Cazorla

Dette er litt morsom lesing, i og med at de fleste nok kunne tenkt seg større legger, men som på grunn av genetikk, er ganske fastlåst til hva de har. Når du kommer i kjempebra form (virker som om du er godt på vei), så tror jeg at leggene dine også vil forme seg til å bli bra. Apropos alderen din, synes jeg at du ikke skal gå altfor høyt opp i vektskåla. Greit nok at 17-åringer ikke er fullt utvokste og veier mindre enn voksne, men 80 kilogram på 192cm er faktisk ganske lite.

RPE og Borgs skala er fint, men jeg har til gode å finne en ordentlig guide på deload og utmattelse av CNS. Jeg forundrer meg ganske ofte over at det finnes tabeller som skal appellere for befolkningen generelt, når dette er svært individuelt, både med tanke på hvor stor kapasitet en har (her er det mange faktorer), og utmattelse ellers i hverdagen. Det er mange som er med på den generelle regla at en skal variere mellom å løfte tungt og lett, men svært svært få som evner å beskrive sitt eget opplegg i forhold til denne innstillingen. Kjører de 90% ene dagen, og 40% andre dagen med flere reps, eller tar de 90% og 60% med likt antall reps begge dagene? Gjelder dette om en trener fullkropp 3 ganger i uka, eller splittprogram 6 ganger i uka? Slikt virker det å være veldig ulike, og uspesifikke meninger på.

Gjør en egentlig det? Når en trener statisk begrenser man utvikling av styrke til vinkelstillingen en er i under øvelsen. Det vil si i fullt ekstendert stilling. Strak back extension er en øvelse som gjør ryggen sterk på det viset at den blir sterkere til å stå imot en bevegelse, mens dynamisk variant av øvelsen kan jeg se for meg at kan trene opp ryggen for de som har smerter i forskjellige leddutslag. Ryggen er ment å skulle kunne flektere, og tar ikke skade av det. Hvis det var tilfellet, burde de fleste av oss bli innlagt når vi knyter skoene. Faremomentene oppstår når stor vekt blir lagt på, eller ved rotasjon samtidig som ekstensjon. Jeg påpeker derfor dette som en øvelse ment for rehabilitering.

På hvilket grunnlag? Greit å vite slik at jeg kan si i fra til konkurranse-vektløftere som mener at det er en vanlig øvelse for rehabilitering nettopp fordi den griper om erector spinae dynamisk uten skjærkrefter.

Det kommer helt an på hvilken form for back extensions en gjør. Om en ruller opp, så bruker en erector spinae dynamisk til å dra opp fra korsryggen og opp i ekstendert stilling. Om det er en strak back extension, så bruker en i større grad ryggen isometrisk.

Å ta smertestillende fører til at du ikke merker hvor under utførelsen det begynner å gjøre vondt. Da er du ikke i stand til å lytte til kroppen din lenger, fordi sansene dine er døvet ned. Jeg personlig er en motstander av markløft som øvelse. Jeg forstår at utført teknisk korrekt, aktiverer den hamstring og korsrygg best av samtlige øvelser, men jeg anser risikoen som for stor i forhold til utbytte. Jeg kjører rygghev for å trene korsrygg, og bulgarsk utfall med langt utfall fra benk for å trene hamstring og setemuskulatur. Jeg kommer aldri til å bli fullt like sterk som gutta som trener markløft, men minimerer samtidig skaderisikoen. Ryggen er den viktigste delen av kroppen din, og bør behandles varsomt. PS: Jeg kritiserer ikke de som har valgt markløft i treningsprogrammet deres. Jeg har tidligere vært eksponert for ryggskade, og er ekstra påpasselig med tanke på trygg styrkeutvikling i korsryggen. Jeg sier ikke at markløft garanterer ryggproblemer, men at konsekvensene kan bli store dersom en ikke gjør øvelsen riktig hver gang og at en bør vurdere selv hvor viktig det er å ha øvelsen i programmet sitt.

