Kritikk av dagens treningskultur

[Cazorla]

I det jeg kjørte hjem fra hytta i går, var det et innlegg på P3 radio jeg la merke til. Radiovertene diskuterte trening, og resonnerte seg fram til at en person med drømmekroppen, egentlig måtte være en ganske kjedelig person. De sammenlignet det med en som brukte en time hver morgen på badet for å fikse håret. Argumentet var som så, at for å oppnå og vedlikeholde en slik kropp, må en bruke en svært stor andel av dagen sin på trening og ikke annet.

Det er da jeg tenker; når har en begynt å trene for mye? Når har treningen gått fra å være en ambassadør for en sunn livstil og lovnad om en funksjonell kropp i sen alder, til å bli noe nevrotisk og altoppslukende? Burde varsellampene for vår generasjon unge begynne å lyse rødt?

Helsetriangelen - ikke bare fysisk aktivitet råder,

men også sosial og mental tilstand

Dette kommer til å være et kontroversielt argument, men jeg mener personlig at all trening hyppigere enn tre ganger i uka, er sykelig. Misforstå meg rett, en som driver idrett på toppnivå og satser, må trene mer enn tre ganger i uka. En som planlegger å delta i en fitness- eller annen form for bodybuildingkonkurranse, må nødvendigvis trene hver dag. De jeg snakker om er den store majoriteten av befolkningen, som trener for å se bra ut, og som trener for å bli sterke. Identifiser deg selv oppi det her. Er du en som trener for en høyere prestasjon, eller er trening for deg bare en del av en sunn livsstil?

Med tre økter i uka, la oss anskue hva dette i realiteten betyr. For å ha en funksjonsfrisk kropp, uten en målsetning om å bygge store og markerte muskler, er det nok å trene to ganger i uka. Da ønsker en å bruke minst mulig av tiden sin, for å danne et overskudd fra trening. Et forslag til aktivitetsnivå kan være følgende:

1. Jogging eller sykling to ganger i uka, styrketrening med egenvekt (planken, armhevinger, knebøy, pull ups og rygghev) og påfølgende tøying
   
2. Bli aktiv i en idrett
   

Førstnevnte er et stilstudie i hva det er mulig å trekke inn i hverdagen som en tidseffektiv løsning. Å jogge eller sykle kan en gjerne bruke som alternativ transportmetode til og i fra jobb, skole eller andre aktiviteter. Tidsbruken går da i null. Ved hjelp av fem øvelser med egen kroppsvekt, har en også unnaført et fullkroppsprogram som tar maks 20 minutter og gjerne mindre. En tidsmengde så og si alle har til rådighet to ganger i uka.

Å engasjere seg i en idrett er mer bindende, men vil for mange være en fin sosial sammenkomst der en danner seg et nytt nettverk, og lærer en ferdighet, samtidig som en mosjonerer gjennom mye bevegelse.

For de av oss som ønsker å ta treningen lengre, ved å faktisk tegne et abonnement hos et treningsstudio, er det en forutsetning at en synes å trene med vekter er gøy og enten har en beskjeden forfengelighet over seg med et ønske om et markert muskuløst ytre, eller satser noenlunde innenfor idretten sin (>1 divisjon).

Da vil jeg påstå at en maks bør bruke 7 timer i uka på styrketrening. Dette er et kalkulert tidsbruk basert på tre venner som skal gjennomføre en ordentlig oppvarming, et fullkroppsprogram og uttøying sammen, tre ganger i uka. Om en trener alene, kan tiden reduseres til så lite som 5-6 timer i uka.

Dette betyr at utenom transport, investerer en i prinsippet fra 40 til 60 minutter av hver dag til fysisk aktivitet. Om en driver egentrening er det snakk om så lite som 15 minutter fordelt på hver dag i en uke. Det er en edruelig mengde, som jeg mener er gunstig for alle og enhver.

Så ta en ordentlig kikk på deg selv, og spør om du er den som bruker 2 timer hver dag, med den ene hensikt å se bra ut og bli sterk. Donér den ene timen eller mer av din fritid til å sosialisere, lære en ny ferdighet eller dyrke en hobby.

Fordeling av tidsforbruk med ulike treningsmengder

Egentrening (15 minutter porsjonert over hver dag i en uke)

Moderat styrketrening (60 minutter porsjonert over hver dag i en uke)

Splittprogram (120 minutter porsjonert over hver dag i en uke)

Eller, som jeg også liker å visualisere, grafene uten de obligatoriske gjøremålene i løpet av en dag:

Egentrening (15 minutter porsjonert over hver dag i en uke)

Moderat styrketrening (60 minutter porsjonert over hver dag i en uke)

Splittprogram (120 minutter porsjonert over hver dag i en uke)

Synes du 120 minutter hørtes mye ut? Vei også inn tid til transport til og fra treningsstudio, klesskifte og dusjing.

