Har ikke "tid" til å trene

[Metal_Barbie]

Jeg beklager,men jeg skriver fra mobil og da ble det noen leifer;)

Jeg skulle kanskje skrevet "veldg mange" eller " nesten alle" i stedet. Helt ok. Men jeg mener at det handler om latskap all over. Når man sier trene så betyr ikke det at dette må være å løfte vekter eller løpe i skogen. Mange kan trene ved å gå turer også,faktisk. Så om en faktisk ikke har tid tid å trene,jeg bør kanskje skrive mosjonere her kanskje da så du ikke blir helt oppgitt,de er ikke interessert i helsa si ivertfall.

ALLE har tid til å trene (ellers bevege seg,mosjonere,trimme )på en eller annen måte,om ikke så juger du for deg selv og oss andre,det er såre fakta vennen min;).

Om ikke de overnevnte kategoriene falt i smak hos deg så vet d og de fleste andre med en hjerne og som kan lese "imellom linjene" hva jeg mener å poengtere her,så slutt å vær vrango_O.

[HenrikWL]

Det har seg nå en gang slik at i disse dager er ikke lenger bevegelse og aktivitet livsnødvendig. Vi trenger ikke lenger å jakte på maten vår, og vi trenger ikke å flykte fra farlige rovdyr. Og tross alt er vi jo programmert fra naturens side til å konservere energi når det ikke er tvingende nødvendig å bruke den. Sånn sett kan til og med unødvendig aktivitet ses på som irrasjonelt (dette var en spissformulering, i tilfelle noen skulle falle for fristelsen til å kverulere på det).

Og nei, det er ikke tvingende nødvendig å trene. Det er fordelaktig og har mange positive effekter, men man har forkrøplende dårlig selvinnsikt om man ikke samtidig innser at trening (eller mosjon, eller aktivitet, kall det hva du vil) også har en kostnad. Kostnad i tid (den er der, samme hvor mye man liker å innbille seg at den ikke er det). Kostnad i bryderi. Kostnad i ulempe og ubehag.

Så lenge aktivitet ikke lenger er tvingende nødvendig kommer det til å forbli noe som er for de spesielt interesserte (ja, selv det å gå i trapper i stedet for å ta heis). Helsegevinsten ved å ta trappen bedømmes ikke som større enn ubehaget. Ingen mengde med informasjon, motivasjon eller indignert harme fra fitnesscampen vil noensinne endre på det.

Og seriøst: what's the big deal? Ja, jeg vet at samfunnsøkonomisk sett så er fedme ikke akkurat positivt - men samfunnsøkonomi handler jo alltid om å balansere mellom å tilrettelegge for at folk skal kunne leve de livene de ønsker opp mot kostnadene. Men på individnivå er jeg slettes ikke sikker på at regnestykket alltid kommer ut i minus. Livsstilssykdommer er selvsagt ingen dans på roser, men selv mennesker med langt alvorligere kroniske lidelser kan føle seg lykkelige. Det er ikke slik at "å nei, jeg fikk diabetes, nå er livet mitt over".

Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg heller ville levd et 60 år langt liv hvor min hverdag var fylt med meningsfulle aktiviteter som fylte meg med glede - men jeg hadde pådratt meg diverse skavanker som følge av det - enn å leve et 80 år langt liv hvor hverdagene var fylt opp av aktiviteter jeg helst ville slippe å gjøre, og skamfølelse over å ikke få gjort dem på grunn av moraliserende fitnessfolk.

For all del, jeg er for informasjons- og motivasjonskampanjer på samfunnsnivå - tross alt så finnes det jo noen individer som kan bestemme seg for å ta opp interessen (igjen: ja, det er en spesiell interesse). Men hvis noen sier at de ikke har tid til å trene: la det ligge. Sjansen er stor for at de driter i trening og helsegevinstene, og de driter i deg og din mening om det. Å irritere seg over det hjelper ingen.

[Metal_Barbie]

HenrikWL -Jeg er absolutt begge sider av saken,det er ikke det. Jeg har da selv vært der hvor jeg faktisk har følt at tiden ikke har strekt til og at jeg har prioritert annerledes. Og selvsagt er det ikke alle som fra naturens side som MÅ trene for å få bra kropp eller sunn kropp eller et godt utseende heller,for all del.

