Gå til innhold

Hva tenker du om overvektige/svære folk?


tinas_stil

Anbefalte innlegg

Du sa at du som overvektig ikke hadde rett til å dømme andre overvektige, dette gjelder også meg som ikke er overvektig :) Jeg vil ikke dømme noen, men selvfølgelig er dette noe alle mennesker gjør i en større eller mindre grad, man gjør seg alltid opp et slagt inntrykk før man har blitt kjent med personen. Jeg innså at jeg kan ikke slutte å gjøre meg opp en mening utifra utseendet på personer, men jeg bestemte meg for å la det være et førsteinntrykk og så ta personligheten for seg selv :) Altså, uansett hvordan jeg måtte dømme noen så gir jeg dem en sjanse :) Angående min mening om overvektige, jeg tenker ikke særlig over det, men ser jeg en overvektig person sitte i vinduet på mc donalds med en stooooor middag tenker jeg som så at kanskje personen burde ta bedre vare på seg selv! Dette går da ikke på utseende, men på sykdommer og livskvalitet! Jeg har vært sofagris lenge, men langt i fra overvektig, bare tynnfeit og slapp. Så tenkte jeg plutselig en dag at; "faen, jeg lever en gang, da skal jeg være fornøyd med kroppen min og ha god helse!" Så jeg håper jo at flere og flere vil tenke slik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Jeg dømmer ikke andre overvektige lengre. Jeg gjorde det før, da jeg ikke forstod hvorfor noen kunne holde på slik. Begynte selv å ha et forstyrret spisemønster som 14-åring, og maten har siden vært en trøst enten jeg har nektet meg selv mat eller overspist. Aldri vært overvektig, men jeg vet hvor fort konsekvensene for "trøsten" kommer.

Har også en nær relasjon av meg som har slitt mye med overspising pga. vonde hendelser tidligere i livet. Maten kverket smerten, og hun bruker nå sitt voksne liv til å ta vare på helsen. Selv om hun ikke er i mål enda er jeg veldig stolt over henne, og hun ser sunnere og yngre ut nå enn hun har gjort så lenge jeg har kjent henne. Tror hennes situasjon er med på å skape et større perspektiv for meg, og jeg har mer forståelse enn forakt for overvektige mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sjølv vore overvektig(dog ikkje ekstremt) og har no eit veldig fokus på kva eg puttar i meg. Kanskje på grensa til det overdrivne. Mitt syn er at overvekt er eit komplekst problem. I mitt tilfelle var det latskap/manglande evne til å sjå mitt eige problem. Eg kunne ete ein pose smash/potetgull og skylle det ned med 1,5 liter cola utan å forstå problemet/samahengen.

Andre kan faktisk ha problem med helsa eg ikkje har føresetnader for å uttale meg om.

Løysinga for meg vart ei livsstilsendring der trening og sunt kosthold tok over.

Når overvektige puttar kakestykke nr 3 i munnen i lunsjen på ein onsdag(etter å ha spist loff med "usunt pålegg") samtidig som dei sutrar over vekta og skuldar på "dårlig forbrenning" og "stoffskifteproblem" har eg null sympati. Då ligg problemet hjå dei sjølve og ikkje andre faktorar.

Ein overvektig person på eit treningsstudio som verkeleg gjer ein innsats fortener all skryt og oppmuntring. DET er ein stor psykisk såvel som fysisk kamp ein nesten må ha erfart for å forstå fullt ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror det er litt viktig å tenke på også at selv om en person ser overvektig ut så vet man ingenting om livsstilen til vedkommende :) Det tar jo tid å gå ned i vekt også tross alt. Om du så meg på gaten i starten av 2013 ville de fleste automatisk anta at jeg hang på MC og ikke trente noe særlig, når sannheten egentlig var at jeg trente 5 dager i uka og spiste sunt nettopp for å gå ned i vekt :) Nå tror jeg nok det er forskjell på overvektige som trener og de som ikke gjør det (med tanke på glød, energi osv), men det er ikke så lett å vite bakgrunnen til vedkommende man ser på gata :) Ikke alle med noen kilo ekstra er nødvendigvis så usunne, men 20 kg forsvinner ikke på et blunk så fort man begynner å spise sunt. (dessverre)

Personlig synes jeg synd på dem fordi jeg har vært så stor selv og jeg unner ingen å føle det på samme måte som meg! Samtidig så må de ville gå ned i vekt selv, det hjelper ikke å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Overvektige som har samme holdning som Jørgen Foss har jeg lite til overs for. Det går alltid på hva de har krav på, hva som er galt med samfunnet og at de ikke skjønner hvorfor de er overvektige..

