Høysensitivitet

[HeleneJ]

"Det å være høysensitiv vil si det samme som å være mer sensitiv, følsom, var og mottagelig for ulike typer inntrykk. Nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og disse inntrykkene bearbeides dypere. Å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk og det er like utbredt blant begge kjønn, og blant alle folkegrupper/kulturer."

Kilde: http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Hoysensitivt_Personlighetstrekk.html

I vinter fant jeg ut at jeg er en høysensitiv person. Plutselig var det som om maange brikker i livet falt på plass, og jeg forstod mye mer om meg selv og hvorfor jeg er som jeg er. Det å lese om andre høysensitive personer og finne ut at jeg ikke er alene eller unormal, det var veldig godt. Det gjorde også godt for familie og venner å lese om høysensitive personer.

Etter at jeg fant ut at jeg var høysensitiv har jeg det mye bedre. Jeg har lært meg å leve på en annen måte og jeg "godtar" at jeg reagerer mer på ting enn andre. Jeg har funnet ut at jeg ikke er usosial, jeg bare blir mer sliten av å være sosial enn det mange andre blir. Jeg har fått en forklaring på hvorfor jeg reagerer så sterkt på lyder fra andre som spiser eller hoster. Jeg har skjønt at en jevn døgnrytme er veldig viktig for meg, og at jeg blir syk av å snu døgnet for mye. Mange slike ting har jeg oppdaget som har gjort hverdagen mye enklere.

Er det andre her som er høysensitive? Noen med erfaringer å dele? Hvordan fant du ut at du var det? Hvordan påvirker det deg i hverdagen?

Test om du er høysensitiv:

http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Test_Deg_Selv.html

http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Hvor_Sensitiv_Er_Du__Test_Deg_Selv.html

Å være høysensitiv er ikke en diagnose eller en sykdom, det er et personlighetstrekk som fins i mange forskjellige grader.

[Aequitas]

Jeg kom over et innlegg om det å være høysensitiv på Facebook for en tid siden. Det var skrevet av foreningen for høysensitive.

Som deg følte jeg at brikker av livet plutselig falt på plass, så jeg leste mer om det og kontaktet foreningen. Nå er jeg ikke i tvil om at dette er en del av mitt liv, og på mange måter er det godt å vite at man ikke er en slags sliten, usosial søring :-p

Etter en samtale med foreningen forsto jeg også at eldste datteren min må være høysensitiv. Lille, empatiske godjenta mi <3

[Keegil]

Aaandreaaa, thoughts?

[Aaandreaaa]

Kan ikke særlig mye om høysensitivitet, men det er vel et hypotetisert personlighetstrekk såvidt jeg har forstått. Har kun sett forskning fra én lab i Kina hvor de har funnet ting som tyder på at det med styrkede sanseinntrykk stemmer, men det bør etterprøves i andre laboratorier og med bedre eksperimentelle metoder. Dama som har kommet med denne hypotesen har kun publisert bøker og ingenting i vitenskapelige tidsskrift såvidt jeg vet, og akkurat det er jo litt sketchy. Foreløpig er jeg skeptisk til at dette er et personlighetstrekk på den måten at alle disse tingene samvarierer på en forutsigbar måte. Begrepet er i tillegg noe vagt definert.

[dagthomas]

Tok test 1 og 3 - og fikk henholdsvis 20 avhukinger på 1. og 102 poeng på 3.

Har ingen komplikasjoner i livet, annet enn at jeg kjenner meg igjen i mange av utsagnene i oppgavene.

Har slitt mest med å forholde meg til steder hvor det er mange mennesker på en gang. Da fanger hodet opp alle samtaler som skjer rundt meg og alt går i spinn. Har lært meg å stenge mye av dette ute, ved å trene på det.

Men liker ikke å stemple meg selv som "høysensitiv". Heller "awesome".

[Gjest Jester]

Hvordan reagerer du på lyden av at andre spiser?

[HeleneJ]

Hvordan reagerer du på lyden av at andre spiser?

