Gå til innhold

Høysensitivitet


HeleneJ

Anbefalte innlegg

Samme her! Testene skal tas med en klype salt, men de kan jo gi en pekepinn.

For meg har det vært veeldig nyttig at familie har lest om høysensitivitet. Jeg har alltid vært veldig annerledes enn søsknene mine, foreldrene mine har ikke alltid visst hvordan de skal behandle meg. Det har vært maaange krangler og diskusjoner. Når de fikk lese om høysensitivitet sa alle at "Helene, det er jo deg de beskriver her!". Plutselig forstod de at jeg går ikke inn for å være vanskelig, jeg har egentlig lyst til å være til stede. Å lese om høysensitivitet hjalp meg til å forstå meg selv mye bedre, og da kunne jeg forklare andre hvordan jeg har det. Da har de akseptert mer og skjønt mer, og ting har blitt mye lettere.

Det var et godt tips å la de nærmeste lese om det, den har jeg ikke tenkt på!

Da er du nok introvert, og de du omgås er kanskje mer ekstrovert enn deg da :) Man kan ta en slik test, men husker ikke hva den heter. Har gjort det selv i forbindelse med jobben.

Ja, det er godt mulig. Jeg er glad i mennesker, og liker å være sosial sånn egentlig, men jeg vil helst velge selv med hvem og når, siden det stjeler ekstremt mye energi dersom jeg blir presset til sosial omgang for ofte og for lenge. Er jeg mye sosial på jobb f.eks. vil jeg gjerne ha det litt rolig hjemme på kvelden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Fortsetter under...

Aron har utført en liten studie med fMRI på høysensitive. Jeg har ikke peiling på kvaliteten til studien.

TL;DR:

“We found that areas of the brain involved with awareness and emotion, particularly those areas connected with empathetic feelings, in the highly sensitive people showed substantially greater blood flow to relevant brain areas than was seen in individuals with low sensitivity during the twelve second period when they viewed the photos,” said Dr. Aron, a Research Professor in Psychology at Stony Brook. “This is physical evidence within the brain that highly sensitive individuals respond especially strongly to social situations that trigger emotions, in this case of faces being happy or sad.”

The brain activity was even higher when HSPs viewed the expressions of their spouses. The highest activation occurred when viewing images of their partner as happy. Most of the participants were scanned again one year later, and the same results occurred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aron har utført en liten studie med fMRI på høysensitive. Jeg har ikke peiling på kvaliteten til studien.

TL;DR:

Men denne studien viser ikke noe annet enn at folk er forskjellige. Problemet med idéen om høysensitivtet er at det ses på som et personlighetstrekk med mange sammenfallende variabler. Det er ikke rart at dem som selvrapporterer seg som sensitive til ansiktsuttrykk har mer tilstrømming av blod til områder involvert i dette under en oppgave som tester denne sensitiviteten. Uansett så synes ihvertfall jeg at fMRI ikke er egnet til å undersøke slike problemstillinger som dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har du sikkert rett i. Dette kan du tross alt uendelig mye mer om enn meg ;) Jeg skulle gjerne likt å sett en kritisk gjennomgang av denne studien.

Har lest igjennom metode- og resultatdelen av studien nå, og den er helt OK gjennomført. De burde ha justert p-nivå for å kompensere for veldig mange sammenlikninger, men hadde de gjort det ville de nok ikke fått noen signifikante resultater. Dette er et vanlig problem i fMRI-forskning, siden det er vanskelig å bestemme hvor man skal sette signifikansnivået når det er snakk om mengde okygenert blod.

Jeg er ingen ekspert på fMRI-analyse, men jeg vet at man alltid vil kunne finne forskjeller og klare å lage sånne fine bilder med oransje og røde flekker bare man setter kontrasten høyt nok. Hvor høy kontrasten settes bestemmes av den statistiske modellen og antall regions of interest (ROI). Det kan se ut til at de har satt kontrasten litt vel høyt mtp at de brukte såpass mange ROIer. Men det kan jeg ikke vite sikkert.

Veldig liten sample size er selvfølgelig også et problem.

