Et spørsmål til damene her inne...

[Lonepone]

Mulig det er her vi/jeg ender opp?

[Vanskelig]

Jeg trener, han gjør ikke det. Han bruker dog dagene på å bære på høytalere, så han er heldigvis breiere over skuldrene enn meg. Han kan finne på å løpe seg en tur i måneden, og jeg takkler ikke å ha han med på treningssenteret samtidig som meg- han er noob og jeg liker å pirke på folk (15år med hest, så jeg tror jo att han trenger instruksjon). Ergo han trener ikke, men det er ikke mitt problem sålenge han fungerer til ymse voksenaktiviter uten å være døden nær av oksygenmangel. Vi spiser nogenlunde likt, begge liker sjokolade og han får litt mer karbohydrater enn meg til middag og slikt

[Lillesau]

Kjæresten min er glad i å trene, og han elsker at jeg er sprek og aktiv.. MEN, han liker ikke muskler på damer..hmm der er vi visst helt på forskjellig kant..

[LMHR]

Kjæresten min er glad i å trene, og han elsker at jeg er sprek og aktiv.. MEN, han liker ikke muskler på damer..hmm der er vi visst helt på forskjellig kant..

Det er et ganske velkjent fenomen. Jeg selv liker nok litt mer muskler på damer enn menn flest, men et sted ligger grensen...

Jeg synes nok første bildet er mest feminint og pent.

Andre bilde er slett ikke verst, mens tredje bilde går det litt over i andre baner.

Og såklart så vil de to siste damene se annerledes og gjerne "bedre" ut med når de har litt høyere fettprosent og ikke er scene- eller fotoshoot klare.

[Lillesau]

Tror vell bilde nr 1 ligner mest på mitt treningsmål ja ! Bortsett fra at jeg vet at jeg aldri kommer til å ha sånne pupper når om jeg skal beholde musklene mine

[LeanMachine]

Tror vell bilde nr 1 ligner mest på mitt treningsmål ja ! Bortsett fra at jeg vet at jeg aldri kommer til å ha sånne pupper når om jeg skal beholde musklene mine

+ 1

[Bambi]

Jeg kunne nok ikke vært sammen med en som ikke trente i det hele tatt. Han måtte ikke nødvendigvis trent styrke, men ett eller annet! Har tidligere vært sammen med gutter som ikke trente overhodet. Da trente jeg selv på treningsstudio, men kun på mosjonistnivå for å holde meg i grei form. Nå er interessen litt sterkere, og jeg syns trening er en selvfølge.

Når det er sagt, jeg hadde neppe klart å være sammen med en som var for interessert heller. Å trene nesten hver dag og spise sunt er bra, men det må være litt andre ting enn kun trening+kosthold som opptar hodet hans. Fanatikere skremmer og stresser meg.

Hva han spiser blander ikke jeg meg oppi, men det er jo ok om han ikke er tidenes junkfood-fan:p

[Aaandreaaa]

Jeg var sammen med en jojo-slanker en stund, og det var litt stress egentlig. Den ene måneden var det hardtrening, kaloritelling, vektnedgang og muskelbygging. Da pleide han også å gå rundt og være litt "overlegen" og kunne fort bli dømmende om jeg spiste noe som kanskje kunne være bittelitt usunt. Også den neste måneden gikk han lei og skled helt ut med junk, godteri, null trening og vektoppgang igjen. Slik gikk det i sykluser. Det var ikke noe som påvirket meg i stor grad (jeg ble litt påvirket av hans kosthold, men klarte å holde det balansert ihvertfall). Det som irriterte meg mest var vel egentlig at han hele tiden sammenlignet seg med meg. Når han var i en sunn fase syntes han at jeg var altfor usunn. Var han i en usunn fase var jeg altfor fanatisk sunn. Lite selvinnsikt på han da for å si det slik.

