Hva hvis janteloven ikke eksisterte – et tankeeksperiment

[Keegil]

Jantelov og misunnelse får skylden for veldig mye i kretser hvor den felles interessen er trening og kosthold – og andre steder, for den saks skyld. Hvis man møter noen form for motbør for livsstil eller tilsvarende, så er det ofte fordi janteloven er så "typisk norsk asså" og fordi alle andre bare er misunnelige.

Men se for deg en verden hvor janteloven ikke finnes. Konseptet ved å ønske at ingen skal være bedre enn deg selv eksisterer ikke. Denne koblingen er fjernet fra hodene til alle mennesker, og janteloven kan derfor ikke være grunnen til at alle rynker på nesen når Fitnesslaila og Fitnessmorten deler formbilder på Facebook, ikke vil spise kake, prater om bicepsen sin i lunsjen og den slags.

I en slik verden, hvorfor får Fitnesslaila og Fitnessmorten fortsatt ikke det de mener er aksept for livsstilen sin? Hvilke andre årsaker enn janteloven kan vi komme frem til?

[Dag]

Jeg skjønner ikke hva du vil frem til. Du har åpenbart bare skrevet dette innlegget for å vise hvor mye smartere du er enn meg, fy faen asså. Ikke tro du er noe.

[Astriiiixxx]

fordi de sliter med å akseptere det selv? tvangstanker om at andre ser ned på dem fordi de gjør valg de egentlig ikke vet om de kan stå 100% for? eller fordi alle rundt dem ikke bøyer seg i støvet og hyler ut at "ååh, dere har virkelig skjønt det, hele meningen med livet, dere er gudene våre".. hvem vet

[Joakimz]

Janteloven provoserer stadig og man kan irritere seg til voldelige tanker av den. Så et liv uten hadde vært mye bedre, en og ha slike slappe jævler som rakker ned på folk som oppnår mer en de selv klarer eller gidder og gjøre noe med.

[Kvelertak]

Det er feil å jobbe hardt og få gode karakterer, da er du nerd. Det er feil å se fin ut, da er du selvopptatt. Det er feil å forsøke å bli en artist eller skuespiller, da er du oppmerksomhetssyk. Det er feil å ha ambisjoner om å bli best, da har du for høye tanker om deg selv.

Synes det er leit at man ikke kan gå sin egen vei for å lykkes, uten å bli dratt ned i gjørma av de som ikke tør å gjøre noe meningsfullt ut av livet sitt. Man har ikke rett i å kritisere alle og en hver som gjør noe viktig med livet sitt og tør å skille seg ut. Et liv uten janteloven hadde vært bra for egne ambisjoner. Det er de som tør å la seg styre av sine drømmer som trer frem med kreative tanker og som fører til en forandring.

Ninjaedit: Skriveleif

[Joakimz]

Det er feil å jobbe hardt og få gode karakterer, da er du nerd. Det er feil å se fin ut, da er du selvopptatt. Det er feil å forsøke å bli en artist eller skuespiller, da er du oppmerksomhetssyk. Det er feil å ha ambisjoner om å bli best, da har du for høye tanker om deg selv.

Synes det er leit at man ikke kan gå sin egen vei for å lykkes, uten å bli dratt ned i gjørma av de som ikke tør å gjøre noe meningsfullt ut av livet sitt. Man har ikke rett i å kritisere alle og en hver som gjør noe viktig med livet sitt og tør å skille seg ut. Et liv uten janteloven hadde vært bra for egne ambisjoner. Det er de som tør å la seg styre av sine drømmer som trer frem med kreative tanker og som fører til en fordring.

Bra skrevet! helt enig med deg!

[Bondejenta]

I en slik verden, hvorfor får Fitnesslaila og Fitnessmorten fortsatt ikke det de mener er aksept for livsstilen sin? Hvilke andre årsaker enn janteloven kan vi komme frem til?

- At folk har forskjellege interesser, og faktisk synest det er utruleg kjedeleg å høyre om f.eks. kosthold og trening til ei kvar tid.

