Jump to content

lolte

Members
  • Content Count

    164
  • Joined

  • Last visited

About lolte

  • Rank
    Member

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Men hun blir jo ikke mistenkeliggjort. Dette er noe hun føler, altså er det en subjektiv opplevelse hun sitter igjen med etter å ha lest teksten.
  2. Fitnesskometen fremstår for meg som i overkant nærtagende, litt for selvsentrert og med noe mangelfull forståelse for hvordan kvalitative undersøkelse fungerer. Har litt problemer med å se hva annet som kan gjøre henne så forferdelig indignert. Hun gjør selv et poeng ut av at hun aktivt tar avstand fra doping - bør man ikke da heller være positiv når noen forsøker å kartlegge og innhente informasjon om det man bekymrer seg over?
  3. Det er spredning og deling av kunnskap og informasjon. Noen, f,eks. jeg, synes slikt er interessant. Det er kanskje også et forsøk på opplysning og sette noe man mener er viktig på dagsorden. Det kan videre forstås som et forsøk på å skape sunne verdier og holdninger.
  4. Kvinnen bak artikkelen påpeker selv at empirigrunnlaget et tynt: "Funnene er basert på et fåtall kvinner og kan ikke generaliseres til alle kvinner som benytter seg av dopingmidler. De gir likevel en pekepinn om at bak en glamorøs fasade kan det kan skjule seg sårbare sjeler med høy forekomst av psykiske plager." Når det gjelder den typen metode som her er benyttet, dybdeintervju, er det normalen å ha relativt få informanter. Et viktig poeng å få med seg i sammenhenger hvor kvalitativ metode benyttes, og da særlig dybdeintervju, er at mulighetene for generalisering svekkes. Styrken er på den andre siden at man har mulighet til å skaffe svært detaljert informasjon om informantene, selv om dette er på bekostning av generaliserbarhet. Dette er en grunnleggende og iboende overveining innenfor (samfunns)forskning. Jeg er ganske sikker på at forfatteren i den opprinnelige artikkelen hvor funnene presenteres har diskutert sine metodologiske valg.
  5. Hei, jeg har drevet med styrketrening med fokus på baseøvelser i omtrent to år. I det siste har jeg begynt å prøve meg på olympiske løft. Det eneste jeg har av spesifikt utstyr er løftesko. Jeg lurer imidlertid på å kjøpe meg støtte til håndledd og kanskje knær. Når "pleier man" å begynne å bruke denne typen støtteutstyr? Bør jeg kanskje også investere i belte? Hva mener dere og hvilke erfaringer har dere? På forhånd takk for svar og innspill
  6. Overskriften sier egentlig det hele. Kjører semisumo (fordi jeg liker det best og litt grunnet mobilitetsproblemer). Har hatt en del timer med kyndig PT og teknikken min skal være god. Er nøye med oppspenn etc. Trener markløft ca. to ganger i uken, 5x5. Føler imidlertid at jeg trenger å bli sterkere i første del av løftet, altså å løfte fra gulvet og ca opp til knærene. Har noen forslag til øvelser? Takknemlig for alle svar
  7. Hei bloggen! Jeg har brukket en tå, "ringfinger-tåa". Dette høres ganske trivielt ut, men det gjør himla vondt, og det eneste jeg kan gjøre er å teipe den, bruke stive såler og vente på bedre tider. Hele venstre fot er ute av spill. Men, bikinisesongen er jo omtrent rett rundt hjørnet og jeg må få trimmet. Trener vanligvis fullkropp tre ganger i uken og en økt med sirkeltrening. Vanlig plan utgår. Jeg lurer derfor på om dere har forslag til alternative øvelser, slik som nedtrekk, rygghev og alt annet man kan gjøre uten at foten er involvert. Alle tips tas imot med stor takk!
  8. Er ikke et viktig poeng med straff i form av fengsel at man på et vis skal gjøre opp for seg? Jeg er selvsagt enig i at det mildt sagt ikke er heldig for disse folka å holde på med de sakene de gjør når en sak som dette har pågått, men det blir jo altfor enkel å si at folk "tilsynelatende ikke er villige til å ha disse karene få en ny sjanse". Slik jeg ser det er dette enkeltpersonen sitt ansvar. På den andre siden er jeg ikke like sikker på et yrkesforbud. Har man gjort tida si, så burde man vel på et tidspunkt bli ferdig med saken?
  9. Ja, men det er jo forsåvidt ikke helt det jeg tenker på. Hvordan fortsette på veie det samme når jeg spiser ca 1800-2200 kalorier og trener som jeg gjør? Det skjer jo helt klart noe med kroppen min, det ser jeg på bilder og på målebånd men vekta står stille.
  10. Takk Et midjemål på 80 cm og under er hva som anbefales for kvinner. Over dette kan bety forhøyet risiko for diabetes 2 og all den skiten. Etter hva jeg har skjønt. Det jeg ikke riktig forstår er hvordan jeg kan ha den vilt høye vekten, men likevel blir det mindre fett og jeg ser tydelige forandringer på kroppen. Ja ja, muskler veier mer enn fett, men come on?
  11. Kjære forumsdeltagere! For ca ett år siden tok jeg tak i livet mitt og filleristet det. Etter å ha spilt håndball og vært aktiv med både det ene og det andre, falt jeg fullstendig av treningsvogna. Det gikk flere år før jeg kom meg på igjen. Flaks for meg at jeg er veldig glad i grønnsaker, fisk, fullkorn, og ikke digger sjokolade og brus, og min tid som sofasitter hadde derfor heldigvis ikke gjort meg smellfeit. Jeg har trent tung styrke mer eller mindre tre-fire dager i uken med god progresjon (nå har jeg to fullkroppsprogram satt opp av PT som jeg trener annenhver dag). I tillegg pleier jeg å ha en økt med høyintensitets sirkeltrening en gang i uken. Jeg har blitt nøyere med hva jeg spiser, særlig med at jeg skal få i meg nok protein. I dag spiser jeg et sted mellom 1800 og 2000 kalorier på en dag uten trening, litt mer de dagene jeg trener. Nå kommer jeg omsider til det jeg lurer på. Siden jeg begynte å trene har jeg pokker ikke gått ned i vekt. Jeg veier fremdeles 90 kg (!!!). Jeg er 1,70 høy. Dette gir meg en BMI på svimlende 31 og jeg er dermed i kategorien «fedme». Jeg er klar over at BMI ikke uten videre er et godt mål, men som kvinne på 27 år på 170 cm, er 90 kg utvilsomt mye. Som nevnt har jeg hatt god fremgang styrkemessig og har økt jevnt hele veien. Magemålet mitt er under 80 cm. Jeg er blitt mye strammere i fisken og har bygget en del muskler. Kroppen min ser generelt mye finere ut og den føles sunn og sterk. Og det er jo bra. Jeg har snakket både med fastlegen min og erfaren PT om vekten min. Begge ble overrasket da jeg fortalte hva jeg veide, og ingen av dem mente at jeg skulle bekymre meg, da jeg åpenbart har mistet fett, gått ned i cm og fått muskler. Jeg er derimot litt bekymret. Hva tenker dere? Bør jeg «slanke» meg? Spise annerledes? Trene annerledes? Er det noen som har erfaring med lignende? Jeg håper på seriøse svar fra alle som kan ha noe vettugt å si J Hilsen lolte PS: Jeg vurderte å legge ved et bilde, men droppet det da jeg ikke er helt komfortabel med det.
  12. Evt. så holder du på å bli forkjølet eller få influensa.
×
×
  • Create New...