Naturlig slanke mennesker

[Minni M]

Er det bare jeg som synes det er syyyykt urettferdig at de aller fleste er naturlig slanke/tynne mens noen må streve med vekta (slik som meg)? Tror dere det er genetisk eller er det bare med vaner/livsstil? er det bare å "skjerpe seg"? hva tror/mener dere?

JEg f.eks føler at jeg må være veldig nøye med kosten og gå mye sulten + opplever uregelmessig menstruasjon og tegn på lav forbrenning (som slapphet og fossenhet) om jeg skal holde meg på trivselsvekten på 69kg (er 173 cm høy, så absolut innenfor normalen).spiser jeg etter sult/metthet/lyst ender jeg på rundt 80 kg, noe som er jo overvektig for min høyde! er jeg bare "glupsk" og lat?

Er det fler en meg som alltid har vært litt større en "alle andre" og strever med dette?

[Eminator]

eller...kansje du er for opptatt av antall kg, og ikke hvordan kroppen føles? at du sulter er ikke bra

Virker som du bruker BMI som en målestokk på vekta di?

Bmi er utdatert, og er lite nøyaktig...kan vel heller brukes som en "pekepinn"

Tildømes...eg er 184...for at eg skal ha normal BMI bør eg være rundt 90 kg!

mens eg er rundt 130 nå. min"ideal vekt" er vel rundt 110-115 kg, men er ikke så nøye

[McBain]

De fleste mennesker har noenlunde lik forbrenning forutsatt tilsvarende fettfri kroppsmasse ettersom menneskekroppen har en gitt effektivitet og det er en rekke basisfunksjoner som skal opprettholdes. Disse står for de fleste for mesteparten av energiforbruket.

Derimot er nok de største forskjellene i følt matbehov (sult) og aktivitetsnivå, selv om hormoner etc. naturligvis spiller en rolle for hvordan man føler seg ved et visst energiinntak samt konsekvensene av å ligge høyt/lavt på energibalansen. For min del blir jeg ekstremt slapp av å spise selv moderat under vedlikehold. Jo mer jeg spiser jo mer hyper blir jeg. Denne elastisiteten spiser noen av de vektmessige endringene begge veier ved lite/mye mat. For noen er denne effekten større enn andre.

Kan ellers nevne en kompis. Hardgainer og alltid vært spinkel. 53 kg på 178 cm på sesjon. Vinteren 2010 kom han til meg og lurte på om jeg kunne hjelpe han komme i form. Da veide han 59 kg uten synlige magemuskler. Juni 2010 veide han 68 kg og hadde økt fra 50 til 90 kg i benkpress. Hva skjedde? Han trente baseøvelser og ble tvangsforet med sjokolademelk og fjordlandspasta.

Han mente selv han spiste sykt mye før. Realiteten var et par skiver loff til frokost og en kebab til kvelds og jobb 6 dager i uka hvor han var på beina i 8-12 timer.

[Linjemannen]

...er jeg bare "glupsk" og lat??

Tja - det er det vel bare sofaen og kjøleskapet ditt som kan fortelle oss noe om?

Selvfølgelig finnes det genetiske forskjeller, men vi er alle dømt til å leve i de kroppene vi har fått utlevert.

Din kropp - ditt ansvar. Urettferdig? Noen må bruke briller - er det urettferdig?

[Spyro]

Eeeeh, jeg er slank, men det er fordi jeg passer nøye på hva jeg spiser og jeg trener ganske mye. Jeg er veldig glad i mat, kaker, boller, you name it, men spiser ikke bare fordi jeg har lyst på det. Jeg kjenner endel sult i løpet av en dag, men kan ikke spise med en gang det gnager litt i magen. Dersom jeg gir flat pedal en ukes tid, så går vekta opp 3-4 kg og jeg trenger flere uker på å komme ned i trivselsvekt igjen.

Jeg tror ikke folk som er tynne stapper i seg hva de vil uten å legge på seg. I så fall er de vel en medisinsk sensasjon. Spiser du mer enn kroppen trenger, så legger du selvsagt på deg. Trist men sant Men det er nok forskjell på hvor glupske folk er. De som er lite glupske har nok lettere for å holde vekta enn slike som du og jeg som spiser mer enn kroppen trenger dersom sult/lyst skal få råde.

[Gjest]

Er det bare jeg som synes det er syyyykt urettferdig at de aller fleste er naturlig slanke/tynne mens noen må streve med vekta (slik som meg)? Tror dere det er genetisk eller er det bare med vaner/livsstil? er det bare å "skjerpe seg"? hva tror/mener dere?

