Hva tenker du om overvektige/svære folk?

[Natalie]

Ser for meg at heile samfunnet er fitness-robota om nokon år. Eller ikkje. For meg er det heilt irrelevant ke andre synes om overvektige folk. Kvifor er det så viktig i grunn? Det me derimot veit, er at sjukelig overvekt ikkje fører med seg noko bra. Eg kan ikkje fullt og holdent sammenligna meg sjølv med andre overvektige, fordi eg er normalvektig i dag. Oppveksten min var prega av masse mat og mindre aktivitet. På skulen følte eg at andre såg på meg som eg va noko anna. Men eg var jo berre ein unge som dei andre, berre litt rundare. Til tross for mange år med mobbing og dumsnillhet, behandla eg aldri nokon dårlig. No skal eg ikkje spora av med den tida, så tilbake til spørsmålet;

I ein alder av 13, tok eg grep over min eigen kropp. Sunnare mat, meir aktivitet og bedre sjølvtillit. Poenget er at du har ingen som helst unnskyldning for å ikkje gjer ein forandring. Som voksen har du ingen å skylda på lenger. Mamma og pappa ga deg for mykje av det usunne, men no bestemmer du sjølv.

Når eg ser overvektige unga, blir eg trist. Mange av dei blir mobba, og da er trøsten gjerne ein sjokolade.

Når eg ser overvektige voksne, er det litt blanda meininga. Innerst inne ønska eg at dei fleste tar sunne valg. På ein anna sida finst det faktisk folk som ikkje bryr seg om vekta. Dessa folka er ofte lykkelige. Dei har eit sterkt familieband og mange gode venner. Til sjuande og sist har me ingenting me skulle ha sagt. Er du fornøgd med kroppen din? Fint for deg. Er du misnøgd? Gjer noko med det. Alle er forskjellige, og godt er det.

[PlastBox]

Når eg ser overvektige unga, blir eg trist. Mange av dei blir mobba, og da er trøsten gjerne ein sjokolade.

Når eg ser overvektige voksne, er det litt blanda meininga. Innerst inne ønska eg at dei fleste tar sunne valg. På ein anna sida finst det faktisk folk som ikkje bryr seg om vekta. Dessa folka er ofte lykkelige. Dei har eit sterkt familieband og mange gode venner. Til sjuande og sist har me ingenting me skulle ha sagt. Er du fornøgd med kroppen din? Fint for deg. Er du misnøgd? Gjer noko med det. Alle er forskjellige, og godt er det.

Veldig fin holdning synes jeg, men jeg må kverulere litt. Jeg kjenner flere overvektige, både av "Grete Roede kurs"-typen, "Fornøyd og happy"-typen og "Driter i det, jeg er for gammel"-typen og felles for alle er at dersom de kunne få en pille som gav dem drømmekroppen over natta så hadde de tatt den. Det har ingenting å si hvor lykkelig man måtte virke på overflaten. Veier man 150kg er man høyst sannsynlig smertelig klar over at en hadde vært sunnere, hadde levd lengre, hadde vært mer komfortabel i eget skinn, og vært mer i stand til å delta dersom en veide 100, eller 80, eller 60.

Har en sterke familiebånd bør motivasjonen for å ta vare på helsa være desto sterkere. "Jeg har ikke tid til å tenke på kroppen fordi jeg prioriterer familien" er en av de kvalmeste og hands-down dummeste unnskyldningene jeg hører. Man kommer enormt langt ved å bruke en halvtime på å lage middag (fremfor å bruke 15 minutter på å trekke pølser og lage potetmos, eller steke en grandis), og trening trenger ikke "koste" noe mer enn 2-3 timer i uka med effektivt arbeid. Gode matvaner er noe man arver, både i form av ernæringen man får sine første 15-20 leveår, og vanene man innarbeides gjennom eksemplet foreldrene setter for barna.

En stor del av å prioritere familien er da såvisst å ta vare på seg selv, slik at man har energi til å delta på barnas/partners aktiviteter, har kropp til å hjelpe kidsa når de skal flytte ut, og har helse til å ikke krepere av hjerteinfarkt når en er 60 eller bli en enorm belastning for dem man elsker grunnet demens/Alzheimer's.

