Alternativbehandlinger og annen bullshit

[Håvard Vika]

http://www.side2.no/helse/article3708416.ece

[Ole-Mats Moskvil]

http://www.side2.no/helse/article3708416.ece

Så fint at de klarer å blande homeopati inn der...

[BananArne]

Hadde beinhinnebetennelse i begge legger i 2 år. Tok akupuntur 3 ganger og det var helt borte. Vært borte siden...

[Janne Bø Løtvedt]

Har selv prøvd mange forskjellige behandlere. Naprapat hjalp meg ca null, var hos en kiropraktor som ikke gjorde mye mer enn å tømme lommeboka til en fattig student. MEN! Etter mye skryt fra både søster og pappa har jeg begynt hos en annen kiropraktor, og han er helt fantastisk Tok han 5min og diagnostere (?) alle mine ryggproblemer, og jeg har blitt MYE bedre på bare et par måneder! Her snakker vi så stor forskjell at jeg fikk litt sjokk når jeg tok bilder av ryggen etter et par måneder, plutselig såg jeg nesten helt rett ut! Han setter også en del akupunktur som har hjelpet "tyrenakken" min ganske mye, men her må jeg selvsagt bli flinkere til å tøye nakkemusklene... Hater og tøye

[090930]

Etter at jeg begynte å jobbe på kontor fikk jeg vondt i øvre del av ryggen, mellom skulderbladene. Dette gikk videre opp i nakken. Det verket til tider forferdelig mye og jeg ble utrolig sliten av det. Akkurat det hadde vel mye med at jeg aldri har hatt det vondt over en lengre periode. man får et nytt perspektiv på det å "ha det vondt"...

Gikk til kiropraktor. Og han fikk mye å jobbe med. Viste ikke at jeg var SÅ anspent. Skeiv i ryggen (svak skoliose), slakk i skulderfestene, sammentrøkte virvler (ikke så god på fagspråk - sorry).

Alt mulig rart. Så han har knukket og trykket HARDT på diverse punkter og etter fem behandlinger kjenner jeg ingenting lengre.

Helt fantastisk. Så ja, jeg er litt frelst. skal forsette til behandling en gang hver tredje uke. For å ikke bli for anspent igjen.

[Mari0]

http://no.wikipedia.org/wiki/Anekdotisk_bevisf%C3%B8ring

[Håvard Vika]

Kiropraktikk

Som vaktgående overlege og universitetslærer i nevrologi kommer jeg delvis inn på faglige spørsmål som grenser opp mot kiropraktikkens område, når det gjelder utredning og behandling av pasienter med smertetilstander i nakke og korsrygg.

De pasienter jeg som nevrolog behandler, er de som får symptomer på at nerverøtter og/eller ryggmarg kommer i beknip, pga. prolaps ("skiveutglidning") eller forkalkninger/påleiringer i ryggsøylen. Isjias er den vanligste av disse tilstandene.

Som hovedregel tror jeg at kiropraktorer styrer unna pasienter som har symptomer på nerverotsaffeksjon (altså, isjias), men samtidig tror jeg de behandler pasienter med skiveutglidning? I praksis er det ikke så ofte mine veier krysses med kiropraktorens, men det hender.

Ett hovedpoeng, når det gjelder nakke-rygglidelser, er at begrepet "prolaps"/"skiveutglidning" brukes på svært misvisende eller misforstått vis. Prolaps er ikke en sykdom - selv om legfolk og - enda verre - mange almenleger - omtaler det slik.

Når vi blir eldre, blir huden vår mer rynket, og alle andre deler av kroppen vår vil også bære preg av tidens tann. Denne aldersbetingede degenerasjonen er altså en helt naturlig, og uunngåelig, prosess. Som vi kan se på hverandres ansikter, så varierer det også fra person til person hvor raskt den skrider fram (men uten at vi kan tolke ut fra huden hvordan det står til med de andre organene!).