De sier ikke noe særlig om hvilken informasjon deltakerne mottok. De gjennomførte sensitivtets-spørreskjemaet før de gjennomførte fMRI-eksperimentet. Det er litt dumt. Da får de en idé om hva det er som måles. Hvis de i tillegg har blitt eksplisitt spurt om de anser seg selv som høyt eller lavt sensitive, eller liknende, kan dette ha påvirket resultatet.

Uansett er det ikke store forskjeller man finner, og resultatene er slik man hadde forventet. Det er ikke noe oppsiktsvekkende ved dette. Men denne studien viser som sagt bare at folk har forskjellige nivåer av responsivitet til emosjoner. Jeg er ikke overbevist om at HSP er et personlighetstrekk av den grunn. Hvis jeg hadde jobbet med HSP-forskning ville jeg fokusert på validering og utvikling av spørreskjemaet før jeg begynte med studier basert på bruk av dette spørreskjemaet. De går litt vel fort frem, og det kan virke som om de er mer opptatt av å bekrefte egne hypoteser enn å øke forståelse for hvorvidt HSP eksisterer og hvorvidt spørreskjemaet er egnet til å fange det opp. Skal ikke bli så altfor konspiratorisk, men det er jo påfallende at det er veldig få laboratorier som driver med denne forskningen, og at alle dem som gjør det har økonomiske interesser i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Uansett er det ikke store forskjeller man finner, og resultatene er slik man hadde forventet. Det er ikke noe oppsiktsvekkende ved dette. Men denne studien viser som sagt bare at folk har forskjellige nivåer av responsivitet til emosjoner. Jeg er ikke overbevist om at HSP er et personlighetstrekk av den grunn. Hvis jeg hadde jobbet med HSP-forskning ville jeg fokusert på validering og utvikling av spørreskjemaet før jeg begynte med studier basert på bruk av dette spørreskjemaet. De går litt vel fort frem, og det kan virke som om de er mer opptatt av å bekrefte egne hypoteser enn å øke forståelse for hvorvidt HSP eksisterer og hvorvidt spørreskjemaet er egnet til å fange det opp. Skal ikke bli så altfor konspiratorisk, men det er jo påfallende at det er veldig få laboratorier som driver med denne forskningen, og at alle dem som gjør det har økonomiske interesser i det.

Det er akkurat dette som i min ydmyke mening er det største ankepunktet mot Aron og hele høysensitivitetsgreia. Litt sånn at konklusjonen kommer først. Den siste setningen med økonomisk insentiv for laboratorie er heller ikke bra. Jeg vet ærlig talt for lite om dette, og jeg lider definitivt av confirmation bias her i og med at jeg lever med en samboer som definerer seg selv som høysensitiv. Og selv om jeg vet at har slik bias så er den der fortsatt, damnit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for svar :)

Det er akkurat dette som i min ydmyke mening er det største ankepunktet mot Aron og hele høysensitivitetsgreia. Litt sånn at konklusjonen kommer først. Den siste setningen med økonomisk insentiv for laboratorie er heller ikke bra. Jeg vet ærlig talt for lite om dette, og jeg lider definitivt av confirmation bias her i og med at jeg lever med en samboer som definerer seg selv som høysensitiv. Og selv om jeg vet at har slik bias så er den der fortsatt, damnit.

Det er veldig bra å være obs på egne biaser! :)