[Kristin Charm]

Må innrømme at jeg synes mange har et rimelig snevert syn på overvektige mennesker. Som flere har påpekt er det store forskjeller på hva som har medført overvekten. Ofte er det mer komplekst enn man tror. Personen du ser i butikken som du tenker er feit og lat, som du tenker at ikke klarer å ta vare på seg selv, kan ha gjennomgått mer drit det siste året enn du kommer til å gjøre hele ditt liv. Alt fra sykdom til mishandling til dødsfall i nær familie. Poenget er at vi ikke vet, og når vi ikke vet har vi i mine øyne ingen rett til å dømme noen. Svært mange overvektige er patologiske overspisere, de har en spiseforstyrrelse. De aller fleste vil ha vett til å ikke dømme anorektikere for at de ikke spiser, da bør man heller ikke dømme overvektige for at de spiser mer enn de burde. Mennesker har ulike måter å takle vanskelige situasjoner på. Hvis det er noe som virkelig frustrerer én vil mange reagere med å la det gå utover andre, mens andre lar det gå utover seg selv. Dette er da ofte tilfelle hos overspisere, og de gjør mat om til følelser. Maten blir gjerne korrelert med kjærlighet, varme, familie, venner - ting man kanskje har mangel på i hverdagen, og maten erstatter det tapte. Å bryte med et mønster man kan ha hatt i flere år er ikke enkelt. Det er dermed sjelden bare "spis mindre og tren mer", og det er i alle fall ikke "tenk på de stakkars barna i Afrika". At andre har det vondere enn deg, gir ikke deg mindre rett til å ha dine problemer. Det gjør ikke deg feig og svak.

Selvfølgelig er det et problem, selvfølgelig bør de gjøre noe med det og selvfølgelig bør det som Indiska skriver, finnes gode tilbud for å hjelpe dem videre, både for deres egen og samfunnets del. Men når noen sier at overvektige mennesker er late, svake eller ekle, uten å kjenne personen eller vite hva som ligger bak det? Da er man bare jævlig dum.

[El_protein]

Jeg er egentlig mest forbanna på staten! Hadde prisene på faktisk SUNNE matvarer vært rimeligere, så tror jeg flere hadde tydd til dette, en dagens rimelige karb kilder og mettet fett kilder. Å leve sunt er faktisk dyrt. Staten går i kraftig minus hvert år på å holde i livet norsk produksjon av kjøtt og grønt. Bare for å beholde arbeidsplass, positivt det da. Men det får ut over forbrukerne.

Hadde vi importert hadde prisene på kjøtt og grønt vært mye hyggeligere, det hadde vært en vinn-vinn situasjon.

Staten skal forby tobakk, og på sikt fjerne det. Alkohol prisene stiger. Alt for folkehelsen tydeligvis.

Hva med å fjerne sukkerdrikken, godteriet, palmeoljeprodukter, fet usunn mat? Eller iaf øke prisene? For å få mindre til å kjøpe det? Hva med å forby tilbud på smågodt?

når flere dør av overvekt, og livsstilsykdommer det fører med seg, enn av røyking og alkohol, så er det rart at staten ikke tar tak rundt dette.

Er vel ikke noe penger for dem å tjene inn på dette området.

[Nikko21]

Gir faen. Deres glede, deres problem. Om de ikke er komfortable med det, så regner jeg med de gjør noe med det.

[Natalie]

Veldig fin holdning synes jeg, men jeg må kverulere litt. Jeg kjenner flere overvektige, både av "Grete Roede kurs"-typen, "Fornøyd og happy"-typen og "Driter i det, jeg er for gammel"-typen og felles for alle er at dersom de kunne få en pille som gav dem drømmekroppen over natta så hadde de tatt den. Det har ingenting å si hvor lykkelig man måtte virke på overflaten. Veier man 150kg er man høyst sannsynlig smertelig klar over at en hadde vært sunnere, hadde levd lengre, hadde vært mer komfortabel i eget skinn, og vært mer i stand til å delta dersom en veide 100, eller 80, eller 60.

Har en sterke familiebånd bør motivasjonen for å ta vare på helsa være desto sterkere. "Jeg har ikke tid til å tenke på kroppen fordi jeg prioriterer familien" er en av de kvalmeste og hands-down dummeste unnskyldningene jeg hører. Man kommer enormt langt ved å bruke en halvtime på å lage middag (fremfor å bruke 15 minutter på å trekke pølser og lage potetmos, eller steke en grandis), og trening trenger ikke "koste" noe mer enn 2-3 timer i uka med effektivt arbeid. Gode matvaner er noe man arver, både i form av ernæringen man får sine første 15-20 leveår, og vanene man innarbeides gjennom eksemplet foreldrene setter for barna.