Det er naturlig og svært vanlig at når mennesker, trolig konstruert for å gå på alle fire, har gått oppreist i en 30-40 år, så begynner de nederste mellomvirvelskivene i korsryggen (lumbalcolumna) å bære preg av at de i årevis har båret tyngden av hele overkroppen (og det samme skjer, i mindre grad, med de nederste nakke-virvelskivene). Skivene blir flatklemte. Den fibrøse ringen som danner skivens ytterkant blir mer oppfliset, den seige væsken inni skiven blir mer tyntflytende og absorberes. Det begynner å danne seg prolapser, i tillegg til at de benede delene i ryggsøylen får kalkpåleiringer.

Det finnes nok eksakte tall for dette, men som en spøk sier jeg til studentene mine at en fjerdedel av passasjerene på 20-bussen (som passerer Ullevål sykehus) trolig hadde hatt prolaps i ryggen, dersom vi lot bussen kjøre via MR-lab'en. De aller fleste av disse har ikke symptomer på prolapset.

Det å ha prolaps gir ikke i seg selv klare, entydige symptomer. Derimot - dersom prolapset legger seg slik at en nerverot kommer i beknip - DA får man symptomer, altså isjias.

Dessverre er det altså mange som ikke forstår dette, heller ikke almenleger, og ventelistene til nevrologisk poliklinikk fylles opp av pasienter som har fått påvist prolaps, men som ikke har symptomer på nerverotsaffeksjon/isjias. De er ofte sykmeldte (fordi ordet "prolaps" gir signal om alvorlig sykdom), men kunne like gjerne vært i (tilrettelagt) arbeid. Konsultasjonen hos spesialist fører sjelden noe med seg, fordi det i utgangspunktet ikke var henvisningsgrunn.

Smerter i korsryggen (eller nakken) UTEN nerverotspåvirkning er svært vanlig. Hva skyldes slike smerter? Jeg pleier si til studentene mine: Dersom du møter en som hevder at han vet årsaken til disse smertene, vet hvilken struktur smerten kommer fra - da lyver han. Det er kanskje en overdrivelse (og jeg sier det med glimt i øyet).

Men nakken-ryggen er svært kompliserte kroppsdeler, med svært mange komponenter: Skjelettdelene (som i seg selv er kompliserte; mange virvler med ulike benede framspring og små og store ledd), mellomvirvelskiver, leddbånd, små og store muskler som til dels går i kompliserte flettverk som skal stabilisere ryggsøylen vår. Det å påstå, hos en enkelt pasient, at det er DER smerten kommer fra - det er hybris. Og verre - det signaliserer en simplistisk forståelse som kan gjøre det vanskeligere å gi rett behandling.

Den som har dissekert en ryggsøyle (slik vi som studenter gjorde i anatomikurset) eller deltatt på en ryggoperasjon, skjønner at tanken om å "få på plass" en skiveutglidning gjennom ytre manipulasjon - det er bare helt sprøtt. Ikke bare det - hele begrepet "skiveutglidning" er absurd, når man ser på hvordan prolapser ser ut rent anatomisk. De ligner litt på syltetøyet som tyter ut av en sprukken berlinerbolle. Hvordan skal man - ved å knekke eller trykke på utsiden av bolleposen - klare å få syltetøyet inn i bolla igjen?

Påstanden om subluksasjoner etc. er vel teoretisk mulig, men burde i så fall la seg utforske og objektivisere bl.a. gjennom moderne radiologiske metoder. I "gamle dager" benyttet noen kiropraktorer seg av røntgenundersøkelser som ingen vanlige leger forsto noe av.

DET kunne jo bety at kiropraktorene var mye smartere enn oss vanlige leger, at de kunne noe vi ikke kunne. Men da skjønner man ikke hvordan medisinen fungerer: Hele poenget med medisinsk kunnskap er nettopp dette at dersom noe skal være (tilnærmet) sant - da må også andre leger kunne forstå og fortolke det du hevder du har funnet. Det er ikke slik at "de flinkeste legene er de som ser ting ingen andre leger kan se" snare tvert om nesten.

