Retting av andres teknikk?

[marwes]

Jeg regner vel egentlig med at dette spørsmålet har kommet opp ganske ofte her, men kunne ikke finne noe så prøver meg.

Som overskriften sier, hvor akseptert er det å rette teknikk hos folk man ser helt åpenbart gjør noe feil?

Har dere fått teknikken deres rettet på av noen som ikke er PT? Hvordan reagerte du, evt. ville du satt pris på det?

Vi er sikkert alle enige om at det er frustrerende å se folk gjøre øvelser helt åpenbart feil, men fordi jeg ikke har noen utdanning på området ville jeg følt meg veldig som en "bro scientist" hvis jeg sa noe. Kanskje spesielt hvis personen ser bedre trent ut enn meg selv.

Etter å ha vært aktiv roer noen år, og trener for juniorer, er romaskinteknikk det eneste jeg kan påstå jeg kan ganske greit - all annen teknikk er mer eller mindre selvlært. Lærer ofte bort roteknikk til venner og folk jeg kjenner, men hvordan ville dere følt det hvis jeg satt på romaskina ved siden av og ville gi deg "..noen vennlige tips"?

[flexxnes]

jeg ville bedt deg dra til helvete.

mind your own business

[Sky]

Jeg hadde blitt glad, men det er fordi jeg er usikker på om jeg har rett teknikk alltid og gjerne tar imot god hjelp

[An0nym]

jeg ville bedt deg dra til helvete.

mind your own business

Dette! Eller kommer litt an på, men la folk være i fred, spør de om hjelp er det noe helt annet:thumbsup:

[Aisha]

Kommer vel an på måten man "fremmer" det på.

Jeg hadde satt pris på det!:thumbsup: Med mindre det var en dust.

[Gjest]

Det spørs vel om duden er en hunk eller ikke.

[solstraale]

Jeg ville satt pris på det! Kan jo være skadelig å gjøre øvelser feil, så vil jo gjerne slippe det:)

[DukeNukem]

Hvis jeg kjører settene mine mellom en annen kar kan jeg komme med forslag til forbedringer på teknikken til vedkommende. Ellers pleier jeg kun å se på de som har dårlig teknikk mens de trener og håper de skader seg forran meg.

[OhMickey]

Føler det er litt ubehagelig, men skjønner det er godt ment

[BluebearWebcoaching]

Jeg regner vel egentlig med at dette spørsmålet har kommet opp ganske ofte her, men kunne ikke finne noe så prøver meg.

Som overskriften sier, hvor akseptert er det å rette teknikk hos folk man ser helt åpenbart gjør noe feil?

Har dere fått teknikken deres rettet på av noen som ikke er PT? Hvordan reagerte du, evt. ville du satt pris på det?

Jeg hadde nok reagert negativt på det, men det handler om hvordan man går frem. Du begynner selvsagt med noe positivt, for deretter å små prate litt også glir du rolig inn på at om du vil treffe muskelen bedre å hindre at du skader deg så kan det være gunstig å prøve å gjøre dette i stedet. Da kan resultatene dine bli mye bedre, du kan få bedre fremgang og holde deg skadefri i tillegg!

Vi er sikkert alle enige om at det er frustrerende å se folk gjøre øvelser helt åpenbart feil, men fordi jeg ikke har noen utdanning på området ville jeg følt meg veldig som en "bro scientist" hvis jeg sa noe. Kanskje spesielt hvis personen ser bedre trent ut enn meg selv.

Etter å ha vært aktiv roer noen år, og trener for juniorer, er romaskinteknikk det eneste jeg kan påstå jeg kan ganske greit - all annen teknikk er mer eller mindre selvlært. Lærer ofte bort roteknikk til venner og folk jeg kjenner, men hvordan ville dere følt det hvis jeg satt på romaskina ved siden av og ville gi deg "..noen vennlige tips"?

Jeg retter aldri på noen tilfeldige uansett, utenom da jeg jobbet som trener på Elixia (Før jeg begynte for meg selv). Jeg kan derimot gi vennlige tips til personer som henvender seg til meg, eller til personer jeg ser er veldig spørrende. Det man ikke gjør er selvsagt "Du gjør feil, her gjør dette". Da vil det bli ubehagelig for begge to, ta personen bort til siden og begynn med noe positivt før du gradvis gir et vennlig tips og vis at du virkelig er interessert i den personens resultater. Viktig også å spørre hvorfor han trener øvelsen som han gjør osv.. plutselig får du et svar "nei jeg vet ikke helt, bare så noen gjøre det" og da er jo det en gyllen mulighet å gi litt nødvendig hjelp.