- Usikkerheit eller psykiske vanskar kan gjere at ein ikkje føler seg komfortabel med det/dei som er annleis.

- Frykt for at det skal verte for stort press/store forventingar om at ein sjølv skal/må/bør leve på same måten.- At enkelte kan ha eit indre ønskje om å sjølv vere slik, men ikkje veit/kan/orkar/priorierar å kome dit.

Var dei grunnane eg kunne kome på i farta:)

[TEW]

Glem janteloven, det største problemet med janteloven er at folk faktisk tror den eksisterer, og at den er noe særnorsk.

For det første, det finnes land hvor misunnelse og nedlatenhet er langt mere utbredt enn i Norge. Danmark er et av dem, hvor de tradisjonelt har hatt et langt større klasseskille en i vi er vant til, for ikke å begynne å snakke om Frankrike og andre latine land. Mange har også en idé om at for eksempel i Usa så, er alt så mye bedre, mindre misunnelse og bla bla bla, glem det. Langt bedre her hjemme i Norge.

For det andre, så trekkes janteloven stort sett frem av mennesker som føler at de ikke får en eller annen gudgiven aksept eller bifall for hvem de er eller det de driver med.

Glem det.

Folk med ryggrad nok til å gå sin egen vei drar aldri frem Jantelovkortet, bare betaflauser gjør det.

[malenesofie]

Hvorfor fitnessfolka kan bli litt tyna hvis man ser bort i fra janteloven kan vel kanskje gå på at folk fort blir litt sære - de snakker mye om enkelte emner som andre ikke nødvendigvis bryr seg så mye om, bryr seg litt vel mye om ting andre ser på som uviktige. Når vi ser på f.eks. Superfat vs. Superskinny der folk rett og slett kvier seg for å spise grønnsaker og kun lever på pommes frites, synes vi de er sære. Det kan også gå motsatt vei der de som sverger til cottage cheese og asparges, og ikke kan ta seg et kakestykke i et bursdagsselskap fordi sukker, også blir sett på som sære. Er vel ikke så vanskelig å forstå, selv om fitnessmennesket er den som tar "det riktige valget".

Personlig mener jeg at man kommer langt med litt ydmykhet.

[Stephanie F]

Dette med jantelov er interessant. Jeg mener å ikke ha noen kobling mellom "hate-på" og misunnelse. Klart jeg blir misunnelig på noen, men da vet jeg akkurat det - at jeg er misunnelig. Men å mislike personen for å være bedre enn meg? Kunne aldri falt meg inn. Jeg mener det! Jeg har tidligere bablet om det på facebook og, merkelig nok, de menneskene jeg vet om "er full av" jantelov (uten at de ser det selv såklart) TRODDE IKKE PÅ MEG. De tror innerst inne at jeg egentlig hater litt folk som er bedre enn meg (og der har man en pekepinn om man "har litt jantelov i seg eller ikke").

Men hey, jeg er russisk

Og så har jeg sittet her i evigheter og prøvd å formulere et langt innlegg om mine meninger/erfaringer om jante, men jeg dropper det. Er for trøtt og kom laaaaaangt ut av spor mtp trådtema.

On topic er jeg helt enig med Bondejenta.

[Lena Ludvigsen]

Dette med jantelov er interessant. Jeg mener å ikke ha noen kobling mellom "hate-på" og misunnelse. Klart jeg blir misunnelig på noen, men da vet jeg akkurat det - at jeg er misunnelig. Men å mislike personen for å være bedre enn meg? Kunne aldri falt meg inn. Jeg mener det! Jeg har tidligere bablet om det på facebook og, merkelig nok, de menneskene jeg vet om "er full av" jantelov (uten at de ser det selv såklart) TRODDE IKKE PÅ MEG. De tror innerst inne at jeg egentlig hater litt folk som er bedre enn meg (og der har man en pekepinn om man "har litt jantelov i seg eller ikke").

Men hey, jeg er russisk

Og så har jeg sittet her i evigheter og prøvd å formulere et langt innlegg om mine meninger/erfaringer om jante, men jeg dropper det. Er for trøtt og kom laaaaaangt ut av spor mtp trådtema.