En grunn til dette er at den individuelle variasjonen mellom menneskene er så stor, at det er lett å finne forskjeller mellom individ A og individ B, og så tenke at "aha, individ B er syk". Men dersom du skal fastlå dette, er det påkrevet at også andre erfarne leger er enige om at dette du fant hos individ B utgjør noe annet enn normalvariasjonen. Og helst bør det kunne demonstreres gjennom strukturerte studier - selv om det nok er mye god kunnskap innen medisinen som aldri har vært studert i en kontrollert studie.

Noen ganger ringer kiropraktorer til meg på vakt, fordi de nå har fått henvisningsrett. Nesten uten unntak har disse (relativt få) telefonsamtalene vært absurde opplevelser. Kiropraktorene bruker et språk som jeg som vanlig lege ikke kan forstå. De forholder seg ikke til det ordinære språket som alle andre helsearbeidere kommuniserer med hverandre på. Konsultasjonen blir derfor meningsløs - og flere ganger har jeg måttet be kiropraktoren sende pasienten tilbake til fastlegen, så får heller legen kontakte meg med en forståelig sykehistorie.

Dette kan f.eks. gå på om pasienten har lammelser (pareser). Grad av svekkelse av kraften i utvalgte muskler er ett viktig kriterium for alvorlighet, som ävgjør om pasienten må tilses av spesialist. Men selv noe så grunnleggende ("har pasienten lammelser, og i hvilke muskler?") kan det være vanskelig å få et klart svar på. Videre får jeg ikke noen klar beskrivelse av smertegaten (som er avgjørende for å vite hvilken nerverot som er involvert), eller funn ved refleksundersøkelse (som er et avgjørende objektivt funn). Resultatet er at jeg, etter samtale med kiropraktoren, nok forstår at pasienten har vondt i rygg og bein. Men jeg er like (lite) klok mtp. om dette er en pasient som trenger øyeblikkelig hjelp-innleggelse.

Kiropraktikk innebærer, delvis, kraftfull manipulering av nakke-ryggsøylen. Det er tilnærmet utenkelig at denne kan ha noen positiv innvirkning på prolapser i ryggen (tvert om - noen ganger får jeg inn pasienter som har blitt påført prolaps med nerverotspåvirkning etter kiropraktikk), og teorien om låsninger og subluksasjoner mangler så vidt jeg vet et faglig fundament så langt.

Derimot kan denne energien rettet mot nakkevirvelsøylen ha skadelige konsekvenser. Riktignok ikke så hyppig, men jeg ser innimellom pasienter med brudd i nakken, prolaps i nakken, eller skade på arteria vertebralis (en av de 4 hjernearteriene, som går opp gjennom huller i nakkesøylen) evt. med hjerneslag som konsekvens. Jeg fraråder å bruke manipulasjonsbehandling/kiropraktikk mot nakkesøylen, som er såpass delikat og sped at det faktisk er mulig å gjøre skade på den (tenk bare på James Bond m.fl. som brekker nakken på tyske soldater bare med et håndgrep).

Selve det teoretiske fundamentet, forståelsen av anatomi og patologi, som kiropraktikken hviler på - framstår som avvikende og til dels uforståelig for meg som vanlig lege. Dersom dette skyldes at jeg bare har sett et vrengebilde av kiropraktikken, så får den ha meg unnskyldt. Men dette vrengebildet er jo utelukkende skapt av kiropraktorer selv, og min kontakt med dem. Dersom det finnes en slags offisiell og rasjonell kiropraktikk som står for noe helt annet og mer seriøst, så er det jo viktig at det kommer tydelig fram.

Imidlertid mener jeg at grunnutdanningen bare er en del, en relativt liten del, av det som gjør deg til godt helsepersonell. Den personlige, kliniske erfaringen du får gjennom å jobbe med syke mennesker, behandle dem, prøve og feile, lære av erfarne kolleger - den er minst like viktig.

