Hva er DITT beste motivasjonstips?

[Mads]

Som tittelen sier. Hva får deg til å skjerpe deg når motivasjonen svikter? Hva gjør du? Hva tenker du?

[jallajalla]

Som tittelen sier. Hva får deg til å skjerpe deg når motivasjonen svikter? Hva gjør du? Hva tenker du?

Ser meg i speilet og sier: " STYGGAAAA, ikke spis, horeapedust, klarer du ikke å dra deg selv på trening en gang? DU SUGEEER!! "

Det funker faktisk bedre enn man skulle tro. Og det gjør meg kanskje til en psycho?

[Anya]

Det hjelper å tenke på all fremgangen hittil, og hva man går glipp av om man ramler av lasset

[Titanium]

Går på tumblr.com, logger meg inn, og skriver inn "fitspo" i søkefeltet! Fungerer for det meste

[Admira]

ser bilder fra start til nå

pluss kommentaren til camillalor nå sitter brent på hjernen:)

[A_Ladsten]

Ingenting gir bedre motivasjon enn å se på byggevideoer på f.eks. Youtube på høyt lydnivå!

[Puissance]

Jeg går på badet og kler av meg

[Mads]

Ser meg i speilet og sier: " STYGGAAAA, ikke spis, horeapedust, klarer du ikke å dra deg selv på trening en gang? DU SUGEEER!! "

Det funker faktisk bedre enn man skulle tro. Og det gjør meg kanskje til en psycho?

Skal gjøre et forsøk!

[Mads]

Det hjelper å tenke på all fremgangen hittil, og hva man går glipp av om man ramler av lasset

Der har jeg et litt problem. Jeg tenker selv at "nå er jeg blitt større, og begynner å få litt muskler". Men så kommer tankene: Har jeg egentlig fått noe særlig muskler? Hvor store er musklene jeg forestiller meg at jeg har, iforhold til hvor mye jeg egentlig har fått?

Folk sier jeg har blitt større, og det tar jeg som et kompliment. Tante kjøper til og med for store klær til meg nå, så hun må da synes jeg har blitt stor. Men hvor mye større har jeg blitt? Personlig synes jeg ikke at jeg har blitt særlig større, kanskje litt annerledes kroppsfasong kanskje.

[Anya]

Der har jeg et litt problem. Jeg tenker selv at "nå er jeg blitt større, og begynner å få litt muskler". Men så kommer tankene: Har jeg egentlig fått noe særlig muskler? Hvor store er musklene jeg forestiller meg at jeg har, iforhold til hvor mye jeg egentlig har fått?

Folk sier jeg har blitt større, og det tar jeg som et kompliment. Tante kjøper til og med for store klær til meg nå, så hun må da synes jeg har blitt stor. Men hvor mye større har jeg blitt? Personlig synes jeg ikke at jeg har blitt særlig større, kanskje litt annerledes kroppsfasong kanskje.

Jeg syns sjelden jeg har gjort det sjukt bra sjøl.. men som du sier, man må lene seg litt på andres øyne også.. Jeg SER endringene men syns aldri at de er bra nok, derfor slutter jeg heller aldri å trene Det er kanskje ikke gitt at man noen gang ser det som virkelig er i speilet, kommer vel an på hvor selvkritisk man er, og hvordan det står til med psyken

[Amalie]

Slutter å tenke; bare lar det gå på automatikk.. Må bare pakke bagen og gå.. Tenker jeg for mye fram og tilbake så kommer jeg meg ikke på trening. Når jeg først er på trening så er det bedre enn ingenting, og økten blir jo som regel bra Ellers er youtube-videoer og litt blogg-lesning god motivasjon!

[Harit]

Tenker på all den julinga jeg fikk gjennom barnesk, ungdomsk og deler av vgs Psykisk skada tenker du? Neida, jeg burde takke de bøllefrøa for den type motivasjon jeg har idag Noe ala drit og dra, men takk skal du ha :rofl:

[Anya]

Tenker på all den julinga jeg fikk gjennom barnesk, ungdomsk og deler av vgs Psykisk skada tenker du? Neida, jeg burde takke de bøllefrøa for den type motivasjon jeg har idag Noe ala drit og dra, men takk skal du ha :rofl:

Det fine er at alle som var "kule" da.. er LOSERS i dag, mens du bare gjør det bedre og bedre Ooooog det smaker godt!!!!

[Harit]

Det fine er at alle som var "kule" da.. er LOSERS i dag, mens du bare gjør det bedre og bedre Ooooog det smaker godt!!!!

