Gå til innhold

Hvorfor begynte du å trene?


Tuba

Anbefalte innlegg

For å bli sterk. Også fordi det er eneste aktiviteten bortsett fra dansing jeg har orket å holde på med regelmessig - og styrketrening har fordelen at man ikke blir bundet til visse tidspunkter på visse dager, hver uke. Vurderer nå å få inn litt kondistrening, for å ikke dø av hjerteinfarkt om 15 år (satt på spissen!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har alltid trent helt siden jeg var barn; fotball har fulgt meg fra barndom og i nesten hele mitt voksne liv. Ellers; mye kondisjonstrening i form av løping og en del friidrett i barne- og ungdomsskolen. Styrketrening den gang begrenset seg stort sett til litt sirkeltrening med fotballlaget i gymsalen på vinterstid (hopping på "tjukkas"-madrassen, henging i ribbevegg, sit-ups, hoppe på benk og slike ting).

Etter oppfordring fra en kollega våget jeg meg inn i styrkerommet på et gym for ca. 1 år siden, og har siden blitt værende der :) Prøver å opprettholde kondisjonen parallelt med styrketreningen, men det er ikke alltid så enkelt å kombinere de to.

Er ikke så enkelt å sette fingeren på hvorfor jeg begynte å trene. Tror jeg alltid har trives med det, siden det har gitt meg glede, samhold (fotballen) og mestringsfølelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid drevet med idrett. Gikk på turn fra jeg var bitteliten til tenårene, da trente vi knallhardt med diverse styrke 4-5 ganger i uken. Tok lett 10 pull ups og uendelig med push ups som liten jente.

Etter det drev jeg med aktiv ridning i noen år. Når jeg sluttet med det fikk jeg en slags tom følelse, plutselig hadde jeg ikke noe å bruke kroppen til lengre. Jeg, som alltid hadde vært i god form, konkurrert og vært aktiv! Begynte på treningssenteret der jeg studerte, for noe aktivitet måtte jeg gjøre. Tror også "jeg skal ikke bli en av dem som eser ut etter å ha fylt 20"-tanken var en del av motivasjonen.

I starten trente jeg bare for mosjonens del. Litt typisk tredemølle, apparater og gruppetimer. Holdt formen greit og vekten stabilt, men var liksom ikke noe mer enn det.

Da jeg gikk idrett årskurs, som en del av utdannelsen min, fikk jeg kunnskap som gjorde meg mer interessert i styrketrening, som annet enn bare "for å holde meg i form og ikke bli tjukk". Vanskelig å si når jeg startet med "skikkelig styrketrening", det hele gikk gradvis. Med kunnskap kom interessen, det gav meg glød å føle jeg gjorde noe riktig og ikke på må-få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For å se bedre ut. Det er den utløsende årsaken og motivasjonen som får meg igang. Ikke noe jeg er stolt av men det er sannheten. Så blir jeg lett hekta og flere andre grunner gjør at det å fortsette blir en selvfølge. Jeg har vært opptatt av utseendet og trening siden jeg var 8 år. (Og kosthold siden jeg var 12.) Har dog hatt noen korte perioder innimellom uten å bry meg, pga skuffelser i livet og påfølgende nedtrykthet, hvor jeg var destruktiv og gav f.... Men jeg gadd ikke være ulykkelig så lenge før jeg gjorde noen endringer sånn at jeg kunne gå med hevet hode igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter noen måneders snakk om å starte med styrke/høre på en daværende kjærste si jeg ikke kom til å gjennomføre det (omvendt pskologi)/et par gjennomføringer av 30 days shred/og ikke minst, ganske mange timers titting på fitspo på tumblr meldte jeg meg inn på treningssenter. Og likte det! Så da fortsatte jeg bare. Gikk fra å gå en 30 min tur om dagen til å trene cardio+styrke 6dager i uken på dagen. Trener ikke hver dag nå lengre da, men prøver :)

