Hvem er single, og hvorfor? ;)

[Inger-Lise]

Haha, morsomt å komme over forumets egne date-side! For det er jo sant, mange av oss har jo en livsstil og lidenskap for noe som "allmennheten" ofte ikke aksepterer eller finner glede i. Det går jo greit tl hverdags, er vant til å måtte forsvare å prioritere trening istedet for paradiset hotel med venninner, vant til å måtte tåle titalls skuelystne blikk på matpakka mi i lunsjen, til å måtte forsvare "hva den ekle røra der er, når de spiser pizza og jeg cottage cheese med fun light og bær/nøtter og vant til å måtte forklare at proteinpulveret på kjøkkenbenken ikke er bol eller andre ulumskheter..

Men når det da kommer til å klare å slippe noen helt innpå seg blir faktisk dette litt mer avgjørende. For jeg er enig i det en sa lengre oppe i denne tråden at livsstilen vår ikke er så spesiell, at vikanskje legger mer i det enn nødvendig. Men samtidig er jeg så vant til å bli stemplet som raringen/utskuddet med disse vanene, noe som gjør det mer vanskelig å faktisk tørre å slippe noen inn i livet. Fordi en er så overbevist om at en er rar, samtidig som at jeg jo kjenner jeg klamrer meg fast til disse rutinene mine kanskje mer enn jeg burde?

Det er jo ikke til å stikke under en stol at mange av oss her inne ofte blir rutinemennesker når det kommer til kost og trening. Vi liker å ha oversikten, plane klar, kontroll over hverdagen og holde oss til planen. Og det er jo bra! Men da blir også terskelen for å slippe ndre til litt høyere. Spesielt om de ikke forstår hvorfor du har satt deg det målet og hvorfor "det er jo ikke sp farlig med kake på tirsdag daaa" ikke er en tankegang alle vil/klarer å leve etter.

Samtidig - når skal vi møte folk? Jeg prioriterer det som er viktig for meg, nemlig jobb, trening, venner og finne på hyggelige og sosiale ting sammen med dem. Det hyggeligste jeg vet er å samle venner i helgen, lage god mat, spille spill, se film, kino, biljard etc. Men da møter man heller ikke nye mennesker. Og s lite som jeg drikker ser jeg vanskelig for meg at jeg møter min potensielle drømmemann

[Gjest aaa]

Er det faktisk noen som fortsatt drikker rusbrus?

Øyh! Jeg liker rusbrus og Bailey's! Og når jeg ikke drikker det går det mest i vodka og sprite...

Hvordan roper man ut på chat?!

STORE BOKSTAVER, VEL!

[rudboy]

Jeg regner med at pm`ene florerer mellom de som har postet i denne tråden? :cool:

[Velvet]

Jeg regner med at pm`ene florerer mellom de som har postet i denne tråden? :cool:

Neisj.

[Inger-Lise]

Rudboy: haha,vært spennende å se om det hadde skjedd ja

Men hvor enn teit det virker, det er jo faktisk sant at det er enklere å møte noen her inne fra. Et felles verdigrunnlag/levesett er jo avgjørende for et godt og solid forhold, og gjennom denne siden ser en i alle fall at en deler mye av den samme lidenskapen. For tenk - det hadde jo vært fantastisk å kunne dele dette ned noen! Å ha noen å komme hjem til på kvelden og dele gleden av en ny pers i benken eller bøyen, feire måloppnåelse i enkelte deler av programmet! Eller noen å tilbringe fredagskvelden med, først ta ei hærlig styrkeøkt sammen og så dra hjem, mekke sammen hjemmelagede karbonadeburgere/biff og synke sammen i sofaen, se en film og chille. Dette istedet for å måtte forsvare hvorfor jeg ikke gidder drikke alkohol hver bidige helg. Er litt lei av å juble over oppnådde delmål/perser på ulike øvelser til venninner som ikke et forskjellen på knebøy og benkpress, som tror markløft har med hagearbeid å gjøre og som ikke skjønner "hvorfor jeg vil bli sånn bolemuskelstor"...