Å snakke om rettferdighet i en slik sammenheng blir meningsløst. Livet er ikke rettferdig og vi er alle nødt til å leve med den kroppen vi har fått utlevert som Linjemannen skriver. Det er dessuten ingen grunn til å klage over, for det er alltid noen som har fått tildelt dårligere kort (som ikke klager).

Om jeg tror det er genetisk at noen er mer overvektige enn andre? Definitivt! Slik jeg har forstått det er det et hormon som regulerer sulten og de som har anlegg for å bli overvektige må gjerne spise mer før de føler samme metthetsfølelse som det tynne gjør.

Om det er noe du kan gjøre? Definitvt! Ferdigmat som inneholder mye fett og sukker stimulerer hjernen til å gi premiering i form av lykkefølelse og økt apetitt. Kombinasjonen av sukker og fett finnes ikke naturlig, og forskning har vist at kombinasjonen 50/50 sukker og fett (typisk is) er det som mest bidrar til vektøkning hos rotter. Klarer du å styre unna den kaloritette kombinasjonen sukker og fett (som stimulerer til å spise mer enn en trenger), så unngår du å få i deg mer kalorier enn det kroppen trenger.

[Tronaldo]

Er det bare jeg som synes det er syyyykt urettferdig at de aller fleste er naturlig slanke/tynne mens noen må streve med vekta (slik som meg)? Tror dere det er genetisk eller er det bare med vaner/livsstil? er det bare å "skjerpe seg"? hva tror/mener dere?

JEg f.eks føler at jeg må være veldig nøye med kosten og gå mye sulten + opplever uregelmessig menstruasjon og tegn på lav forbrenning (som slapphet og fossenhet) om jeg skal holde meg på trivselsvekten på 69kg (er 173 cm høy, så absolut innenfor normalen).

Kanskje du skal dra til legen og få sjekket stoffskiftet ditt? En blodprøve eller to koster ikke mye, og er vel verdt anvendt tid og penger hvis det kan gjøre at et eventuelt stoffskifteproblem avdekkes. Det er bedre å få en diagnose slik at du kan få riktig behandling enn ikke å vite. Alle har et eller annet. Livet er urettferdig. Det eneste vi kan gjøre er å gjøre det beste ut av det vi har.

eller...kansje du er for opptatt av antall kg, og ikke hvordan kroppen føles? at du sulter er ikke bra

Virker som du bruker BMI som en målestokk på vekta di?

Bmi er utdatert, og er lite nøyaktig...kan vel heller brukes som en "pekepinn"

BMI er et nyttig mål, med unntaket at det ikke funker for folk som trener styrke. For resten av populasjonen så er det fortsatt et nyttig mål.

http://www.bodyrecomposition.com/fat-loss/of-bmi-and-weighing-frequency.html

[runforit123]

Ingen er født naturlig tynne eller naturlig feite. Det avgjøres av hva du putter i deg og hvor aktiv du er.

Noen har mer sultfølelse enn andre, men utover det så spiser de slanke akkurat nok for å holde på den vekta de har. Spiser de mer så legger de på seg(utenom de med sykdommer eller sjeldne forbrenningsavvik).

[Chrsyre]

Jeg tror det har lite med gener, men mye med generelt aktivitetsnivå å gjøre.

Jeg spiser lett like mye som min far som sliter med vekten på 180 cm, 90 kg og alikevel holder meg på mine 55 kg fordelt på 163 cm, ikke bare fordi jeg trener, men også fordi jeg generelt har en mer aktiv hverdag enn ham.

[Zmurph]

Noe er nok gener, da noen blir mer spontant aktive når de spiser mer og har vel noe høyere kroppstemperaur. De "sløser" rett og slett mer energi.

Men jeg tror også mye av det har å gjøre med forholdet en har til mat og sult. Noen regelmessig og spiser ekstra mye når de stresser. Andre hopper ofte over måltid, mister appetitten når de stresser og liker ikke å være veldig mette. Jeg og dama er på hver vår side av skalaen. Viss vi spiser en pizza spiser hun vanligvis 1-2 stykker mens jeg spiser 6-7. Hun har alltid mat igjen på tallerkenen, jeg slikker panna rein.

[Dovendyret]

Jeg har korte ben, og laaang overkropp, små pupper og må bruke briller. I tilegg har jeg små øyne (asiater) jeg ofte blir mobba for. Jeg klager fortsatt ikke. Det handler om å bruke det du har på best mulig måte. Hvis du må slite deg ned noen kilo, gå sulten for å holde "idealvekta" de og får uregelmessig mens, så er nok ikke det trivselsvekta for kroppen din nei. Kansje det er det for mentaliteten din, men ikke for kroppen din.