En stor del av å prioritere familien er da såvisst å ta vare på seg selv, slik at man har energi til å delta på barnas/partners aktiviteter, har kropp til å hjelpe kidsa når de skal flytte ut, og har helse til å ikke krepere av hjerteinfarkt når en er 60 eller bli en enorm belastning for dem man elsker grunnet demens/Alzheimer's.

Absolutt gode poeng du trekker fram. Er ein glad i familien sin, så jobba ein for å kunne tilbringa mest mulig tid med dei. Poenget mitt var vel meir at nokon har det fint akkurat som det er. Men som du skriver; familie og plikter er ingen unskyldning for å leva usunnt

[PlastBox]

Jeg er egentlig mest forbanna på staten! Hadde prisene på faktisk SUNNE matvarer vært rimeligere, så tror jeg flere hadde tydd til dette, en dagens rimelige karb kilder og mettet fett kilder. Å leve sunt er faktisk dyrt. Staten går i kraftig minus hvert år på å holde i livet norsk produksjon av kjøtt og grønt. Bare for å beholde arbeidsplass, positivt det da. Men det får ut over forbrukerne.

Hadde vi importert hadde prisene på kjøtt og grønt vært mye hyggeligere, det hadde vært en vinn-vinn situasjon.

Staten skal forby tobakk, og på sikt fjerne det. Alkohol prisene stiger. Alt for folkehelsen tydeligvis.

Hva med å fjerne sukkerdrikken, godteriet, palmeoljeprodukter, fet usunn mat? Eller iaf øke prisene? For å få mindre til å kjøpe det? Hva med å forby tilbud på smågodt?

når flere dør av overvekt, og livsstilsykdommer det fører med seg, enn av røyking og alkohol, så er det rart at staten ikke tar tak rundt dette.

Er vel ikke noe penger for dem å tjene inn på dette området.

Kunne tatt deg seriøst om du ikke nevnte mettet fett og palmeolje. Er meierismør usunt? Hva med kokosfett? For å klare opp i eventuelle missforståelser: Palmeolje er ikke i seg selv usunt. Det er upopulært fordi produksjonen av dette går hardt utover flora og fauna på stedene det produseres.

Utover det er jeg i grunn enig i det generelle prinsippet. Hadde vi fjernet Merverdiavgift på alle matvarer som ikke har ingredienser (kjøtt, fisk, fugl, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, sopp, osv.) hadde det blitt endel billigere å leve sunt for folk som ønsker å gjøre det.

Jeg tror dog ikke de få kronene hadde gjort noen forskjell for de av oss som ikke bryr seg nevneverdig om kosthold. Det blir stadig postet artikler som klart viser at sunn mat ikke nødvendigvis er dyrere eller tar nevneverdig mye lengre tid å tilberede. I tillegg har vi verdens tykkeste lommebøker her i landet, og vi er en av nasjonene i verden som bruker lavest andel av inntekten på mat.

Edit: Folk velger ikke å kjøpe en Grandiosa til 50-lappen og bruke 15 minutter på tilberedning fordi det er billigere enn en pose frossengrønnsaker og ei pakke svinekjøttdeig (som det tar 10-15 minutter å lage en deilig wok fullstappet med næring av). Hvorfor de gjør det må du ikke spørre meg om, men at det har noe med pris å gjøre er i allefall en myte.

[El_protein]

Kunne tatt deg seriøst om du ikke nevnte mettet fett og palmeolje. Er meierismør usunt? Hva med kokosfett? For å klare opp i eventuelle missforståelser: Palmeolje er ikke i seg selv usunt. Det er upopulært fordi produksjonen av dette går hardt utover flora og fauna på stedene det produseres.

Utover det er jeg i grunn enig i det generelle prinsippet. Hadde vi fjernet Merverdiavgift på alle matvarer som ikke har ingredienser (kjøtt, fisk, fugl, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, sopp, osv.) hadde det blitt endel billigere å leve sunt for folk som ønsker å gjøre det.

Jeg tror dog ikke de få kronene hadde gjort noen forskjell for de av oss som ikke bryr seg nevneverdig om kosthold. Det blir stadig postet artikler som klart viser at sunn mat ikke nødvendigvis er dyrere eller tar nevneverdig mye lengre tid å tilberede. I tillegg har vi verdens tykkeste lommebøker her i landet, og vi er en av nasjonene i verden som bruker lavest andel av inntekten på mat.