Jeg får en ekkel følelse i hele kroppen. Blir urolig og får en kribling i hele kroppen, og lyden av spising overdøver alt annet og jeg sliter med å konsentrere meg. Kan bli enormt gretten når jeg spiser med familie for eksempel. Er også veldig sensitiv for andre og høye lyder; liker ikke tivoli, gå på kino, konserter eller lyder fra PCer og spesielt gameboyer og spill på iPhone. Liker heller ikke å være i rom der folk spiller piano / fløyte / annet instrument. Handler lite om at det er mye folk i rommet, det takler jeg helt fint, men med en gang det kommer lyder blir det et problem.

[Raptorial]

Litt vanskelig å ta de testene der seriøst

(er visstnok høysensitiv sjæl ifølge dem. )

Sier ikke at sterkt lys/høy lyd/feil lyd ikke er forstyrrende for folk, da det helt klart er forstyrrende, men sånn som spørsmålene er gitt så vil nok de aller fleste krysse av ganske høyt på mye.

"Synes du støy kan være plagsomt? Da kan det hende du er høysensitiv"

Og, serr?

"5. Jeg vet at det er mer mellom himmel og jord enn hva vi kan se og høre."

[eldhug]

Jeg har ikke tatt noen av de testene veldig seriøst, men tenker at jeg iallefall er mer sensitiv enn gjennomsnittet. Blir veldig sliten av å være sosial, liker ikke menneskemengder og må ha faste rutiner. Problemet er å få menneskene rundt meg til å akseptere akkurat det..

[Inger-Lise]

Jeg føler egentlig det hele handler om at vi alle er forskjellige. Vi reagerer alle ulikt på ulike ting, noen mer eller mindre enn andre. Vi har alle utfordringer og problemer, reagerer på egne ting og har vaner/behov kanskje ikke andre har. Føler samfunnet generelt er alt for opptatt av å skulle definere/diagnosere eller nærmest sykeliggjøre slike individuelle trekk og ulikheter. Hvorfor skal vi på død og liv "finne på" ord, termer og begreper for å forklare dette? Medisinering er i ferd med å ta over hele folkehelsen, alt ut fra at vi skal definere hva som er normalt eller ikke. Hva er normalt, og i så fall; hvorfor skal vi tilstrebe at alle skal falle under denne termen?

Vi er forskjellige. Vi er individer. Vi har utfordringer. Done deal. Det er det som gjør oss menneskelige. Synes jeg

[HeleneJ]

Jeg har ikke tatt noen av de testene veldig seriøst, men tenker at jeg iallefall er mer sensitiv enn gjennomsnittet. Blir veldig sliten av å være sosial, liker ikke menneskemengder og må ha faste rutiner. Problemet er å få menneskene rundt meg til å akseptere akkurat det..

Samme her! Testene skal tas med en klype salt, men de kan jo gi en pekepinn.

For meg har det vært veeldig nyttig at familie har lest om høysensitivitet. Jeg har alltid vært veldig annerledes enn søsknene mine, foreldrene mine har ikke alltid visst hvordan de skal behandle meg. Det har vært maaange krangler og diskusjoner. Når de fikk lese om høysensitivitet sa alle at "Helene, det er jo deg de beskriver her!". Plutselig forstod de at jeg går ikke inn for å være vanskelig, jeg har egentlig lyst til å være til stede. Å lese om høysensitivitet hjalp meg til å forstå meg selv mye bedre, og da kunne jeg forklare andre hvordan jeg har det. Da har de akseptert mer og skjønt mer, og ting har blitt mye lettere.

[HeleneJ]

Jeg føler egentlig det hele handler om at vi alle er forskjellige. Vi reagerer alle ulikt på ulike ting, noen mer eller mindre enn andre. Vi har alle utfordringer og problemer, reagerer på egne ting og har vaner/behov kanskje ikke andre har. Føler samfunnet generelt er alt for opptatt av å skulle definere/diagnosere eller nærmest sykeliggjøre slike individuelle trekk og ulikheter. Hvorfor skal vi på død og liv "finne på" ord, termer og begreper for å forklare dette? Medisinering er i ferd med å ta over hele folkehelsen, alt ut fra at vi skal definere hva som er normalt eller ikke. Hva er normalt, og i så fall; hvorfor skal vi tilstrebe at alle skal falle under denne termen?