Jeg avslutter med en video av Ido Portal. Det er en noe hyklerisk video fordi denne mannen også bruker mesteparten av tiden sin til å utvikle egen kropp, men budskapet er likevel inspirerende og viktig.

http://www.youtube.com/watch?v=aLogFAbTlDI

[Cazorla]

Reservert innlegg til styrkeprogram

[Stine smurfine]

Jeg fatter ikke hvordan du kan generalisere på denne måten. De er ikke alle som har som mål å oppnå mest mulig på minst mulig tid, men faktisk nyter den tiden de bruker på sin aktivitet. Så lenge kroppen gis nok anledning til å restitueres gjennom mat og hvile, har jeg ingen forståelse for at det skal være sykelig å bruke mer enn tre ganger per uke på trening. Noen er mer sosiale enn andre, har flere interesser, men vi stå da heldigvis fritt til å disponere tiden vår akkurat som vi selv ønsker, uten at det trenger å være "sykelig".

[CaraMella]

Jeg trener for å se bra ut, om det er galt, sykt eller feil, gir jeg blanke F i.

Alle har vi forskjellige interesser, om dette er en interesse som blir sett på som feil, driter jeg i.

Jeg må gjøre det det som er viktig for meg og det som gjør meg glad.

Driter i hva andre skulle mene om det, samme om det er eksperter eller psykologer.

Vi er en ny generasjon, ting utvikler seg ( heldigvis) Nå trener vi og fokuserer mye på utseende, istedenfor å sitte hjemme, lage middag til mannen og strikke votter til barna..

[Cazorla]

Stine smurfine: Det du teoriserer, er at dersom personen ikke fikk noe fortrinn av trening i form av økt styrke, så ville de likevel brukt tiden sin på treningssenter som en underholdende aktivitet i seg selv. Det kan gjelde for noen, men jeg mener at det er slik for ytterst få. Et fullkroppsprogram er ikke mindreverdig et splittprogram når det kommer til progresjon. Det er mer tidseffektivt bare.

Det jeg definerer som sykelig, er at en tar bort i fra andre aspekter av utviklingen av seg selv som menneske, ved å bruke overflødig tid på en ting. I dette tilfellet, trening.

[Stephanie F]

For å si det sånn, TV og internett er den største synderen her i landet, ikke hvor mange minutter man sosialiserer på trening. <- min mening

[Gjest Jester]

Personlig har jeg aldri et eneste sekund tenkt på at "bedre helse" i den form vi snakker om når vi snakker om "mosjon og trim" har vært et tema for treningen min, MEN jeg har et bedre liv av det, da den fysiske treningen er min stressmestrer, som er sosialt og som bedrer den mentale helsa. Så den trekanten din kunne jeg putta "treninga mi" i midten og den ville bidratt positivt på alle 3 sidene av trekanten.

Når det er sagt bruker jeg ca 14 timer i uka på min egen trening (pluss tid utover det på andres), men dette er utelukkende for å bli bedre i idretten min, kunne sikkert brukt mindre om jeg ikke konkurrerte, men tviler på at jeg hadde det. Treningen er en del av det hele, jeg presterer best på skole, på jobb, på trening, i samliv, med venner når "ukeplanen" er balansert, på samme vis som at de tingene påvirker treningen. Jeg personlig ser ikke hvorfor jeg skal bruke mindre tid på trening, å mer på noe annet, som uansett stjeler den samme tiden fra venner, dame, familie, etc.

Men, igjen, målet er ikke å "se bra ut", jeg vil prestere på alle områder i livet, og da må disse tingene fungere i lag, trening gir meg roen til å takle stress på skole og jobb, som bygger seg opp og legges igjen på gymmet igjen, som gjør at man kommer hjem på kvelden i bedre og mer avslappa humør som de rundt meg nyter godt av.

MEN, jeg jobber på et treningssenter, og de siste årene har det vært en eksplosjon i gutter 16-25 som er så sykelig opptatt av utseende sitt at hadde jeg lukket øynene hadde jeg trodd at det var 4 rosabloggere på speed. Jeg håper bare for deres del at livet er skånsomt med de den dagen det klapper dem tilbake i fjeset å de innser at dette ikke går mer. Mulig det er jeg som er gammel og bitter, men jeg driter i fettprosenten din, fargen din, sixpacken og partysvenskhåret. Jeg driter i om du har "kontakt" med en brøkdel av biceps eller om du syns kompisen din har fått mer markerte glutes. Det kribler i huden av begreper som "natty, cuts, mirin, jelly" og jeg synes strengt tatt hele generasjon Zyzz-Seid-Internett whatervers er slitsomme døgnfluer.