Det at en mann er interessert i trening og kosthold er et stort pluss, men jeg vil ikke si det er noe must.

[McBain]

HARD er riktig!

Såpass, ja? Var det hun eller du som var dvask? Jeg har egentlig kun vært sammen med damer som var relativt oppegående mtp å holde seg i grei form.

JEG dvask? LOL. Her har jeg servert biffkjøtt i alle herrens år

Ikke at hun var dvask rent estetisk, var bare det at hun heller ville at jeg skulle henge med henne fremfor å trene. <-- LOL, la oss klamre oss til kjæresten for harde livet inntil han tilter.

[Shenjing]

Jeg er 157 cm og gubben er 183 cm

Jeg er 157 og gubben 195, haha. Han trener ikke og må spise masse for ikke å bli skinn og bein. Jeg er litt misunnelig på den der, samtidig som det er digg å kunne løpe lengre enn han

[Snatch]

Hvordan håndterer dere å eventuelt ha en kjæreste/mann som ikke er så interessert eller har peiling på trening og kosthold? Jeg vil anta at man blir mer tiltrekt andre folk som trener osv når man driver med det selv, men jeg har forsåvidt fått med meg at det er noen damer her inne som har typer som er litt dvaske og uinformerte.

Blir det noe krangling angående daglig matvalg og trening? Føler han seg mindre mann om du ser mer fit ut enn han?

Dette er et interessant tema.

Jeg er helt enig i at dette er et interessant tema! og jeg har prøvd endel varianter av det...

min personlige konklusjon er at trening og mat er en så stor del av livet mitt og så viktig for meg, at jeg ikke ønsker å være med noen som ikke har interesse for temaet.. de må ikke trene det samme som meg eller ha samme matvalg som meg, men de må være interessert i temaet...

nå er jeg singel da så sier ikke jeg har fasiten, men jeg står nå ved konklusjonen min

[Tina360]

Vi deler ikke akkurat interessen så mye, selv om begge trener. Men det er respekten som er viktig. Og hadde han brukt like mye tid på trening og idrett som meg, så tørr jeg ikke tenke på hvordan det hadde sett ut her, jeg hadde ikke hatt reine treningsklær i alle fall!

Han støtter meg, selv om han ikke legger skjul på at han ønsker meg mer hjemme. Og det må jeg få til på sikt.

Jeg bruker mye tid på trening (studio) og idretten min + at jeg er trener i idretten min. (minst 20 timer i uka) og dette er i tillegg til 100 % jobb. I tillegg kommer reisevei på minst 1 time minst 5 dager i uka (til trening). Han er mer fan av å se på sport. Han er egentlig ikke lat, så han kan gjerne finne på å gå seg en tur eller trene på studioet han begynte på for et par uker siden. Jeg tenker at dette er en egentlig heldig match.

Vi er veldig forskjellige og det er både fordeler og ulemper for det.

[kamilligram]

Jeg bor sammen med en veldig god venn som gir en blank faen i kostholdet sitt. Vi er riktig nok ikke kjærester, men må innrømme at jeg synes det er litt problematisk likevel, selv i et tett vennskapsforhold.

Vi prøver jo ofte å spise middager sammen, men han spiser ikke grønnsaker og velger hovedsaklig ferdigprodukter som jeg hverken vil ha eller tåler. Ender ofte opp med at jeg lager en form for kjøttmiddag til oss begge så får jeg masse grønnsaker og han får brød/ost/etc til, men mesteparten av tiden spiser vi forskjellig mat. Fungerer jo greit siden vi ikke er i et parforhold, men ideelt er det ikke uansett. I tillegg har han et eget skap med både potetgull og godteri, og selv om jeg er viljesterk så er det vanskelig når det er såpass tilgjengelig hele tiden. Det påvirker jo helt klart min livsstil at hans er rævkjørt.

Tror nok fint jeg skulle overlevd et forhold med noen som ikke er like strenge som meg, men må nok innrømme at jeg ikke har lyst til å ende opp med noen som gir totalt faen i kroppen sin.