Edit: Folk velger ikke å kjøpe en Grandiosa til 50-lappen og bruke 15 minutter på tilberedning fordi det er billigere enn en pose frossengrønnsaker og ei pakke svinekjøttdeig (som det tar 10-15 minutter å lage en deilig wok fullstappet med næring av). Hvorfor de gjør det må du ikke spørre meg om, men at det har noe med pris å gjøre er i allefall en myte.

Mettet fett, og palmefett (transfett) er den verste typen fett, i store nok mengder. Som i pepperkaker, smult bakst osv osv. Var mere dette jeg refererte til.

En og flerumettet fettsyrer tar kroppen mye mer nytte av og bruker. Essensielle fettsyrer må kroppen også ha.

Prisene på kjøtt og grønt, refererte jeg mere til i sammenheng at det ville vært en vinn vinn situasjon om de hadde senket prisene på dette, og øket prisene på det usunne. Litt sånn som de gjør med tobakk og alkohol. Nettopp for å forebygge og på en måte ''tvinge'' folk til å spise sunnere/få i seg sunnere ting.

Staten kjemper mot røyk, alkohol fordi det er en trussel mot folkehelsen.

Mens derimot feit og usunn mat, godterier, sukkerdrikker, og den slags står på stedet hvil hva det angår priser, samme gjør det sunne. Som er dyrere en stort sett alt det usunne du får kjøpt.

Har mange kompiser som lever usunt, spiser sjeldent fisk og kylling, til og med ikke brokkoli. Fordi det er dyrt.

Skal sies at norsk brokkoli er jæveldyrt i forhold til hva du får. 23 kr for en liten klump grønt! Det er sykt egentlig.

[Matsb]

Enig med deg der! Husker godt hvor misfornøyd og usikker jeg var på meg selv da jeg var større. Jeg tenkte alltid at folk dømte meg utifra vekten. Til tross for masse trening og aktiv livsstil, var jeg overvektig grunnet lite kunnskap ang. kosthold og effekten maten jeg spiste hadde på kroppen. Jeg unner ingen å ha det sånn, og syns det er veldig urettferdig for personer som faktisk ønsker å leve sunt, men er overvektige og misfornøyd med seg selv fordi de rett og slett ikke vet hvordan de burde spise. Syns derimot ikke spesielt synd på dem som bevisst stapper i seg mengder med sukker og fett og i tillegg klager på at de er feite.

Forstår deg godt, men det er ikke bare de kategoriene der.

F.eks.så vet jeg veldig godt hva som er sunt, men må konsentrere meg ekstremt for å ikke "gi faen" fordi jeg har en mild form for ADHD som gjør at jeg mangler impulskontroll og har konsentrasjonsvansker.

Før følte jeg meg UTROLIG mislykket fordi jeg bare ble mer og mer overvektig å ikke forsto hvorfor jeg bare spiste å spiste, og det førte helt sikkert til at jeg "trøstespiste" innimellom, men etter jeg fikk diagnosen så ble det mye lettere. Nå forstår jeg hva jeg må "krangle" og kjempe imot, og at det ikke er jeg som har feilet meg selv.

Poenget er at det er endel "ukjente" årsaker til at folk gjør som de gjør, og ikke bare at de ikke gidder, eller ikke har kunnskap.

Tror at veldig overvektige folk føler seg mislykket i dagens samfunn og til dels flau, noe som gjør at de ikke ønsker å gå på treningsstudio osv. fordi de føler at alle ser på dem og slikt. I did and still do, selv om jeg ikke er så overvektig lenger.

[Matsb]

Kunne tatt deg seriøst om du ikke nevnte mettet fett og palmeolje. Er meierismør usunt? Hva med kokosfett? For å klare opp i eventuelle missforståelser: Palmeolje er ikke i seg selv usunt. Det er upopulært fordi produksjonen av dette går hardt utover flora og fauna på stedene det produseres.

Utover det er jeg i grunn enig i det generelle prinsippet. Hadde vi fjernet Merverdiavgift på alle matvarer som ikke har ingredienser (kjøtt, fisk, fugl, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, sopp, osv.) hadde det blitt endel billigere å leve sunt for folk som ønsker å gjøre det.

Jeg tror dog ikke de få kronene hadde gjort noen forskjell for de av oss som ikke bryr seg nevneverdig om kosthold. Det blir stadig postet artikler som klart viser at sunn mat ikke nødvendigvis er dyrere eller tar nevneverdig mye lengre tid å tilberede. I tillegg har vi verdens tykkeste lommebøker her i landet, og vi er en av nasjonene i verden som bruker lavest andel av inntekten på mat.