Før var de yngste yngst, man hadde respekt for gymmet, utstyret, arbeidsmoralen, og man jobba seg til resultatene. Nå kommer de inn som de eier stedet og stirrer på seg selv i speilet framfor å trene. Pre-workout er viktigere en faktisk workout og singletbudsjettet er større en matbudsjettet.

Jeg prøver bare å si at, før du har gjort jobben, så kan du ti stille og oppføre deg som folk, ikke dukkemenn. Litt mindre jobbing med kjeften, og litt mer arbeid med kroppen. Litt mindre sirkus, litt mere trening. Litt mindre sjøldigging, litt mer dekkende klær.

Litt mindre ego, litt mer respekt. Resten av oss driter i hvorvidt du er "shredded til magaluf" eller ei, ferien blir å suge når du teller kalorier i drinker fordi resten av "team små armer- stort ego" mener du ser litt dvask ut.

Edit: Så det sklei litt ut der, så det jeg egentlig mener er feil er "Generasjon NÅ", de som helst vil ha alle resultatene i går, før de i det hele tatt har begynt.

[Cazorla]

For å si det sånn, TV og internett er den største synderen her i landet, ikke hvor mange minutter man sosialiserer på trening. <- min mening

Jeg er litt enig med deg Stephanie. TV og internett er den største synderen her i landet. Til syvende sist handler dette om mengde. Å se TV en time om dagen vil stimulere sansene våre med nye inntrykk, og internett er den plattformen der en hurtigst kan tilegne seg kunnskap ut i fra egen nysgjerrighet. Likevel, når en veldig stor andel av fritiden vår blir brukt på dette, er det klart at vi snakker om en for stor fase som går til å stimulere det parasympatiske, nytelsen av å slappe av, og for liten tid som går til å utvikle oss selv som mennesker ved å være i akitivitet.

Jeg tror at de som har kommentert så langt, tilsvarende ikke har greid å skille mellom det å trene i moderate mengder som en helsegevinst, og det å vie store deler av hverdagen sin til dette. Sistnevnte gjør livet vårt ensrettet. Det setter en stopper for personlig utvikling, og er det jeg vil oppfordre imot.

[Stine smurfine]

Det stemmer, det er akkurat det jeg mener. Og selv om jeg naturligvis ikke kan vise til tall, har jeg inntrykk av at det ikke er "ytterst få". Jeg kjenner flere, ikke bare her på FB, som går på trening og svetter og kjenner på den gode smertefølelsen av trening, som kan kontrollere vekt gjennom kosten, men blir fryktelig frustrert om muligheten for trening fjernes på grunn av eksempelvis skade. Med den nye løpebølgen og andre aktiviteter som rir store deler av samfunnet, tror jeg genuint at mange setter stor pris på treningen også. Jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror mange pustet lettet ut da Birken ble avlyst, og som stilte til start av helt andre grunner enn idrettsglede (hvordan skulle man ellers bedømme næringslivslederne, om ikke ved hjelp av resultatlistene??!!).

Jeg er pro selvutvikling, det er supert og noe alle burde gjøre. Men jeg ser ikke for meg at den treningsglade villig kutter av den overskytende treningstiden for å bruke en ekstra time eller to til å lese Freud eller gå på keramikkurs, etter jobb og alle andre forpliktelser er utført.

[Stine smurfine]

Bare et lite teknisk tips, hvis du setter inn en @ og umiddelbart etter (uten mellomrom, som jeg har i første eksempel) skriver inn kallenavnet til vedkommende du ønsker å tagge, får vedkommende varsel Eks: @ Cazorla Cazorla

Jeg tror at de som har kommentert så langt, tilsvarende ikke har greid å skille mellom det å trene i moderate mengder som en helsegevinst, og det å vie store deler av hverdagen sin til dette. Sistnevnte gjør livet vårt ensrettet. Det setter en stopper for personlig utvikling, og er det jeg vil oppfordre imot

Jeg vet utmerket godt at jeg trener mer enn jeg sikkert hadde trengt for å oppnå en helsemessig gevinst. Jeg skjønner ikke på hvilket grunnlag du sier at jeg ikke greier å skille mellom dette? Så vidt jeg vet kjenner vi ikke hverandre personlig, så hvilke forutsetninger har du for å si at min trening går på bekostning av min personlige utvikling og gjør livet mitt ensrettet?