Hehe, dette kunne ikke ha vært mer sant :thumbsup:

[Gjest Brukernavn]

Ser meg i speilet og sier: " STYGGAAAA, ikke spis, horeapedust, klarer du ikke å dra deg selv på trening en gang? DU SUGEEER!! "

Det funker faktisk bedre enn man skulle tro. Og det gjør meg kanskje til en psycho?

Uff, jeg blir litt trist inni meg når jeg ser denne typen motivering.

Jeg har lenge hatt lyst å skrive om denne typen "negativ selvsnakk". Det biter deg i rumpa senere, gjerne ved at du får et dårlig selvbilde, og vrangforestillinger - noe som egentlig er ganske åpenlyst når man slenger dritt til seg SELV.

Det finnes så utrolig mange bedre måter å motivere seg på. Og jeg er helt sikker på at du Camilla ønsker å være en selvsikker person som er fornøyd med seg selv. Det er ikke noen tvil på at dette typen motivering fungerer i forhold til at man får lyst til å trene. Men at det faktisk er en meget "populær" måte å motivere seg selv på, så er det ikke rart at det er så mange mennesker som sliter med selvbildet sitt. Baksiden er at man aldri kan nyte fremgangen sin, og man er 100% avhengig av ekstern validering fra andre mennesker som forteller deg hvor bra du ser ut og/eller at du har hatt bra fremgang. Den interne valideringen er ikke tilstede, og det oppstår gjerne en intern konflikt når man står foran speilet og prøver å se fremgangen sin. En side som forteller deg at du har vært flink og hatt fremgang, og en annen side som er et ekko av den negative selvsnakken du har drevet med tidligere.

For å si det slik det er, det er en perfekt oppskrift på dårlig selvtillit, og man er avhengig av andre for at du noen gang skal være fornøyd. Man lever da gjerne med en innbilt ideal kropp som ligger i fremtiden. Jeg overdriver ikke når kaller dette psykologisk-selvskading.

Jeg kan gi deg en alternativ måte å motivere deg selv på, som inneholder absolutt ingen negativ selvsnakk, tvert imot. Ønsker du å oppnå målet ditt? Ønsker du å gjøre en ekstrem forandring? Success måles ikke i hva du har oppnådd, det måles i hva du gjør når du er helt på bunn. Når du absolutt ikke har lyst til å trene, hva gjør du? Godtar du det? Eller tar du kontroll over livet ditt og embracer en motstand? Går du på autopilot og lar en lav energi i kroppen bestemme hva du skal gjøre? Eller setter du deg i sjefsstolen og bestemmer SELV hva du vil ha? Hver treningsøkt er et lite steg i den rette veien, det handler om de små tingene du gjør - det er hva du gjør IDAG som avgjør hvor du er imorgen, om en måned, og om ett år. Hver treningøkt er en liten brikke i det store puslespillet.

Du skjønner, vi har to sider ved oss selv (i denne sammenhengen). Vi har en som vil nyte livet sitt til det fulle NÅ, også har vi en annen del som planlegger for fremtidige deg. Du vil spare penger, men du vil bruke penger idag. Du vil trene, men du vil også slappe av og spise hva du vil. Paradoksene er mange, og begge disse sidene kommer til å være her, det å utsette ting og latskap er ting vi aldri kan bli "kvitt" direkte. Vi må lære å leve med begge disse sidene. En fin balanse mellom begge to er det man burde ha. Og det finnes mange måter å "lære seg selv" på, har du ikke lyst til å trene? Vel, bare ta fullstendig kontroll og dra på trening, så unner du deg selv noe DIGG etter trening. Fordi du har vært flink og fortjener det.

"Straff" er så utrolig gammeldags, det er bare helt på hodet å straffe seg selv, fordi du bestemmer jo selv hva du vil gjøre. Noe av det rareste jeg ser, er folk som spiser mye crap også får dem dårlig samvittighet etterpå. Hva i alle dager? Hvis du først skal spise noe "crap", så nyt det da! Hvis du skal ta dette og dra det enda litt mer primært så se på nyere lærdom-psykologi, hvis du straffer et barn for negativ oppførsel. Vil barnet bli mye flinkere på å lyve. Fordi ungen vil unngå straff. La oss ta hundedressur, en hund stikker av gårde, og eieren kjefter og hyler etter hunden, så kommer den tilbake - også får den STRAFF? Fordi den kom tilbake? Hunden tenker ikke "Ok nå får jeg straff fordi jeg stakk av". Men den linker det å komme tilbake til eieren som straff. På samme måte har vi elementer ved oss selv som vi må lære å leve med. Skal du straffe en valp fordi den har instinkter til å være nysgjerrig og lukte rundt på alt? Vi har impulser til tider, det er ikke alltid fullstendig enighet i hva man vil, hjernen vår et et verktøy som må læres å håndtere - det handler om å ta kontroll samtidig som man aksepterer hva som allerede er, et nydelig paradoks som kan være vanskelig å forstå. Men det ligger mye vitenskap og psykologi bak det jeg skriver her.

