Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Selv føler jeg alt for ofte at vi potensielt farlige psykopater blir stigmatisert i samfunnet.

Vi har jo fått det beste fra både høysensitiv og lavsensitiv, da vi er blottet for skrupler og empati samtidig som vi ikke trenger samvær med andre :)

Ja, det er jo poenget satt på spissen, selv om det selvfølgelig er en viss forskjell på å "tilrettelegge" for en person som er sensitiv for stimuli og for en farlig psykopat. En mer realistisk sammenligning er kanskje den ekstremsosiale partyløven som aldri får nok av sosial kontakt og som derfor plager livet av alle kompisene sine som aldri får fred. Kanskje han får mer aksept om han får sin egen høysosial-knagg.

Anyway, jeg har selv en del av trekkene forbundet med høysensitivitet, blant annet litt i overkant mye empati. Jeg er imidlertid bevisst på at dette kan gjøre det vanskelig å fungere, og jeg vet at dette er mitt problem og ikke noe jeg kan forlange at andre retter seg etter. Jeg tenker ikke akkurat at jeg kan be folk skjerme følelsene sine for meg for å "skåne" meg av den grunn, selv om det er litt gi og ta her også.

Fortsetter under...

Jeg vil nok ikke kalle meg høysensitiv. Å gi seg selv en diagnose over nett via en test av enn eller annen tilfeldig doktor blir litt for rart synes jeg. Men ble overrasket over at det faktisk er fler som også reagerer på lyden av spising. En gaffel som kommer lett borti tallerkenen, eller ett glass som settes for hardt ned på bordet er nok til å vippe meg av pinnen. Kan muliges være noe gærent med meg, men kryperer helt sammen. Derfor jeg spiser alene nå. Men kunne ikke vært mer enig med Keegil .

Samtidig så er det verdt å huske på at alle mennesker er forskjellige og har en unik sammensetning av personlighetstrekk, og med et såpass bredt omfang vil svært mange føle seg truffet av begrepet høysensitiv. Det er vel strengt tatt ingenting nytt her som ikke fanges opp av Myers-Briggs, femfaktormodellen eller tilsvarende personlighetstaksonomier. Alle ulike tilbøyeligheter til alle ulike personlighetstrekk er forbundet med fordeler og ulemper, og alle krever tilpasning til ulike situasjoner..

Egentlig nettopp det jeg tenker også, at det aller meste av det på den testen i det minste fanges opp av andre modeller for personlighet.

Unntaket er dette begrepet om høysensitivitet for stimuli, som noen mener er en ren fysiologisk greie. Altså at noen "tar inn" og responderer i større grad på sansestimuli. Dette er blant annet vanlig blant autister, som kan være veldig var for høye lyder, og temperaturer. Man ser det også hos gravide som kan være veldig var for lukt og smak. Så at det kan være et slags spekter i hvor effektiv sanseapparatet og/eller hjernen er på å ta inn, analysere og respondere på stimuli er ikke utenkelig (men det er også veldig sparsomt med indikasjoner på det). Selv om det er langt ifra bevist at dette er et stabilt trekk (hos gravide er det jo for eksempel ikke et stabilt trekk, da det avtar etter avsluttet graviditet, og også hos autister varierer det noe fra situasjon til situasjon).

Alt det andre rundt høysensitivbegrepet er da liksom personlighetstrekk som skal samvariere med denne tendensen til høyere sansesensitivitet, og akkurat det tror jeg er bare tull. Autister er jo eksempelvis ikke akkurat kjent for å være flinke til å plukke opp sosiale stimuli.

Testen var i hvertfall ubrukelig. Ett lite utvalg fra første halvdel av "selv-testen":

Den dekker jo størsteparten av befolkningen...

Jeg blir lett overveldet av sterke sanseinntrykk. = Sterke sanseinntrykk gjør gjerne sterkt inntrykk ja. Andre menneskers stemninger påvirker meg. = De fleste blir sur av å være rundt sure folk, og motsatt.