Men hvorfor si at man ikke har tid? Er ikke dette me rettet mot alene mammaen som påstår at hun ikke har tid for å kunne lyve litt mer for seg selv og andre og kunne unnskylde seg enda lengre om hvorfor hun bare legger på seg?

Jeg mener ,er man overhodet ikke interessert så javel,si det da. Jeg driter i helse og trening og hele pakken. Men ejg tenker at de som sitter å tvinner tomlene og ser nedi bakken og sier at de ikke har tid til å trene....de har egentlig lyst men de vet ikke helt hvordan og det er generellt mangel på gode råd for mange,faktisk.

Men jeg ser poengene dine,absolutt og er tildels veldig enig.

Men jeg ser begge sider. Og jeg har selv mange venner og familie som vet de burde trene for helsa sin del,for vekta sin del og for å kunne få det bedre i hverdagen...men de gidder ikke begynne med det. Den ekstra tiden går ikke til mye annet fornuftig heller.

[Raptorial]

Jeg synes det virker helsemessig farlig å ikke leve litt helsemessig farlig...

(for psykisk helse er også helse)

Men jeg skal være enig i hovedpoenget til trådstarter.

De som hevder at "de ikke har tid til å trene" tar som regel feil.

Derimot, så er det ofte et faktum at de som ikke sier de har tid til å trene mangler den tiden fordi de nedprioriterer å trene.

Såååå, med understrek.

"De som sier de ikke har tid til å trene, tar feil. Men, det kan medføre riktighet hvis man heller sier at de nedprioriterer å trene, og at de derfor ikke har tid til å gjøre det som står langt ned på prioriteringslisten"

Og så lang undestrek har jeg ikke, så hvis noen kan lage en kjappere konklusjon... kult.

[HenrikWL]

"De som sier de ikke har tid til å trene, tar feil. Men, det kan medføre riktighet hvis man heller sier at de nedprioriterer å trene, og at de derfor ikke har tid til å gjøre det som står langt ned på prioriteringslisten"

Og så lang undestrek har jeg ikke, så hvis noen kan lage en kjappere konklusjon... kult.

Tja... Tar de nå feil? Hvis det nå er sånn at de mener andre ting gir dem mer, så tar de jo ikke feil når de sier at de ikke har tid. Å si "jeg har ikke tid" er også mer uangripelig enn "jeg har ikke interessen". Å diskutere interesser er tross alt sosialt stuerent; å diskutere hvordan andre voksne mennesker prioriterer tiden sin er ikke det - så hvis man ikke føler for å måtte forsvare sin (mangel på) interesse ovenfor treningstøytroppen i eninga er det mye lettere å si "jeg har ikke tid".

Men jo, alle har tid til å trene. På samme måte som alle har tid til å seile. Eller drive med frimerkesamling. Eller drive med en hvilken som helst annen hobby.

[Baliba]

Har ikke "tid" til å trene.

Denne kommentaren fra folk som ikke trener gjør meg provosert. Hva går all denne tiden til ?

La oss se på realiteten:

-----------------------------------------------------------------------------------------

Det er ikke så mye som skal til.

Ja, la oss se på realiteten, 2 + 2 = 4. Flink.

Det er poengtert allerede ganske bra at regnestykket i mange tilfeller vil være veldig feil, men jeg tar en runde til.

Hele året: 8760

Trening (Som et minimum når du gjør akkurat det skal på nøyaktig den tiden du skal):

4 timer i uken X 52 uker = 208 timer trening på et år

+ Skifte av klær og dusj som jeg anser å kunne gjøres på 20 minutter hvis man er passe effektiv.

4x20x52 = 70 timer i året + 208 = 278

Søvn:

Det anbefales 6-8 timer søvn. Da tar vi utgangpunkt i 7 timer X 365 dager =

2555 timersøvn på et år

+ tannpuss, gå på do, re opp senga og småtteri. La oss si 10 min på dette. Og hvor mange sovner i det hodet treffer puta?

Jeg ville heller brukt 8 timer som utgangspunkt for å få til 7 timer søvn i snitt. Kan sannsynligvis legge til at mange gjerne ønsker å sove litt mer enn dette innimellom for å "ta igjen" tapt søvn/søvnkvalitet. La oss legge til 2 timer i uka for å ta høyde for det som i mine øyne lett kan økes med 5-8 timer.