[rudboy]

Neisj.

Hadde du ikke bodd i harstad, så skulle jeg ha tilbudt deg mine snømåke-tjenester...men på en annen side, hadde du ikke bodd der, så hadde det kanskje ikke vært aktuelt med snømåking

[Gjest aaa]

Haha, morsomt å komme over forumets egne date-side! For det er jo sant, mange av oss har jo en livsstil og lidenskap for noe som "allmennheten" ofte ikke aksepterer eller finner glede i. Det går jo greit tl hverdags, er vant til å måtte forsvare å prioritere trening istedet for paradiset hotel med venninner, vant til å måtte tåle titalls skuelystne blikk på matpakka mi i lunsjen, til å måtte forsvare "hva den ekle røra der er, når de spiser pizza og jeg cottage cheese med fun light og bær/nøtter og vant til å måtte forklare at proteinpulveret på kjøkkenbenken ikke er bol eller andre ulumskheter..

Det jeg synes er interessant er at det på jobben min ofte er 4-5 stykker (35 ansatte) som skal komme med ting ala "Jasså, så du spiser i dag? *humre*" og "Dette er vel en treningsdag siden du spiser karbo? *ler*" osv. Når jeg hører slike ting kanskje 10 ganger hver lunch (jeg spiser tre ganger i uken for å prøve å være sosial) så kan jeg ikke FORSTÅ at de tror det er morsomt lenger. Og dette er når jeg spiser samme maten som de gjør...

Når det er sagt, så tror jeg kanskje "vi gutta" er i en heldigere posisjon når det gjelder å forklare at "Nei, det skal ikke bakervarer og syltetøyglass inn der - det er kosttilskuddskapet! " enn dere. Samtidig tror jeg dere jentene kanskje har lettere for å forklare at kosttilskuddet er en del av kostholdsbudsjettet. Om ikke annet så fungerer "Jo, det er sånn, for ellers får ikke du sex på en måned" for dere enn oss

Samtidig - når skal vi møte folk? Jeg prioriterer det som er viktig for meg, nemlig jobb, trening, venner og finne på hyggelige og sosiale ting sammen med dem. Det hyggeligste jeg vet er å samle venner i helgen, lage god mat, spille spill, se film, kino, biljard etc. Men da møter man heller ikke nye mennesker. Og s lite som jeg drikker ser jeg vanskelig for meg at jeg møter min potensielle drømmemann

De gangene jeg er på byen blir det faktisk en morsom snakkis det med drikkingen min. Jenter pleier å bli veldig nysgjerrige når jeg sier at det er vann jeg drikker Men...det er også mange som kommer med stygge utspill om at jeg er rar som ikke drikker på byen osv osv. Men den dagen man treffer en som passer, være seg på byen eller ved grønnsaksdisken (lite trolig for min del med tanke på grønnsaksinntaket mitt ) eller på fitnessbloggen tror jeg man kommer til å sette ekstra stor pris på det. Når man treffer en som er "riktig" (ikke "den rette", men "en som er rett") så tror jeg man setter mer pris på det

For egen del må jeg jo bare si at ting faktisk løsner på det området når man passerer 35, for det er skremmende få på min alder som gidder å ta vare på seg selv

[Gjest aaa]