Jeg kan være meget følsom overfor smerte.= Svært få er ufølsom for smerte.

Jeg har et rikt og sammensatt indre liv. = Well let's hope so

Jeg blir ille til mote av høye lyder. = Høy lyd setter vel ingen særlig pris på. Definer høy.

Jeg blir dypt beveget av kunst eller musikk.= Å like kunst og musikk er da ikke uvanlig

Nervesystemet mitt føles noen ganger så forstyrret at jeg får behov for å være alene.= Behov for å være alene av og til, normalt.

Jeg er samvittighetsfull.= God egenskap de fleste har

Jeg blir opprømt når jeg har mye å gjøre på kort tid. = Kalles stress

Å være veldig sulten skaper en sterk reaksjon i meg, forstyrrer konsentrasjonen min eller humøret mitt. = Hehe.

Svært diffus test. Kan godt være at man kan være høysensitiv, alle har vel ikke identiske sanseceller og nervesystem, men å kunne "diagnostisere" det på grunnlag av denne testen er i hvertfall et håpløst prosjekt :facepalm:

Testen var i hvertfall ubrukelig. Ett lite utvalg fra første halvdel av "selv-testen":

Den dekker jo størsteparten av befolkningen...

Jeg blir lett overveldet av sterke sanseinntrykk. = Sterke sanseinntrykk gjør gjerne sterkt inntrykk ja. Andre menneskers stemninger påvirker meg. = De fleste blir sur av å være rundt sure folk, og motsatt.

Jeg kan være meget følsom overfor smerte.= Svært få er ufølsom for smerte.

Jeg har et rikt og sammensatt indre liv. = Well let's hope so

Jeg blir ille til mote av høye lyder. = Høy lyd setter vel ingen særlig pris på. Definer høy.

Jeg blir dypt beveget av kunst eller musikk.= Å like kunst og musikk er da ikke uvanlig

Nervesystemet mitt føles noen ganger så forstyrret at jeg får behov for å være alene.= Behov for å være alene av og til, normalt.

Jeg er samvittighetsfull.= God egenskap de fleste har

Jeg blir opprømt når jeg har mye å gjøre på kort tid. = Kalles stress

Å være veldig sulten skaper en sterk reaksjon i meg, forstyrrer konsentrasjonen min eller humøret mitt. = Hehe.

Svært diffus test. Kan godt være at man kan være høysensitiv, alle har vel ikke identiske sanseceller og nervesystem, men å kunne "diagnostisere" det på grunnlag av denne testen er i hvertfall et håpløst prosjekt :facepalm:

Ja, testen er diffus og skal ikke brukes til å diagnotisere - og igjen; høysensitivitet er ikke en diagnose eller en sykdom. Som noen nevnte over her kan det like gjerne være en positiv greie :)

Jeg tror at de fleste høysensitive reagerer mer på denne testen enn det ikke-høysensitive gjør. Alle kjenner seg igjen i de forskjellige punktene i en eller annen grad. Når jeg leser gjennom testen kan jeg si at jeg blir over gjennomsnittet ille til mote av høye lyder, så mye at det gjør at jeg unngår konserter, kino, 17. mai tog, liker ikke så godt å spise med andre... Når jeg var liten strevde jeg så mye med dårlig samvittighet, fikk det for alt, til og med ting jeg ikke skulle ha det for. Det var et veldig stort problem, dette med samvittighet. Jeg reagerer også mye mer på det å ha mye å gjøre på kort tid. Jeg blir ikke bare stresset, det er noe mer enn det. Jeg kan få noe lignende angst-anfall, føler at verden går under. Familien min sier alltid at det går nesten ikke an å leve med meg når jeg har eksamen + jobb + skole + venner + trening og for mye å gjøre. Det er mer enn bare stress, men det ødlegger livskvaliteten i stor grad. Det siste punktet med sult er også veldig sterkt hos meg, mange rundt meg blir litt irritable eller slitne når de er sultne. Hos meg går verden nesten under, jeg kan bli helt fortvilet og jeg passer alltid på å ha med meg ett eller annet spiselig hvis jeg er på turer eller lignende uten annen tilgang til mat.

