Oppførsel i parhold

[Velvet]

Okei, som en god del andre har jeg da en mann som bor i sengen min av og til. Vi er i ett forhold og jeg er svært glad i denne mannen. Jeg tror derimot ikke at enkelte av mine venner liker han. Jeg har fått høre at han overkjører meg for mye og at jeg i diskusjoner ofte gir meg for lett til fordel for han.

Jeg deler ikke disse overbevisningene. I de siste månedene har han vært borte,. og dette har vært en svært vanskelig situasjon som jeg har prøvd å gjøre til det beste ved å utvise det aller meste av min forståelse ovenfor. Jeg har bl.a tillatt noen løgner fra hans side som jeg hele tiden har visst var løgn, uten å konfrontere han - rett og slett fordi det ikke gjorde noe og jeg har skjønt hvorfor han serverte disse løgnene, blitt tidvis litt såret og aldri hevet stemmen eller kranglet med han. Jeg har heller ikke sagt eller gjort noe til han som kunne føre til at han på ett eller annet vis skulle få dårlig samvittighet fordi han ikke var her eller kunne hjelpe meg.

Så ja, jeg har "tillatt" at han kjørt mye sitt eget løp i disse månedene - og akkurat det gjør meg ingenting. Det hadde vært mye verre om han kjørte sitt eget løp konstant, hele tiden uten noen grunn. Nå har det seg slik at jeg ovenfor kjæresten slett ikke er noen kranglefant eller påståer (om dere tror det eller ikke er nå så ). Jeg bruker ofte "jeg føler" istede for beskyldninger om jeg føler noe er galt eller jeg ikke helt fornøyd. "Jeg føler at jeg ikke er viktig for deg" brukte jeg en gang. Jeg er mye større tilhenger av åpen kommunikasjon på ett diskusjons- og samtalenivå enn å høylytt krangle og rope.

Iløpet av disse månedene har det kjapt kunne gått en uke uten noe livstegn fra han. Noen ganger har han hatt dårlig samvittighet og vært lei seg. Jeg har sagt at han må ta ting i sitt tempo og med tanke på situasjonen sin disse gangene. Jeg har sagt at de tre løgnene som han etterhvert har skjønt at jeg har visst hele tiden, ikke gjorde noe. I denne perioden har jeg prioritert å være hans støttespiller istede for ei som sitter hjemme og forventer og krever noe av han. Etc etc. Og noen av mine venner syns dette er helt hårreisende, at jeg utviser for stor forståelse, at han overkjører meg og kontrollerer meg. Dette er ikke sant i min verden.

Hvordan er dere i parforhold? Rolig og sindige? Utagerende og kranglevorden? Kanskje du er den som er den forståelsesfulle eller den som absolutt ikke tåler slingrer i valsen?

Og ikke minst, får dere kommentarer på hvordan dere er i forholdet av deres venner?

[Mali-H]

Jeg er den som så og si aldri krangler, og om det skulle skje (1 gang i halvåret kanskje) så er det 10 min med drittslenging før jeg ofte bryter i latter eller bryter det hele med å si noe som "...også er jeg egentlig batman"

Jeg liker "alene tid" med en bok eller serie, og da pleier typen sine interesser (spilling), og når vi finner på ting sammen er det noe begge liker. Å tvinge noen til å bli med på noe en ikke liker bare for å tilbringe mer tid sammen virker som tullete i mine øyne.

Tror det hele har mye å gjøre med den andre parten også. Hadde den andre parten i mine forhold vært annerledes hadde jeg nok også vært annerledes. Enn så lenge har jeg vært heldig med forståelse, og føler at jeg er sånn tilbake også. Om det er noe jeg virkelig vil av motparten har det aldri vært noe problem, da jeg tenker på at jeg må gjøre opp for det på en måte før/senere, og på denne måten glir ting ganske naturlig uten noe mer drama eller diskusjoner.

Sett eksempler på forhold hvor ene parten prøver å "oppdra" andre til å bli perfekt, og slike forhold er aldri bra. Forhold hvor ene krever noe eller farer med løgn er også dårlig. En må være på bølgelengde, og selv om en ikke sier noe høyt eller krangler, burde begge parter være fornøyd med situasjonen. At en går og er missfornøyd, men ikke sier noe fører som regel ikke noe godt med seg.

Kort sagt er min moral: tålmodighet, snakking og humor. Samt jeg elsker å skjemme bort min samboer.

Hva andre mener om forhold samsvarer som regel ikke med virkeligheten. Hvordan skal de vite hvordan ting er bak lukkede dører. Begge parter på trives i hverandres selskap uten å være avhengige av hverandre til alle døgnets tider, og hva andre syntes uten om dette er vel egentlig ikke deres sak syntes jeg.