Vi er forskjellige. Vi er individer. Vi har utfordringer. Done deal. Det er det som gjør oss menneskelige. Synes jeg

Jeg er enig i at det ikke trengs diagnoser for alt, at mennesker er forskjellige og at det ikke er en sykdom. Men så tror jeg at høysensitivitet handler om litt mer enn bare det at "alle er forskjellige". For meg har det handlet om at samfunnet i dag er tilpasset alle som er "ikke-høysensitive" (nå laget jeg et nytt ord?), og det har gjort at jeg alltid har følt meg unormal og at det er noe feil med meg. Å sette et ord på det har hjulpet meg veldig til å godta meg selv og hvordan jeg er. Man hadde kanskje ikke trengt et ord for det, men da hadde jeg heller kanskje aldri fått høre om andre som har det akkurat slik som meg.

[Janne Bø Løtvedt]

Føler meg helt klart høysensitiv, og har nok egentlig alltid visst at jeg har vært det. Men har ikke hatt et ord for det før jeg kom over en lignende artikkel for en stund siden Selv merker jeg det mest med at jeg er veldig sensitiv over hva andre føler, og at dette påvirker mitt eget humør ekstremt mye. Jeg er ekstremt empatisk av meg, og sliter litt med og forstå at ikke alle har samme evnen til empati som meg, jeg har også dårlig samvittighet for ALT (inkludert ting jeg absolutt ikke har grunn til). Ellers så er jeg veldig glad i å være alene, men trives også godt i andres selskap og kan godt være den siste som forlater festen Trenger riktignok å være alene dagen etterpå da men:p

Mye av det andre som stemmer godt også. Selv har jeg vel kanskje ikke helt lært meg og takle det enda, men øver stadig på å ikke la andre sitt humør påvirke mitt eget. Noe av det jeg kanskje syns er værst er at jeg kan føle andres smerte veldig fysisk på kroppen, spesielt hvis det er noen som står meg veldig nært har det vondt. Skulle ønske det var en måte å distansere seg litt fra det, men det gjelder vel bare og innse at noen er mer følsomme mennesker enn andre Er jo veldig glad for mange av personlighetstrekkene også. Evnen til empati, intuisjonen overfor andre mennesker og det at jeg føler veldig sterkt ser jeg på som positive ting:) Så får jeg heller øve på spontaniteten...

[McBain]

Jeg skal aldri i mitt liv date en dame som mener hun er "høysensitiv". Jeg er høysensitiv for slikt.

[Jonas O]

Høysensitivitet er like gjerne en bra greie, som en negativ. Man vet at "som regel har jeg tenkt et hakk dypere enn de fleste andre. Selv på tanker som ikke betyr noe". Så hvis man velger å ta følgende av det, kan man bruke det til sin egen fordel. Sensivtivitet byr uansett på utfordringer, så man får ta det som en gavepakke med konsekvenser. Jeg er i samme båt!

Jeg skal aldri i mitt liv date en dame som mener hun er "høysensitiv". Jeg er høysensitiv for slikt.

Haha, lett å forbinde med overragering og meningsløse problemstillinger? Heldigvis ikke alle som håndterer tilstanden sin med å tenke/fremstå på den måten.

[Gjest Jester]

Litt vanskelig å ta de testene der seriøst

(er visstnok høysensitiv sjæl ifølge dem. )

Sier ikke at sterkt lys/høy lyd/feil lyd ikke er forstyrrende for folk, da det helt klart er forstyrrende, men sånn som spørsmålene er gitt så vil nok de aller fleste krysse av ganske høyt på mye.

"Synes du støy kan være plagsomt? Da kan det hende du er høysensitiv"

Og, serr?

"5. Jeg vet at det er mer mellom himmel og jord enn hva vi kan se og høre."

Høres ut som scientologi-testene...

[Gjest Jester]

Jeg får en ekkel følelse i hele kroppen. Blir urolig og får en kribling i hele kroppen, og lyden av spising overdøver alt annet og jeg sliter med å konsentrere meg. Kan bli enormt gretten når jeg spiser med familie for eksempel. Er også veldig sensitiv for andre og høye lyder; liker ikke tivoli, gå på kino, konserter eller lyder fra PCer og spesielt gameboyer og spill på iPhone. Liker heller ikke å være i rom der folk spiller piano / fløyte / annet instrument. Handler lite om at det er mye folk i rommet, det takler jeg helt fint, men med en gang det kommer lyder blir det et problem.