Det jeg vil frem til er at: ja, testen er litt teit og diffus - men de fleste som er høysensitive vil nok tenke "wow, det er jo meg! På alle punktene!". Jeg vet at alle kjenner seg igjen i punktene til en viss grad, men jeg har alltid følt at jeg har det mye mer enn alle andre.

Hahaha, sorry. Det der var fantastisk :p

"Alle kan kjenne seg igjen i det der, men jeg er høysensitiv og kjenner meg igjen MER!"

Men, ja. Poenget er vel greit. Testen er ubrukelig.

Begrepet er nok greit nok.

Noen reagerer mer enn andre.

Men det hjelper lite hvis "testen" er skrevet på astrologivis sånn at alle kan kjenne seg igjen.

Til Aaandreaaa. Finner en del av hu på pubmed, uten at jeg har giddi å se på hva det egentlig er.

(har tatt abstracthoring til nye høyder, nå ser jeg bare på overskrifter)

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=Aron%20EN[Author]&cauthor=true&cauthor_uid=22291044

Annonse

Helt enig med HeleneJ over her!:)

Ser mange reagerer negativt, men som det blir poengtert: dette er ikke en diagnose. Det er ingen som sier du er psykisk syk eller trenger behandling om du er høysensitiv. Jeg ser ikke problemet med å ha et ord for det mange av oss føler :) Det har i hvert fall hjulpet meg veldig, å høre at det er mange andre som har det på samme måten!

Jeg tror ingen av dere som kommenterer negativt er særlig høysensitive (skal ikke påstå noe her altså!!;)), men som HeleneJ sier, så høres kanskje spørsmålene vage ut for dere. For ja, alle reagerer på høye lyder, masse bråk, sterkt lys osv... Men det blir noe annet når du reagerer på lyder/lys osv. som de aller fleste rundt deg ikke en gang reagerer på!:) Selv er jeg ikke veldig sensitiv overfor lyd, kankje litt mer enn normalt, men ikke noe som går ut over livkvaliteten min akkurat. Lys derimot er verre :p Får stadig kommentarer og spørsmål om hvorfor jeg alltid bruker solbriller, og kjæresten har flere ganger hatt en nær døden opplevelse om han prøver og skrue på noe lys på soverommet om morgenen!:D Har også byttet ut de fleste lys i leiligheten til svakere pærer, eller lamper med tykk lampeskjerm... Tror faktisk jeg kunne brukt solbriller hver dag, året rundt...

Å jeg vet jo også at empati er normalt, men også her vil nok de høysensitive skjønne forskjellen. Tror ikke det er normalt og ha så sterk medfølelse at du gråter for folk du ikke kjenner, og blir så frustrert om noe skjer med dine nærmeste at du kaster opp av smertene du føler (og nå snakker jeg om ting som at kjæresten til søstera di har vært en dritsekk f.eks, ikke noe så alvorlig som død eller ulykker).

Så til dere som ikke forstår forskjellen på høysensitiv og det å ha normale følelser: da er dere nok ikke høysensitive :)

Til Aaandreaaa. Finner en del av hu på pubmed, uten at jeg har giddi å se på hva det egentlig er.

(har tatt abstracthoring til nye høyder, nå ser jeg bare på overskrifter)

&cauthor=true&cauthor_uid=22291044]http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=Aron EN[Author]&cauthor=true&cauthor_uid=22291044

Ah okei, jeg trodde jeg hadde søkt henne opp før, men der lå det jaggu meg åtte artikler ja. Sjekket opp en av studiene litt grovt (Sensory-processing sensitivity and its relation to introversion and emotionality) og her har de jo faktisk slått opp at de søker høysensitive mennesker (enten "highly introverted" eller "easily overwhelmed by stimuli") også intervjuet dem og spurt dem om de er introverte eller emosjonelle. Ingen kontrollgruppe! lol

har ei veninne som helt klart er høysensetiv, og som har fått en nytt liv etter hun fant ut dette..