[Ole Andreas]

Det er ingenting urettferdig med det. Selv var jeg feit fordi jeg er glad i mat, og hadde perioder med lite aktivitet. Det finnes sikkert forskjeller i dopamin-respons, osv, men det har ikke noe formål å gå rundt og gi seg selv unnskyldninger. Det tar tid å omprogrammere vaner, men det kan gjøres. Og det handler ikke om motivasjon, det handler om disiplin. Vi har alle våre fordeler og ulemper, og det er mange der ute som har komplekser fordi de er små og spinkle, og sliter med å legge på seg fordi de ikke er vant til å spise mye.

Det er ikke sikkert at du er glupsk og lat. Men det spiller faktisk ingen rolle, for med mindre du har noe sykdom så er det bare to valg - gjør det som må til for å fikse det, eller aksepter at du ikke kan/vil/whatever og lev livet videre som før.

[Luke skywalker]

Litt off topic men jeg la merke til at TS og Kari73 skriver at de må jobbe for å nå trivselsvekt..men hvis det er et slit og en opplever heftig sult så kan det vel strengt tatt ikke kalles trivselvekt?

Personlig så har jeg funnet ut at jeg trives bedre med å holde sulten borte og styrken oppe framfor å følge nøye med på hva jeg spiser. Jeg tror det ideelle må være å finne en balanse hvor du klarer å holde deg i en aktivitet du liker slik at du føler deg vel, så får heller fettprosenten og vekta være deretter. Jeg er 184 høy og trives godt på 100 kg +. Var nedi 90 kg for ca. et år siden, men det var dette med sult og for min del betraktelig redusert styrke.

[poyekhali]

Vi som er naturlig slanke syns det er forbanna urettferdig at andre går så lett opp i vekt.

Enkelte av oss syns ihvertfall det.

[vixit]

http://www.bigfatblog.com/set-point-theory-explained

[Kari]

Noe er vel genetisk, men samtidig kan en bekjempe de forutsetningene en er født med å. For min del er alle damene på morsida runde. Store bryster og lave. Jeg ble født med en kulefasong jeg;) men det er håp. Uansett syns jeg at noen ganger må en drite i vekt og heller jobbe med å være tilfreds med hvordan er har det. Livet er mye mer enn tall.

[Lena Ludvigsen]

Jeg tror noen rett å slett bare er sånn. Har ei mor som er uføretrygda med leddproblemer - går veldig lite (kjører faktisk til kjøpesenteret som er RETT over veien (jeg mener sånn.. 20 meter til inngangen) og gjerne gjør så lite som mulig annet enn handling og husgreier. Hun spiser alt hun kommer over, mange brødskiver til dagen med enten tjukke lag smør eller rømme og pålegg på - spiser minst en pakke fløteis til dagen og elsker godter.. Hun er rundt 180 og tynn som ei flis - har aldri sett henne gå opp i vekt (untatt de gangene hun har stressa og gått ned masse også lagt på seg til hun ble flis igjen) Mormor er lik..

Men man kan jo ikke tenke sånn. Om mammaen min sin kropp trives på vekta hun har er jo det hennes problem/sak - din kropp kan trives på et helt annet tall. Alt sånn der er jo helt unikt fra person til person, og jeg kan love deg - ligger kroppen på et tall hvor den ikke har det bra og funker optimalt for deg vil ikke du ha det noe bedre som person heller

[vixit]

Veldig enig i Lena Ludvigsen, vet ikke hvordan man tagger haha

[Infa]

Nå er det jo flere studier som viser hvordan problemer med metabolisme o.sv. Kan være grunnen til at noen kan vedlikeholde på 3k kalorier, mens andre vedlikeholder en bmi på 20-30% med 600kcal.

Layne er en stor tilhenger av dette, og har masse bra stoff på det også.

Gener spiller som oftest en rolle i alt, men føler folk er veldig glad i å skrive over ansvaret på noe de ikke har kontroll over, som f.eks. Gener, selv om de er mye skyld inder selv.

http://l.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DQHHzie6XRGk&h=uAQHcatxoAQGi774CQuFvA_u-iqca6dNzKv0RhONlahm_rg&enc=AZO9wmkhxDkETMy7kxmc7jxoyQ3TMG0xEDaw-F-suTkzWR9EzVRwCzby-cAfZWukjqXE1Tm7KOljSOkNZydyC-HYhjgYqeAMVJalFUJwCg_XcXpDPzwDKPzga7oO_eAPQAXx1P4C4-x0vRWysrvoJ79O&s=1

[Zmurph]

Det som er fint med å ha skyld i noe selv, er at man kan forandre på det.