Hvordan skal jeg "forsvare" at jeg går på diett?

[AuroraMarie]

Jeg får av og til rare blikk, kommentarer og spørsmål fra folk når jeg for eksempel takker nei til visse matvarer og forklarer (viss det er nødvendig) "nei, jeg spiser ikke sukker", eller viss jeg må forklare at jeg er på diett. Jeg har nå vært på diett i 3 uker, og ting går kjempebra, men jeg er allerede begynt å bli kjempelei av å nesten bli kritisert fordi jeg ikke "koser meg nok" eller fordi jeg "ikke trenger å slanke meg". Jeg tar det som regel bare positivt og som et kompliment, men det er noen personer jeg føler er litt dømmende. Eller eldre voksne som blir plutselig veeldig sikker på hva som er best for meg og min kropp og skal absolutt mane i vei om dette.

Regner med dette er noe de fleste kjenner til her inne, så jeg rekker ut til dere for litt tips.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal møte disse situasjonene.. Hva gjør/foreslår dere?

[Steffen!]

lyg så det renner av deg, det er det enkleste og med minst konfrontasjoner.

jeg er mett, har nettopp spist, har ikke lyst på, liker ikke/er ikke glad i...osv.

jeg gidder i hvertfall ikke ta en stor kostholdsdiskusjon hver gang, fordi jeg ikke synes ost i taco er verdt kaloriene.

[AuroraMarie]

Men det er jo ikke alltid det går an å lyve da, spesielt for venner eller familie man har vert sammen med i mer enn 4 timer i strekk. Og når man allerede er en liten jente er det jo nesten kriminelt å si nei av og til..

[HeleneJ]

Selv bruker jeg aldri ordet "diett", fordi for meg har det ordet en så negativ ladning og folk legger mye forskjellig i ordet "diett". Jeg pleier for eksempel å si at "nei, takk, jeg spiser helst ikke sukker. Hvis jeg spiser et kakestykke eller godteri eller noe annet med mye sukker, blir jeg veldig skjelven og dårlig en halvtime etterpå pga. blodsukkersvingninger. Jeg tåler altså ikke så godt sukker, jeg blir rett og slett fysisk dårlig, så jeg prøver å unngå det, selv om det betyr at jeg må takke nei til god mat". Dette er helt sant for min del. Du kan jo finne grunnene til hvorfor du vil spise sunt og takke nei til mat som blir servert. Du trenger ikke si at du er på diett, du kan jo bare si at du har lyst til å spise sunnere og kutte ut sukker fordi det er bra for kroppen?

[TEW]

Fortell at du i det siste har blitt skikkelig løs i magen av sukker, og at du tror du har fått en oppblomstring av sopp i tarm og mage. Så legger du ut i det vide og brede om lukt, konsistens, og gjerne farge.

Gjør du det med nok innlevelse, så kommer de aldri til å spørre deg om dette igjen, noen sinne, garantert:D

[AuroraMarie]

Isåfall trenger du jo ikke servere hele regla til nærmeste familie og venner hver gang? 1 gang burde holde... Til alle andre du er med en gang i mellom/sjeldent/tilfeldige møter osv ville jeg bare funnet på et eller annet jeg og..

Ja, det burde være nok..

Selv bruker jeg aldri ordet "diett", fordi for meg har det ordet en så negativ ladning og folk legger mye forskjellig i ordet "diett". Jeg pleier for eksempel å si at "nei, takk, jeg spiser helst ikke sukker. Hvis jeg spiser et kakestykke eller godteri eller noe annet med mye sukker, blir jeg veldig skjelven og dårlig en halvtime etterpå pga. blodsukkersvingninger. Jeg tåler altså ikke så godt sukker, jeg blir rett og slett fysisk dårlig, så jeg prøver å unngå det, selv om det betyr at jeg må takke nei til god mat". Dette er helt sant for min del. Du kan jo finne grunnene til hvorfor du vil spise sunt og takke nei til mat som blir servert. Du trenger ikke si at du er på diett, du kan jo bare si at du har lyst til å spise sunnere og kutte ut sukker fordi det er bra for kroppen?