Jeg vet at mange kiropraktorer har årelang erfaring med denne pasientgruppen - og jeg vil slett ikke utelukke at mange av dem har lært seg mye gjennom denne erfaringen, selv om det teoretiske utgangspunktet deres kan ha vært skjevt. Satt på spissen - dersom du er normalt intelligent og oppmerksom, så er det nesten umulig å jobbe som kliniker i årevis uten å lære noe av det.

På den annen side - litt i likhet med religionen, så kan en veldig sterk teoretisk/forståelsesmessig bakgrunn (slik som kiropraktikkutdanningen) i stor grad bidra til å farge dine senere opplevelser, lage en ramme kunnskapen plasseres inn i - og på den måten forkludre nettopp denne erfaringsprosessen som egentlig kunne fått deg på riktig spor. Det er derfor ingen automatikk i at en erfaren kiropraktor er en fornuftig kar.

Rent generelt er det et grunnleggende problem med de alternative behandlingsformene at de har bundet seg opp til en eller noen få behandlingsformer, som de så appliserer på nesten et hvert problem. Til sammenligning inneholder "skolemedisinen" et stort spekter av ulike behandlingsformer, alt fra piller, kirurgi, fysioterapi, strålebehandling, diettomlegging, plasmautskiftning - og ikke minst "ekspektans" - altså se om kroppen klarer å fikse det sjøl.

For ordens skyld: Det finnes sikkert dyktige kiropraktorer som er til god hjelp for sine pasienter. Og det finnes utvilsomt dårlige leger, uinteresserte leger, uinformerte leger. Menneskelige egenskaper, og klinisk erfaring, er mektige faktorer som betyr enormt mye for hvordan du kan være en god behandler for syke mennesker. Men dersom kiropraktikk som FAG og universitetsutdanning skal bli en del av det ordinære helsestellet, da kreves det at fagfeltet lar seg beskrive med omtrent samme språket, samme vitenskapsforståelsen, som resten av medisinen. Jeg er usikker på hva som blir igjen av kiropraktikken, dersom den strigles slik at den passer inn i "skolemedisinen". Trolig blir det mest som en form for fysioterapi - for jeg mistenker at de mer kiropraktikk-spesifikke elementene - de lar seg ikke forsvare ut fra almenne vitenskapelige prinsipper.

Likevel: Ettersom kiropraktikk tross alt er så populært - så er det kanskje en fordel å få det "inn i folden", la det gjennomgå den sedvanlige akademisk-medisinske renselsesprosess, og forhåpentligvis få luket ut det som ikke holder mål, bevart det som er nyttig - og i beste fall bidra til ny læring også for "skolemedisinens" del.

For DET er jo selve kjennetegnet på "skolemedisinen": Nemlig at det ikke dreier seg om bare EN skole; det er en form for medisin som i utgangspunktet stiller seg åpen for enhver tenkelig behandlingsform - så sant den kan dokumentere at den virker og tolereres godt

Morten Horn

11.11.2013 kl 11:20

http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9260

[HenrikWL]

Det er vanskelig å være uenig med Morten Horn i noe av det han skriver her.

En kommentar har jeg dog. Det er nå en gang slik at kiropraktikk er anerkjent som medisinsk behandling i Norge. Jeg kjenner ikke detaljene til hvilke kriterier som stilles for å oppnå dette, eller hvem som står for godkjennelsen. Det er dog ikke urimelig å anta at de som godkjenner i hvert fall dels består av Morten Horns fagfeller innen skolemedisinen. Det Morten Horn dermed her gir uttrykk for er dissens innad i sitt eget fagmiljø, og er dermed ikke akkurat noe vi lekfolk er kvalifisert til å vurdere.

Dersom det derimot er slik at hvilke behandlinger som får godkjennelse er helt og holdent politisk styrt så er jo det hårreisende, og er i så fall et politisk spørsmål.

[Raptorial]

Det er vanskelig å være uenig med Morten Horn i noe av det han skriver her.

