tror at hun tror at hun tror. (mye tror;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det utrolig at voksne nordmenn med normal intelligens kan ha en religiøs overbevisning. Jeg sliter også med å ta for eksempel kristne seriøst, og som Håvard Vika sier, jeg har vanskelig for å tro at de virkelig tror.

Har hatt den samtalen med mange, og det som ofte skjer er at de starter med å tro hardnakket, men etterhvert som man går igjennom bibelens mange fortellinger så sier de alltid "men jeg tror jo ikke på akkurat det", så koker det som oftes ned til "jeg ønsker å tro at det er noe der ute". Altså et ønske om en form for universell orden i kaoset, uten at det nødvendigvis er en "gud" involvert, mer en form for skjebnebestemthet, det bare vet ikke at det er det de tror før de presses litt.

For det er lett å si "jeg er kristen", helt til man må svare for jomfrufødsler, zombier, gå på vannet, dele havet, syndefloden, helvette osv. Samt prøve å si noe fornuftig om hvorfor man spiser skalldyr selv om det er forbudt, eller hva moralen i Lots døtre er.

Det verste jeg vet er egentlig folk som bare slenger ut "det er en mening med alt" til grusomheter som ikke rammer dem selv.

Sorry for off topic

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kommentarfeltet derimot er bare flaut. Jeg forstår ikke hvordan folk kan syntes en slik oppførsel er grei.

Sikter du da til de som snakker litt for hardt imot islam og drar mange under samme kam, eller de som åpenbart er hjernevaskede religøse hvor de hakker ned på nordmenn generelt og kommer med det ene personangrepet etter det andre? Uansett så er det flaut å lese hver eneste kommentar.

Føler artikkelen burde skrives om, jeg kan ikke se for meg at Nina prøver å fortelle folk hva som er den rette måten og leve på, det er fremstilt som at dette er en bedre og sunnere vei. Har forøvrig ingen sympati med dama som følte det slik; dette gjorde hun av fri vilje, at hun følte livet sitt var meningsløst er hvertfall ikke fitnesslivet sin feil. Som utøvende muslim ser jeg for meg at hun vil oppleve langt fler restriksjoner enn hun er vant med. Håper det funker for henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fitnessbloggen, stedet der man kan ha rumpen sammenhengende mot en kameralinse i 2-3 år uten at noen leer et øyenbryn, men om man bestemmer seg for å ha et annet fokus i livet enn fluff og fiberhusk må det være et eller annet i veien :D

Er det et annet fokus folk reagerer på eller er det å hengi seg til overtro?

Jeg ville i alle fall ikke reagert hvis intervjuet var:

"Derfor endrer jeg hobby og slutter å gå rundt i bikini, kler meg mer anstendig og har mer fokus på min egen sinnstilstand og velvære enn ytre skjønnhet"

Det er bra for hun at hun gjør noe som får henne til å føle seg vel selvfølgelig, men man trenger ikke religion for å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det et annet fokus folk reagerer på eller er det å hengi seg til overtro?

Jeg ville i alle fall ikke reagert hvis intervjuet var:

"Derfor endrer jeg hobby og slutter å gå rundt i bikini, kler meg mer anstendig og har mer fokus på min egen sinnstilstand og velvære enn ytre skjønnhet"

Det er bra for hun at hun gjør noe som får henne til å føle seg vel selvfølgelig, men man trenger ikke religion for å gjøre det.

Jeg tror det helt sinnsyke sunnhetsfokuset i Norge kommer av at vi er et sekulært samfunn i utgangspunktet, vi tror gjerne ikke at det er en snill/slem Gud som styrer hva som skjer med oss, og da blir den eneste naturlige løsningen at vi prøver å beskytte oss fra lidelse gjennom å spise mest mulig brokkoli i stedet for å avfinne seg med at verden kan være uforutsigbar og urettferdig, og at fæle ting kan skje oss utenfor vår kontroll.

Den ekstremsunne livsstilen har utrolig mange paralleller til religion, så jeg synes ikke det er en overraskende vending når man tenker over det. Man kjenner igjen den svart-hvite tankegangen: mat er enten ja eller nei, mennesker er enten gode eller onde. Trener du aldri hipthrust men går på gruppetimer i stedet vil du få flat rumpe resten av livet og aldri komme i form.

Ideen om at man har kontroll på verden og kan rasjonelt forklare alle hendelser som skjer er også på plass: om du blir syk eller noe fælt skjer er det Gud som ville det sånn, eller i fitnessland: Du var usunn og fikk som fortjent. Er du sunn nok vil du aldri kunne bli rammet av noe vondt. På toppen av det har man behovet for et klart skille mellom "oss" og "dem" og gjensidig bekreftelse innad om at man egentlig er den gruppen som har rett, og vil du bryte med religionen, enten den ene eller den andre, ses det på nærmest som et angrep på dem som velger å være igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...