som flere her har skrevet, man forstår hvorfor man er så annerledes enn andre, man får mer forståelse av sine nærmeste.

kunnskapen om hva dette er, viten om at man ikke er alene om å ha det slik, viten om at man faktisk ikke er (p)syk eller alltid overreagerer og mulighetene man har til å bedre tilrettelegge livet sitt for å takle ting best mulig var nærmest uvurderlig for henne...

og til dette med at testen kan virke kjempevag, men veldig klar for de som er høysensetive..

jeg har tatt et par slike tester selv, og lest endel om dette, i forbindelsen med at min veninne fant dette ut.

og jeg kjente meg også igjen i ganske mange spørsmål, men ikke alle, og testen ropte ikke til meg at DETTE ER JO BARE MEG!...

det gjør den jo tydeligvis til de som er høysensetive..

-jeg er forresten lavsensetiv, noe som forklarte meg mye!

Hahaha, sorry. Det der var fantastisk :p

"Alle kan kjenne seg igjen i det der, men jeg er høysensitiv og kjenner meg igjen MER!"

Hørt at høysensitive er mer sensitive for høysensitivtester en folk som er middels- til lavsensitiv.

Serr. At folk føler at det skriker ut "dette er jo meg!" er ikke noe som likner på bevis engang. Du finner akkurat de samme typene som leser horoskopene sine.

"Taurus loves the rewards of the game. Think physical pleasures and material goods, for those born under this sign revel in delicious excess. They are also a tactile lot, enjoying a tender, even sensual, touch. "

DETTE ER MEG!

Eller egentlig alt annet med vage typebeskrivelser.

Jungs personlighetstype ISFJ; Dette er så meg!

Mye meninger her og det er jo forståelig siden alle mennesker er forskjellig uansett, men en som virkelig er høysensitiv eller mer sensitiv enn gjennomsnittet vet hva det er snakk om.

Ja, høy lyd og skarpt lys er plagsomt for de fleste, men prøv å gange det med x antall ganger, så skjønner man hvordan en høysensitiv oppfatter det. Alt er mye mer forsterket om en kan si det slik.

Jeg ser på meg selv som mer sensitiv enn gjennomsnittet uten at det betyr at jeg trenger spesialbehandling. Det kan bare være greit at folk forstår hvorfor man reagerer slik man gjør på ulike ting uten å få høre at man må ta seg sammen osv.

Godt mulig det er en greie altså, men jeg tenker at dette er enda en forstyrrelse folk kan selv-diagnotisere seg selv med sammen med ADHDen, OCDen, osv, fordi de leste det på nettet. "I dag ble jeg skikkelig sinna når mamma slo på lyset på rommet mitt, LOL jeg er så høysensitiv ass"-facebook status incoming.

Annonse

Men kan behovet for å diagnosere seg/forklare osv egentlig være mer en unnskyldning for å oppføre seg en spesiell måte istedet for å faktisk ta tak i seg selv og gjøre endringer...?

P en måte mener jeg at vi selvfølgelig skal ha forståelse for individuelle forskjeller osv, men samtidig mener jeg at veldig mange bortforklarer/unnskylder oppførsel, overreaksjoner osv med "jeg er bare sånn". Da istedet for å faktisk arbeide med visse personlighetstrekk og forbedre seg. Dette ikke med høy-eller lavsensitiv, men generelt! Er litt lei av å høre mennesker som bortforklarer irrasjonell oppførsel med at "de bare er sånn".

Nærmest bruker mer energi på å bortforklare, diagnosere, rasjonalisere negativ oppførsel eller trekk med seg selv, enn å faktisk ta seg i nakkeskinnet og gjøre noe med det. Vi er alt for dårlige til å jobbe med oss selv og egen personligheti synes jeg. En glemmer liksom at personlighetstrekk- og egenskaper også bør være noe en arbeider med å utvikle og forbedre - hele livet!