Om du ikke vet hva du driver med dere i mot og bare synser så ikke prøv i det hele tatt. Plutselig kan den høy-hofte markløften være en romansk markløft, den rare knebøyen kan være en good-morning eller en boks-bøy og benkpressen på gulvet er faktisk en floor press.

Om du hadde introdusert ting på riktig måte så hadde jeg iallefall stilt meg positiv til å bli rettet på, det handler ikke om ego - det handler om riktige resultat!

[Thomas O]

Er helt enig i at det er ubehagelig å bli retta på med mindre du VET at du sliter litt med en eller annen teknikk eller den som retter på deg har bedre kompetanse enn deg. Man skal derimot være forsiktig, folk foretrekker kanskje å gjøre knebøy med stanga lenger ned, eller å løfte benkpress med bredere grep enn anbefalt. Dette har med preferanser å gjøre, og så lenge det ikke rett og slett gjøres på måter som setter en selv og/eller andre i fare bør man respektere dette.

Når det er sagt, så syns jeg at folk bør bli litt mer ydmyk. Å be folk dra til helvete fordi de vil komme med vennligsinnede tips som faktisk kan hjelpe, er vel kanskje noe av det amatøriske og umodne man kan si. Da kan man heller prøve å forklare hvorfor man gjør som man gjør eller faktisk være åpen for at man kanskje ikke gjør ting helt riktig. Ikke at jeg ville reagert slik, men på sikt kunne nok folk hatt igjen for det.

Men fy faen, herregud så ofte jeg har hatt lyst til å spørre hva i helvete han ene typen på gymmet driver med når han tar 40 pull-ups hvor pannen til en hver tid befinner seg over stangen. Patetisk

[wingeer]

Wow. Folk er for fulle av seg selv dersom de ikke tillater å bli rettet på når de gjør noe feil, altså. Heldigvis for meg trener jeg ikke på treningssenter lenger.

[Bambi]

Det kommer helt an på måten det gjøres på. Har opplevd at en fyr kom bort og nærmest dyttet meg bort med en "herregud, du gjør feil!"-måte da jeg var helt nybegynner. Hele han lyste "dette vet jeg bedre enn deg" og jeg ble egentlig mer skremt enn takknemlig over rådet. Hvis man ser en fersking stå og prøve seg fram trenger man ikke komme busende med en gang, men heller se det an, og tilnærme seg på en litt mer ydmyk måte enn fyren som nevnt. Vis at det er råd/hjelp du vil bidra med, ikke dumme personen ut og hevde deg selv:)

Har et par positive opplevelser der andre har kommet bort og rettet teknikken min. Den ene gangen i knebøy, med råd om å gjøre det uten sko og gå dypere og mer bakover bl.a. Da takket jeg for hjelpen, og har fulgt rådene siden.

En annen gang kom en fyr bort og tipset meg om å se mer rett fram og ikke opp i markløftet mitt. Det ble jeg kjempetakknemlig for, fordi den lille tingen hadde stor betydning for teknikken min. Følte det var noe gale, og ting falt liksom på plass etter denne lille justeringen.

Alt i alt er jeg positivt innstilt til at folk med peiling tilnærmer seg på en riktig måte og kommer med tips:) Føler meg kanskje litt dum der og da, men så prøver jeg å tenke at "jeg vil jo bli bedre!" og at rådene er godt ment. Syns de som våger å komme bort og gi råd er modige, er lettere å la være.