[Gjest nobro]

Denne tråden trenger litt Rock

[Pinglo]

Hvis du er fornøyd med dagens opplegg (om du setter deg ned og er ærlig med deg selv), han er fornøyd med dagens opplegg, så ser jeg ikke helt hvorfor man skal bruke mange kalorier på å bry seg om hva andre tenker og føler.

Personlig tenker jeg at den informasjonen ev. venninner deler med meg om sine forhold stort sett er lite representativ (man sier kanskje noe når man er veldig glad/veldig trist/ønsker å holde fasaden +++) at jeg ser ikke helt hva jeg kan videreformidle av verdi basert på mine observasjoner utenfra, spesielt uoppfordret. Vi ønsker jo alle at vennene våre skal ha det bra, men jeg tenker at vennene mine vet at dersom de ønsker hjelp, råd eller støtte, så kan de komme når som helst. Det ville ikke falt meg inn å synse vilt ellers.

Hvordan er dere i parforhold? Rolig og sindige? Utagerende og kranglevorden? Kanskje du er den som er den forståelsesfulle eller den som absolutt ikke tåler slingrer i valsen?

Dette spørsmålet krever en kombinasjon av selvinnsikt og ærlighet som jeg tviler på du kan lokalisere noe særlig av på internett.

[Luvstruck]

Dette spørsmålet krever en kombinasjon av selvinnsikt og ærlighet som jeg tviler på du kan lokalisere noe særlig av på internett.

Kvinneguiden Forum

Gå.

[Gjest Hanne_]

Kvinneguiden Forum

Gå.

aaargh du kom meg i forkjøpet Løp. I forholdet mitt prøver jeg å ikke overanalysere ting. Det funker dritbra.

[focuseme]

Det er forskjell på å utvise forståelse og å være naiv. Hvorfor er det greit at han sprer løgner om deg? Fordi du er glad i han? Gir han like mye som du gir? Føler han det samme som du gjør? Greit nok å være tilhenger av åpen kommunikasjon, men noen ganger må man faktisk ta et standpunkt og sette foten ned og si klart ifra hvordan man ønsker/ikke ønsker å bli behandlet. Du sier du ville være hans støttespiller istedet for å sitte hjemme og kreve ting. Jeg oppfatter det hele som at han egentlig flyr rundt i en uke av gangen uten å gi deg noe livstegn, og du syns det er greit fordi du ikke vil kreve ting?

Jeg kunne aldri vært sammen med en person som behandlet meg på den måten; som bare forventet at jeg skulle være der for dem når det passer for dem, når de trenger noe/noen. Et forhold er for meg en gjensidig relasjon.

Og hvis du er så fornøyd som du påstår at du er, hvorfor spør du egentlig om råd her? På grunn av vennene dine? Eller fordi du lurer på hva som er normalt? For meg er ikke et forhold fyllt av løgner normalt. Om det så er løgner om hverandre (av diverse grunner) eller løgner man forteller hverandre. Like ille begge deler, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle måtte finne meg i noen av delene.

[Negativ]

Det med å høre på hva vennene dine synes virker helt fjernt for meg siden jeg selv er i et forhold og derfor ikke har lov til å ha noen venner .

[TheSeniorWrangler]

Hvis vennene mine hadde meldt bekymring over forholdet mitt ville jeg nok ha tatt det seriøst-ikke fordi jeg ikke kan ta vare på meg selv, men fordi det noen ganger er lettere å se konkrete problemer når du ser det fra utsiden.

For meg ville jeg ikke ha tenkt på det som et forhold lenger hvis han dro avgårde i flere måneder og jeg ikke hørte fra ham på ei hel uke. Heller ikke om han løy for meg ofte eller om jeg måtte være såpass forsiktig med formuleringene mine hele tiden. Hjemme hos oss er vi ærlige med hverandre og følelser -både gode og dårlige-får fritt utløp. Nå er ikke vi så veldig dramatiske og følsomme at det gjør noe, men om noen av oss gjør noe som plager den andre så sier vi det til hverandre på en tydelig måte.

For me høres det ærlig talt ut som om han ikke er like interessert i å være i dette forholdet som du er, men så er det kanskje ikke lett å bedømme ut fra et innlegg på en nettside:)

[Chiara]

Spørs litt hva han lyver om da.

En hvit løgn nå og da er vel "vanlig".

[Pinglo]

Kvinneguiden Forum

Gå.

Jeg vet ikke om du skjønte poenget mitt.

[focuseme]

Vil bare legge til... hvis han sprer løgner om deg, hva får deg til å tro at han ikke også lyver til deg??

[Luvstruck]

Jeg vet ikke om du skjønte poenget mitt.

Poenget mitt er at det er lite vits i å poste her når det er et helt forum fullt av titusener av kvinnemennesker som er dedikert til å svare på slike ting.