Men jeg må bare påpeke at det er selvfølgelig ingen som tviler på at din samboer er slik som hun er. Hun har den personligheten hun har, uavhengig av hvordan den defineres.Men spørsmålet er jo da om disse høysensitive aspektene ved henne er et helt eget personlighetstrekk som mennesker kan ha i større eller mindre grad, eller hvorvidt det kan forklares av andre kjente trekk som kanskje ikke alltid samvarierer like mye. Jeg synes for eksempel det høres rart ut at følsomhet for emosjoner og følsomhet for lys og lyd skal samvariere ettersom disse ikke henger sammen på nevroanatomisk nivå. Selvfølgelig kan man finne mennesker som skårer høyt på sensitivitet til begge, men det bør også finnes mange mennesker som skårer høyt på den ene men ikke den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er et godt poeng du nevner der. Selv om hele HSP-greia ikke er vitenskaplig bekreftet, så forandrer det i grunn ingenting ved personligheten til min samboer. Hun er sensitiv, på mange vis. Jeg elsker den (høy)sensitive kjæresten min! Og snart er vi forlovet, for i går kjøpte jeg forlovelsesringer :D:happy::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står forresten en artikkel om høysensitive barn i Aftenposten i dag. Masse relevante linker i slutten av artikkelen, hvorav PDFen Sensory Processing Sensitivity: A Review in the Light of the Evolution of Biological Responsivity kanskje er den mest interessant sånn faglig sett. Hva vet jeg - jeg jobber med datamaskiner, ikke mennesker :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at høysensitivitetsmerkelappen på barn fort kan bli et tveegget sverd. Ifølge gjeldende viten er det vel i løpet av barneårene store deler av personligheten vår utvikler seg, og om jeg ikke tar helt feil mener man også at miljøpåvirkning har større betydning enn genetiske faktorer for denne prosessen. Hvis foreldre da skal overbeskytte sine angivelig høysensitive barn, kan det hende de bare ender opp med å sementere personlighetstrekk som barnet vil oppleve som plagsomme og problematiske i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at høysensitivitetsmerkelappen på barn fort kan bli et tveegget sverd. Ifølge gjeldende viten er det vel i løpet av barneårene store deler av personligheten vår utvikler seg, og om jeg ikke tar helt feil mener man også at miljøpåvirkning har større betydning enn genetiske faktorer for denne prosessen. Hvis foreldre da skal overbeskytte sine angivelig høysensitive barn, kan det hende de bare ender opp med å sementere personlighetstrekk som barnet vil oppleve som plagsomme og problematiske i fremtiden.

Overraskende nok er det faktisk i 20-årene at personligheten vår endres mest. Såvidt jeg vet har man heller ikke funnet noen konsekvente sammenhenger mellom "parenting style" og personlighet (med unntak av tilfeller av grov omsorgssvikt). Personlighet er nok mer biologisk bestemt enn de fleste tror, og sosiale påvirkninger kommer trolig mest fra andre jevnaldrende enn fra foreldrene. Man har en tendens til å se på personlighet som noe statisk, men den endres faktisk igjennom hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overraskende nok er det faktisk i 20-årene at personligheten vår endres mest. Såvidt jeg vet har man heller ikke funnet noen konsekvente sammenhenger mellom "parenting style" og personlighet (med unntak av tilfeller av grov omsorgssvikt). Personlighet er nok mer biologisk bestemt enn de fleste tror, og sosiale påvirkninger kommer trolig mest fra andre jevnaldrende enn fra foreldrene. Man har en tendens til å se på personlighet som noe statisk, men den endres faktisk igjennom hele livet.

Veldig interessant! Takk for korrigering og presisering!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Jeg har testet meg på nettet ang høysensitiv, jeg tror det er 3 ulike tester jeg har fullført, og hver har jeg tatt flere ganger, alle testene og hver gang har det kommet samme svar, jeg er høysensitiv. I grunn kom ikke dette som noen overraskelse på meg, for jeg har visst at jeg var svært følsom på noen områder, og litt annerledes. Jeg kan nevne mine ekstreme sider : i perioder rikt indre liv, veldig lav smerteterskel både i kropp, følelser og ellers, tåler faktisk ingen smerte, svært samvittighetfull (min mor lurte ofte på hvorfor jeg var så enormt samvittighetsfull), påvirket av andre på mange måter, spesiellt deres kroppspråk, blir veldig fort stresset også av småting og kan bli helt handlingslammet av det, har så sterk behov å trekke meg helt tilbake i perioder, at jeg faktisk ikke helt hvor hen jeg skal trekke meg tilbake, blir jeg sulten blir jeg også veldig irritert, har dessuten lett for å bli irriter ellers også. Kan nevne at jeg har ADD også, eller ADHD for voksne som det heter, bruker Ritalin som funker bra, mann og er 63 år. En tanke jeg har er om det fins noen sammenheng ADD og Hypersensitivitet ? Jeg kjenner en psykolog jeg tidligere har gått til, lurer på om jeg skal ringe han og fortelle om høysensitiviteten ? Men hva kan han gjøre ? Og finnes det her i byen noen behandling, orientering eller forening på dette ? Kanskje skal jeg gå til fastlegen min ? Fint om noen skriver, og lufter dette, er det mange fellestrekk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei så ikke dette innlegget før nå. Jeg har også et lignendes innlegg her, se under. Det som mest kan plage meg i perioder er særlig folks kroppsspråk og holdninger, og at jeg er dønn samvittighetsfull. Jeg har også ADD eller ADHD for voksene som det heter, og bruker Ritalin som funker bra. Det står om ADD at en kan også ha tilleggsvansker som angst, apati, mani, overfølsomhet....... Overfølsomhet, det viser kanskje at ADD og hyperfølsomhet er nesten i samme båt. ADD er heller ingen sykdom, men en biokjemisk symptom (etter det jeg har lest). Men ADD utvikler en spesielle særpreg, det gjør en også med hyperfølsomhet. Jeg føler ikke noe spesielt med sterkt lukt, smak, lys eller lyder, men kan nevne at for mange mange år siden hadde jeg en akkutt forvirringtilstand, ifølge legen. Jeg var den gang enormt plaget av sterker lyder, så mye at jeg lurte på om jeg kom til å bli gal av det. Selvhjelp er vel den beste behandling for hypersensitivitet, lese bøker om det, kanskje nevne det til fastlegen, eller en psykolog jeg kjenner ? Det fins en forening for hypersensitive, men vet ikke om medlemskap der er til noen kokret nytt ?

