Jump to content
magerkesam

Tråden for dumme spørsmål!

Recommended Posts

Jeg aner ikke hva det betydde, ABC.

Kirkeklokker og feks flyalarmer kan bjelle og tute i vei døgnet rundt om de føler de har grunn til det...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Det var noe slikt jeg hadde inntrykk av.

Hurra for å bo ca 50 meter unna.

Det hender enda jeg overraskes av hvor jævlig tidlig de ringer på søndagsmorran.

Er blitt god til å ignorere, men når de ringer i 10 minutter sammenhengende.

Forrige leiligheten min lå med soveromsvindu i ut mot kirken på Bislett, og i ca samme høyde som klokka til og med...

Hendte jeg våknet fyllesyk på søndag av at hele rommet vibrerte av gjenklang :(

Share this post


Link to post
Share on other sites

Haha, dette er et seriøst dumt spørsmål. Men hvordan er det egentlig man får sitetert en annens innlegg når man svarer, sånn at det kommer med i en grønn firkant?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Haha, dette er et seriøst dumt spørsmål. Men hvordan er det egentlig man får sitetert en annens innlegg når man svarer, sånn at det kommer med i en grønn firkant?

trykk svar:

post-31023-14441003624906_thumb.png

Share this post


Link to post
Share on other sites

I fare for å drepe tråden med et "kjedelig" spørsmål, så fyrer jeg allikevel løs: er det noen som har erfaring med å spille fotball eller drive annen intensiv sport med konktaktlinser?

Jeg leser flere steder (blant annet her) at det skal være helt "legit" og at det er uten fare, men har nylig fjernet brillene og lurer på om det ikke er litt stress om de "popper ut" helt enkelt. Erfaringer mottas med glede. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Jeg holder på å komme meg etter en operasjon, og det fikk meg til å lure på om kroppen bruker energi på å reparere seg selv i tillegg til "staying alive".

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

I dag har jeg et meget dumt spørsmål å komme med. Meget. Og litt ekkelt for sarte sjeler.

Du vet når det er tid for middag. Og så er du enkli ikke så sulten. Men du tenker: "Hell yeah Imma need my GAINS yo!" Og så hiver du innpå. Du heller på en altfor stor porsjon iforhold til sultnivå, og stapper det i deg. Det kan gjerne ta bortimot en time. Etterpå er du overmett, helt svett og veldig fornøyd med at du har klart å ete such amounts of gains. Men så skjer det. Du blir småkvalm. Du tenker: "føkk føkk føøøøkk! Ikkje faen om eg skal miste disse gainsa som eg har jobbet så hardt for å få i meg no!". Men må man, så må man, og før du vet ordet av det, så står du der og roper på en fremtidig firbeint make (som aldri kommer), med vasken på fullt trykk, slik at i det minste ingen andre enn deg selv får vite at du mister gains. Dette her skjer meg en gang iblant, og det er så innihamperævva irriterende at jeg blir gal(ere). Det værste er at istedenfor å spise litt gains, så tvinger man i seg mye gains, men så ender man opp med ingen gains! :cry::cautious::banghead::bag:

Dette skjedde meg faktisk i dag. Og da jeg var ferdig med parringsropene, ble jeg sittende i sofaen i en slags apatisk tilstand - sørgende over mine tapte gains. Jeg ble sittende og tenke litt, og det jeg lurer på er som følger:

Hvor vanlig er dette? Er det noen andre som deler disse erfaringene? Vil jeg noengang fylle 105-en? Vil parringsropene mine noensinne bli besvart? Bør jeg heller satse på å bygge et rede og vifte med halen?

For the record: Jeg er ikke bekymret. Jeg har ikke bulimi. Jeg er bare nysgjerrig på hvor vanlig dette er blant løftere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
I dag har jeg et meget dumt spørsmål å komme med. Meget. Og litt ekkelt for sarte sjeler.

Du vet når det er tid for middag. Og så er du enkli ikke så sulten. Men du tenker: "Hell yeah Imma need my GAINS yo!" Og så hiver du innpå. Du heller på en altfor stor porsjon iforhold til sultnivå, og stapper det i deg. Det kan gjerne ta bortimot en time. Etterpå er du overmett, helt svett og veldig fornøyd med at du har klart å ete such amounts of gains. Men så skjer det. Du blir småkvalm. Du tenker: "føkk føkk føøøøkk! Ikkje faen om eg skal miste disse gainsa som eg har jobbet så hardt for å få i meg no!". Men må man, så må man, og før du vet ordet av det, så står du der og roper på en fremtidig firbeint make (som aldri kommer), med vasken på fullt trykk, slik at i det minste ingen andre enn deg selv får vite at du mister gains. Dette her skjer meg en gang iblant, og det er så innihamperævva irriterende at jeg blir gal(ere). Det værste er at istedenfor å spise litt gains, så tvinger man i seg mye gains, men så ender man opp med ingen gains! :cry::cautious::banghead::bag:

Dette skjedde meg faktisk i dag. Og da jeg var ferdig med parringsropene, ble jeg sittende i sofaen i en slags apatisk tilstand - sørgende over mine tapte gains. Jeg ble sittende og tenke litt, og det jeg lurer på er som følger:

Hvor vanlig er dette? Er det noen andre som deler disse erfaringene? Vil jeg noengang fylle 105-en? Vil parringsropene mine noensinne bli besvart? Bør jeg heller satse på å bygge et rede og vifte med halen?