Edit: Folk velger ikke å kjøpe en Grandiosa til 50-lappen og bruke 15 minutter på tilberedning fordi det er billigere enn en pose frossengrønnsaker og ei pakke svinekjøttdeig (som det tar 10-15 minutter å lage en deilig wok fullstappet med næring av). Hvorfor de gjør det må du ikke spørre meg om, men at det har noe med pris å gjøre er i allefall en myte.

Fordi folk i Norge tror de har ei "tidsklemme" selv om di velger å ligge flatt ut på sofaen i 2-3++ timer hver dag å se på TV osv.

For all del, det gjør jeg og noen dager, men jeg klager ikke over at jeg ikke har tid til å lage ett ordentlig måltid, som kanskje tar 5-10minutter ekstra, iforhold til en grandis ! Dog, som kokk skal det sies at en grandis er jævla godt innimellom ! Typ 1-2 ganger i året ! De som sier noe anna har enten spist for mye grandis, eller andre smaksløker enn flertallet, pga. grandis er proppa full av MSG, noe som gjør at "ALT" smaker godt for the average human being !

[Kari]

Har vært ekstremt overvektig selv. Så vet hvor vondt det er. Så jeg sender en god tanke og håper vedkommende vil og kan få hjelp. Men det er ett kompleks problem. Mange grunner en ikke ser og som ikke har noe med mat å gjøre. Hos meg var maten ett symptom på mye annet. Slik tror jeg det er hos en del. Og så er det bare å innrømme at jeg var lat oppå alle andre problemer som regjerte hverdagen..

[Brokkoli]

Jeg er selv overvektig, med 30 kg for mye - så det jeg tenker på når jeg ser veldig overvektige mennesker er hvordan de har det og hva de tenker og føler - fordi jeg vet hva jeg selv sliter med der.

Jeg har ei venninne som er langt større enn meg, som prøver å slanke seg titt og ofte ved å spise veldig lite. Det hun spiser er utrolig magert, og fullt av karbohydrater. Hun sulter seg på den måten i flere dager før hun sprekker og spiser en pose chips. Stakkaren er jo skrubbsulten. Jeg prøver å fortelle henne at det ikke er noe mål å ligge på 1000 kcal om dagen, og at om hun spiser mer fett vil apetitten reguleres på en annen måte og hun vil ikke få de samme sprekkene, men hun hører ikke. Fett er fienden. Og hun føler skam hver gang hun sprekker. Slik er det kanskje flere som har det.

[Arctic]

Personlig: jeg tenker mer på de som har så utrolig sterke meninger om overvektige, enn de overvektige selv. Det finnes en myriade av potensielle medisinske og psykiske grunner til at en person er overvektig, ikke bare "han/hun er en latslabb som lever på Grandis og Cola rødere enn kommunismen"

[Janne Bø Løtvedt]

Har selv slitt med overvekt, og vet alt om hvor vanskelig det kan være å bryte med trøstespising! Er sikkert mange som er overvektige fordi de rett og slett er late, men jeg tror de fleste som er overvektige sliter med ting som gjør at det er vanskelig og gå ned i vekt. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på "gener" som mange bruker som unnskyldning, men selv sliter jeg med depresjon (var mye værre på den tiden jeg var overvektig) og da er det ikke så lett å bytte ut chipsen med grønnsaker som det kanskje er for friske folk Så jeg dømmer i hvert fall ingen som er overvektige, men tenker kanskje at han/hun har nok en grunn til og være det. Håper jo selvfølgelig at personen klarer og gå ned i vekt da, om han/hun ønsker det

[El_protein]

Har selv slitt med overvekt, og vet alt om hvor vanskelig det kan være å bryte med trøstespising! Er sikkert mange som er overvektige fordi de rett og slett er late, men jeg tror de fleste som er overvektige sliter med ting som gjør at det er vanskelig og gå ned i vekt. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på "gener" som mange bruker som unnskyldning, men selv sliter jeg med depresjon (var mye værre på den tiden jeg var overvektig) og da er det ikke så lett å bytte ut chipsen med grønnsaker som det kanskje er for friske folk Så jeg dømmer i hvert fall ingen som er overvektige, men tenker kanskje at han/hun har nok en grunn til og være det. Håper jo selvfølgelig at personen klarer og gå ned i vekt da, om han/hun ønsker det

Gener må vel være den mest bruke unskyldningen. Kroppen bruker det den forbruker, og det er det ikke genene som bestemmer annet enn hvor mye kcal som skal inn, alt etter hvordan kroppen din er bygd opp. Men man forstå jo hvorfor gener blir brukt som en unskyldning.