8 x 365 = 2920 (+2x52=104) = 3024

Jobb:

08:00 - 16:00 = 253 dager (tatt bort 5 uker ferie og 7 røde dager) =

228 dager X 8 timer = 1824 timer med jobb i året

Legg til at de fleste ikke teleporterer til jobb. Minst 30 minutter arbeidsvei for å forsikre seg om at man ikke kommer for sent (sannsynligvis mer?).

Legg til at man skal lage frokost, spise frokost, lage mat til barn, få barna på skolen. 30 minutter går fort.

228 x 9 = 2052

Har man barn så er det sikkert greit å bruke litt tid på de - legge til en time om dagen for det virker ikke urimelig.

365 x 1 = 365

En time om dagen til å gjøre noe man selv liker høres heller ikke veldig urimelig ut.

365 x 1 = 365

Dagligdagse gjøremål:

Betale regninger, lese avisen, handle mat etc, vaske klær, henge opp klær, rydde, lage mat/middag/kvelds/lunsj og sikkert en haug andre ting som har en tendens til å dukke opp. En time om dagen her høres ikke helt urimelig ut.

365 x 1

Foreløpig blir tallene:

3024 + 2052 + 365 + 365 + 365 = 6171

8760 - 6171 = 2589

Uten å ta høyde for alle mulige tidstyver så var regnestykket i mine øyne allerede 1797 timer feil. (4386 - 2589 = 1797). 1797 timer er ganske mange timer.

Andre ting jeg kommer på i farta som kan påvirke regnestykket: Bursdager, at man ikke er en maskin som gjør alt perfekt hele tiden, andre sosiale sammenkomster, kurs, skole, dra til legen, dra til legen med barna, dating?, sykdom, sminke seg, foreldremøter, overtid, rushtrafikk, kø i butikken, og problemer med pcen.

Ja, det er fortsatt mange timer igjen hvis man ser på tallene.

Hovedpoenget mitt er uansett at livet som regel ikke er så A4 som det ofte kan virke som for utenforstående og at hvis man prøver å regne nøyaktig på det så er det stor fare for at man bommer ganske grovt.

Også siterer jeg Kjetil fordi det var bra.

Helt ærlig synes jeg denne regla med "alle har tid" og "det handler om selvdisiplin/motivasjon/lidenskap" er mye mer provoserende enn påstander om at man ikke har tid til å trene. Dette kommer fra en som selv trener om lag ti timer i uka.

Mange treningsfanatikere forstår ikke dette med at det ikke er noe mer iboende frelse i trening enn det er i andre ting som seiling, vinsmaking, frimerkesamling eller andre hobbyer. Deres perspektiv på trening fører til at de ALLTID skal attribuere andres mangel på vilje til å trene til feil og mangler ved deres karakter, som for eksempel latskap, "feilprioritering" og manglende virkelighetsorientering. Vi snakker om mennesker som formodentlig lykkes godt på andre arenaer i livet og som helt sikkert har god helse likevel, også skal man sitte her og plukke fra hverandre deres karakter basert på ens egne snevre oppfatninger og lidenskaper.

Just stop it. Hvis en trenger dette for å booste sitt eget ego og håndtere egne mindreverdighetskomplekser så er det på tide å gå i seg selv i stedet. På samme måte som en selv kommer med alskens unnskyldninger for andre ting, så finnes det absolutt formildende omstendigheter og unnskyldninger for å ikke trene. Vanlige folk bygger faktisk ikke en gym i garasjen for å kunne løfte vekter, eller reiser en time med bil hver vei til et treningsstudio.

Hvordan hadde du likt det hvis noen konstant skulle lekse deg opp med "du må bare være MOTIVERT/LIDENSKAPELIG og ha SELVDISIPLIN " når du sa at du ikke hadde tid til å være med på seiltur – en ting som kan sies å være viktig for trivsel og psykologisk helse om du liker det? Du hadde sannsynligvis oppfattet det som fullstendig absurd at noen skal insinuere at dette er noe du bør være motivert for uansett.

Man trenger faktisk ikke trene på den måten de fleste av oss her inne gjør for å ha god helse. Så lenge man er fysisk aktiv på et eller annet vis så kan de aller fleste leve et godt liv. Les denne: http://myrevolution.no/s/du-ma-ikke-trene/

[LeanMachine]

Det er jo aldri så enkelt som i disse regnestykkene som legges frem. Til en viss grad handler det jo selvsagt om prioriteringer, men utsagn som "20 minutter et par ganger i uka" henger lite sammen med virkeligheten. Hvor mange er det som med hånden på hjertet kan si at de kan gjøre unna dagens trening på 20 minutter (og da snakker jeg ikke om kun den tiden man svetter)?