"Min oppfordring til alle overvektige som ønsker å gjøre noe med sin egen situasjon, er å ta kontakt med fastlegen sin. Alle som har en kroppsmasseindeks over 35 med tilleggssykdommer, eller en kroppsmasseindeks over 40 uten å nødvendigvis ha noen følgesykdommer, har krav på behandling fra spesialhelsestjenesten, forklarer han."

- Særlig nå etter jul blir man pushet på med reklame for både den ene og andre dietten. Men hadde man hatt en diett som hadde fungert, så hadde man ikke hatt alle de andre. Det er nesten umulig å ikke gå ned på en diett, utfordringen er å bli der, sier han."

http://www.side2.no/helse/article3741708.ece

Nå er jo ikke dette blant de verste uttalelsene fra han, men virker fremdeles som om holdningen hans er at det ikke er hans feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett ingenting, men i det siste har jeg tatt meg i å lure på hvordan i helvete enkelte har greid å spise seg så store. Det skal vannvittig mye mat til for å bli skikkelig feit.

Tja.. For min del så eksploderte vekta etter jeg ble mor.. Mange sier man får så jævli høy forbrenning av å amme, men det gjør også at man blir tilsvarende sulten.. Legg ved brudd med barnefaren etter bare 4 måneder, 500 g+ sjokolade i trøstespising HVER DAG, og det å ikke ORKE å lage skikkelig mat som 20 år og alenemor til baby for første gang.. Da er det lett å gå opp i vekt..

Ikke at jeg unskylder det, jeg bare forklarer at det ikke trenger å være vanskelig når man ikke tar riktige valg matmessig.

Ser jo i ettertid hva jeg kunne ha gjort annerledes, på mange måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. For min del så eksploderte vekta etter jeg ble mor.. Mange sier man får så jævli høy forbrenning av å amme, men det gjør også at man blir tilsvarende sulten.. Legg ved brudd med barnefaren etter bare 4 måneder, 500 g+ sjokolade i trøstespising HVER DAG, og det å ikke ORKE å lage skikkelig mat som 20 år og alenemor til baby for første gang.. Da er det lett å gå opp i vekt..

Ikke at jeg unskylder det, jeg bare forklarer at det ikke trenger å være vanskelig når man ikke tar riktige valg matmessig.

Ser jo i ettertid hva jeg kunne ha gjort annerledes, på mange måter.

Altså...nå tviler jeg på at du noen gang har hvert det jeg kaller skikkelig feit, da tenker jeg 150-200kg kroppsvekt. Har forståelse for hvordan det går an å bli overvektig, særlig i situasjoner som du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså...nå tviler jeg på at du noen gang har hvert det jeg kaller skikkelig feit, da tenker jeg 150-200kg kroppsvekt. Har forståelse for hvordan det går an å bli overvektig, særlig i situasjoner som du beskriver.

Nei ikke 150-200 kg, men absolutt overvektig nok :) Men jeg tipper at det er mange som "alltid har vært store", folk som aldri lærte hjemme hva sunn mat var, som lett blir SÅ store. Det, og når man har tippet over en viss fett%, så merker man nok ikke at man plutselig har lagt på seg 10-20 kg til. Det merkelige med meg var at jeg faktisk ikke så det selv, at jeg hadde gått opp over 10 kilo, før jeg en dag fikk se tallet svar på hvitt på baderomsvekta. Og jeg husker aldri at jeg har vært så stor. I hodet mitt var det lettere å tenke at "det ikke var så ille, jeg fikser det siden", også ballet det bare på seg da jeg prøvde og mislyktes gang på gang.

Også er jeg helt sikker på at det er MANGE som sliter med både kjedespising og emosjonell spising.. Kjenner meg igjen i begge. Tror at innsatsen for å bli normalvektig er for stor i forhold til det å bare gi opp å godta det. Selv om jeg tviler på at det er så mange som faktisk godtar det. Jeg er sikker på at alle som har alt for mange kilo, sliter hver dag nettopp på grunn av det.