[02-snapper]

Jeg bor sammen med en veldig god venn som gir en blank faen i kostholdet sitt. Vi er riktig nok ikke kjærester, men må innrømme at jeg synes det er litt problematisk likevel, selv i et tett vennskapsforhold.

Vi prøver jo ofte å spise middager sammen, men han spiser ikke grønnsaker og velger hovedsaklig ferdigprodukter som jeg hverken vil ha eller tåler. Ender ofte opp med at jeg lager en form for kjøttmiddag til oss begge så får jeg masse grønnsaker og han får brød/ost/etc til, men mesteparten av tiden spiser vi forskjellig mat. Fungerer jo greit siden vi ikke er i et parforhold, men ideelt er det ikke uansett. I tillegg har han et eget skap med både potetgull og godteri, og selv om jeg er viljesterk så er det vanskelig når det er såpass tilgjengelig hele tiden. Det påvirker jo helt klart min livsstil at hans er rævkjørt.

Tror nok fint jeg skulle overlevd et forhold med noen som ikke er like strenge som meg, men må nok innrømme at jeg ikke har lyst til å ende opp med noen som gir totalt faen i kroppen sin.

hehehe! Kjenner meg sååå igjen. Jeg delte leilighet med en kamerat en stund - og jeg tror ikke vi spiste ETT måltid sammen! Han spiste nemlig forran PCn på rommet sitt. I to måneder spiste han kun pølser, lompe + ketchup. De neste to månedene ble det grandiosa Og så var pølsene tilbake igjen. Ikke rydda han ut av rommet sitt heller - når en åpna døra inn dit kjente en skikkelig stank av gammal mat.. :-/ Jeg flytta ut etter seks måneder...har såvidt sett ham siden.

[frk.student]

Jeg bor sammen med en veldig god venn som gir en blank faen i kostholdet sitt. Vi er riktig nok ikke kjærester, men må innrømme at jeg synes det er litt problematisk likevel, selv i et tett vennskapsforhold.

Vi prøver jo ofte å spise middager sammen, men han spiser ikke grønnsaker og velger hovedsaklig ferdigprodukter som jeg hverken vil ha eller tåler. Ender ofte opp med at jeg lager en form for kjøttmiddag til oss begge så får jeg masse grønnsaker og han får brød/ost/etc til, men mesteparten av tiden spiser vi forskjellig mat. Fungerer jo greit siden vi ikke er i et parforhold, men ideelt er det ikke uansett. I tillegg har han et eget skap med både potetgull og godteri, og selv om jeg er viljesterk så er det vanskelig når det er såpass tilgjengelig hele tiden. Det påvirker jo helt klart min livsstil at hans er rævkjørt.

Tror nok fint jeg skulle overlevd et forhold med noen som ikke er like strenge som meg, men må nok innrømme at jeg ikke har lyst til å ende opp med noen som gir totalt faen i kroppen sin.

Vel, der er jeg Og det er IKKE lett i det hele tatt !

"samboerskap" med kompis eller kjæreste er egentlig samme greia når det kommer til matfronten, og det er akkurat slik du sier det; det påvirker din livsstil at livet hans er rævkjørt

Men på en annen side; overlever du å bo i et hus fullt av pizza og snop, uten å sprekke - så overlever du alt

[Metal_Barbie]