En kommentar har jeg dog. Det er nå en gang slik at kiropraktikk er anerkjent som medisinsk behandling i Norge. Jeg kjenner ikke detaljene til hvilke kriterier som stilles for å oppnå dette, eller hvem som står for godkjennelsen. Det er dog ikke urimelig å anta at de som godkjenner i hvert fall dels består av Morten Horns fagfeller innen skolemedisinen. Det Morten Horn dermed her gir uttrykk for er dissens innad i sitt eget fagmiljø, og er dermed ikke akkurat noe vi lekfolk er kvalifisert til å vurdere.

Dersom det derimot er slik at hvilke behandlinger som får godkjennelse er helt og holdent politisk styrt så er jo det hårreisende, og er i så fall et politisk spørsmål.

Sitat fra Bondevik II-regjeringen.

Disse tiltakene må sees som ledd i regjeringens arbeid for å oppnå økt forståelse for og anerkjennelse av alternative behandlingsmetoder” (Fra Ot.Prp. 27 (2002-3), sitert på s.239)

[Håvard Vika]

Norske forhold

Kiropraktikk har vært praktisert i Norge siden 1922, og er per i dag en del av primærhelsetjenesten. I 1988 ble tittelen kiropraktor beskyttet, og utøvere måtte være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell. Norske kiropraktorer fikk fra 1. januar 2006 status som primærkontakt innen sitt kompetanseområde på samme måte som leger, tannleger og psykologer.[38]. Som autorisert helsepersonell er kiropraktorer bundet av krav til faglig forsvarlighet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven. En kiropraktor har henvisningsrett til sykehus, spesialister, fysioterapi ogradiologiske undersøkelser samt rett til å sykmelde inntil 12 uker. Pasienter hos kiropraktorer får refusjon fra NAV for inntil 14 årlige behandlinger.

Kiropraktor er en yrkestittel som i Norge er forbeholdt kiropraktorer som er autorisert av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.[39] Kiropraktorenes hensikt er å forebygge, diagnostisere og behandle feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Kiropraktikk defineres som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt å vurdere effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder. Kiropraktorens viktigste hjelpemiddel er hendene, og kiropraktikk betyr å utføre med hånd.

http://no.wikipedia.org/wiki/Kiropraktor

Såvidt jeg har forstått, så var det grunn til å tro at kiropraktikk fungerer bra på tidspunktet det fikk autorisasjon. Nyere forskning viser at den dokumenterte effekten ikke veier opp for risikoen ved behandlingen:

I nyere tid er det gjort flere forsøk på å sammenligne dokumentert effekt med risiko. Samtlige har konkludert med at den svært beskjedne dokumenterte effekten av kiropraktikk ikke oppveier risikoen som pasientene utsettes for.[35][36][37]

1. ^ Haynes MJ, Vincent K, Fischhoff C, Bremner AP, Lanlo O, Hankey GJ. (2012). «Assessing the risk of stroke from neck manipulation: a systematic review». International Journal of Clinical Practice 66(10): 940–947. doi:10.1111/j.1742-1241.2012.03004.x.
   
2. ^ Ernst E (2009). «Chiropractic maintenance treatment, a useful preventative approach?». Prev Med49 (2–3): 99–100. doi:10.1016/j.ypmed.2009.05.004.
   
3. ^ Rubinstein SM (2008). «Adverse events following chiropractic care for subjects with neck or low-back pain: do the benefits outweigh the risks?». J Manipulative Physiol Ther 31 (6): 461–464.doi:10.1016/j.jmpt.2008.06.001.
   

[wingeer]

Hvordan det er har fått den statusen det har fått er for meg uavklart. Det er primært alternativmedisin, så senere prøvd rettferdiggjort ved vitenskapelige metoder. Det er feil retning.

[HenrikWL]

Alt dette til tross; kiropraktikk er den dag i dag en anerkjent del av primærhelsetjenesten. Fastleger henviser folk dit, formodentlig uten store innvendinger (hvis de mener annen behandling er mer effektiv, henviser de vel dit i stedet?). For lekfolk oppfattes kiropraktikk ikke som alternativ behandling. Kiropraktoren er en like stor del av skolemedisinen som nevrologen eller kirurgen eller ortopeden - i lekfolks øyne.