For å ta meg selv som et eksempel: jeg er treg om morgenen, så jeg er nødt til å stå opp klokka 7 for å kunne gjøre meg i stand og reise sånn at jeg er klar på jobben klokka 8. Klokka 16 slutter jeg, og med normal rushtrafikk og kanskje en tur innom butikken for å handle inn de siste ingrediensene til middag er jeg forhåpentligvis hjemme rett før 17. Så skal middag prepareres, lages, spises og ryddes opp etter, og det er sjelden vi er helt ferdige etter middag før 18. Jeg trener mandag, onsdag og fredag klokka 20, men drar et kvarter-halvtime før dette for å komme til treningssenteret. Det vil si at hvis jeg overhodet har lyst til å sette meg ned og ta en pust i bakken i løpet av de dagene jeg trener så må det bli mellom 18 og 19:30 - vi er sjelden hjemme fra treningssenteret noe særlig tidligere enn 21, og da er det en dusj, rask kveldsmat og rett i seng.

Så - selv om selve treningen ikke tar noe særlig mye lenger tid enn en time, så er det faktisk en hel dag jeg ikke får brukt til noe annet de dagene jeg trener. Jeg vil tro min situasjon ikke er veldig unik - og jeg har ikke en gang barn. Hvordan folk med barn har tid til å trene skjønner jeg ikke.

"Ja, men du kan jo bare ta en rask joggetur rundt i nabolaget". Nei, det kan jeg ikke. Jogging er så hinsides dørgende kjedelig at jeg mangler ord for å uttrykke det. I hvert fall rundt i nabolaget. Jeg tviler på at jeg er alene om den meningen også. Så "20 minutter om dagen er alt som trengs" stemmer bare hvis man trives med jogging i nærmiljøet eller tilfeldigvis har et gym i huset. Nær sagt hva som helst annet, så blir tidsregnestykket langt høyere.

Ser temmelig lik ut den dagen der for oss som er 2 voksne og 2 barn. Nå er jeg foreløpig hjemme med en 5 mnd gammel baby, men det er ikke dermed sagt at jeg har tid til å prioritere meg selv og sette fra meg babyen og trene. Dessuten er det ikke barnepass på senteret jeg er på.

Vår dag ser som regel sånn ut:

Kl 7: Mannen reiser på jobb i sommer/skole i ukedagene.

Kl 7: Får opp størstemann, lager frokost, kler på barn, mater minste, pakke sekken, og sist ska man prøve å få kledd på seg selv og se någenlunde levende ut.

Kl 9: Kjører i barnehagen/går i barnehagen avhengig av hvem som har den ene bilen vi eier.

Så fra kl ca 10 er det andre ting som skal gjøres. Siden jeg er hjemme forventer både mann og meg selv at jeg gjør det som skal gjøres i huset, som å rydde, tørke støv, re opp senger/bytte på senger, klesvask etc etc. Ja, de fleste av dere vet hva som skal gjøres i et hus. Trening for meg (personlig) er å løfte vekter siden det er det jeg har funnet som min 'lidenskap' i livet om man kan si det sånn, men pleier alltid å ta en tur ut med vogna og trille en times tid.

(innimellom her er jeg jo også så heldig at jeg kan være sosial og gjøre 'hva jeg vil', men er jo en grunn til at man har permisjon, alt går jo ikke alltid etter planen med en liten baby)

Kl 15: hente i barnehagen, lage middag, evt hive en skitten barnehagegutt i dusjen.

Kl 16: spise middag, (og selvfølgelig da er det jo typisk at mens vi spiser så vil ikke den lille babyen hverken ligge alene eller ikke spise med oss så det tar jo da evig lang tid), så lillegutt til å spise middag uten å skravle seg bort (det er faktisk veldig vanskelig og krevende til tider!!)

(Kl 16-17(-18): Glemte å ta med etter barnehageaktiviteter!)

Kl 17-19.30: Innimellom her skal det ryddes etter middag, leke med barn, bade, spise kveldsmat, stelles og legges to barn.

