Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Zach Anner og hans Workout Wednesdays :notworthy:

Ikke så mye kanskje (?) pga hans fysiske utfordringer, men pga den helsikes innstillingen han klarer å ha!! Hver gang jeg nå sliter med en pullup, eller løpe, eller noe-som-helst og blir litt sur på meg selv, så tenker jeg på han her!

Alle videoene bør sees, de har alle hver sin verdi, men man ler godt av humoren hans i alle!

"It's better to be walking in the right direction, than running in the wrong one - you could end up at a Denny's, when you want to be at Olive Garden" :D

Jeg har sosial angst, og må si den første gangen (og de... 50 neste) på treningssenter var HELT GRUSOM(ME) :p

Kanskje litt ekstra siden jeg gikk i supermanntskjorte og det kleineste tyrkia-outfittet evver, som var altfor lite i forhold til tskjorten... Og jeg klarte ikke å skru på tredemøllen........... Og jeg hadde sikkert en litt merkverdig stil på ellipsemaskinen.

Men nå som jeg har blitt vant med å trene så må jeg si at det har VIRKELIG gjort underverker for angsten :D

Tror kanskje trening er en av de beste kurene - fordi trening er på en måte så "blottleggende". Hvertfall alltid vært min store skrekk (hadde fritak fra gym hele ungdomsskolen og det jeg gikk av vgs pga det liksom), så det å klare det var et stooort skritt i riktig retning. Det er liksom så mye "ekstra ille" med det... Når man er nybegynner og ikke vet noe, så må man kanskje spørre også, man har kanskje litt rare klær, man er utrent og trener veldig lett, med dårlig teknikk eller løper sinnsykt sakte, man føler seg ukomfortabel uten sminke og attpåtil svett og jævlig etcetcetc.

Good for you! Jeg blir seriøst så glad av å lese sånt (y)

Jeg bor med en fyr som også har sosial angst. Fyren har vært en ganske innesluttet gamer stort sett hele livet, og han er uten tvil den tynneste og spinkleste personen jeg kjenner. Allikevel drar han på treningssenteret hver uke, selv om jeg vet at han gruer seg som bare det! Han vet at folk ser litt ekstra på han iom. at han er en brøkdel av størrelsen til de fleste andre der. Han trener benkpress kun med stanga og tar ikke så mye i andre øvelser heller, men manner seg opp og drar på gymmet uansett. I starten ville han bare trene med meg, men nå har han begynt å dra dit aleine også :)

Det er en så stor prestasjon, de fleste vet ikke hvor crippling og forferdelig det er å føle seg sånn. Så tusen streetcreds både til deg, Benny og alle andre som trosser angsten og kommer seg ut dit, det står det så stor respekt av! :)

Good for you! Jeg blir seriøst så glad av å lese sånt (y)

Jeg bor med en fyr som også har sosial angst. Fyren har vært en ganske innesluttet gamer stort sett hele livet, og han er uten tvil den tynneste og spinkleste personen jeg kjenner. Allikevel drar han på treningssenteret hver uke, selv om jeg vet at han gruer seg som bare det. Han vet at folk ser litt ekstra på han iom. at han er en brøkdel av størrelsen til de fleste andre der. Han trener benkpress kun med stanga og tar ikke så mye i andre øvelser heller, men manner seg opp og drar på gymmet uansett. I starten ville han bare trene med meg, men nå har han begynt å dra dit aleine også.

Det er en så stor prestasjon, de fleste vet ikke hvor crippling og forferdelig det er å føle seg sånn. Så tusen streetcreds både til deg, Benny og alle andre som trosser angsten og kommer seg ut dit, det står det så stor respekt av! :)

Åååååh, han hørtes søøøt ut :D

Så bra at han klarer å trene!! :)

Åååååh, han hørtes søøøt ut :D

Så bra at han klarer å trene!! :)

Ja, og man merker så godt at han liker det og får mer overskudd og selvtillit! Som du sier, trening kan på mange måter være "kuren" :D Den dagen jeg ser han snakke til en jente han ikke kjenner kommer jeg til å få en tåre i øyekroken og kjenne meg som en stolt far :cry: Han er jo verdens mest ålreite fyr, men han har så lave tanker om seg selv.

