Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hvor går grensen da? For å være en "slut" altså?

Det er en imaginær grense inne i hodet på en person som fantastisk nok tror han er bedre en de han menger seg med.

Det han ikke fattet med videoen, er at han ikke kommer til å ende opp med et jomfruelig dydsmønster, men en "slut" akkurat som seg selv, men som er nødt til å lyve om sin fortid til han for at han skal kunne leve med sine "høye" standarder.

Slut is, what slut does;)

Det kommer jo ann på alder, men jeg synes egentlig 10-15 begynner å bli høyt nok uavhengig av alder. Men dette var jo bare en av kvalitetene som jeg ser etter ved en jente. Min erfaring er dog at når jenter kommer over 25+ har de ofte mange av de andre dårlige kvalitetene jeg ikke ser etter, slik som sykelig oppmerksomhetstrang i sosiale medier, dårlige selvbilde, ufine med andre jenter osv.

TEW: Selvsagt er det en imaginær grense i mitt hode TEW, har jeg noen gang hevdet noe annet?

Jeg har aldri sagt at jeg er bedre eller verre enn noen som helst. Vi har vel alle våre ting vi ser etter i en partner. Enkelte liker personer som prater mye, andre synes det er helt forferdelig. Noen liker blondt hår, noen like brunt hår. Noen like små damer, noen liker store damer. At man gjør slike vurderinger betyr ikke at man setter seg over denne personen på en veldig dømmende måte, man sorterer bare bort den man ikke synes passer for seg selv. Men du er kanskje av typen som ikke setter krav til en fremtidig partner, hva vet vel jeg :)

Annonse

Jeg er en sucker for de sympatiske/snille/hyggelige som ikke bare har EN ting i hodet fra første sekund.

Og hvis han liker å tilbringe fritid sammen med meg, bare for å være med meg er det et stort pluss.

Glimt i øyet og sterke armer - da er jeg helt solgt. Har han i tillegg en fin rygg? :)

Har han skjegg (ikke helskjegg helst) og raket hår - frelst.

Hm. Jeg har funnet en sånn en! Dæven jeg er heldig :)

Men å oppdra barn, er det ikke noe av det hyggeligste man også kan gjøre?

Er jo som mange andre ting her i verden - alt har positive og negative sider - men til syvende og sist er det givende.

Jeg syntes ikke det var givende, til syvende og sist. Når man er 2 om å få barn, og lever i et forhold, er det jæævlig slitsomt å oppdage at man også blir far til sin samboer...Mulig jeg er egoist, men det er ting i livet som jeg ønsker å få til for bare meg selv, og det er umulig når du aldri har 1 minutt fri, men er pappa 24/7 i 25 år! Å være pappa, er å være en oppdrager, først og fremst. Du må lage grenser, følge dem opp, og gi passe doser bestemthet blandet med kjærlighet.

Annonse

Jeg syntes ikke det var givende, til syvende og sist. Når man er 2 om å få barn, og lever i et forhold, er det jæævlig slitsomt å oppdage at man også blir far til sin samboer...Mulig jeg er egoist, men det er ting i livet som jeg ønsker å få til for bare meg selv, og det er umulig når du aldri har 1 minutt fri, men er pappa 24/7 i 25 år! Å være pappa, er å være en oppdrager, først og fremst. Du må lage grenser, følge dem opp, og gi passe doser bestemthet blandet med kjærlighet.

Jeg ser selvfølgelig delen hvis din samboer ikke har vært tilstede i barneoppdragelsen eller i forholdet.

Men ut i fra alle jeg kjenner som har barn, eldre og unge så er det å få barn ekstremt givende. Selvfølgelig slitsomt, men til syvende og sist bare noe veldig hyggelig..

Regner med at de som ønsker barn og verpesyke vet hva de går til. Du gjorde kanskje ikke det?

Regelen er vel som oftest at har en først fått barn så en jo like det og synes det er givende - hvertfall utad.

Tror det finnes mange der ute som kunne tenkt seg et annet liv enn det de har.

Av erfaring finnes det òg mange mennesker som selvfølgelig aldri skulle hatt barn.