On topic er jeg helt enig med Bondejenta.

Enig, og om man kan argumentere med gode grunner for hvorfor man rakker ned på noen - noe som er god nok grunn tror jeg mange vil se at det faktisk ikke er misunnelse som ligger bak.

Men så har man dem som eksempelvis hater fotballfrue og begrunner det med at hun har tid til å ta antrekksbilder til bloggen sin om dagen i tillegg til de vanlige tingene.. da skjønner man vel egentlig at det ligger litt misunnelse bak - hvorfor hate noen fordi de har tid til å skrive en blogg samtidig med å leve et familieliv? Hva gjør det dem liksom?

[MsMjau]

Nå er ikke Janteloven særnorsk da, heller skandinavisk. Men det er ikke bare her det er slik. Dessverre. Det er egentlig helt utrolig hvordan det påvirker oss; "selvskryt" er noe veldig negativt og vi blir sett på som både egoister, nedlatende og selvforherligende om vi forteller om hva vi har oppnådd.

Men samtidig synes jeg det blir noe kunstig over f.eks. amerikanernes jubling over andres små fremskritt, det er forventet at man skal applaudere uansett om man mener det eller ikke. I det skjulte er de nok like "smålige" og misunnelige de, vel? Skal jeg begynne å legge ut på Facebook at jeg hadde en ny PR i markløft og forvente "Woot, woot" fra alle mine venner og nesten bli sur hvis det ikke kommer?

Vet ikke jeg. Det å gjøre noe for seg selv på grunnlag av hva man håper andre vil synes om det blir vel uansett feil. Det er jo opp til oss, egentlig, å endre på måten vi reagerer på andres gevinst og hvordan vi publiserer vår egen. Jeg har opplevd både positiv og negativ tilbakemelding på 35 kilos vektnedgang, det virker som om det er vanskelig for enkelte å si noe positivt uten å ha en negativ tone ("Du har gått ned i vekt ja, det er jo fint vel" uten at det høres ut som om de mener det), kommentar ("Du vet, det er ikke bra å gå for fort ned i vekt/bli for tynn") (typisk de som har mislykkes på sitt eget vektnedgangsprosjekt). Men også positive kommentarer kan sis og oppfattes negativt; var jeg ikke bra før, liksom? Er jeg så mye bedre nå bare fordi jeg veier mindre?

Det ligger vel i menneskets natur å ha sånne tanker og følelser. Vi er kanskje født til å konkurrere med andre i vår omkrets, lik dyrene som er alfa/beta/omega så er vi forskjellige men følger likevel samme mønster?

[Keegil]

Synes det var mange gode svar her, så takk for bidragene! Svarene til Astrid Kristine, Bondejenta, TEW og malenesofie er den typen tanker jeg selv har gjort meg opp.

Hvor ofte ser man egentlig folk som lykkes uttale at de har slåss mot den fæle janteloven hele veien? Er dette fordi de som lykkes er de heldige få av oss som ikke aldri blir eksponert for jantelovens fæle ansikt, eller er det faktisk de som forkaster og avviser konseptet som ender opp meg å lykkes, slik som TEW sier? Er det en blanding? Jeg vet ikke, men det er verdt å tenke over før man kaster seg på jantelov-vogna.

Jeg mener ikke å påstå at janteloven ikke eksisterer, for konseptet lever utvilsomt. Poenget er at jeg tror det fort blir en behagelig unnskyldning for å ikke feie for egen dør og "gå i seg selv først", som man så fint sier det. Hvis default instilling alltid er å skylde på janteloven, så kan det fort stå i veien for å utvikle både selvinnsikt og den ydmykheten som faktisk forventes og trengs i hverdagen.

Selvfølgelig, noen mennesker er bare kronisk usympatiske og misunnelige. At de er representative for befolkningen som helhet har jeg imidlertid ikke noen særlig tro på.

[Ove_68]

I en slik verden, der janteloven og misunnelsen ikke eksisterer, får de faktisk aksept for livsstilen sin. Det er nemlig misunnelse som er den grunnleggende drivkraften bak all kritikk av de "pene og vellykkede" (eller absolutt alle som ikke passer inn i A4-malen)

Hvis fitnesslaila eller whatever hadde profilert seg i mange asiatiske land, vile hun fått anerkjennelse.