(Og målet var jo å se awesome ut. Begynner å nærme meg nå :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lagt fotballkarrieren på hylla for å drive med andre ting, som feks. festing, kjæreste, barn +++, våknet jeg en dag (mange år og kiloer senere) og tenkte WTF? dette går ikke. Satte i gang med opperasjon vekk med kiloene og i bedre form, så jeg gikk til innkjøp av jogesko og ut av huset bars det. Etter ei god stund med løping og atter løping, fant jeg ut at kanskje det hadde vert litt greit å få/opprettholde litt muskler også, så da begynte jeg litt med styrke også. Og er nå så fornøyd med hva både kardio & styrke gjør med meg, ett nytt og bedre menneske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har spilt håndball siden jeg var 6 år og begynte på idrettslinja da jeg var 15. Lærte masse om kroppen og trening der, men tok det aldri i bruk. Trente masse, men ikke på eget initiativ (kun håndballtreninger + håndball og gymtimer på skolen) og kostholdet ofret jeg ikke en tanke.. Spiste det jeg følte for når jeg følte for det.

Det er først nå etter å ha fått 2 barn og opplevd å blir feit at jeg har tatt i bruk det jeg lærte om målsetninger og trening på vgs og brukt det til å finne veien tilbake til meg selv igjen;D ELSKER DET!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Short story:

post-4-14440869968361_thumb.jpg

Derfor.

Long story:

Jeg har begynt å trene TO ganger!

1. Det store kondisløftet

Fant ut at jeg var en tynnfeit og slapp sofagris på et eller annet tidspunkt da jeg gikk på videregående. Trodde jeg skulle klare å løpe 3000 m på en grei tid. Not so much, landet på type 15 min. Trodde jeg var "på linje med" kompisen min, som løp på 13-14 min (han har ikke latt meg glemme det siden).

Så jeg bestemte meg for å ta et tak, og begynte periodevis å løpe en runde før skolen nesten hver eneste dag, vinter som sommer. Det hjalp, og da jeg var ferdig på VGS løp jeg 3000 m på ca. 12 min. I løpet av militæret forbedret jeg denne tiden til 10:39, som fortsatt er min pers på 3000 m.

2. Det store styrkeløftet

Men i militæret innså jeg også en annen ting: Jeg var en syltynn og pinglete liten spjæling. Og det høres jo bra barnslig ut, men jeg var også litt lei av å bli dytta rundt på. For hva skulle vel jeg gjøre, jeg hadde jo omtrent like mye muskler som en spurv.

Derfor begynte jeg å trene styrke, og har fortsatt med det siden. Motivasjonskilden har selvfølgelig forandret seg og blitt mer nyansert i løpet av den tiden, men i utgangspunktet var det for selvtilliten sin skyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Short story:

[ATTACH=full]43259[/ATTACH]

Derfor.

Long story:

Jeg har begynt å trene TO ganger!

1. Det store kondisløftet

Fant ut at jeg var en tynnfeit og slapp sofagris på et eller annet tidspunkt da jeg gikk på videregående. Trodde jeg skulle klare å løpe 3000 m på en grei tid. Not so much, landet på type 15 min. Trodde jeg var "på linje med" kompisen min, som løp på 13-14 min (han har ikke latt meg glemme det siden).

Så jeg bestemte meg for å ta et tak, og begynte periodevis å løpe en runde før skolen nesten hver eneste dag, vinter som sommer. Det hjalp, og da jeg var ferdig på VGS løp jeg 3000 m på ca. 12 min. I løpet av militæret forbedret jeg denne tiden til 10:39, som fortsatt er min pers på 3000 m.

2. Det store styrkeløftet

Men i militæret innså jeg også en annen ting: Jeg var en syltynn og pinglete liten spjæling. Og det høres jo bra barnslig ut, men jeg var også litt lei av å bli dytta rundt på. For hva skulle vel jeg gjøre, jeg hadde jo omtrent like mye muskler som en spurv.

Derfor begynte jeg å trene styrke, og har fortsatt med det siden. Motivasjonskilden har selvfølgelig forandret seg og blitt mer nyansert i løpet av den tiden, men i utgangspunktet var det for selvtilliten sin skyld!

*pinch cheeks*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...