Hvorfor begynte du å trene?

[Natalie]

Mitt bilde, mener du? Ja, det er det.

SKAL DU HA JULING ELLER?!

Ta det som et kompliment!

[Hicksville]

Begynte å trene som følge av min gode venn og über-nerd av en nabo kom over Starting Strenght. Det at det faktisk var en vitenskap bak styrketrening gjorde meg nysgjerrig, da jeg alltid er ute etter å få mest mulig igjen for minst mulig innsats lagt i det, hehe.

En annen motivasjonsfaktor var at jeg veide ca. 65 kilo på 180cm. Var rimelig lei av å være tynn, samt ha problemer med ryggen, skuldre, kne osv. Rett og slett i elendig form all around.

[Hegern]

Dine cheeks er da ingenting å klype i, verre med mine bollekinn som min gamle tante drev å kløyp til jeg fikk blåmerker. Og hun gjør det enda :whistling:

[Kristian]

Dine cheeks er da ingenting å klype i, verre med mine bollekinn som min gamle tante drev å kløyp til jeg fikk blåmerker. Og hun gjør det enda :whistling:

sorry, begynte å le...så det for meg bare!!

[katari]

drittlei av after pregnant magen som alltidhenger over buksa:( men den er der enda! gaah..

grunn nr en er at jeg ville endre både kosthold og starte med styrketrening for og oppnå bedre helse , mer energi og føle meg bedre/tilfreds i min egen kropp:)

[tHEStiGz]

Begynte å trene styrke fordi det føltes naturlig da jeg måtte slutte på fotball i en alder av 16 grunnet "schlatters".. Trist ettersom jeg kunne satset, men nå i ettertid er det helt greit

[Maxwell]

var på vei til å bli feit, ergo begynte å trene fordi jeg ikke vil være svak og og feit=)

[Beeba]

Det gikk opp et lys da jeg sleit med å føne håret mitt i mer enn 1 1/2 min Alt var slitsomt, manglet energi, ofte syk! Men nå har jeg det helt topp OG jeg klarer å føne håret mitt HELT tørt! Go me!

[Berserkergang]

Slanket meg, fant ut jeg var spinkel = panikk

samme her. fant ut jeg så ut som et beinrangel.

[An0nym]

Var alltid han tynne fotballgutten, blir ikke særlig stor av å satse på fotball og spille fotball 4-5 ganger i uken..

Jeg var lei, og sa nok var nok. Jeg sluttet i fotball, jeg var ganske god, men jeg hadde ikke noe stor glede av fotballen det var alt for seriøst og jeg ville gjøre noe nytt, jeg visste godt hva det var, jeg ville begynne å trene.

Jeg gikk inn for det 100%, og fikk resultater.

Jeg er nå utrolig opptatt av trening og mat, og prøver hele tiden å lese meg til ny kunnskap.

Faktisk får jeg så stor glede av å se kompiser trene bra fra råd fra meg, at jeg gjerne kunne tenkt å jobbe som PT, det som er målet etterhvert.

Jeg elsker også følsesen av å få fremgang, når du går ut av gymmet etter å ha sett en ny pers, enten det er maks eller reps.

Derfor starter jeg også med Wendler 5/3/1 etter sommeren.

[martemor]

Alltid vært lei av å være den som er litt større enn alle andre.

Hvorfor ikke bare trene styrke og bli skikkelig fit og ha en helårsform som man trives med!

Elsker styrketrening og har virkelig sett hvilke underverker det kan gjøre med folk!

[ErikH]

Hadde lyst å komme litt i form.

Så ble jeg hekta..

[June Helén]

Ble interessert i trening fordi jeg var noe lubben i tenårene (14-16 års alderen). Jeg og mamma skaffet oss tredemølle, beste investeringa ever, den har fått gå mange mil!

Jeg fikk et litt kokko forhold til kropp og mat, og innovermage var tingen. Så da gikk jeg ned fra 62 kg til 50 kg, ikke pent Siden lærte jeg meg at en sterk og sunn kropp og kvinnelige former er vakkert, og at man ikke trenger å se ut som en 10 år gammel gutt! Haha! Så de siste årene har jeg kommet i riktig retning, hvor sunt, stabilt kosthold og variert trening er tingen. Jeey me! :thumbsup:

Meg for to år siden, skinnyfat, eller hva er det man kaller det? I perioden hvor ting begynte å gå i riktig retning

[Jakebob]

Var ikke noe særlig interessert i sport eller fysisk aktivitet som liten kæll, men etter flere år med øl hver helg, dessert hver dag og en 10 år eldre bror (helsefreak) som mobbet meg for øl-magen, innså jeg at forbrenningen ikke var min venn lengre og at det var på tide å skjerpe seg. Nå klager den samme broren på at jeg er overtrent, og det gjør meg egentlig ingen ting

[Hegern]

sorry, begynte å le...så det for meg bare!!