Kan en tenke at; "Oi, alt i den testen var akkurat sånn som jeg har det, men jeg er ikke i nærheten av å være høysensitiv, bare litt gretten noen ganger, bare litt asosial noen ganger, bare litt fyllasyk av og til, bare har noen mindre hangups...?"

;)

Jeg er såkalt høysensitiv. Jeg vet ikke om det er narkolepsipatologi eller kompensering for halvt blind eller bare psykosomatisk, men det er likevel slitsomt, og det er likevel reellt, så det er helt fånyttes at internett skal fortelle meg at det sikkert ikke stemmer eller at det er et personlighetstrekk jeg bare må legge av meg.

Dere som ikke får migrene når dere hører flere lyder samtidig - vær glade! Jeg forventer ikke at noen skal forstå hvordan det føles, men lydene forsterker hverandre og til slutt er det helt umulig å forholde seg til, og enten så sovner jeg eller så får jeg migrene. Hva som er høna og egget der er selvsagt relevant, men samtidig irrelevant, ettersom jeg er høysensitiv akkurat der og da. I etterkant av et søvnanfall kan selv den minste lyd høres ut som krig. Eller dere som ikke lukter alt - vær glade for det også. Dere vet faktisk ikke hvordan det er å lukte om personen ved siden av dere på bussen har mensen... Det er i alle fall det rent sensoriske, selv om det ikke er helt hva som legges inn i internettbetydningen av høysensitiv. Psykologisk sett vil jeg anta jeg er høysensitiv på folks stemning fordi jeg er fosterbarn og lærte meg å forholde meg til nonverbale signaler for å overleve, og at det bare er en ervervet del av personligheten min, men det blir en helt annen form for høysensitiv enn den rent sensoriske.

Jeg er såkalt høysensitiv. Jeg vet ikke om det er narkolepsipatologi eller kompensering for halvt blind eller bare psykosomatisk, men det er likevel slitsomt, og det er likevel reellt, så det er helt fånyttes at internett skal fortelle meg at det sikkert ikke stemmer eller at det er et personlighetstrekk jeg bare må legge av meg.

Dere som ikke får migrene når dere hører flere lyder samtidig - vær glade! Jeg forventer ikke at noen skal forstå hvordan det føles, men lydene forsterker hverandre og til slutt er det helt umulig å forholde seg til, og enten så sovner jeg eller så får jeg migrene. Hva som er høna og egget der er selvsagt relevant, men samtidig irrelevant, ettersom jeg er høysensitiv akkurat der og da. I etterkant av et søvnanfall kan selv den minste lyd høres ut som krig. Eller dere som ikke lukter alt - vær glade for det også. Dere vet faktisk ikke hvordan det er å lukte om personen ved siden av dere på bussen har mensen... Det er i alle fall det rent sensoriske, selv om det ikke er helt hva som legges inn i internettbetydningen av høysensitiv. Psykologisk sett vil jeg anta jeg er høysensitiv på folks stemning fordi jeg er fosterbarn og lærte meg å forholde meg til nonverbale signaler for å overleve, og at det bare er en ervervet del av personligheten min, men det blir en helt annen form for høysensitiv enn den rent sensoriske.

Jeg mener på ingen måte å bagatalliesere de utfordringer folk sliter med! Poenget mitt er simpelthen at vi alle har ting vi sliter med, ting vi opplever sterkere eller som verre enn andre. Men hvorfor da bruke tid på å diagnosere/unnskylde/godta disse fremfor å forsøke arbeide med å takle dem? Det er ikke de hinder vi møter på vår vei som definerer oss som mennesker, det er hvordan vi velge å manøvrere oss over og forbi dem. Livet er ikke rettferdig, alle har ikke samme utgangspunkt. Jeg sliter feks med et hue som koker lett over, rastløsthet. Både lege og to psykiatere vil ha meg på ADHD-medisin. Ville det hjulpet på min rastløsthet, mitt tankekaos, mine søvnproblem? Kanskje!! Men de trekkene er en del av meg, de er en del av min personlighet. Jeg liker meg selv, også mine "feil" slik verden ser det. Da vil jeg heller arbeide med å utvikle meg selv og takle de utfordringene, fremfor å diagnosere, medisinere eller unnskylde,