[Cazorla]

eirich: sett fra et sosiologisk perspektiv, så kan vi si at du er fornøyd med å bruke såpass mye av hverdagen din på trening, fordi du har rettet mye av ditt livs fokus mot treningen. Det er deg av yrke, deg av sosial omgangskrets, deg av person. Det gir veldig mening, og jeg applauderer deg for valget ditt. En finner interesser som en jager etter her i livet. Alle må ikke bli oljeingeniører for å tjene fett til livets brød, det er reservert for de som genuint interesser seg for bransjen. Slik er det med alle yrker, og trivselfaktor veier tyngst. Jeg vil tro at du balanserer fint den helsetriangelen slik du holder på nå, i din situasjon.

Stine smurfine: Jeg er selv av den litt masochistiske typen som kjenner på smerte som en god ting når jeg trener. Det er imidlertid viktig å poengtere, at for at det skal være slik, så må jeg ha en gullerot i den andre enden. Jeg må vite at ved å dra meg selv så langt ned, så vil jeg nå nye høyder i ettertid. Jeg tror at dersom jeg hadde blitt lovet fysikken til en toppidrettsutøver livet ut, uten å investere tid i trening, så ville jeg brukt enda mer kroppen til aktivitet utenfor treningsstudio enn på treningsstudio. Jeg hadde nok ikke sluttet med trening helt som fritidsaktivitet, men gjerne brukt et par timer mindre i uka. Det samme gjelder for skader. Da frykter jeg en nedgang i formkurve framfor noe annet.

Jeg synes at en skal reflektere litt over eirich sitt innlegg. Om ungdom er så sykelig opptatt av trening for å holde tritt med sin nestemann, er det ikke realistisk å anta at de også bruker enormt mye tid på sosiale medier som Facebook, Instagram og tilsvarende, for å være ajour med resten av vennekretsen? Hvilke positive sider har slik overdreven trening, utenom at det finnes verre ting å gjøre med hverdagen sin? Treningseffekt er en midlertidig affære. Du lærer ikke spesielt mye fra det sånn sett, og kontinuitet er viktigere enn enorm mengde over et kort tidsrom. Det du beskriver om å lese Freud eller gå på keramikkurs, kan også fort omvendes til å bruke mer tid på lekser og studiene sine, familien sin eller venner. I det hele tatt mer tid til selvutvikling og nyartede opplevelser.

[kl99]

Jeg fatter ikke hvordan du kan generalisere på denne måten. De er ikke alle som har som mål å oppnå mest mulig på minst mulig tid, men faktisk nyter den tiden de bruker på sin aktivitet. Så lenge kroppen gis nok anledning til å restitueres gjennom mat og hvile, har jeg ingen forståelse for at det skal være sykelig å bruke mer enn tre ganger per uke på trening. Noen er mer sosiale enn andre, har flere interesser, men vi stå da heldigvis fritt til å disponere tiden vår akkurat som vi selv ønsker, uten at det trenger å være "sykelig".

Hva griner du for? Gratis råd fra en erfaren munn. Følg dem eller ikke, opp til deg.

Folk as...

[Stine smurfine]

Jeg skjønner vel også at jeg står helt fritt til å følge rådene eller ikke, men jeg trodde da dette var et forum for debatt og utveksling av meninger, Kjetil1234. Jeg setter overhodet ikke spørsmålstegn ved Cazorlas kunnskap, men synes tvert imot hun har skrevet en del fornuftig tidligere. Jeg legger også til grunn at når man starter en tråd her er formålet diskusjon. Dersom noen kun ønsker å informere og utdanne, skriv en artikkel og få den publisert.

Folk as...

Forøvrig Cazorla, jeg er helt enig i de refleksjoner du gjør deg rundt Eirichs innlegg. Om det hovedsaklig er denne målgruppen du ser for deg i åpningsinnlegget, blir situasjonen noe annerledes, hvert fall etter min oppfatning. Jeg håper jo voksne mennesker har nok erfaring, selvstendighet og kjenner seg selv godt nok til å vite om de får mye helse, i ordets videste forstand, jf. trekanten din, ut av trening, eller om andre aktiviteter gir dem mer. Det er det jeg reagerte på i åpningsinnlegget.

[Cazorla]

Kjetil1234, burde jeg skifte avatar slik at folk korrekt oppfatter at Cazorla er en mannlig fotballspiller, eller tror du at det er som du sa, at jeg skriver som ei kjerring? Jeg er maskulinum.