http://forum.fitnessbloggen.no/threads/h%C3%B8ysensitivitet.29745/page-4#post-1066870

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at høysensitivitetsmerkelappen på barn fort kan bli et tveegget sverd. Ifølge gjeldende viten er det vel i løpet av barneårene store deler av personligheten vår utvikler seg, og om jeg ikke tar helt feil mener man også at miljøpåvirkning har større betydning enn genetiske faktorer for denne prosessen. Hvis foreldre da skal overbeskytte sine angivelig høysensitive barn, kan det hende de bare ender opp med å sementere personlighetstrekk som barnet vil oppleve som plagsomme og problematiske i fremtiden.

Dette er et godt poeng. Det kommer helt an på hvordan det hele håndteres. Et eksempel: En elev på barnetrinn er høysensitiv; og har fått unntak fra å gå inn på skolebiblioteket fordi han reagerer negativt på et bilde (eller lyskilde eller maleri, det spiller ingen rolle) som henger like innom inngangen. Dette har skjedd etter press fra forelderen som er veldig tydelig på at barnet er høysensitivt og må håndteres deretter, og skermes fra slike situasjoner.

Dette mener jeg er feil håndtering av saken. Høysensitivitet er ikke et handikap, og det er viktig at barna det gjelder lærer seg å håndtere situasjoner de finner ubehagelige. Det kan være så enkelt som å instruere eleven til ikke å se på det maleriet. Bare gå fordi! Det blir helt feil å skjerme barn for slike ting. Skal barnet aldri gå inn på skolebiblioteket? Er ikke det betraktelig verre enn å gi barnet verktøy for å deale med potensielt ubehagelige situasjoner?

Det blir litt for curlingforeldre som skubber bort alt som måtte være ubehagelig for barnet. Hva lærer barnet av det? Barnet skal jo vokse opp og etter hvert bli selvstendig. Hvis hver minste ubehagelige situasjon skal unngås fullstendig så blir det vanskelig å utvikle seg til et selvsikkert individ. Så ja, tveegget sverd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ser at mange høysensitive her reagerer på lyder, jeg har hatt det samme i noe perioder, men hos meg er det mest synet som gjør seg gjeldende av sanseinntrykkene, jeg kan bli irritert av å se/omgåes noen som er irritert,negativ sur, kritisk e.l. dessuten er jeg svært samvittighetsfull, og ikke minst at jeg reagerer ofte på folk kroppsspråk, flere jobber jeg har hatt har jeg slutte i pga at jeg ikke maktet kolegaenes kroppsspråk og holdninger, det er blitt for mye, har i disse tilfelle vært helt utslått når jeg kom hjem fra jobben, noen tar til seg inntrykk fra film og musikk, hos meg er det analogt fotballkamper, jeg er svært fotballgal, og kommer fra Molde da, men inntrykkene fra kampene kan gripe så dypt i meg at ofte vet jeg ikke hvorledes jeg skal komme ut fra stadion etter kampen, selvsagt kan det være positive opplevelser eller negative, mest avhengig av seier eller tap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...