Men at genene er med på å bestemme muskelmasse tror jeg på.

[psychgeek]

Jeg må innrømme at jeg blir litt provosert over hvor lett man tyr til enkle forklaringer på hvorfor noen er overvektig. Er man overvektig har man enten psykiske problemer, er lat eller kunnskapsløs. Ikke særlig hyggelig.

Vil bare skyte inn at man det finnes sterk evidens for genetiske variasjoner som ikke bare har med det metabolske eller fysiologiske aspektet av overvekt. Man har også funnet appetittrelaterte trekk som er påvirket av genetikk.

Spesielt fire trekk man har funnet i den overvektige populasjonen:

1) frådsing og tap av kontroll ved spising

2) manglende metthetsrespons

3) impulsivitet

4) motivasjon til å spise.

Disse er arvelige, korrelert med vekt hos unge, og predikerer vektøkning og overvektsrisiko.

(Kilde: Wilfley, Vannucci & White, Early intervention of eating and weight problems 2010)

Samtidig har man jo miljømessige utfordringer, feks "food deserts" i USA, dårlige spisevaner i oppveksten, osv.

[Lloyd]

inb4 Plyo.

Denne her er vel litt inne på sjangeren til det du spør om TS, og en del ganske sterke meninger som kommer frem:

http://forum.fitnessbloggen.no/threads/fortjener-folk-som-har-slanket-seg-skryt.893/

[Sozsoz]

føler meg bedre selv.

[mad_quads]

Selvfølgelig er det mange ulike grunner til at man blir overvektig, det tror jeg det fleste her er enige om. Men hva man tenker når man ser noen som skiller seg ut pga. vekta er jo en helt annen sak. Man tenker jo det man gjør, så man er ikke nødvendigvis en dårlig person selv om man faktisk tenker at personen er feit og ikke har kontroll på matinntaket. Det er jo åpenbart selv om årsakene kan være mange. Mest trolig en negativ spiral av et eller annet slag.

Jeg tenker at det er synd på de som er så store at de vagger fra side til side når de går. Og om de spiser i kantina og lunsjen består av et lass med brødskiver og eplenektar tenker jeg at de burde gjort noe veldig annerledes. Så går det 5 sekunder også har jeg glemt det. Men de som skiller seg ut på den måten opplever det sannsynligvis som en stor belastning å bli lagt merke til fordi de ikke har et ønske om det selv. Hvem liker vel å bli gransket fra topp til tå når man ikke har bedt om det.

[Ladybird]

Jeg får litt vondt inni meg, fordi jeg tenker at den personen sikkert vil gjøre noe med det, men det er ikke lett. Har aldri vært ekstremt overvektig, men la på meg alt for mye under svangerskapet under unnskyldningen "Jeg spiser for 2!", men sannheten er at jeg spiste for 10, minst! Sjokolade her, pølser, sjokolademelk, risgrøt! Sånne rare "gravidgreier".

Tanken om at barnet skulle ut og jeg skulle ned i vekt streifet meg ikke. Og i løpet av de månedene innså jeg hvor lett det er å "spise bort" problemene sine. Jeg hadde i tillegg kraftig bekkenløsning og klarte ikke gå de siste 3 mnd. Det betyr MANGE kcal inn hver dag, men ingenting ut.

Heldigvis har ting endret seg. Det er 2 år siden barnet ble født. Og i høst vant jeg PT og kostholdskurs. Vekta er nå ca 20 kg lavere enn det meste jeg veide som gravid, og fettprosenten har bedret seg.

Men det har ikke vært lett. Det skal jeg ikke skjule. Jeg er en person som fyser. Hele tiden. HELE tiden. Og da må man ha sterk vilje for å ikke fråtse. Og det tenker jeg om mange overvektige også. De har nok samme problemer som meg, men ikke alle har viljen. Kunne gått andre veien for meg også, men jeg orket ikke mer av det. Jeg ble nesten deprimert.

Ja, det var mye om meg, men dette var for å få fram hvorfor jeg tenker som jeg gjør. Det er medfølelse. Jeg får vondt inni meg, og vil gjerne hjelpe. Men den eneste som kan hjelpe er en selv. Man må ha vilje og motivasjon, og det kommer innen fra