Annonse

Jeg drar på shbam så ofte jeg får til - de kjører det 2-3 ganger i uken her i byen. HVER gang jeg er der er det en ganske stor dame der, som smiler og kan trinnene utenom. Jeg regner med det er ekstra slitsomt å hoppe og sprette rundt når man er litt større, men hun nailer det bedre enn resten av rommet! Kommer alltid tidlig, det gjør hun og - og hun står alltid der å varmer opp med et gigantisk smil. Jeg digger den dama

Den livsglade karen med Downs Syndrom som trener på senteret mitt. Stiller opp hver dag, i samme treningsytøy vel og merke, like blid og fornøyd :) Sprer glede over hele senteret og stråler ekstra når han får klem av de pene instruktørene, hehe!

Jeg ble oppsøkt av en litt merkelig fyr på treningssenteret som fortalte meg den ene møllen ikke virket.. (Jeg jobber der av og til og var tilfeldigvis den eneste tilstede på senteret) Møllen så ut sil å fungere, alle lysene blinket slik de skulle, og selvsikker som jeg var sa jeg at den så ut til å virke... Jeg har prøvd alt sier han til meg... DEN VIRKER IKKE! Bestemte da meg for å prøve møllen. Sannelig hadde han rett.. Det jeg ser når jeg snudde meg var at han stod å pratet til meg, men han så ikke på meg i det hele tatt.. Øynene var litt merkelige og jeg gikk ut ifra at han sjelet unormalt mye. Dette gjorde jeg fordi han beveget seg helt vanlig rundt i lokalet, og trente alt fra nedtrekk til nedpress ogl.. Han var litt forsiktig kanskje, men det er ikke unormalt.... Jeg fikk gang på møllen, og da smilte han umiddelbart og spurte hva han ikke hadde sett..? Hæææ sa jeg? ikke sett, nødstoppen var nedtrykket....... ÅÅÅÅÅÅ sier fyren... Hvor på maskinen sitter den? Eeeeeeh det er den svære røde knappen på midten av møllen. svarte jeg.. Åkei sa han og famlet seg mot mølllen... Fyren var blind! :p En fantastisk type! :) Når han skulle dra fisket han opp en hvit stokk fra bagen sin som han bbrettet ut og satte avgårde... RESPEKT!

Den her har vel de fleste sett før, for de andre så hevder de at man MÅ lese beskrivelsen...

Og ikke et tørt øye i salen.

må nok innrømme at de ble litt vått i øyekroken her gitt! :p Utrolig hvordan noen mennesker gjør alt for dem de er gla i . Må vere helt sinnsykt å gjennomføre noe sånt som de derre alene uten en ekstra person med seg, men med en man skal dra etter seg når man svømmer osv, fytti helvete! Då er du fan meg helt villt rå. Ett utroligt menneske!

Det er en viss mulighet for at han befinner seg her på forumet, men jeg vil gjerne berømme ham allikevel. Han er "protesjen" til søskenbarnet mitt. Han er 13 år og sitter i rullestol. Hvorfor har jeg ikke spurt om, men han er i hvert fall fast i den. Han begynte å trene i April i år, og har en ståpåvilje og iver som andre kan lete lenge etter. Han har progresjon tilnærmet hver eneste gang, og har per i dag en fysikk som få voksne menn kan skryte på seg.

Han drømmer om å stille i wheelchairfitness (om det er det det kalles- me not know), og er en enorm inspirator for en annen stakkar som har alle lemmer og alt i tipp topp stand. Er det dager jeg føler for å droppe alt og kjøpe inn hele Kiwis beholdning av potetgull trenger jeg bare å se et bilde av denne blide, sterke gutten før jeg ler av meg selv og tar en ny treningsøkt i stedet.