Rudboy: haha,vært spennende å se om det hadde skjedd ja

Men hvor enn teit det virker, det er jo faktisk sant at det er enklere å møte noen her inne fra. Et felles verdigrunnlag/levesett er jo avgjørende for et godt og solid forhold, og gjennom denne siden ser en i alle fall at en deler mye av den samme lidenskapen. For tenk - det hadde jo vært fantastisk å kunne dele dette ned noen! Å ha noen å komme hjem til på kvelden og dele gleden av en ny pers i benken eller bøyen, feire måloppnåelse i enkelte deler av programmet! Eller noen å tilbringe fredagskvelden med, først ta ei hærlig styrkeøkt sammen og så dra hjem, mekke sammen hjemmelagede karbonadeburgere/biff og synke sammen i sofaen, se en film og chille. Dette istedet for å måtte forsvare hvorfor jeg ikke gidder drikke alkohol hver bidige helg. Er litt lei av å juble over oppnådde delmål/perser på ulike øvelser til venninner som ikke et forskjellen på knebøy og benkpress, som tror markløft har med hagearbeid å gjøre og som ikke skjønner "hvorfor jeg vil bli sånn bolemuskelstor"...

Veldig bra sagt Men du glemte en ting...en som kan holde kameraet når man skal gå over utførelse, slik at man sammen kan vurdere den mens maten står i ovnen

[Velvet]

Hadde du ikke bodd i harstad, så skulle jeg ha tilbudt deg mine snømåke-tjenester...men på en annen side, hadde du ikke bodd der, så hadde det kanskje ikke vært aktuelt med snømåking

HAHAHAHA! :rofl:

Nå lo jeg på ordentlig. Høyt og godt

Var forresten på sykkel&motor i går for å kjøpe en nøkkel til snøfreseren min. Joda, tropper jo inn der i høye hæler, bølga hår og sminke og skal ha en sånn derre der "dingseboms til å starte snøfreseren med". Sikkert 6 mannfolk der inne som alle bare titter over på meg og "øh, men KAN DU bruke en snøfreser da?".

Joda, jeg kan, men det er mye enklere om andre gjør det for meg

[Velvet]

Jeg har to fullstendig ufravikelig krav når det gjelder min mann, og det er at jeg av og til skal komme i første rekke. Jeg verken forventer eller krever å være hans første prioritet hele tiden, men jeg vil ikke være den som kommer i 3. rekke, 4.rekke osv hele tiden. Det har jeg gjort før og det er ikke noe gøy. Man føler seg ganske utilfreds og lite viktig. Han skal VILLE å prioritere meg, det skal ikke gis uttrykk for ork, valgets kvaler osv. Det andre er at han og hund må gå overens. Jeg velger ikke mellom mann og hund, for den kampen taper mannen.

Så har man sånne selvfølgeligheter som at jeg ikke skal føle meg fullstendig råtten og død innvendig etter vi har hatt sex eller er sammen, fordi han sier, gjør eller er på forskjellige måter som får meg til å føle meg stygg, uverdig og bare som en bruksgjenstand.

Videre er det fint, men ikke noe krav at han er aktiv. Det trenger ikke å bety at han springer ned dørene på Friskhuset. Han kan spille fotball, basketball eller gå på ski (så lenge at jeg ikke MÅ være med på hver bidige skitur - vinter og jeg er ikke bestevenner). Han burde forstå at trening, helse og livsstil er viktig for meg, og at grandis og cola ikke er akseptabel tirsdagskveldsmat når jeg er tilstede. I motsetning til mange her, så har jeg ingen ambisjoner om å løfte mest mulig, få størst mulig muskler eller stille i BF i 2020. Jeg vil bare ha en fin og funksjonell, sunn kropp. Om jeg får støtte til dette i han så er det fantastisk bra.

Om han er en fyr med sosial IQ, kjempemessig. Bare slå av telefonen av og til. Han burde like at jeg sitter på fanget hans og forteller "blondieistorier" om dagen min, eller kommer krypende bare for å kose. Han burde vel teknisk sett også være litt klar over at jeg er glad i å bruke at jeg er jente til min fordel, og at når jeg sier "du puuuus..." så foreligger ett eller annet jeg vil ha gjort men ikke har lyst til å gjøre selv. Trenger ikke å si ja hver gang, og om jeg må jobbe litt ekstra for å få han til å gjøre det så er det enda bedre. Og han burde ta på meg ofte.