Skjønner ikke hva problemet er jeg?` Hvis en kjæreste surmuler fordi du trener og blir fit og deilig,så ja...da er det en dårlig kjæreste:P Og hvis kjæresten ikke vil trene og spise sunt så ja..da passer man bare ikke hverdagslig sammen ,eller hva? Ivertfall hvis man skal krangle og lage problemer ut av det...jeg synes man skal ta vare på seg selv for den andres del også,ikke bare for sin egen del...har man familie og er det enda viktigere å være sunn og et godt forbilde...hva er egentlig vanskelig å forstå av dette? det skjønner jeg ikke.... At man ikke har samme mål eller interesser er en ting men om man bare driter en lang i å være sunn og holde seg bra form for både seg selv og den som faktisk skal se deg naken ,ja da er man bra egoistisk;) Så skal man i tillegg surmule og være megge ang at den andre faktisk bryr seg om hvordan man lever ? i dont get it:P Kan man ikke få ting til å gå rundt evt motiverer ,påvirke den andre heller så ja...da er det virkelig trist synes jeg.. Glad jeg har en kjæreste som støtter meg:) Fatter at d er vanskelig om man har en kjæreste som ikke gjør det,men d er bare dårlig gjort,rett og slett,så den har jeg ingen sympati for...kvitt dere med de kjærestene der istedet...man passer ikke sammen med noen som skal dra deg med seg ned i dritten og få deg til å føle noe annet enn lykkelig og tilfredstillt,uansett hva det gjeder;) I dette tilfelle,kosthold og trening:D

[Metal_Barbie]

Jeg bor sammen med en veldig god venn som gir en blank faen i kostholdet sitt. Vi er riktig nok ikke kjærester, men må innrømme at jeg synes det er litt problematisk likevel, selv i et tett vennskapsforhold.

Vi prøver jo ofte å spise middager sammen, men han spiser ikke grønnsaker og velger hovedsaklig ferdigprodukter som jeg hverken vil ha eller tåler. Ender ofte opp med at jeg lager en form for kjøttmiddag til oss begge så får jeg masse grønnsaker og han får brød/ost/etc til, men mesteparten av tiden spiser vi forskjellig mat. Fungerer jo greit siden vi ikke er i et parforhold, men ideelt er det ikke uansett. I tillegg har han et eget skap med både potetgull og godteri, og selv om jeg er viljesterk så er det vanskelig når det er såpass tilgjengelig hele tiden. Det påvirker jo helt klart min livsstil at hans er rævkjørt.

Tror nok fint jeg skulle overlevd et forhold med noen som ikke er like strenge som meg, men må nok innrømme at jeg ikke har lyst til å ende opp med noen som gir totalt faen i kroppen sin.

At dette er slitsomt for deg skjønner jeg veldig godt. Har du prøvd å påvirke denne vennen noe da? Det er jo vanskelig det og hvis perosnen er helt lukket for alt nytt. Jeg har som jeg skrev i det andre innlegget mitt ,tendens til å tenke slik at hvis en person rett og slett ikke orker eller bryr seg om å ta vare på helsa si så er ikke grunnen bare det at de ikke gidder...da ligger det nok langt inni rota og sannsynligvis har det mye med oppvekst of foreldrene å gjøre. (bombe?!) Og jeg tenker mange ganger at folk som bare skal sabotere for de som vil ta vare på seg selv er ekstremt sjalu og egoistiske perosner...og jeg blir faktisk støtt hvis noen surmuler ang min sunne livsstil...ønsker de ikke at jeg skal ha det bra,tenker jeg da.

[kamilligram]

Men på en annen side; overlever du å bo i et hus fullt av pizza og snop, uten å sprekke - så overlever du alt

Haha ja, jeg har fått viljestyrke av stål av alle fristelsene rundt meg. Sprekker litt nå og da, men det har blitt sjeldnere og sjeldnere, spesielt nå som jeg har begynt å ta treninga mer på alvor. Er også flink til å ha alternativer til snop som frukt og bær. Blåbær spesielt har gjort susen.