Det var en stund siden jeg hadde satt mine bein inne i en styrkesal da jeg i går labbet inn for å løfte noen sett stenger over hodet. Med meg var min samboer og vi kapret et rack, var det klissete paret alle vil bli kvitt, men ingen tør å si noe til. I tillegg kapret vi racken evig lenge med press, mark og bøy med uendelig lange pauser noe som i og for seg ikke er snilt gjort samtidig trøster jeg meg med at vi var to stykker og da brukte godt over halvparten av kapasiteten til racket. Uansett dette er ikke historien om meg og henne, men om han duden som knebøyet på siden.

Han var en helt normal fyr, racket stangen, bøyet og reracket. Noen ganger sto han litt skeivt påpekte min samboer og jeg så jo at han sto veldig skeivt til tider, min besserwisser forklaring var at hun måtte jo skjønne at han skulle se etter teknikken - dumme hun.

Vel for å gjøre ne kort historie lengre så var senteret fullt og min samboer var ferdig med vårt rack og gikk til benken. Jeg på min side ville kapre det litt lengre, i det jeg ser det mest magiske jeg har sett i mitt liv.

Duden i racket på siden har pakket sakene sine, jeg vet for jeg sitter å ser ut i salen i påvente av nytt sett - ja, jeg er han litt "creepy" fyren som bare sitter der. Uansett, han er nå klar til å gå, og ut av lommen drar han en liten pinne som han slår ut. KLIKK KLIKK KLIKK og WHAM der har han en stav som svaksynte eller blinde bruker for å føle seg frem.

JEG MENER FYREN VAR BLIND, eller TILDELS VELDIG SVAKSYNT. Han gikk i helt feil rettning, traff nesten veggen, og et beinpress apparat før han fant frem til benken, klar for å presse litt manualer.

Der og da trodde jeg ikke det jeg hadde sett, men neste gang jeg ser han skal jeg fortelle han akkurat hva jeg syns - at han fortjener en gigantisk hyllest og den ytterste respekt av de fleste.

TL;DR

blind person trener som om ingenting hadde skjedd og bryr seg ikke om han må føle seg frem med gåstav i et stappfult treningssenter mitt i beste sendingstid.

Noen andre som fortjener en hyllest?

Tror du den fyren synes han fortjener en hyllest? Hyller du en som ikke synes han gjøre noe spesielt, kan det virke som et hån...Just be careful (y)

Tror du den fyren synes han fortjener en hyllest? Hyller du en som ikke synes han gjøre noe spesielt, kan det virke som et hån...Just be careful (y)

Det er et veldig godt poeng, og et dilemma jeg stadig vekk tenker over.

Min erfaring er at om man går fram med respekt for individets autonomi så vil hyllest, altid forbli en hyllest i en positiv forstand.

I dette tilfellet ville jeg har sagt noe i duren av "Hei, vet at dette er normalt for deg og kanskje ikke spesielt i det hele tatt, men for meg er dette helt vanvittig og jeg har så mye respekt for hva du gjør akkurat nå"

Uansett en hårfin linje, men erfaringen min at ærlighet vinner stort. Har altid angret på at jeg ikke sa noe, aldri angret på at jeg turte å fortelle :)

Annonse

Tror du den fyren synes han fortjener en hyllest? Hyller du en som ikke synes han gjøre noe spesielt, kan det virke som et hån...Just be careful (y)

Hvis man oppfatter en ekte hyllest som et hån og ikke kan sette pris på noe som er så ettertrykkelig velment, så fortjener man ingen hyllest in the first place.

Let the happy thread be happy.

Hvis man oppfatter en ekte hyllest som et hån og ikke kan sette pris på noe som er så ettertrykkelig velment, så fortjener man ingen hyllest in the first place.

Let the happy thread be happy.

Jepp, let the happy thread be happy :p. I`ll shut it.

  • 2 uker senere...

En hyllest til kjæresten min, som har hatt fått det bedre psykisk, og nå har greid å ta 50kgx5 i knebøy på under en måned med trening.

Og en hyllest til alle som greier å trene, selv om de sliter psykisk eller har en lidelse som gjør det ekstra vanskelig! :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...