[Pinglo]

Poenget er at det er lite vits i å poste her når det er et helt forum fullt av titusener av kvinnemennesker som er dedikert til å svare på slike ting.

Ja og når budskapet i innlegget mitt var at det høyst sannsynlig var en meningsløs diskusjon å ha / problemstilling å forholde seg til, så var den kommentaren om å flytte diskusjonen over til kvinneguiden ganske merkelig.

[Luvstruck]

Ja og når budskapet i innlegget mitt var at det høyst sannsynlig var en meningsløs diskusjon å ha / problemstilling å forholde seg til, så var den kommentaren om å flytte diskusjonen over til kvinneguiden ganske merkelig.

Hvorfor er det merkelig? Tydeligvis har trådstarter bestemt seg for å poste et langt innlegg på nett framfor å spørre mennesker i det virkelige liv om dette, så det er ganske naturlig å henvise til et forum som faktisk får slike tråder daglig, og i den grad det er mulig - ha erfaring/kompetanse innenfor dette.

[Gjest Hanne_]

Det jeg reagerer mest på er at såpass privat og intim informasjon blir delt åpent på et forum der man bare er halvveis anonym. Er man fra Harstad så er det sikkert ikke så vanskelig å identifisere hvem det er snakk om. Og det er alltid to sider av en sak, og det er ganske urettferdig å legge ut om kun dene ene siden for alles beskuelse.. Jeg hadde blitt forbanna om en kjæreste hadde delt så mye om forholdet vårt på internet og det var mulig å gjenkjenne at det var oss .

Kvinneguiden er mye mer anonym sånn sett, og har et eget underforum spesielt for "samliv og relasjoner". Ikke det at man vil få noe faktisk hjelp der, alle trådene der konkluderer med "dump ham, du fortjener bedre", men det er i alle fall et bedre og mer anonymt sted å få rast fra seg tankene og få napp på snøret når man fisker etter "stakkars deg, fyren er en drittsekk blabla".

[Negativ]

Jeg tror folk har litt prinsesse-eventyr-drømmer de bør bli kvitt. Det skal ikke være fint å være i et forhold hele tiden. At 70% av tiden sammen er som 2 hamstere i et bur som opprettholder fredsavtalen fra hver sin ende av buret er både vanlig og normalt. Forholdet som sosial konstruksjon stammer fra den tid kvinner ikke fikk barnebidrag og forhold var nødvendig for å sikre at barna vokste opp og at mammaen ikke døde av sult mens hun ammet. Dessuten er det altfor mye oljepenger ute og går og ingen trenger å holde sammen for å kunne spleise seg gjennom husleien heller. Så hvis 10-15% av forholdet er topp, 10-15% suger balle og resten er hodet over vannet og ikke noe vann i lungene så bør man være fornøyd egentlig. Det er som Atle Antonsen sier - i et forhold er ingen gladere enn den som til enhver tid er surest. Jeg vil avslutningsvis oppsummere med hvordan dynamikken i et moderne forhold kan være, da jeg er førstehåndsvitne til et scenario skildret av mannen i et forhold. Han fortalte meg at konen tente på å se ham naken på alle fire og stille seg over ham, med hans ubrukelige, underlegne skrott under seg, og urinere over ham. Dette var noe han hadde blitt vant til, og nå gjorde det egentlig ikke noe fra eller til for det var i det minste ikke kaldt vann. Dessuten fikk han se noe han ville på tv etterpå, så alle var fornøyd den kvelden.

[torres]

Vurderer å hyre negativ som livscoach og foredragsholder ass.

[wombat]

Hvis du føler deg sikker på at alt er som det skal være/du er lykkelig i forholdet, så er det bare å kjøre på. Men siden du følte behov for å poste det her og få synspunkter har jeg en mistanke om at du kanskje et eller annet sted føler noe er galt. Jeg vet ikke hvorfor han er borte eller ikke snakker med deg så ofte eller lyger, men hvis ikke det finnes en god grunn tror jeg at jeg ville tenkt godt igjennom om det likevel var verdt å satse på.

Jeg er ikke noen kranglefant med unntak av når jeg monterer ikeamøbler/når mannfolket kjøper skrapelodd.

[Negativ]

Tilbake til trådstarter: Én spesiell greie med jenters sosiale dynamikk er at en jenteflokk gjerne etterstreber en uuttalt konformitet, samtykke og støtte ikke sant. Og siden jeg regner med at venninnene dine sin hovedkilde til informasjon om typen din ikke er typen din men deg, så kan det tenkes at deres ønske om at du skal dumpe løgneren egentlig er en projeksjon av dine egne ønsker. Kanskje du på sett og vis allerede har tatt avgjørelsen?