At dette er slitsomt for deg skjønner jeg veldig godt. Har du prøvd å påvirke denne vennen noe da? Det er jo vanskelig det og hvis perosnen er helt lukket for alt nytt. Jeg har som jeg skrev i det andre innlegget mitt ,tendens til å tenke slik at hvis en person rett og slett ikke orker eller bryr seg om å ta vare på helsa si så er ikke grunnen bare det at de ikke gidder...da ligger det nok langt inni rota og sannsynligvis har det mye med oppvekst of foreldrene å gjøre. (bombe?!) Og jeg tenker mange ganger at folk som bare skal sabotere for de som vil ta vare på seg selv er ekstremt sjalu og egoistiske perosner...og jeg blir faktisk støtt hvis noen surmuler ang min sunne livsstil...ønsker de ikke at jeg skal ha det bra,tenker jeg da.

Skal sies at dette er en litt spesiell situasjon siden han sitter i rullestol og derfor ikke kan være i fysisk aktivtet, så kan jo faktisk forstå at det er veldig lett å gi faen, selv om det da er enda viktigere å passe på kostholdet.

Satte uansett ned foten her om dagen og tok skapet til bakevarer. Ganske grei deal for han, fordi han liker at jeg baker, og det gjør jeg mer av når jeg finner frem til varene, og der kan jeg regulere mer selv hva jeg har i. Vi hadde en litt lengre samtale om at det ikke bare er viktig pga. meg og mitt eget kosthold, men at jeg også er bekymra for helsen hans. Vi har heldigvis oppnådd en felles forståelse over at man sparer potetgull og snop til helgene, så skal ikke jeg legge meg borti middagene. Han har også blitt flinkere til å smake når jeg lager med grønnsaker også nå, så hvem vet.. kanskje det er håp?

[Anny92]

Hvordan håndterer dere å eventuelt ha en kjæreste/mann som ikke er så interessert eller har peiling på trening og kosthold? Jeg vil anta at man blir mer tiltrekt andre folk som trener osv når man driver med det selv, men jeg har forsåvidt fått med meg at det er noen damer her inne som har typer som er litt dvaske og uinformerte.

Blir det noe krangling angående daglig matvalg og trening? Føler han seg mindre mann om du ser mer fit ut enn han?

Dette er et interessant tema.

Jeg hadde en kjæreste som 1)ikke spiste 2)var kresen 3)spiste bare drit hvis han først spiste 4)trente ikke 5)tok mndre enn meg i benk.

det varte i et par mnd

[Metal_Barbie]

Haha ja, jeg har fått viljestyrke av stål av alle fristelsene rundt meg. Sprekker litt nå og da, men det har blitt sjeldnere og sjeldnere, spesielt nå som jeg har begynt å ta treninga mer på alvor. Er også flink til å ha alternativer til snop som frukt og bær. Blåbær spesielt har gjort susen.

Skal sies at dette er en litt spesiell situasjon siden han sitter i rullestol og derfor ikke kan være i fysisk aktivtet, så kan jo faktisk forstå at det er veldig lett å gi faen, selv om det da er enda viktigere å passe på kostholdet.

Satte uansett ned foten her om dagen og tok skapet til bakevarer. Ganske grei deal for han, fordi han liker at jeg baker, og det gjør jeg mer av når jeg finner frem til varene, og der kan jeg regulere mer selv hva jeg har i. Vi hadde en litt lengre samtale om at det ikke bare er viktig pga. meg og mitt eget kosthold, men at jeg også er bekymra for helsen hans. Vi har heldigvis oppnådd en felles forståelse over at man sparer potetgull og snop til helgene, så skal ikke jeg legge meg borti middagene. Han har også blitt flinkere til å smake når jeg lager med grønnsaker også nå, så hvem vet.. kanskje det er håp?

Skjønner godt at det kan bli lettere å gi faen ja,men ser ut som det kan være håp ja på det du skriver;D Du virker som et god bidrag i livet til vennen din da:) Selv om for mange så tar det ikke lange tiden før de gir folk opp,så handler vel bare om å holde ut og være tolmodig med folk også.Ikke rart det tar tid når de sannsynligvis har hatt et dårlig kosthold hele livet for eksempel.