Smania Takk for flott svar! Har lært en del allerede nå. Det vil være snakk om variert underlag, men tredemølle og grus er nok mest nærliggende for skånsomhetens skyld, i tillegg til noe skog. Slik jeg har skjønt det, er altså 0mm drop det beste dersom en øver inn ordentlig løpeteknikk (forfot). Litt demping er greit om det skal være en mengdetreningssko, altså en skal kunne løpe en time uten å få beinhinnebetennelse. Fleksibel frontdel på foten er å foretrekke for å ikke få smerter foran i foten. Det er ikke kompensasjon for pronasjon, men en burde altså ikke ha for høy demping. Men er 0mm drop sko i det hele tatt å anbefale til personer med litt plattfot, ettersom de av natur er ganske tynne? Klienten er som følger: Ønsket løpemetode: Frontfot pga patellofemoralt syndrom Terreng (etter frekvens): tredemølle > grus > terreng > asfalt Distanse: 1km til 1 mil maks Hyppighet: 2-3 ganger i uka Tempo: Variert. Rolig langkjøring (40-70% av VO2 maks) og intervaller (4x4). Ikke konkurrering. Fotbue: Svak hentydning til plattfot Pronasjon: Overpronerer gjerne litt Fysisk nivå: Nybegynner, men villig til å lære seg teknikk ordentlig og trappe opp gradvis Budsjett: Kniper ikke igjen på hundrelapper, men er fint om skoen varer en god stund, da de vil bli byttet sjeldent. Alternativer så langt: Altra the One 2 (23mm demping) Altra the One (18mm demping) Altra Intuition (22mm demping) Seucony Virrata 2 (18mm demping) Edit: Har også fått foreslått Kinvara 3. Den har en 4mm drop, som noen sier ikke gjør allverdens forskjell på løpefølelsen, men gjør at skoen varer lengre og er mer komfortabel. 800 kroner.

Har en bekjent med patellafemoralt smertesyndrom, som kan agiteres av for mye støtbelastning på patella. Da passer forfotløping med den glidende overgangen i skrittet mye bedre, enn støtene en får fra løping på hælen. Problemet jeg har er imidlertid at vedkommende ikke har så mye til overs for utformingen på Vibram-sko. Som Don Mazzetti, en treningskomiker på YouTube så finurlig presiserte, så har en sko to hensikter - å dempe belastning og å skjule de ekle tærne dine, hehe.

A) Er Vibram Fivefingers bedre enn andre sko / optimale til å løpe forfot? Hva er karakteristikker til en sko som er god til forfotløping? C) Er det faktorer tilstede som pronasjon og plattfot som stiller krav til skoen for forfotløpere? D) Hvilken sko ville dere anbefalt til forfotløpere som nest beste alternativ til Vibram, om dette er den beste?

erixenM Det er samtidig fundamentet for all forskning. Om en ikke er villig til å gå i detaljene, oppnår en heller aldri noe som er mer enn overfladisk.

Dette svaret likte jeg veldig godt Jimmyboy! Hovedspørsmålet i tråden er om det er mulig å kvantifisere den gyldne middelvei, eller om det er såpass avvik mellom ulike personer at det er en saga blott. Da tenker jeg å begrense meg til individer som driver hverdagslig aktivitet, som i høyeste grad inkluderer vanlig gange, løping og hopping. Du er nok heller ikke helt på jordet med teorien om quadtricepsmuskulaturen og seneapparatet på forsiden. Det er noe jeg trener opp per dags dato faktisk, på oppfordring av terapeut - i tillegg til at jeg har redusert mengde tøying til et nivå som egner seg bedre for mildt vedlikehold.

Må ta noe av det på min kappe og. Åpningsinnlegget har nå blitt redigert for å i større grad vektlegge det generelle ved henvendelsen. I utgangspunktet virket det litt som om jeg trengte hjelp med en banal diagnostiering av eget problem, men det stemmer ikke ettersom jeg allerede er under rehabilitering hos manuelterapeut og har relativt ok innsikt i hva som er galt spesifikt med meg.