Ferieturer bør ikke inkludere en campingvogn og noe som heter campingplass ett sted i Sverige. Jeg kan til nøds akseptere å ligge i telt på fjelltur i ett par dager, men ellers er det hytte (ikke på en camping en plass) eller hoteller som gjelder. Jada, jeg går med å dra på camping med vogn også altså, men det er ikke mitt første valg - og jeg er ikke typen som drar i vogna som står fastparkert på Ebbestua, hver helg. Jeg vil ikke dra bort hver helg. Jeg vil ikke sitte hjemme hver helg. Vi trenger ikke å være sydd fast i hverandre 24/7 heller. Men jeg vil gå på cafe og tusle i butikkene hånd i hånd bare noen ganger i året. Og han må ikke ha helt, fullstendig apati mot å gå på byen. Det trenger ikke å bety å drikke seg døddrukken hver helg, men å gå ut av og til.

Han bør ha en solid dose humor, sansen for ironi og sarkasme og kunne formulere treffende replikker. Han bør også tørre å kalle meg en idiot når jeg er idiot. Når jeg vandrer rundt i pysjamas med ører på og kanintøfler så kan han si det er søtt, og det er fint om han kan si at jeg ikke trenger å sminke meg for å gå i postkassa. In short, han bør få meg til å føle meg bra.

[Andy]

Flytta over 20 innlegg (de groveste avsporingene) til Den store chattetråden!

Det spora litt VEL mye av her til slutt. Dere må gjerne ta chatten videre i den andre tråden

[Inger-Lise]

Veldig bra sagt Men du glemte en ting...en som kan holde kameraet når man skal gå over utførelse, slik at man sammen kan vurdere den mens maten står i ovnen

Hehe, viktig presisering!! ;D

[Jaramillo]

Jeg møter på bare drittsekker, de er verdens snilleste i starten også snur det.. Defor orker jeg ikke å bruke mer energi på de gutta. Trives veldig godt alene nå Jeg tror at man møter "den rette", når man minst venter det

[StineB]

Jeg har to fullstendig ufravikelig krav når det gjelder min mann, og det er at jeg av og til skal komme i første rekke. Jeg verken forventer eller krever å være hans første prioritet hele tiden, men jeg vil ikke være den som kommer i 3. rekke, 4.rekke osv hele tiden. Det har jeg gjort før og det er ikke noe gøy. Man føler seg ganske utilfreds og lite viktig. Han skal VILLE å prioritere meg, det skal ikke gis uttrykk for ork, valgets kvaler osv. Det andre er at han og hund må gå overens. Jeg velger ikke mellom mann og hund, for den kampen taper mannen.

Så har man sånne selvfølgeligheter som at jeg ikke skal føle meg fullstendig råtten og død innvendig etter vi har hatt sex eller er sammen, fordi han sier, gjør eller er på forskjellige måter som får meg til å føle meg stygg, uverdig og bare som en bruksgjenstand.

Videre er det fint, men ikke noe krav at han er aktiv. Det trenger ikke å bety at han springer ned dørene på Friskhuset. Han kan spille fotball, basketball eller gå på ski (så lenge at jeg ikke MÅ være med på hver bidige skitur - vinter og jeg er ikke bestevenner). Han burde forstå at trening, helse og livsstil er viktig for meg, og at grandis og cola ikke er akseptabel tirsdagskveldsmat når jeg er tilstede. I motsetning til mange her, så har jeg ingen ambisjoner om å løfte mest mulig, få størst mulig muskler eller stille i BF i 2020. Jeg vil bare ha en fin og funksjonell, sunn kropp. Om jeg får støtte til dette i han så er det fantastisk bra.