[T-bone]

Uff, jeg blir litt trist inni meg når jeg ser denne typen motivering.

Jeg har lenge hatt lyst å skrive om denne typen "negativ selvsnakk". Det biter deg i rumpa senere, gjerne ved at du får et dårlig selvbilde, og vrangforestillinger - noe som egentlig er ganske åpenlyst når man slenger dritt til seg SELV.

Det finnes så utrolig mange bedre måter å motivere seg på. Og jeg er helt sikker på at du Camilla ønsker å være en selvsikker person som er fornøyd med seg selv. Det er ikke noen tvil på at dette typen motivering fungerer i forhold til at man får lyst til å trene. Men at det faktisk er en meget "populær" måte å motivere seg selv på, så er det ikke rart at det er så mange mennesker som sliter med selvbildet sitt. Baksiden er at man aldri kan nyte fremgangen sin, og man er 100% avhengig av ekstern validering fra andre mennesker som forteller deg hvor bra du ser ut og/eller at du har hatt bra fremgang. Den interne valideringen er ikke tilstede, og det oppstår gjerne en intern konflikt når man står foran speilet og prøver å se fremgangen sin. En side som forteller deg at du har vært flink og hatt fremgang, og en annen side som er et ekko av den negative selvsnakken du har drevet med tidligere.

For å si det slik det er, det er en perfekt oppskrift på dårlig selvtillit, og man er avhengig av andre for at du noen gang skal være fornøyd. Man lever da gjerne med en innbilt ideal kropp som ligger i fremtiden. Jeg overdriver ikke når kaller dette psykologisk-selvskading.

Jeg kan gi deg en alternativ måte å motivere deg selv på, som inneholder absolutt ingen negativ selvsnakk, tvert imot. Ønsker du å oppnå målet ditt? Ønsker du å gjøre en ekstrem forandring? Success måles ikke i hva du har oppnådd, det måles i hva du gjør når du er helt på bunn. Når du absolutt ikke har lyst til å trene, hva gjør du? Godtar du det? Eller tar du kontroll over livet ditt og embracer en motstand? Går du på autopilot og lar en lav energi i kroppen bestemme hva du skal gjøre? Eller setter du deg i sjefsstolen og bestemmer SELV hva du vil ha? Hver treningsøkt er et lite steg i den rette veien, det handler om de små tingene du gjør - det er hva du gjør IDAG som avgjør hvor du er imorgen, om en måned, og om ett år. Hver treningøkt er en liten brikke i det store puslespillet.

Du skjønner, vi har to sider ved oss selv (i denne sammenhengen). Vi har en som vil nyte livet sitt til det fulle NÅ, også har vi en annen del som planlegger for fremtidige deg. Du vil spare penger, men du vil bruke penger idag. Du vil trene, men du vil også slappe av og spise hva du vil. Paradoksene er mange, og begge disse sidene kommer til å være her, det å utsette ting og latskap er ting vi aldri kan bli "kvitt" direkte. Vi må lære å leve med begge disse sidene. En fin balanse mellom begge to er det man burde ha. Og det finnes mange måter å "lære seg selv" på, har du ikke lyst til å trene? Vel, bare ta fullstendig kontroll og dra på trening, så unner du deg selv noe DIGG etter trening. Fordi du har vært flink og fortjener det.

"Straff" er så utrolig gammeldags, det er bare helt på hodet å straffe seg selv, fordi du bestemmer jo selv hva du vil gjøre. Noe av det rareste jeg ser, er folk som spiser mye crap også får dem dårlig samvittighet etterpå. Hva i alle dager? Hvis du først skal spise noe "crap", så nyt det da! Hvis du skal ta dette og dra det enda litt mer primært så se på nyere lærdom-psykologi, hvis du straffer et barn for negativ oppførsel. Vil barnet bli mye flinkere på å lyve. Fordi ungen vil unngå straff. La oss ta hundedressur, en hund stikker av gårde, og eieren kjefter og hyler etter hunden, så kommer den tilbake - også får den STRAFF? Fordi den kom tilbake? Hunden tenker ikke "Ok nå får jeg straff fordi jeg stakk av". Men den linker det å komme tilbake til eieren som straff. På samme måte har vi elementer ved oss selv som vi må lære å leve med. Skal du straffe en valp fordi den har instinkter til å være nysgjerrig og lukte rundt på alt? Vi har impulser til tider, det er ikke alltid fullstendig enighet i hva man vil, hjernen vår et et verktøy som må læres å håndtere - det handler om å ta kontroll samtidig som man aksepterer hva som allerede er, et nydelig paradoks som kan være vanskelig å forstå. Men det ligger mye vitenskap og psykologi bak det jeg skriver her.