Debatten om hvorvidt kiropraktikk skal eller ikke skal være en del av primærhelsetjenesten er etter min mening en debatt som hører hjemme i dertil egnede fagforum, og ikke her, blant lekfolk. Grunnen er ganske enkelt at hvis man først oppfordrer folk til å være skeptisk til én del av primærhelsetjenesten, så skal det ikke mye til før man finner det helt legitimt å også være skeptisk til andre deler. Vi har nok av folk allerede som er skeptiske til fastlegen og heller oppsøker reiki-healeren sin, så hvis vi nå bygger opp under idéen om at "ikke alt fastlegen forteller deg er bra" ser jeg ikke annet enn at vi bidrar til mer skolemedisinaversjon, ikke mindre.

Det er nå en gang slik at vi i dagens samfunn ikke er i stand til selv å fatte informerte beslutninger om hvert et tenkelig aspekt av våre liv - vi må på flere områder bare nikke og godta det ekspertisen forteller oss. I Norge så forteller ekspertisen oss (gjennom myndighetene og deres komitéer, fagråd, autoriasjonsordinger og gudene vet hva) at kiropraktikk er en fullverdig del av primæhelsetjenesten, og da er det det vi som lekfolk skal forholde oss til. Inntil ekspertisen forteller oss (gjennom å fjerne kiropraktikken fra primærhelsetjenesten) at kiropraktikk ikke lenger tilfredsstiller kravene.

Alternativet er at hver og en gjør seg opp sin egen mening basert på egen (manglende) evne til informasjonssanking og (feilslåtte) konklusjoner bygget på sin egen (sviktende) forståelse av fagmaterialet, og resultatet av det blir at hver og en av oss har sin egen definisjon av primærhelsetjenesten, og den vil garantert ikke bestå kun av skolemedisin.

[AuroraMarie]

Penn and Teller: Bullshit! om blant annet kiropraktikk:

http://www.youtube.com/watch?v=Y1c1PEGgQQ0

Jeg ligger nå på gulvet og ruller, hahahaha!

[Håvard Vika]

Jeg ligger nå på gulvet og ruller, hahahaha!

Penn and Teller: Bullshit! er ganske festlig ja:). Det som er ganske festlig, er at de har gjort episode på nesten alle slike tema slik at jeg kan linke til en episode i begynnelsen av slike diskusjoner:).

[Håvard Vika]

Stapedius, jeg bare skrev det som stod på wikipedia. Det kan se ut som den som skrev ikke hadde grunnlag for å skrive påstanden:"effekten veier ikke opp for risikoen".

Uten å lese alle tre artiklene, vil jeg anta at de sammenligner den lille dokumenterte effekten med den lille dokumenterte risikoen. Altså at både risikoen og nytten er veldig liten og at det derfor muligens ikke er å anbefale fordi det ikke veier opp for risikoen.

......Manipulation is associated with frequent mild adverse effects and with serious complications of unknown incidence. Its cost-effectiveness has not been demonstrated beyond reasonable doubt. The concepts of chiropractic are not based on solid science and its therapeutic value has not been demonstrated beyond reasonable doubt.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?cmd=historysearch&querykey=1

[HenrikWL]

Denne lille diskursen understreker poenget mitt godt: lekfolk kan ikke, og skal ikke, selv lese og tolke vitenskapelige forkningsrapporter; vi har ikke forutsetninger for å forstå det vi leser. Dunning-Kruger bonanza.

Vi er 100% prisgitt ekspertisen, med alle de fallgruver det medfører med tanke på informasjonsformidling og -forenkling. Og dersom det er slik at de som bestemmer hva som skal inn under primærhelsetjenesten ikke har noen som helst faglig basis for avgjørelsene de tar (enten ved selv å inneha faglig tyngde, eller konferere med mennesker som har det) - vel, så er vi fucked.

[Håvard Vika]

Denne lille diskursen understreker poenget mitt godt: lekfolk kan ikke, og skal ikke, selv lese og tolke vitenskapelige forkningsrapporter; vi har ikke forutsetninger for å forstå det vi leser. Dunning-Kruger bonanza.