[HenrikWL]

Hvor ofte ser man egentlig folk som lykkes uttale at de har slåss mot den fæle janteloven hele veien? Er dette fordi de som lykkes er de heldige få av oss som ikke aldri blir eksponert for jantelovens fæle ansikt, eller er det faktisk de som forkaster og avviser konseptet som ender opp meg å lykkes, slik som TEW sier? Er det en blanding?

Jeg tror at de som faktisk lykkes genuint og oppriktig gir blanke i hva gud og hvermann mener om dem. Ingen mann er en øy og vi blir alle påvirket av hverandre og alt det der, men på ett eller annet nivå tror jeg det er fullt mulig å for seg selv innse at "denne tilfeldige munnpusterens mening om meg kunne jeg ikke brydd meg mindre om, mens min beste venns konstruktive kritikk tar jeg til meg" - noen er bare flinkere til det enn andre.

[Ojive]

"lion doesn't concern himself with the opinions of the sheep"

That is all.

[Keegil]

Jeg tror at de som faktisk lykkes genuint og oppriktig gir blanke i hva gud og hvermann mener om dem. Ingen mann er en øy og vi blir alle påvirket av hverandre og alt det der, men på ett eller annet nivå tror jeg det er fullt mulig å for seg selv innse at "denne tilfeldige munnpusterens mening om meg kunne jeg ikke brydd meg mindre om, mens min beste venns konstruktive kritikk tar jeg til meg" - noen er bare flinkere til det enn andre.

Enig. Men mener du dette i betydningen at man avviser forestillingen om at svært mange har en fiendtlig innstilling til det å skulle hevde seg på noe vis, eller i betydningen at man erkjenner at janteloven står bak den kritikken man måtte motta og likevel velger å gi faen?

[HenrikWL]

Enig. Men mener du dette i betydningen at man avviser forestillingen om at svært mange har en fiendtlig innstilling til det å skulle hevde seg på noe vis, eller i betydningen at man erkjenner at janteloven står bak den kritikken man måtte motta og likevel velger å gi faen?

Kanskje litt av begge deler? Jeg tenker litt slik at uavhengig av hva som er grunnen til at en eller annen fyr jeg aldri har møtt skulle kritisere meg, så kunne fyren like gjerne spilt på slurva - jeg driter i hva han mener. Med mindre han roser meg da - da tar jeg det selvsagt til meg.

Hvis det å definere rotårsaken til kritikk som "janteloven" hjelper en til å sortere bort kritikk og ikke la det gå inn på en så er det et helt flott verktøy det.

[Ojive]

Kanskje litt av begge deler? Jeg tenker litt slik at uavhengig av hva som er grunnen til at en eller annen fyr jeg aldri har møtt skulle kritisere meg, så kunne fyren like gjerne spilt på slurva - jeg driter i hva han mener. Med mindre han roser meg da - da tar jeg det selvsagt til meg.

Hvis det å definere rotårsaken til kritikk som "janteloven" hjelper en til å sortere bort kritikk og ikke la det gå inn på en så er det et helt flott verktøy det.

Jeg har fortsatt til gode å møte en person som faktisk, 100% genuint ikke lar kritikk gå inn på en i det hele tatt.

[HenrikWL]

Jeg har fortsatt til gode å møte en person som faktisk, 100% genuint ikke lar kritikk gå inn på en i det hele tatt.

Nei, som sagt er jo ingen mann en øy. Men så var det det med å finne mestringsteknikker da. Spør noen av våre toppolitikere eller kjendiser, som til envher tid er under et konstant bombardement av surmaga oppstøt fra samfunnets septiktank, i hvor stor grad de lar slikt gå inn på seg.

For å knytte det litt til topic: det er vel liten tvil om at å sette seg på ræva og sutre over janteloven ikke er noen god mestringsteknikk. Så kan man jo spørre seg om hva som er gode mestringsteknikker.