Heter ikke dette urasjonell irritabilitet ?

Spising, iPhone og sosiale lag. Er det slik at alt som irriterer en = høysensitivitet om en først har bestemt seg for at man er det?

Hva er de grunnleggende symptomer/trekk på at man er det?

Ga meg før halvveis i testen da spørsmålene var som å lese alle sine stjernetegn. Alt passer, og spesielt da det er helt opp til hver enkelt hvor begeistret, hvor bekymret etc man er, uten å ane hva man måler opp mot.

"Blir du mer begeistret en andre du kjenner når du spiser kake...."

"Føler du korpsmusikk utenfor soveromsvinduet er irriterende kl 0630 en søndags morgen etter du har vært på byen?"

"Synes du det er ubehagelig å finne fremmede svarte krøllete hår i maten du nettopp har kjøpt på flyplassen etter 40min i kø og det er dårlig tid å spise før flyet går..."

Ja, du er høysensitiv, uten tvil....

[Keegil]

Hvis høysensitiv-knaggen hjelper folk å fungere bedre i hverdagen og oppfordrer til aksept for fremtredende psykologiske og fysiologiske trekk som havner utenfor normen, så er det aldeles strålende.

Samtidig så er det verdt å huske på at alle mennesker er forskjellige og har en unik sammensetning av personlighetstrekk, og med et såpass bredt omfang vil svært mange føle seg truffet av begrepet høysensitiv. Det er vel strengt tatt ingenting nytt her som ikke fanges opp av Myers-Briggs, femfaktormodellen eller tilsvarende personlighetstaksonomier. Alle ulike tilbøyeligheter til alle ulike personlighetstrekk er forbundet med fordeler og ulemper, og alle krever tilpasning til ulike situasjoner.

Vi kunne også laget en samlebetegnelse for lavsensitive, som er fullstendig blottet for skrupler og empati og som krever stimuli i samvær med andre 24/7 for å ikke gå på veggen og bli apatiske.

[Jonas O]

Hvis emneknaggen høysensitiv hjelper folk å fungere bedre i hverdagen og oppfordrer til aksept for psykologiske og fysiologiske trekk som havner utenfor normen, så er det aldeles strålende.

Samtidig så er det verdt å huske på at alle mennesker er forskjellige og har en unik sammensetning av personlighetstrekk, og med et såpass bredt omfang vil svært mange føle seg truffet av begrepet høysensitiv. Det er vel strengt tatt ingenting nytt her som ikke fanges opp av Myers-Briggs, femfaktormodellen eller tilsvarende personlighetstaksonomier. Alle ulike tilbøyeligheter til alle ulike personlighetstrekk er forbundet med fordeler og ulemper, og alle krever tilpasning til ulike situasjoner.

Vi kunne også laget en samlebetegnelse for lavsensitive, som er fullstendig blottet for skrupler og empati og som krever stimuli i samvær med andre 24/7 for å ikke gå på veggen og bli apatiske.

Helt sant og riktig! Tre tomler opp for bra svar.

[Raptorial]

Hvis høysensitiv-knaggen hjelper folk å fungere bedre i hverdagen og oppfordrer til aksept for psykologiske og fysiologiske trekk som havner utenfor normen, så er det aldeles strålende.

Samtidig så er det verdt å huske på at alle mennesker er forskjellige og har en unik sammensetning av personlighetstrekk, og med et såpass bredt omfang vil svært mange føle seg truffet av begrepet høysensitiv. Det er vel strengt tatt ingenting nytt her som ikke fanges opp av Myers-Briggs, femfaktormodellen eller tilsvarende personlighetstaksonomier. Alle ulike tilbøyeligheter til alle ulike personlighetstrekk er forbundet med fordeler og ulemper, og alle krever tilpasning til ulike situasjoner.

Vi kunne også laget en samlebetegnelse for lavsensitive, som er fullstendig blottet for skrupler og empati og som krever stimuli i samvær med andre 24/7 for å ikke gå på veggen og bli apatiske.

Selv føler jeg alt for ofte at vi potensielt farlige psykopater blir stigmatisert i samfunnet.

Vi har jo fått det beste fra både høysensitiv og lavsensitiv, da vi er blottet for skrupler og empati samtidig som vi ikke trenger samvær med andre