Hvis du referer til min sitering av Wikipedia som et eksempel på at lekfolk ikke skal lese og tolke vitenskapelige forskningsrapporter, så har du helt rett. Bare fordi at jeg er dårlig til det betyr ikke at det ikke kan være verdifullt. Jeg vil f.eks si at Gunnar Tjomild er et bra eksempel på en lekperson som gjør dette på en god måte. Det er heller ingen her, såvidt jeg har sett, som sier noe annet enn at kiropraktikk ikke har så godt bevisgrunnlag, det er ikke en veldig hard påstand.

Det er vel (såvidt jeg husker) slik at homeopati er en del av det britiske helsevesen.

Betyr det at lekfolk ikke skal kunne diskutere det? NEI!

Kan det hende at den diskusjonen mellom lekfolk har et lavt nivå? Ja.

Jeg synes det er viktig å være skeptisk. Det er veldig mange som er skeptisk til alt (aspartam, mikrobølgeovner, osv.), men det vil jeg kalle overskeptisisme. Å diskutere nytteverdien til kiropraktikk på tross av at det er en del av det norske helsevesen synes jeg er en diskusjon verdt å ta. Det er ikke slik at denne diskusjonen fører til noe i det hele tatt, bortsett fra kanskje litt opplysning av lekfolk. Hvorfor er ikke det verdt en "dårlig" diskusjon?

[Håvard Vika]

De eneste konklusjonene jeg mener det går an å gjøre seg når det gjelder kiropraktikk med min begrensede oppfatning og innsikt er:

• Det har sannsynligvis ikke veldig stor effekt, da ville det kommet tydelig fram oversiktsstudier.
  
• Risikoen for alvorlige komplikasjoner er veldig liten
  
• Det fungerer på smerter i nakke og rygg
  
• Det virker til å ikke fungere mot andre sykdommer som ikke er relatert til nakke og rygg
  
• Det er tvil om nytte/kost verdien til behandlingen
  
• Det er tvil om grunntankene har noe basis i virkeligheten
  

Er disse konklusjonene for bastandte? Hvis det ikke er grunnlag for en, flere eller alle, så vil jeg trekke konklusjonene.

Dette er forsåvidt der jeg tror jeg er på kurven du nevner HenrikWL:

[Keegil]

Fet graf, bro!

[HenrikWL]

Jeg mener så klart ikke å være meningspoliti, Håvard Vika, og folk diskuterer jo selvsagt hva de vil. Du har for så vidt rett i at en dårlig diskusjon kan ha en viss verdi, men kun hvis alle deltakerne er klar over hvor dårlig den er. Dette forumet er ett av få steder jeg har vært borti hvor slike diskusjoner overhodet er mulige.

Selvsagt kan vi alle diskutere hvorvidt kiropraktikk bør fortsette å være en del av primærhelsetjenesten med all den tyngde lekfolk kan mønstre - og gå fra diskusjonen beriket. Men du kan banne på at det sitter folk, med grunnlag i nøyaktig samme argumentasjon ("vi må kunne diskutere ting uten at vi er eksperter") og finner ut at siden det stilles tvil ved kiropraktikken så er hele fundamentet til skolemedisinen rystet til grunnvollene og det er dermed fritt frem å tenke, mene og føle seg frem til at jo - homøopati har virkelig noe for seg.

Jeg har ikke noe i mot å rive healing-forsvar i fillebiter, men så lenge det dreier seg om noe som tross alt har godkjentstempel fra norske helsemyndigheter er jeg litt mer forsiktig med kritikken på grunn av signalene det sender. Jeg vet hva kritikken går i, og du vet hva kritikken går i, men vi vet ikke hvem som lytter. Det er litt som med rape-jokes; det kan være veldig festlig helt til du treffer den ene fyren som faktisk ikke spøker.

Kall meg gjerne en pussyfoot, men det er nå sånn jeg tenker.