Takk, det setter jeg pris på. Essensielt, er det nesten et Google-svar jeg er ute etter, bare at jeg ikke tror de indekserer og filtrerer artikler like godt som f. eks. vitenskapelige PubMed. Samtidig er grunnen til at jeg spør allerede utdannet personell, at de har utstrakt viten om temaet. For å si det på en annen måte, de har deler av Google / PubMed integrert i hjernen sin, og klarer ut i fra den totale vitenen, å treffe nyanser som kan vise seg å være av større betydning. Jeg søker etter generelle retningslinjer, med dette som basis. Det tror jeg har blitt gjort ordentlig klart nå, så oppfordrer alle til å respektere forespørselen på lik linje med Kjetil, selv om det bare er Fitnessbloggen.

Jeg anerkjenner deres tilføyelser til forumet, deres brede kunnskap og erfaring innenfor vektløfting som amatører. At dere deler den, blir unektelig satt stor pris på av folk flest. Jeg må likevel spørre om hvorfor dere til tross for den opprinnelige oppfordringen, velger å utagere og ta del i tråden? Kjetil forsøkte seg først med PM, som var riktig gjort, men gikk etter hvert som han følte at han hadde rett i sin sak, over til å kommentere tråden som om det skulle være et persontilfelle - og ikke en profesjonell debatt rundt temaet med referanser til undersøkelser og kjennskap til anatomi og fysiologi på masternivå som eneste - absolutt eneste, kriterium. At deres tilstedeværelse preger tråden, mener jeg er en direkte undervurdering av verdien til profesjonelle og nivået på kompetansen deres. Dere sidestiller rett og slett dere selv med folk som har hatt 4 års eller mer utdannelse innenfor sitt felt, og mener dere kapable til å svare med samme nyanse på i utgangspunktet enkle spørsmål. For ja, det er enkle grunnleggende spørsmål, men med potensielt avanserte svar avhengig av kunnskapsnivå. Jeg må få understreke at tråden ikke går ut på å finne en diagnose. Den går ut på generell veiledning om tøying i forhold til skadeforebygging, og tydeliggjørelsen av to ekstremer med hver sine uheldige virkninger. Å være for stiv er noe de aller fleste møter når de begynner med vektløfting, og er derfor det best dokumenterte. Å følge tøyeprogram til et punkt der tøyelighet blir problematisk, er imidlertid en annen side av samme sak som er mindre belyst. For å si noe konstrukstivt og generelt, må en vite noe mer. En må kunne om isolerte ledd; ligamentene, senene, fester og utspring, bendannelse, fibersammensetning i muskler, nerver, evne til reperasjon osv. Essensielt er det viktig å kunne ned til minste detalj hvordan komponentene fungerer enkeltvis, og tilslutt hvordan de fungerer som system, for å kunne gi et så korrekt og detaljert svar som mulig. Jeg søker derfor tilbakemelding fra de som har kunnskap på masternivå, for å unngå store fallgruver; folk som har stor, men spredt kunnskap, og ikke en strukturert kompetanse på området. Det synes jeg at folk burde kunne respektere uten at jeg blir beskyldt for å hyle etter gratistimer fra ortopeder osv. At jeg har benyttet en av skadene mine som eksempel, er bare for å ha en knagg å ta utgangspunkt i. Selvsagt med et av områdene der flest har problemer, nemlig kneet. Er det forskjell på å tøye muskler rundt kneet (f. eks. soleus og påfølgende ankelmobilitet) og det å tøye en muskelgruppe som hoftebøyerne? Isolert sett, hvilke ledd tåler juling, og hvilke gjør ikke det. Og i hvilken grad skal en isolert sett fokusere på å tøye de ulike leddene på generell basis?

(Tadam!) Og da kommer det spennende inn i tråden. Hva er riktig mengde og hvilke øvelser bør en være spesielt påpasselige med? Er det noen som kan tøyes grenseløst, mens andre har svært lett for å ha negativ effekt ift. overstrekking etter kort tid (et par måneder)?