Stine smurfine, takk i sted for det tekniske tipset (!). Apropos ungdom og voksne, så ønsker jeg helhjertet å tro at også godt voksne mennesker ikke tar seg til takke med velprøvde mønstre, men beveger seg til stadighet ut av egen komfortsone. Det at dersom en person hadde brukt mindre tid på trening, så hadde denne tiden ikke blitt brukt til noe mer fornuftig uansett, er en prinsipiell sak føler jeg. Det er bedre å ha muligheten der, enn å ikke ha den. Så ja, jeg vil trekke fram ungdom som en spesielt sårbar gruppe, men også oppfordre de voksne som ikke balanserer hele livet sitt på idrett og trening som eirich, å forsøke å bytte ut ballene en har i luften periodevis.

[Linjemannen]

Det å balansere er ikke lett.

Ei heller når det kommer til hvilke valg en tar i forhold til hva en vil fylle livet sitt med. Det er jeg veldig enig med Cazorla. Men heldigvis så står en fritt til å gjøre sine egne valg og jeg er veldig uenig i at noen skal bli sykeliggjort på grunnlag av at de trener 5, 10 eller 15 timer i uka om de ikke har en idrettslig målsetning med treninga. Det blir rett og slett bare for dumt.

Folk er i utvikling og i perioder trener en mye og i andre perioder trener en lite. Det handler om så mye. Folk er forskjellig og har ulike preferanser, ulike målsetninger og opplever ulik grad av velvære av å trene. Noen søker gleden, andre søker smerten. Noen utfordrer seg selv, andre viker unna, men tar det igjen på andre områder i livet.

Å båssette folk som sykelige fordi de, i noens øyne, kaster bort tid på å trene for mye?

Nei.

[Stephanie F]

ER DU EN MANN?!??

[Aaandreaaa]

Jeg synes det blir dumt å definere adferd som sykelig uten å kunne se på de individuelle faktorene som ligger bak adferden. Du kan ikke bare se på HVA en person gjør, men HVORFOR en gjør det en gjør.

[Langsiktig]

Elsker når folk skal begynne å snakke om at "andre er sykelig" for de trener mer enn andre osv.. La folk være folk og hold deg utenfor andre sitt liv. Det er deres liv, ikke ditt!

Jeg gir da faen om folk trener 3 eller 6-7x i uken. Har jo KUN med deres ønsker/hobby/mål å gjøre. Å si at det er sykelig å trene over 3x i uken med mindre man er på elitesatsing osv er etter min mening største bullshitet jeg noen gang har hørt. Men der igjen, din mening, så det har du jo rett til å mene

[Ulrik]

Du hadde gjort det enkelere om du forklarte nærmere hvem du skriver dette til Cazorla. Om du prøver å treffe den steriotypiske døgnflua som eirich deffinerer har du et veldig godt poeng. Men den steriotypen når du aldri med en så skremmende språkbruk og patronisernde tone.

Om du sikter til andre utover den målgruppen mangler du ett veldig veldig veldig viktig aspekt: Gøy.

Trening er gøy. Du vet, gøy som i morro, som i "jeg liker det og får mer ut av det enn en hvilken som helst annen hobby fordi det er gøy". Det er gøy å jobbe mot et mål om å bli sterkere/se bedre ut. Det er gøy å kunne mestre kroppen sin. Jeg tror dette gjelder flere enn meg. Ikke putt andre i en boks med lappen "syk" fordi de har andre mål med livet enn å lese flest bøker eller klatre i andre hierarkier.

Om målet er å spare tid kan man vel prøve å outsource ting man faktisk ikke liker i hverdagen, ikke noe man nyter.

[Tor]

Veldig fan av Ido, except matgreia hans, fyren har virkelig fine gode tanker og ser pros and cons i nesten alt han snakker om.

Jeg ser også hvor du vil, til tider satt på spissen også.

Men desverre tror jeg ikke bare dette gjelder trening, men som nevnt tidligere tv, data, spill osv.

Og da stiller jeg enkelt bare spørsmålet om det ikke er alt for mange variabler å ta hensyn til om man skal lage en noe bred sammenligning.

For mitt vedkommende er jeg mye mer skeptisk til Fitnessbobblen, noe nært det du skriver om forutsetninger for å melde seg opp på et gym osv, enn hva individer selv velger å bruke tiden på. Når sattser man, når satser man ikke? Kan man satse på fitness, eller kan man bare satse på de mer etablerte sportene?

Er mange spørsmål som dukker opp.

eller kan jeg lese innlegget ditt dithen at ikke alle burde løfte styrke, trene eller løpe, men at alle burde bevege seg?