[Pinglo]

Jeg har ofte lyst, men gjør det aldri. Se begrunnelse under.Men jeg har av og til blitt spurt av folk jeg ikke kjenner om jeg kan se på teknikken deres.

jeg ville bedt deg dra til helvete.

mind your own business

[stille]

Jeg retter ikke på noen. Jeg er nybegynner, tørr ikke, og de fleste som trener ser ut som de vet åssen de skal utføre de forskjellige øvelser. Men jeg vil gjerne derimot få tips når det gjelder min teknikk, spesielt når jeg kanskje om 2 mnd skal begynne trene med stenger (knebøy, markløft og andre). Jeg setter veldig pris på det, men hjelp må selvfølgelig komme fra noen som ser ut å ha peiling på det. (og det er ikke ofte jeg ser folk som jeg vil stole på for å si det sånn... tydeligvis har de treningsveiledere som er flinke )

[Keegil]

Wow. Folk er for fulle av seg selv dersom de ikke tillater å bli rettet på når de gjør noe feil, altså. Heldigvis for meg trener jeg ikke på treningssenter lenger.

Det er da helt legitimt å ikke ønske å bli forstyrret eller rettet på når en trener. Det er greit at en person som retter kanskje mener det godt, men min teknikk er fortsatt min business.

[HHHH]

Som med all annen menneskelig interaksjon så mener jeg at dette dilemmaet må avgjøres med skjønn.. Jeg syns at de fleste bør være åpne for å "bli rettet på", selv så tar jeg i mot tips og hjelp fra absolutt alle - selv fra nybegynnere om de har noe fornuftig å si. Noen ganger påtar jeg meg faktisk en rolle som "inquisitive novice" slik at jeg får utspørret vedkommende som vil hjelpe uten å farge hans/hennes resonnement med mine egne kvalifikasjoner/oppnåelser/erfaringer osv. Nå er jeg sikkert litt spesiell slik, men jeg er alltid ute etter mer informasjon og nysgjerrig på andres meninger, nysgjerrig nok til å la de tro at jeg er blottet for kunnskap eller utmerkelser innen hva det gjelder. Slik er jeg uansett hva slags domene i livet det har med å gjøre, og det har nok med at jeg er forskningsutdannet - og tenker slik, thru and thru. jeg blir litt oppgitt av at mange (de fleste, alle, insert generalisering) er mer opptatte av å fremsette sine egen fortreffelighet i enhver diskusjon enn å faktisk diskutere et tema - å lære hva den andre personen mener og ta det innover seg.

Altså jeg er lei situasjoner som dette:

Tilfeldig hjelpsom person: "Heisann, du jeg kunne ikke unngå å legge merke til at du har en litt dårlig teknikk på ______"

Tilfeldig person opptatt med å beskytte oppfattelsen av seg selv og sin atferd (insert ulike psyko-sosiale teorier her): "Jeg har løftet slik lenge og har trent i X år, og er så og så sterk" (med tilhørende defensiv-aggressiv tone).

Hvorfor skal diskusjon, saks-fremleggelse eller hva det nå skal være bli til en slags kamp om ære og motstand om læring (hvor læring er definert som faktisk læring, altså at en forandrer vikelighetsoppfatning)?

For meg så gjennomsyrer dette (dessverre) flere områder i vår omgang med medmennesker, og jeg syns det er synd..

Når det er sagt så bør en være flink til å formulere seg på en avvæpnende måte når en skal gi folk hjelp med slik. Husk at dette er ofte veldig følsomme tema for enkelte; de har gjort dette til en del av rutinen sin, de har overbevist seg selv om at det er rett for å rettferdiggjøre sin atferd, de har gjort mange tanker rundt dette - og vil derfor forsvare dette som om det gjaldt et tema som er med å definere dem som mennesker. For det er jo faktisk slik det blir oppfattet!

[Pinglo]

Jeg tror det er veldig avhengig av hvilke erfaringer man har gjort seg tidligere. Om den vanlige erfaringen fra gymmet er at man trakasseres av en eller annen tynn bro som skal lære deg å curle ordentlig, så skjønner jeg at man blir negativt innstilt. Om man har trent sammen med kunnskaprike mennesker som har kommet med konstruktive tilbakemeldinger, blir det en annen sak.

[Imu]

Jeg har gått bort til mange kvinner og har aldri blitt avvist. Jeg er vennlig når jeg tar kontakt og viser omtanke. Jeg vil gjerne at noen sier ifra til meg om jeg skulle stå i fare for å få skader.

[Zeph]

jeg ville bedt deg dra til helvete.

mind your own business

Åååå så sinna! Er normal folkeskikk noko ein skal legge igjen utanfor dørene til treningssenteret?