Også har du mange som rett og slett ikke har kunnskap nok.. Jeg ble en gang kontaktet på instagram av ei jente som ville ha hjelp av å gå ned i vekt. Hun ante ikke hva proteiner var, eller hvor det fantes, og spurte helt hårreisende spørsmål om hva som var sunn mat og ikke. Det samme med karbohydrater og fett og det som var. Da kan jeg ihvertfall se for meg at det kan være lett å gå ned i vekt! Og veldig lett å gå opp........... Hun lurte på om kjeks var sunt, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men en trenger jo mer og mer mat for å gå ytterligere opp når en blir tyngre. Da jeg skrev innlegget du Addict siterte, var jeg skikkelig matlei etter over ett år med kalorioverskudd, så for meg er det ganske utrolig hvordan de orker å spise så mye (jeg har prøvd å spise rundt 3000 kcals/dag, og jeg spiser IKKE "rent") Skjønner jo at vi er ulike og alt det der, men jeg tenker at de kan jo ikke gjøre stort annet enn å spise! Det må jo være både tidkrevende og dyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har du mange som rett og slett ikke har kunnskap nok.. Jeg ble en gang kontaktet på instagram av ei jente som ville ha hjelp av å gå ned i vekt. Hun ante ikke hva proteiner var, eller hvor det fantes, og spurte helt hårreisende spørsmål om hva som var sunn mat og ikke. Det samme med karbohydrater og fett og det som var. Da kan jeg ihvertfall se for meg at det kan være lett å gå ned i vekt! Og veldig lett å gå opp........... Hun lurte på om kjeks var sunt, liksom...

http://www.ted.com/talks/jamie_oliver.html

Alfa og Omega for å få bukt med mye av problematikken.

Selvfølgelig må foreldre ta grep også, men begynner man med de små, så smitter det nok fort over.

Kunnskap om kosthold og næring er det alt for lite av i den norske skole..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at når jeg ser overvektige voksne, tenker jeg ikke stort over det. De får holde på som de vil..

MEN, når jeg ser overvektige barn, altså, vedlig store barn. ikke sånn som at de har valpefett. da blir jeg forbanna.

Jeg mener helt seriøst at foreldre, som lar barna sine bli så overvektige, i alderen 6-16 år, burde bli meldt til barnevernet.

Det er litt vanskelig å gjøre noe før 6 år, da det kan være valpefett.

Ser for eksempel noen barn i klassen til dattra til dama, som er kjempe tjukke. og foreldra lige så.

Får vondt inni meg.

Må jo legge til at om det er en medisinsk forklaring på problemet, så ja. greit. Tenker mer på de foreldrene som forer ihjel unga sine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en trenger jo mer og mer mat for å gå ytterligere opp når en blir tyngre. Da jeg skrev innlegget du Addict siterte, var jeg skikkelig matlei etter over ett år med kalorioverskudd, så for meg er det ganske utrolig hvordan de orker å spise så mye (jeg har prøvd å spise rundt 3000 kcals/dag, og jeg spiser IKKE "rent") Skjønner jo at vi er ulike og alt det der, men jeg tenker at de kan jo ikke gjøre stort annet enn å spise! Det må jo være både tidkrevende og dyrt.

Hehe ja, men det skal ikke så mye sjokolade til om man fordeler det godt utover en dag, også kan du jo legge på nugatti på skiva, pommes frites til middag og annen ferdigmat :) Hiv i deg et par liter cola.. Spising mellom måltider hjelper nok ganske mye på det og.

Ikke noe problem! :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.ted.com/talks/jamie_oliver.html

Alfa og Omega for å få bukt med mye av problematikken.

Selvfølgelig må foreldre ta grep også, men begynner man med de små, så smitter det nok fort over.

Kunnskap om kosthold og næring er det alt for lite av i den norske skole..

Agreed.. Vi hadde heimkunnskap, men brukte mye tid på å bake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at når jeg ser overvektige voksne, tenker jeg ikke stort over det. De får holde på som de vil..

MEN, når jeg ser overvektige barn, altså, vedlig store barn. ikke sånn som at de har valpefett. da blir jeg forbanna.

Jeg mener helt seriøst at foreldre, som lar barna sine bli så overvektige, i alderen 6-16 år, burde bli meldt til barnevernet.

Det er litt vanskelig å gjøre noe før 6 år, da det kan være valpefett.

Ser for eksempel noen barn i klassen til dattra til dama, som er kjempe tjukke. og foreldra lige så.

Får vondt inni meg.

Må jo legge til at om det er en medisinsk forklaring på problemet, så ja. greit. Tenker mer på de foreldrene som forer ihjel unga sine

Det er jeg faktisk veldig enig i..

Kjenner ei lita jente som er VELDIG stor for sin alder.. Mor er flink og har tatt tak, gått ned mange kilo selv og ser flott ut i dag, men far gir henne bare dritt og jenta blir bare større og større.. Vanskelig når de har delt omsorg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...