Det kan være en god idè! Takk

[Ojive]

Du skal egentlig ikke trenge å forsvare noe som helst. Du er et voksent, selvstendig menneske og tar ansvar for hva du putter i munn og hvordan du ønsker å leve.

Jeg hadde skjønt bekymringen dersom du veide 30kg og fortsatt "gikk på diett".

Noen drikker ikke, noen røyker ikke, hvor vanskelig kan det være for folk å skjønne at det finnes noen som ikke spiser sukker (eller noe annet for den saks skyld)? Man kose seg med ørten forskjellige ting som ikke er sukker også.

Men er du sikker på at du blir (nesten)kritisert?

[HeleneJ]

Du skal egentlig ikke trenge å forsvare noe som helst. Du er et voksent, selvstendig menneske og tar ansvar for hva du putter i munn og hvordan du ønsker å leve.

Jeg hadde skjønt bekymringen dersom du veide 30kg og fortsatt "gikk på diett".

Noen drikker ikke, noen røyker ikke, hvor vanskelig kan det være for folk å skjønne at det finnes noen som ikke spiser sukker (eller noe annet for den saks skyld)? Man kose seg med ørten forskjellige ting som ikke er sukker også.

Men er du sikker på at du blir (nesten)kritisert?

Hvis jeg ikke tar feil er trådstarter 17 år og faktisk ikke et voksent menneske, enda i følge loggboken hennes veier hun også rundt 59 kilo, så noen diett trenger hun strengt talt ikke.

Jeg ser poenget ditt, hun trenger ikke forsvare seg, men ofte vil jo folk spørre, og hva skal man da svare? "Det har ikke du noe med, jeg er 17 år og bestemmer selv!!!!"?. Jeg ville heller gått for en grei forklaring som får folk til å forstå, og kanskje faktisk bli litt inspirert til et sunnere liv selv.

[Ojive]

Hvis jeg ikke tar feil er trådstarter 17 år og faktisk ikke et voksent menneske, enda i følge loggboken henens veier hun også rundt 59 kilo, så noen diett trenger hun strengt talt ikke.

Jeg ser poenget ditt, hun trenger ikke forsvare seg, men ofte vil jo folk spørre, og hva skal man da svare? "Det har ikke du noe med, jeg er 17 år og bestemmer selv!!!!"?. Jeg ville heller gått for en grei forklaring som får folk til å forstå, og kanskje faktisk bli litt inspirert til et sunnere liv selv.

Tar selvkritikk for manglende research på forhånd

Jeg tenker litt sånn: "Hvor mye skal man egentlig forklare folk? Spør jeg andre om hvorfor de velger å gå med en viss klesstil? Hvorfor de velger å drikke når de kan være edru?" osv osv. Skjønner at TS blir lei. Men å ikke spise sukker er neppe noen diett dersom du får i deg variert nok kosthold ellers.

[AuroraMarie]

Hvis jeg ikke tar feil er trådstarter 17 år og faktisk ikke et voksent menneske, enda i følge loggboken hennes veier hun også rundt 59 kilo, så noen diett trenger hun strengt talt ikke.

Er 18 år, og ca 63 kilo og har aldri hatt anstrengt forhold til mat før. Jeg er også 160 cm høy, og kan gjette at fettprosenten min ligger på 23-26%. Nei, jeg "trenger" ikke noen diett. Men jeg ønsker det allikevel.

Du skal egentlig ikke trenge å forsvare noe som helst. Du er et voksent, selvstendig menneske og tar ansvar for hva du putter i munn og hvordan du ønsker å leve.

Men er du sikker på at du blir (nesten)kritisert?