For the record: Jeg er ikke bekymret. Jeg har ikke bulimi. Jeg er bare nysgjerrig på hvor vanlig dette er blant løftere.

Forklaring:

It's your fuel map. It's got a nasty hole. That's why you're unloading in third. Lengthen the injector pulse a millisecond. Just tune the NOS timer, you'll run nines.

Srs:

Det koker ned til selvkontroll. Du VET det der kan skje, lag masse gains, del det i tre, spis to tredjedeler, legg siste tredjedelen i en matboks og kjøleskapet.

Jeg har ALDRI spydd av at jeg har spist for mye, og jeg har vært perverst mett og hatet meg selv mer ganger enn jeg kan huske.

It is what it is, man. Kontroll. Du trenger bare mer av det :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
I dag har jeg et meget dumt spørsmål å komme med. Meget. Og litt ekkelt for sarte sjeler.

Du vet når det er tid for middag. Og så er du enkli ikke så sulten. Men du tenker: "Hell yeah Imma need my GAINS yo!" Og så hiver du innpå. Du heller på en altfor stor porsjon iforhold til sultnivå, og stapper det i deg. Det kan gjerne ta bortimot en time. Etterpå er du overmett, helt svett og veldig fornøyd med at du har klart å ete such amounts of gains. Men så skjer det. Du blir småkvalm. Du tenker: "føkk føkk føøøøkk! Ikkje faen om eg skal miste disse gainsa som eg har jobbet så hardt for å få i meg no!". Men må man, så må man, og før du vet ordet av det, så står du der og roper på en fremtidig firbeint make (som aldri kommer), med vasken på fullt trykk, slik at i det minste ingen andre enn deg selv får vite at du mister gains. Dette her skjer meg en gang iblant, og det er så innihamperævva irriterende at jeg blir gal(ere). Det værste er at istedenfor å spise litt gains, så tvinger man i seg mye gains, men så ender man opp med ingen gains! :cry::cautious::banghead::bag:

Dette skjedde meg faktisk i dag. Og da jeg var ferdig med parringsropene, ble jeg sittende i sofaen i en slags apatisk tilstand - sørgende over mine tapte gains. Jeg ble sittende og tenke litt, og det jeg lurer på er som følger:

Hvor vanlig er dette? Er det noen andre som deler disse erfaringene? Vil jeg noengang fylle 105-en? Vil parringsropene mine noensinne bli besvart? Bør jeg heller satse på å bygge et rede og vifte med halen?

For the record: Jeg er ikke bekymret. Jeg har ikke bulimi. Jeg er bare nysgjerrig på hvor vanlig dette er blant løftere.

Ikke dumt spm. Jeg er akkurat samme! 'Må jo spise nok' går igjen i hodet mitt: GAAINZ! OGså sitter man der, gravid i 10. mnd og føler seg dritt. Så det er nok ikke bare deg. Hvis jeg forstod deg rett (skjønte igrunn ingenting av de parringsropene dine ) :p Jeg har forsåvidt omtrent aldri spydd av å ha spist for mye da.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Amba hvor mye spiste du egentlig??

Aldri vært bortpå det før, men det første som faller meg inn er vel at du sannsynligvis har spist for fort. Bedre å dele det opp i mindre porsjoner. Har du lett for å kaste opp generelt?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har aldri opplevd å spise helt til jeg kastet opp, og jeg har vært emosjonell overspiser (og anorektiker også men det er ikke poenget). Jeg hadde nok satset på mer energitett mat, og viss jeg er så mett at jeg ikke klarer mer hadde jeg bare satt resten i kjøleskapet og varmet opp igjen senere :) Kjenn grensene dine ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Zmurph: ikke så veldig mye (6-7 hjemmelagde kjøttkaker + potet en del saft og noe grønnsaker) Men var ikke sulten før middag, så spiste av plikt. Ja jeg har lett for å kaste opp. Alltid hatt en svakhet der. Drev med løping før og måtte spy etter nesten alle gode løp når eg gikk i kjelleren. Du har kanskje rett ang det med farten. Men spiste ikkje så jævli fort liksom..

atlantean og Ojive; Gode poenger (men det er lett og si etterpå, for jeg blir ikke kvalm før etter maten er nede.) men ja, I guess kontroll er stikkordet. Jeg tvinger i meg mat hver dag for å få i meg nok kcal til restitusjon osv, og det føles ofte som en deltidsjobb. Så om man balanserer mye på grensen, så bikker man vel over en gang i blant. Er det som skjer.

Forøvrig så spør jeg ikke om hjelp til å løse problemet, for der er jeg helt enig med alle dere, jeg er mer genuint nysgjerrig på om dette er vanlig, eller om jeg har mye lettere for å spy etter mat enn andre.

(energirik mat: spiser is nesten hver dag etter middag).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...