Vi mennesker arbeider så mye ned å utvikle oss selv på mange plan, tar utdanning, utvikle oss på jobb, bli bedre på treningM fysiske prestasjoner. Hvorfor legger vi ikke like mye arbeid i oss selv, i vår personlighet, i vår evne og måte å takle ting på i følelseslivet?

Finnes det noen studier gjort med tanke på forsterkede sanseinntrykk av høysensitive?

Skulle gjerne sett om superluktesans og superhørsel var mer utbredt blant høysensitive enn det som går under normalbefolkning.

Har sett en fra Kina hvor de tok selvrapporterte høysensitive og sjekket hjernerespons på stimuli (husker ikke om det var visuell eller hva) i fMRI-maskin. Der så de visst en aktiveringsforskjell, men det var med en veldig liten gruppe mennesker, og "verktøyet" for å gruppere folk var noe tvilsomt. Pluss at den gruppen generelt var bare supersketchy og alternativ og ikke virket som om de visste hva de drev med overhodet :p Man ser ofte signifikante forskjeller i fMRI-studier som egentlig ikke er reelle. Generelt er jo sanseinntrykk veldig subjektive, vanskelige å måle, og varierende. Usikker på hvilken verdi hjerneavbildning kan ha for å avdekke det, mtp på hvor unøyaktige de verktøyene er. Har ikke gjort noe litteratursøk, så mye mulig det finnes adferds/kognitive studier også.

Men det har sannsynligvis ingenting med "supersansing" som i at man kan høre lyder på lavere/høyere frekvens eller se skarpere. Forskjellen må ligge i evnen til å regulere hvor mye oppmerksomhet som gis til ulike sanseinntrykk, og til å ignorere sanseinntrykk. Som sagt er det ikke utenkelig.

Og Indiska du må også huske på forskjellen mellom akkurat den "sensitive sanser"-greia og den høysensitivitetshypotesen om at det er et eget personlighetstrekk med masse forskjellige aspekter da. Sånn før du blir kjempefornærmet over folks kommentarer liksom ;)

Testen var i hvertfall ubrukelig. Ett lite utvalg fra første halvdel av "selv-testen":

Den dekker jo størsteparten av befolkningen...

Jeg blir lett overveldet av sterke sanseinntrykk. = Sterke sanseinntrykk gjør gjerne sterkt inntrykk ja. Andre menneskers stemninger påvirker meg. = De fleste blir sur av å være rundt sure folk, og motsatt.

Jeg kan være meget følsom overfor smerte.= Svært få er ufølsom for smerte.

Jeg har et rikt og sammensatt indre liv. = Well let's hope so

Jeg blir ille til mote av høye lyder. = Høy lyd setter vel ingen særlig pris på. Definer høy.

Jeg blir dypt beveget av kunst eller musikk.= Å like kunst og musikk er da ikke uvanlig

Nervesystemet mitt føles noen ganger så forstyrret at jeg får behov for å være alene.= Behov for å være alene av og til, normalt.

Jeg er samvittighetsfull.= God egenskap de fleste har

Jeg blir opprømt når jeg har mye å gjøre på kort tid. = Kalles stress

Å være veldig sulten skaper en sterk reaksjon i meg, forstyrrer konsentrasjonen min eller humøret mitt. = Hehe.

Svært diffus test. Kan godt være at man kan være høysensitiv, alle har vel ikke identiske sanseceller og nervesystem, men å kunne "diagnostisere" det på grunnlag av denne testen er i hvertfall et håpløst prosjekt :facepalm:

Jeg liker deg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...