Kl 19.30-23: I disse 3,5 timene har vi altså to valg:

1. Vi kan velge å sette oss ned i sofaen, se en film/serie og være sammen.

2. Vi kan komme oss ut og trene/bevege på oss/være sosiale.

Når vi er to voksne som skal trene omtrent like mye ila en uka, la oss si 3 dager hvert, blir 6 kvelder borte. Hvis jeg er heldig kan jeg trene innimellom når mannen er ferdig på skole/jobb og henting i bhg, men det kan jeg ikke planlegge med i og med at babyer liker dårlig at mamma planlegger og skal få gjort ting når mamma vil

Mandag og onsdag blir forbeholdt mannens treninger, tirsdag og torsdag er mine treningsdager når barna har lagt seg, og lørdag morgen trener jeg, og mannens siste treningsdag er enten lørdag eller søndag.

Jeg velger å tro at de fleste barnefamiliers timeplan ser temmelig lik ut, og for oss som har hatt det sånn nå i snart 5 år med barn i bildet også, må det bli sånn. Personlig ser jeg på at man alltid har et valg, og man får til det man vil. Det er selvfølgelig mange som ikke har samme timeplan som oss og som har andre faktorer i livet som gjør at det faktisk ikke går i hop, og som mange har nevnt før meg så er det folk som jobber lenger, pendler, har flere barn, etc etc. Greit, da går det ikke da. (Bruker bare vårt dagligliv for å statuere et eksempel).

Men når man da har lagt barn og man har valget mellom å se på tv eller å komme seg ut å være aktiv, så faller valget ganske naturlig for oss, hvertfall, å komme seg ut og være aktiv. Selvfølgelig skulle vi også hatt mer tid sammen som par og sette oss ned og gjøre ingenting flere kvelder i uka enn vi har akkurat nå, men hvis man vil ha tid til å trene på en sånn timeplan som vi, og ganske mange andre har, så må det nødt til å bli sånn. Evt kan man legge seg tidligere og stå opp tidligere å trene, om ønskelig.

Det var det eneste jeg skulle ha sagt i denne diskusjonen.

[Khaleesi]

Noen vil trene 12 timer uka, noen 4, noen 0. Noen tar seg tid til høyre utdannelse, noen mindre og andre ingen osv osv... Tid til det som er viktig for en har alle uansett hva det er! Folk får leve som de vil og alt jeg ber om er at jeg får gjøre det samme

[lolte]

Jeg vil si du tok prisen rett ut av hånden til trådstarter.

Når det er sagt; har ikke trådstarter lov å ytre sin mening?

Han har ikke pekt på en spesiell person, bare ytret noe han følte hadde frustrert vedkommende. En mulig omformulering hadde kanskje vært på sin plass for førsteinnlegget, men poenget bak er det vanskelig å være uenig i.

Selvfølgelig har alle lov til å ytre sin mening. Det var mer tonen jeg reagerte på. Jeg oppfatter den som svært normativ (i negativ forstand) og overbærende, generaliserende og litt flåsete. Innholdet kan sikkert mange være enig i, men det er forskjell på teori og praksis og verden er desverre/heldigvis ikke så svart/hvitt som trådstarter skisserer. Dessuten mener jeg at Hawk P på prinsipielt grunnlag ikke har noen ting med om jeg heller vil se på et fjernsynsprogram om baking fremfor å løpe en tur. Jeg synes også at det blir for dumt å kalle prioriteringer man ikke selv er enig i for latskap. Men trådstarter fikk i det minste vist at han er flink i regning, da.

[Gjest]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk har behov for å uttryke sin misnøye over at andre ikke tar seg tid til å trene. Hva er poenget med å kategorisere folk som late, feite, dumme og kunnskapsløse fordi de tar seg tid til trening? Som regel er det de med mest tid i verden som irriterer seg over at andre ikke prioriterer trening i samme grad som dem selv.

Hvis jeg tar meg selv som eksempel. Jeg er 34 år, har 2 barn på 2 og 5 år, er i full jobb og har nettopp bygd hus. Jeg får som regel trent 3 ganger i uka, men det går som regel på bekostning av annen sosial aktivitet og andre forfallende gjøremål.

Eks mandag denne uka:

Står opp 06:30 med ungene. Spiser frokost, leverer barna i bhg, går på jobb, henter barna i bhg og tilbringer tid med ungene og ordne ting hjemme frem til leggetid ca. kl 18:30. Kona blir hjemme med ungene, mens jeg trener fra 19:00 til 21:00. Går hjem å spiser, dusjer og legger meg.

Igår: Samme opplegg, men kona går på trening. Jeg legger ungene og får tatt litt pullups hjemme, mens jeg rydder og vasker opp hjemme.