Kunne ikke sagt det bedre selv! Det var slik jeg mistet min selvtillit. Motiverte meg selv med "speilbildet" som straff, og da gikk det bare nedover. Siden har jeg prøvd å komme meg opp igjen, og det er mye vanskeligere enn å dra seg selv ned i møkka...

[Gjest Jester]

Mange ganger ting føles helsvart, men man kommer seg av gårde og jeg vet at etterpå så er det akkurat som at tåka er borte. Jeg har heller ikke samvittighet ovenfor meg selv til å droppe det for teite grunner jeg selv finner på. Nettopp for når jeg ser hvor mye tid jeg har lagt ned for å prøve å nå mål, så vil det være dumskap og begynne å slacke i innspurten. Det med å hele tiden ha små delmål gjør at jeg alltid er "i innspurten" som gjør at jeg kommer meg av gårde

I’m Not Always Motivated

It’s no secret that consistency is one of the key factors of success. He (or she) who does the right shit, the longest, usually wins.

Staying motivated to do this, though, is where most usually fail.

They start off with a bang, which quickly turns into a fizzle. Many just get bored with it. “Yeah, the results are great. But, man, this shit is tedious and never-ending!” Or, “life” gets in the way – your child gets sick, you’re called away on a business trip, your underwear catches on fire. It’s always something.

So what’s the secret? How do you stay disciplined and consistent, when your mind and body say no?

You go on auto-pilot.

You see, you don’t have to be motivated to do the right stuff all the time – you just have to do it. It’s kind of like going to work. Monday rolls around and you hate to see the weekend go, but you still drag your ass to work and punch in. And again the next day. And the day after that. You always figure out a way to make it happen.

The motivation WILL return. It may wane at certain times of the year, but if you’re truly passionate about your endeavor, it will most certainly come back. And when it does, you’ll be thankful for all that time you kept plugging away at your goals.

-Elitefts.com

[Sungrazer]

Uff, jeg blir litt trist inni meg når jeg ser denne typen motivering.

Jeg har lenge hatt lyst å skrive om denne typen "negativ selvsnakk". Det biter deg i rumpa senere, gjerne ved at du får et dårlig selvbilde, og vrangforestillinger - noe som egentlig er ganske åpenlyst når man slenger dritt til seg SELV.

[snip]

Veldig bra innlegg! *applaus*

[jallajalla]

Uff, jeg blir litt trist inni meg når jeg ser denne typen motivering.

Jeg har lenge hatt lyst å skrive om denne typen "negativ selvsnakk". Det biter deg i rumpa senere, gjerne ved at du får et dårlig selvbilde, og vrangforestillinger - noe som egentlig er ganske åpenlyst når man slenger dritt til seg SELV.

Det finnes så utrolig mange bedre måter å motivere seg på. Og jeg er helt sikker på at du Camilla ønsker å være en selvsikker person som er fornøyd med seg selv. Det er ikke noen tvil på at dette typen motivering fungerer i forhold til at man får lyst til å trene. Men at det faktisk er en meget "populær" måte å motivere seg selv på, så er det ikke rart at det er så mange mennesker som sliter med selvbildet sitt. Baksiden er at man aldri kan nyte fremgangen sin, og man er 100% avhengig av ekstern validering fra andre mennesker som forteller deg hvor bra du ser ut og/eller at du har hatt bra fremgang. Den interne valideringen er ikke tilstede, og det oppstår gjerne en intern konflikt når man står foran speilet og prøver å se fremgangen sin. En side som forteller deg at du har vært flink og hatt fremgang, og en annen side som er et ekko av den negative selvsnakken du har drevet med tidligere.

For å si det slik det er, det er en perfekt oppskrift på dårlig selvtillit, og man er avhengig av andre for at du noen gang skal være fornøyd. Man lever da gjerne med en innbilt ideal kropp som ligger i fremtiden. Jeg overdriver ikke når kaller dette psykologisk-selvskading.