Takk for støtten! Stort sett blir jeg ikke kritisert nei. De fleste sier noe sånt som "Men du trenger da ikke å gå på diett!" og holder med det, et fåtall roser meg til og med (gjerne "fitnessfolk"). Men det er de 15-30 prosentene da som av og til setter meg litt ut av spill.. Selv om folk ikke nødvendigvis mener å være kjip, føler jeg meg ganske liten og kjenner jeg har vanskelig for å forsvare meg.

[Joakimz]

Jeg får av og til rare blikk, kommentarer og spørsmål fra folk når jeg for eksempel takker nei til visse matvarer og forklarer (viss det er nødvendig) "nei, jeg spiser ikke sukker", eller viss jeg må forklare at jeg er på diett. Jeg har nå vært på diett i 3 uker, og ting går kjempebra, men jeg er allerede begynt å bli kjempelei av å nesten bli kritisert fordi jeg ikke "koser meg nok"eller fordi jeg "ikke trenger å slanke meg". Jeg tar det som regel bare positivt og som et kompliment, men det er noen personer jeg føler er litt dømmende. Eller eldre voksne som blir plutselig veeldig sikker på hva som er best for meg og min kropp og skal absolutt mane i vei om dette.

Regner med dette er noe de fleste kjenner til her inne, så jeg rekker ut til dere for litt tips.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal møte disse situasjonene.. Hva gjør/foreslår dere?

Folk har vel ikke noe med hva du spiser eller ikke? Kan vel kose deg selv om man ikke ønsker og spise usunt? Hvorfor på liv og død skal man "skeie" ut hvis man selv ikke vil? De vil nok bare at du skal være like usunne som de fordi de selv ikke er dedikert nok til og spise bra.

[Linjemannen]

Selv om folk ikke nødvendigvis mener å være kjip, føler jeg meg ganske liten og kjenner jeg har vanskelig for å forsvare meg.

Noen vil nok kalle det et utslag av janteloven - jeg er ikke blant dem. Mer er dette et bevis på at om du tar selvstendige valg og står på dem, så vil du bli utfordret. Du er på vei mot noe, du er villig til å ofre noe for å nå dine mål og slikt blir lagt merke til og noen vil stille spørsmål ved dine prioriteringer. Det får deg til å tenke deg om og veie kakestykket foran deg opp mot målene du har satt deg. Du vet hva du går glipp av om du holder fast, men du vet ikke om du når målene dine.

Mange gir da etter og tenker "det er ikke så farlig". De har helt rett - det er nemlig ikke så farlig. Men, du mister målet ditt, du taper motivasjon og vil slite med å stå ved dine lettvinte valg seinere. Det å stå ved sine valg når de blir utfordret er ikke så lett, men du vokser som menneske om du klarer det. Du blir mer tydelig og målene dine vil oppnås lettere.

Si det som det er, på en mest mulig tilforlatelig og inkluderende måte - og gi gass.

No cake for me today, men jeg tar gjerne et eple!

[XtrM]

Jeg sier nå ting bare som det er. At jeg har satt meg konkrete mål jeg ønsker å oppnå, og derfor har valgt å kutte ned på bl.a. sukker, og andre "usunne ting". Er ikke akkurat rakettforskning at nordmenn i dag får i seg altfor mye sukker.

De som ikke takler at jeg spiser like usunt som dem, det får være deres problem.

[Tiwas]

Jeg signerer på at det ikke er noen vits å forklare. Selv familien min sliter med konseptet "Nei, jeg spiser bare sånt på lørdag - og nei, dere vet at jeg har lavkaloridag på søndag, slik jeg har hatt hver eneste søndag i de siste tre årene, så jeg har ikke lyst til å bli med på kaffe og wienerbrød". Det som kanskje skuffer meg mest er at selv dem jeg jobber med, som alle har høyere universitetsgrad, ikke klarer å forholde seg til det.