Om han er en fyr med sosial IQ, kjempemessig. Bare slå av telefonen av og til. Han burde like at jeg sitter på fanget hans og forteller "blondieistorier" om dagen min, eller kommer krypende bare for å kose. Han burde vel teknisk sett også være litt klar over at jeg er glad i å bruke at jeg er jente til min fordel, og at når jeg sier "du puuuus..." så foreligger ett eller annet jeg vil ha gjort men ikke har lyst til å gjøre selv. Trenger ikke å si ja hver gang, og om jeg må jobbe litt ekstra for å få han til å gjøre det så er det enda bedre. Og han burde ta på meg ofte.

Ferieturer bør ikke inkludere en campingvogn og noe som heter campingplass ett sted i Sverige. Jeg kan til nøds akseptere å ligge i telt på fjelltur i ett par dager, men ellers er det hytte (ikke på en camping en plass) eller hoteller som gjelder. Jada, jeg går med å dra på camping med vogn også altså, men det er ikke mitt første valg - og jeg er ikke typen som drar i vogna som står fastparkert på Ebbestua, hver helg. Jeg vil ikke dra bort hver helg. Jeg vil ikke sitte hjemme hver helg. Vi trenger ikke å være sydd fast i hverandre 24/7 heller. Men jeg vil gå på cafe og tusle i butikkene hånd i hånd bare noen ganger i året. Og han må ikke ha helt, fullstendig apati mot å gå på byen. Det trenger ikke å bety å drikke seg døddrukken hver helg, men å gå ut av og til.

Han bør ha en solid dose humor, sansen for ironi og sarkasme og kunne formulere treffende replikker. Han bør også tørre å kalle meg en idiot når jeg er idiot. Når jeg vandrer rundt i pysjamas med ører på og kanintøfler så kan han si det er søtt, og det er fint om han kan si at jeg ikke trenger å sminke meg for å gå i postkassa. In short, han bør få meg til å føle meg bra.

Kunne nesten ikke sagt det bedre selv, så +1!

[Lilo]

Siden Lars K postet en sang til oss jentene, her er en til de treningsglade, single gutta

[Gjest aaa]

Siden Lars K postet en sang til oss jentene, her er en til de treningsglade, single gutta

Sex, strober og fluoriserende maling?

[FrkHoel]

Jeg møter på bare drittsekker, de er verdens snilleste i starten også snur det.. Defor orker jeg ikke å bruke mer energi på de gutta. Trives veldig godt alene nå Jeg tror at man møter "den rette", når man minst venter det

Kjent fenomen det der tror jeg :thumbsdown:

[Rodolfo]

Jeg møter på bare drittsekker, de er verdens snilleste i starten også snur det.. Defor orker jeg ikke å bruke mer energi på de gutta. Trives veldig godt alene nå Jeg tror at man møter "den rette", når man minst venter det

Kanskje du ser etter "feil" kvaliteter. Men kanskje ikke. Du har muligens bare vært uheldig. Heldigvis er ikke lykke = å ha kjæreste. Man kan være vel så lykkelig som singel.

Hadde foresten en kamerat som så etter feil damer. De skulle være unge, sexy (mega sexy) og husmor evner (sånne finnes jo ikke). Han fant ingen. Den dagen han sukket og var sikker på at han skulle gå ensom resten av livet, var det ei jente som klappet han på skulderen og lurte på hvorfor han så så trist ut. Hun var lubben, helt vanlig utseende, distrè og minst av alt et husmorevne. Men lynet slo ned i begge to. Der de minst ventet det..

[Gjest aaa]

Jeg møter på bare drittsekker, de er verdens snilleste i starten også snur det.. Defor orker jeg ikke å bruke mer energi på de gutta. Trives veldig godt alene nå Jeg tror at man møter "den rette", når man minst venter det

[ATTACH]4011[/ATTACH]

[Fitnessmil]

Jeg er singel fordi jeg er feit...

Ja, riktig... Men er du villig til å settes på kur og gi bort maten for ei dame? :0