Jeg er så heldig at jeg og min familie er friske, både jeg og kona har vanlig arbeidstid og begge får trent annenhver dag, men det skal ikke mye til for å fucke opp et slikt opplegg. Det er ikke store marginer å gå på. Så at folk som sliter med diverse fysiske eller psykiske utfordringer og som har hektiske liv, ikke kommer seg på trening, har jeg ikke det minste problem med å forstå.

Så poenget? Drit i hev deg selv over andre fordi du klarer å trene litt, etter 4 timer med forelesning og en deltidsjobb. Det er alltid noen som har det tøffere enn deg.

[XtrM]

Syns fortsatt "Har ikke tid til å trene" er en helg legitim grunn for å ikke trene. Som mange andre har nevnt går trening som regel på bekostning av noe annet. Om de prioriterer noe annet foran å trene, så vil det så at det ikke er "tid igjen" til å trene, altså "de har ikke tid til å trene"..

Om de "kunne" tatt seg tid til å trene, ved å prioritere annerledes.. antakeligvis..

Men om jeg velger å trene fremfor å gå på kino med en kompis.. så er det helt legitimt å si til kompisen min at "jeg skal trene, jeg har ikke tid til å gå på kino"... så hvorfor skal det være så sykt forferdelig å gjøre/si det motsatte.

Om jeg velger å se GoT en kveld, fremfor å trene, så har jeg ikke tid til å trene.. Om jeg velger å trene fremfor å se GoT, har jeg ikke tid til å se serier..

[Tronaldo]

Zigma er en ekte hverdagshelt!

Jeg er av den oppfatning at alle som kan løfte vekter bør løfte vekter. Og da mener jeg trene, ikke en halvtimes aktivitet hver dag. Først og fremst pga. helsegevinsten man får ved å bli sterkere, men ikke minst at livskvaliteten øker. Dette gjelder kanskje spesielt for de som ikke er ungdom lenger. Enkle gjøremål blir bare lettere. Vår moderne sedate livsstil fører til en rekke helseproblemer, både for individet som erfarer de og samfunnet som betaler for behandling. Mange av de kan forebygges med god styrketrening.

Vi vet at styrketrening styrker hele kroppen, fra muskulatur, sener og bindevev til skjelett og nerve- og hormonsystem. Vi vet at trening kan ha antidepressiv effekt. Styrketrening stimulerer til varige endringer i kroppen på en måte som kondisjonstrening ikke gjør. (Ikke at kondisjonstrening ikke har noe for seg, men det er en annen diskusjon. Ja takk, begge deler.)

Dette foredraget under her av Starting Strength Coach Jonathon Sullivan er vel verdt å se. Han snakker bl.a. om helsevesen og livskvalitet mot senere deler av livet. Han bruker en analogi som jeg liker der vi setter inn litt midler på "sparekontoen for livskvalitet" hver gang vi trener. Dette foredraget var sterkt delaktig i å sementere oppfattelsen min av at å begynne med styrketrening var og er et av mitt livs beste beslutninger. Styrketrening er et fundament i livet. Jeg lever ikke for å trene, men trener for å leve. Det er en forskjell.

Hvis det timeslange foredraget blir i lengste laget (selv om jeg anbefaler alle å se det), så er den 8,5 minutt lange snutten her et godt eksempel på hva styrketrening kan gjøre for en middelaldrende kvinne med leddgikt. Faen så bra! Det er kanskje litt merkelig, men dette inspirerer meg uendelig mer enn alskens #fitness og #motivation og #sixpackabs. Styrketrening 4 life

95818209

53099330

[Gjest]

Hmm, takk for beskrivelsen Tronaldo, men plutselig virker posten min bare skrytete..

Poenget mitt var ikke "se jeg klarer å trene selvom jeg har en hektisk livssituasjon". Poenget mitt var at fordi jeg har en hektisk livssituasjon, så har jeg stor forståelse for hvor vanskelig det kan være å få til trening.

I likhet med TG1 kan min prioritering av trening av og til forbindes med dårlig samvittighet, fordi jeg prioritere meg og ikke familie/venner. På sett og vis kan det å prioritere trening oppleves somdet motsatte av å være en hverdagshelt, fordi det er noe jeg gjør først og fremst for egen del. Samtidig vet jeg at det gir meg bedre livskvalitet både nå og i fremtiden. Jeg rettferdigjør tiden jeg bruker på det, med at det tilfører større kvalitet i tiden jeg bruker ellers i våken tilstand. Jeg er en mer positiv person pga treningen, jeg orker og evner å gjøre mer på jobb/hjemme, og kan gjøre ting som jeg kanskje ellers ikke kunne gjort dersom jeg ikke hadde trent. Jeg får bedre helse og er sannsynligvis til mindre kostnad for samfunnet.