Så...finn på noe. TEW sitt forslag var konge. Hadde jeg tenkt meg om før jeg gikk i diskusjon med folk på jobben hadde jeg sikkert tjent mye på å si at jeg slet med rektal inkontinens og at gassen som ble produsert av sukker og hvete osv osv

[AuroraMarie]

Takk for gode svar! Føler at det oser i fornuft i det dere skiver, så skal ta det til meg så godt jeg kan og prøve å drite mer i hva andre syns. Rett og slett.

Så...finn på noe. TEW sitt forslag var konge. Hadde jeg tenkt meg om før jeg gikk i diskusjon med folk på jobben hadde jeg sikkert tjent mye på å si at jeg slet med rektal inkontinens og at gassen som ble produsert av sukker og hvete osv osv

Hehe, tror ikke jeg skal komme med tarmgass-argumentet.. Men blodsukkersvingninger-argumentet skal jeg faktisk ta i bruk i "sukker-situasjoner". Eller får jeg bare forklare saklig slik som jeg har gjort til nå så får folk reagere som de vil.

[Negativ]

Fortell at du i det siste har blitt skikkelig løs i magen av sukker, og at du tror du har fått en oppblomstring av sopp i tarm og mage. Så legger du ut i det vide og brede om lukt, konsistens, og gjerne farge.

Gjør du det med nok innlevelse, så kommer de aldri til å spørre deg om dette igjen, noen sinne, garantert:D

Strålende idé faktisk. Jeg ville også gått inn i det jeg kaller helfobeist-modus, dvs trygdedronningen som røyker og ligger på stranden i alanya og sier "jaja vi skal jo alle dø av noe.. he .. he.. host..". Cluet er da å fremstille deg selv som et tappert offer for omstendigheter utenfor din kontroll. Skyld på samfunnet! Du opplever et stort press mot deg som ung jente i dag. Du kan ikke spise kake, du blir drevet til sykelig skyldfølelse. Noen må sende klagebrev til Erna om dette, det er helt uhørt at et rikt og ikke minst likestilt land som Norge kan tillate slike holdninger. Det burde forbys!

[Jonas O]

Det er ikke noe vits i å lyve hvis man kan forklare seg! Som for eksempel...

Du har bare ett liv, så spis sunt. Det ligger større verdi i det du kan oppnå ved å spise riktig og føle deg bra, enn å ta etter for det du har lyst på. Det er midlertidig glede kontra resultatene av hardt arbeid.

[Tiwas]

Du har bare ett liv, så spis sunt. Det ligger større verdi i det du kan oppnå ved å spise riktig og føle deg bra, enn å ta etter for det du har lyst på. Det er midlertidig glede kontra resultatene av hardt arbeid.

Det der har jeg prøvd. Det fungerer like bra som å slå seg selv på foten med slegge for å få penere tenner. Det dummeste, etter min mening, man kan gjøre er å stille seg i en posisjon der det åpnes for videre diskusjon...

[LeanMachine]

Det der har jeg prøvd. Det fungerer like bra som å slå seg selv på foten med slegge for å få penere tenner. Det dummeste, etter min mening, man kan gjøre er å stille seg i en posisjon der det åpnes for videre diskusjon...

Støttes på det sterkeste!!

[Jonas O]

Det der har jeg prøvd. Det fungerer like bra som å slå seg selv på foten med slegge for å få penere tenner. Det dummeste, etter min mening, man kan gjøre er å stille seg i en posisjon der det åpnes for videre diskusjon...

Det er i det minste sant, så kan de som vil diskutere videre gjøre det. Men hvorfor er det negativt med en diskusjon da? Spørs jo hvor godt man klarer å ordlegge seg.

Legger til: Hvis jeg ville ha stillhet rundt saken, så ville jeg heller gått for en ordentlig ironisk begrunnelse. Men det forsvarer ikke hennes side i saken, bare situasjonen hun er i.