Ja, er ikke noe annet å gjøre enn å le det

[Yatzy]

Hmmm, var overvektig for 5-6 år siden. Jeg gikk ned i vekt fordi jeg ble syk, og da jeg ble frisk bestemte jeg meg for å legge om livstilen min, for ikke å legge på meg igjen. Da bestod det mest av gå og joggeturer med bikkja + ridning. Men jeg trente aldri noe spesefikt den gang. Men jeg fikk et monga forhold til mat, kalorier og slikt at kroppen min rett og slett har bltit ødelagt av å gå i sparemodus i mange år (spiseforstyrrelse). Har aldri hatt fartruende lav BMI, men psyken var ikke helt med.

I Januar i år fant jeg ut at jeg ville prøve å trene litt på et treningssenter. Ble bitt av basillen. Og da jeg møtte min samboer som driver aktivt med stryke trening, ja da lærte jeg jo enda mer. Han har hjulpet meg ut av spiseforstyrrelse helv***e.

Nei, hvorfor jeg trener? Terapi, det hjelper meg å få fokuset vekk fra tallene på vekta, og heller se på hva som er i speilet, ikke minst spise sundt og variert. Og, jeg liker det! Og ikke er det noe galt med en sexy, sunn og veltrent kropp heller

[Vilma89]

De siste to årene hadde jeg lagt på meg 10 kg og sluttet å trene. Selvtillitten var på bunn og jeg følte meg uendelig stygg og feit. Kunne drømme om å se ut som en eller annen kjendis og konkludert med at "sånn blir jeg aldri så det er bare å gi opp". Vendepunktet kom da jeg leste et intervju med 3 vanlige jenter i et magasin. De snakket om utseende og fikk spørsmål om hvem som har drømmeutseendet. Da sa hun ene at hennes drømmeutseende er henne selv på sitt beste. At hun så lite poeng i å drømme om å se ut som Angelina Jolie, når det er umulig fordi DU er DU. Og da endret jeg min innstilling til meg selv. Jeg gransket meg i speilet å skjønte at jeg var i grunn ganske søt. Har alltid hatt en fin midje, så her var det absolutt rom for å få en flott kropp. Jeg fikk et bra kosthold, begynte å trene og ta mer vare på meg selv. Gikk til frisøren og fikk en sveisen sveis, vokset bryn og farget de for en mer markert look og invisterte i noen fine antrekk. Vips, så gikk jeg fra en 5'er til en 8'er! Er fortsatt noen steg unna mitt opptimale mål, men hittil er jeg kjempe fornøyd og stolt av meg selv.

Nå er det kanskje noen som tror jeg er ovefladisk siden jeg "dro til frisøren og shoppet nye klær" for å få opp selvtillitten, så derfor må jeg bare påpeke at jeg alltid har vært veldig fornøyd med personligheten min. Jeg er utadvendt, snill og smart så det var først og fremst utseende som måtte forbedres for å få opp selvtillitten.

Nå lever jeg etter mottoet "Vær den beste utgaven av deg selv", og det har gitt meg et nytt liv.

[Gjest]

Pappa tok meg med på ein gåtur i bratt terreng for nokre år sidan. Ein vanlig person med god pust går opp på ca 20 minutt gjennomsnittelig kansje.

Det er vel 5 år sidan, og da brukte me kansje over ein time. pulsen min og pusten min var elendig. pappa vart urolig for meg og me bestilte legetime. Pulsen min dunka som aldri før. Etter mange mnd med blodprøvar fekk eg beskjed om at eg hadde lavt stoffskifte og burde begynna og trena og eta meir lever og jern. Eg fekk panikk for å legga på meg, for det er eine bivirkningen. Eg merka og at eg hadde lavare forbrenning enn dei fleste, og at eg åt meir. Dei første åra begynte eg vel berre med gåturar og slikt. No idag vil eg prestera å sei eg er i ein form eg aldri har vore i før. Springe no opp på den '' toppen '' på ca 13 minutt uten pause, trena styrkeprogram og er lidenskapelig opptatt av fitness, god helsa og sunn kropp. Har gått 9 månada på treningslinja i Trøndelag og interessen blir berre større og større.

Det var ein liten oppsummering om keffør eg begynte og trena

[Shub]

cuz i was fat.

like really fat.

like 1.78 og 130kg kinda fat.

Nei, seriøst. Jeg løp opp trappen hjemme og fikk skikkelig smerter i kneet. Da gikk det opp for meg at jeg klarer så vidt å bære min egen kropp! På tide å gjøre noe.

[Nixon]

eg var lei av å vere tynn og pinglete.