[Kira]

Jeg har full forståelse for at de med familie prioriterer barn, kone, mann etc. MEN, jeg har venner som bruker familien sin som en unnskyldning til å ikke trene, samtidig som det brukes opptil flere timer foran x-boksen daglig... "Nei du vet jeg har ikke tid til sånt. Du kommer til å merke det selv når du får barn"

På den andre siden har jeg venner som jobber fullt, begge trener og har 3-4 unger som også skal på fritidsaktiviteter, og det går helt fint.

Det er selfølgelig opp til hver enkelt hva man vil prioritere, men man får som oftest til det man vil :-)

[Tronaldo]

Hmm, takk for beskrivelsen Tronaldo, men plutselig virker posten min bare skrytete..

Poenget mitt var ikke "se jeg klarer å trene selvom jeg har en hektisk livssituasjon". Poenget mitt var at fordi jeg har en hektisk livssituasjon, så har jeg stor forståelse for hvor vanskelig det kan være å få til trening.

I likhet med TG1 kan min prioritering av trening av og til forbindes med dårlig samvittighet, fordi jeg prioritere meg og ikke familie/venner. På sett og vis kan det å prioritere trening oppleves somdet motsatte av å være en hverdagshelt, fordi det er noe jeg gjør først og fremst for egen del. Samtidig vet jeg at det gir meg bedre livskvalitet både nå og i fremtiden. Jeg rettferdigjør tiden jeg bruker på det, med at det tilfører større kvalitet i tiden jeg bruker ellers i våken tilstand. Jeg er en mer positiv person pga treningen, jeg orker og evner å gjøre mer på jobb/hjemme, og kan gjøre ting som jeg kanskje ellers ikke kunne gjort dersom jeg ikke hadde trent. Jeg får bedre helse og er sannsynligvis til mindre kostnad for samfunnet.

Det var oppriktig ment, og posten din er ikke skrytete i det hele tatt Hvis jeg noengang skal bli far så blir det instahjemmegym i heimen, for goddamn tidsklemme.

Treningen kan godt starte som noe du først og fremst gjør for deg selv, men det har definitivt ringvirkninger langt utover deg som person. Du nevner flere gode eksempler selv. Det er positivt både for deg og for de rundt deg. Og hvem vil vel ikke ha en sterk far? Alternativet kan være en far med ryggproblemer pga. inaktivitet og overvekt. Genetikken vår kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan gjøre noe med det utgangspunktet vi har. Jeg står ved påstanden min om at alle som kan løfte vekter bør løfte vekter

[Cayia]

Jeg trener 4 ganger i uka. Alltid etter at ungene har lagt seg. JEg har 3 barn under 5 år og de skal absolutt priorieres før meg. Men når det er sagt, så gir treningen min energi til å kunne være mye mer aktiv med barna mine. Jeg trives bedre med meg selv og er derfor også mer fornøyd og glad. Alt det faller tilbake i positiv grad på min familie.

Jeg synes det til tider er jobbete at døgnet ikke har flere timer. Jeg prioriterer trening fremfor å støvsuge gulv, men til gjengjeld sover jeg noen netter mindre fordi jeg skal rekke å vaske hus, gå tur med hunder og trene etter at ungene er i seng. I tillegg har jeg en mann som jobber skift. Hujeda meg for en hverdag vi har noen ganger, men er det verdt det? Ja, for meg er det det.

Jeg trodde før jeg bestemte meg for å gjøre treningen mer seriøst og å gå ned i vekt, at tiden ikke strakk til og forsto ikke hvordan ejg skulle greie å trene så mye. Nå er det slik at det faktisk er sofasliting og tv titting som jeg har valgt bort. For i den tiden jeg trener pleide jeg tidligere å se på tv. Jeg ser knapt på tv lenger. Kanskje maks 2 timer i måneden.. Og da synes jeg at prioriteringene ikke er så værst allikevel.

Er vel bare min antitrenende mann som synes jeg heller skulle ha sittet litt i sofaen sammen med ham på kveldstid..