Regner med at de som ønsker barn og verpesyke vet hva de går til. Du gjorde kanskje ikke det?

Jeg gir faen hvor mye spy, bobblesnott og bæsj jeg må tørke, hvor få timer i døgnet av søvn og egentid jeg må gi opp, hvor mye grining jeg må høre gjennom. Men den dagen jeg blir kalt "pappa" blir den lykkeligste dagen i hele mitt liv. Ett ord. ETT...ORD.

Jeg ser selvfølgelig delen hvis din samboer ikke har vært tilstede i barneoppdragelsen eller i forholdet.

Men ut i fra alle jeg kjenner som har barn, eldre og unge så er det å få barn ekstremt givende. Selvfølgelig slitsomt, men til syvende og sist bare noe veldig hyggelig..

Regner med at de som ønsker barn og verpesyke vet hva de går til. Du gjorde kanskje ikke det?

Ikke hør på han :) Ja, det er slitsomt, men herregud så mange gleder som også følger!!! :)

Jeg ser selvfølgelig delen hvis din samboer ikke har vært tilstede i barneoppdragelsen eller i forholdet.

Men ut i fra alle jeg kjenner som har barn, eldre og unge så er det å få barn ekstremt givende. Selvfølgelig slitsomt, men til syvende og sist bare noe veldig hyggelig..

Regner med at de som ønsker barn og verpesyke vet hva de går til. Du gjorde kanskje ikke det?

Nei, jeg ante det ikke. Og jeg ville det heller ikke. Men når jeg først hadde vært med på det, så satte jeg livet på vent, og ga barna 110 prosent, dag og natt, for DE skulle iallefall gå ut av huset med minner om en lykkelig barndom. DET fikk de. Og en del grunnleggende regler om livet. Respekt, normal høflighet og å leve ut sine drømmer. Derfor drar den ene av mine barn i disse dager over til Hollywood, for å se om det i det hele tatt er mulig.. Jeg er kanskje ikke den som noensinne til forstå hvorfor man kan være verpesjuk, men igjen, det er meg...

Jeg gir faen hvor mye spy, bobblesnott og bæsj jeg må tørke, hvor få timer i døgnet av søvn og egentid jeg må gi opp, hvor mye grining jeg må høre gjennom. Men den dagen jeg blir kalt "pappa" blir den lykkeligste dagen i hele mitt liv. Ett ord. ETT...ORD.

Kan godt kalle deg pappa jeg. Blir du lykkelig da? Du snakker om spedbarnstida du. Den enkleste tida av dem alle, de 5 første åra er ingenting. Ok, du sover kanskje ikke ei hel natt, sex blir bare et minne osv osv søl og rot over alt, men når det dras til i skoleår og tenår...Tenk på hva "sjefen" Springsteen sier "War, what is it good for"...det er det som skjer. Å få unger er ikke noe du skal gjøre for å gjøre DEG lykkelig. Det som jeg synes bør ligge til grunn, bør være et ønske om å få gi et menneske en lykkelig og god start. Selv om det blir født med alle synlige eller usynlige skavanker.

Kan godt kalle deg pappa jeg. Blir du lykkelig da? Du snakker om spedbarnstida du. Den enkleste tida av dem alle, de 5 første åra er ingenting. Ok, du sover kanskje ikke ei hel natt, sex blir bare et minne osv osv søl og rot over alt, men når det dras til i skoleår og tenår...Tenk på hva "sjefen" Springsteen sier "War, what is it good for"...det er det som skjer. Å få unger er ikke noe du skal gjøre for å gjøre DEG lykkelig. Det som jeg synes bør ligge til grunn, bør være et ønske om å få gi et menneske en lykkelig og god start. Selv om det blir født med alle synlige eller usynlige skavanker.

Jeg er rimelig sikker på hva jeg vil og mine grunner for å gjøre det jeg vil og hva det vil evt gjøre med/for meg og andre, så vi kan godt bli enige om å være uenige.

En av tingene jeg ikke vil, er at tråden skal spore helt av. Opprett gjerne en tråd "Barn: for og imot" så kan vi godt fortsette diskusjonen der :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...