Jeg kan gi deg en alternativ måte å motivere deg selv på, som inneholder absolutt ingen negativ selvsnakk, tvert imot. Ønsker du å oppnå målet ditt? Ønsker du å gjøre en ekstrem forandring? Success måles ikke i hva du har oppnådd, det måles i hva du gjør når du er helt på bunn. Når du absolutt ikke har lyst til å trene, hva gjør du? Godtar du det? Eller tar du kontroll over livet ditt og embracer en motstand? Går du på autopilot og lar en lav energi i kroppen bestemme hva du skal gjøre? Eller setter du deg i sjefsstolen og bestemmer SELV hva du vil ha? Hver treningsøkt er et lite steg i den rette veien, det handler om de små tingene du gjør - det er hva du gjør IDAG som avgjør hvor du er imorgen, om en måned, og om ett år. Hver treningøkt er en liten brikke i det store puslespillet.

Du skjønner, vi har to sider ved oss selv (i denne sammenhengen). Vi har en som vil nyte livet sitt til det fulle NÅ, også har vi en annen del som planlegger for fremtidige deg. Du vil spare penger, men du vil bruke penger idag. Du vil trene, men du vil også slappe av og spise hva du vil. Paradoksene er mange, og begge disse sidene kommer til å være her, det å utsette ting og latskap er ting vi aldri kan bli "kvitt" direkte. Vi må lære å leve med begge disse sidene. En fin balanse mellom begge to er det man burde ha. Og det finnes mange måter å "lære seg selv" på, har du ikke lyst til å trene? Vel, bare ta fullstendig kontroll og dra på trening, så unner du deg selv noe DIGG etter trening. Fordi du har vært flink og fortjener det.

"Straff" er så utrolig gammeldags, det er bare helt på hodet å straffe seg selv, fordi du bestemmer jo selv hva du vil gjøre. Noe av det rareste jeg ser, er folk som spiser mye crap også får dem dårlig samvittighet etterpå. Hva i alle dager? Hvis du først skal spise noe "crap", så nyt det da! Hvis du skal ta dette og dra det enda litt mer primært så se på nyere lærdom-psykologi, hvis du straffer et barn for negativ oppførsel. Vil barnet bli mye flinkere på å lyve. Fordi ungen vil unngå straff. La oss ta hundedressur, en hund stikker av gårde, og eieren kjefter og hyler etter hunden, så kommer den tilbake - også får den STRAFF? Fordi den kom tilbake? Hunden tenker ikke "Ok nå får jeg straff fordi jeg stakk av". Men den linker det å komme tilbake til eieren som straff. På samme måte har vi elementer ved oss selv som vi må lære å leve med. Skal du straffe en valp fordi den har instinkter til å være nysgjerrig og lukte rundt på alt? Vi har impulser til tider, det er ikke alltid fullstendig enighet i hva man vil, hjernen vår et et verktøy som må læres å håndtere - det handler om å ta kontroll samtidig som man aksepterer hva som allerede er, et nydelig paradoks som kan være vanskelig å forstå. Men det ligger mye vitenskap og psykologi bak det jeg skriver her.

Utrolig bra skrevet,og jeg er helt enig i det du sier. Dersom den indre, "personlige" motivasjonen skal kunne opprettholdes er det ikke negarivitet, men troen på seg selv og sin egen suksess som er nøkkelen.

Det er vel heller ikke rart at jeg, som de fleste andre, sliter med selvbildet innimellom og at slike kommentarer til meg selv da ikke akkurat drar meg opp fra søla igjen. Er ikke allrid lett å ha en positiv innstilling til ehen fremgang når man alltid har vært den stygge andungen.

Allikevel prøver jeg, og mener selvsagt at alle andre også burde, å være positiv. Tar regelmessige bilder for å kunne se fremgang, speilet viser i mine lyne det samme hele tiden, bruker målebånd og ikke minst øking av vekter på gymmet som indikator på at ting går rett vei.

Igjen, flott innlegg

[VegarL]

Ingenting gir bedre motivasjon enn å se på byggevideoer på f.eks. Youtube på høyt lydnivå!

Amen! "Im a champion" og "rare motivational speach by Arnold".

Mange kvelder jeg har ligget på sofaen flere timer og sett motivasjonsklipp og lese logger til folk som inspirerer med sin fremgang. Noe jeg liker å si til meg selv er "hvis de klarer det hvorfor skal ikke jeg? NETTOPP, DO IT". Men alle treffer veggen av og til, men viktigste er at man kommer seg opp og fortsetter!