større porsjon enn "normalen" - hva er det ??

[selters]

Tror det er viktig å ikke bare tenke på mengdene..Men åssn du føler deg etterpå når du har spist. Følelsene tilknytta matopplevelsen (før,under,etterpå)-

MEN lett spist en boks is jeg ja..+ pizza..og ...sjokolade og potetgull...

Og Cola?

[VegarL]

Og Cola?

cola ZERO ofc... hah

[Chrsyre]

Jeg spiser da glatt en boks Mövenpick is på en kveld hvis jeg har tid (0,9 liter).

Men hvis overspising var en psykisk sykdom, så ville alle fagpersoner som hadde sett mitt kosthold diagnostisert meg med den diagnosen.

Så ikke hør på meg angående hva som er normalt.

Overspising er en psykisk sykdom, det er en form for spiseforstyrrelse. Det handler dog ikke BARE om å spise for mye mat, handler mest om følelsene knyttet til dette.

[Jonas O]

Man kan betegne overspising og andre spiseforstyrrelser som; når en person har et så ukontrollert forhold til mat, at det går ut over psyken. Mange spiser seg stapp mette og trives med det, men de er bare veldig glade i mat. Hva som er den såkalte normale porsjonen avhenger av kostholdet som helhet og hva slags resultater man er ute etter. Jeg tror ikke man kommer nærmere noe normalt enn å lytte til sin egen kropp, og spise når man er sulten.

[Roger86]

respons da jeg hadde loggført "ca 300g iskrem" var "oida.. det var ikke akkurat LITT nei... hvordan opplevde du denne overspisingen? "

Er dette overspising !?!? Virkelog? Jeg spiste sakte, nøt hver bit. Forsynte meg 3 ganger (!!) men hadde jo full kontroll og visstehva jeg gjorde. Men så kommer usikkerheten...er ca 300 g iskrem mer enn det som annses som "Normalt" ?! (snakkes ikke om hverdagslig isspsing men type "lørsdagsgodt..")

BEkLAGer langt og rotete innlegg. Ville satt pris på deres mening: Hva er en normalt posjon is ? Hvor går grensa til når det kan kalles "overspising", eller "for mye" ??

300g iskrem er jo som en apèritif og regne..

[Negativ]

Jeg spiste 2 liter en gang, men da ble jeg kvalm.

[TuvaA]

what! den behandlern burde tenkt seg bedre om..

[HenrikWL]

Det kan ikke tenkes at behandleren din mente overspising i forhold til hva som er normalt for deg? Hvis man til vanlig så vidt pirker borti maten sin, så vil jo plutselig en porsjon på 300g av hva det skulle være, være en enorm overspising (relativt sett).

[02-snapper]

Det kan ikke tenkes at behandleren din mente overspising i forhold til hva som er normalt for deg? Hvis man til vanlig så vidt pirker borti maten sin, så vil jo plutselig en porsjon på 300g av hva det skulle være, være en enorm overspising (relativt sett).

nja.. har fulgt kostliste på ca 2000 kcal daglig siden januar, og økt vekten med 12 siden jul... så ville ikke akkurat si at pirker i maten.

[02-snapper]

hun så forsåvidt også; "Jøss - det var en solid frokost!" Froksten denne dagen var 3 knekkebrød med kokt skinke. etterpå ventet en dag i alpinbakken

[FrkHoel]

Skulle nesten tro hun var mer interessert i å beholde sine klienter for inntekt enn å hjelpe de.....

[Felicie]

hun så forsåvidt også; "Jøss - det var en solid frokost!" Froksten denne dagen var 3 knekkebrød med kokt skinke. etterpå ventet en dag i alpinbakken

Hun ordlegger seg veldig rart. Og hun bør ikke kommentere mengden på maten din når du spiser normalt eller evt. mer enn noe normalt (noe 3 knekkebrød ABSOLUTT ikke er). Rar psykolog

[Indiska]

Kanskje hun formulerer det galt, men mener det godt? Altså at hun mener at det er positivt at du har en solid frokost, men at det kommer ut litt feil? Det er jo noe du kan ta opp med henne

[Chrsyre]

Kanskje hun formulerer det galt, men mener det godt? Altså at hun mener at det er positivt at du har en solid frokost, men at det kommer ut litt feil? Det er jo noe du kan ta opp med henne

Tre knekkebrød var jo ikke akkurat en solid frokost. Og det å kalle 300 planlagte gram iskrem for en overspising til en anorektiker er ikke et sjakktrekk - den formuleringen virket ihvertfall utrolig negativt ladd, og en behandler burde da vite bedre?

[HenrikWL]

For meg virker det som om hun prøver å "peppe opp" pasienten sin og vise entusiasme over at hun nå spiser langt mer enn hva hun gjorde da hun var tidligere i sykdomsforløpet.

"Oj, så mye mat du har spist, hva føler du om det?" - les: "nå har du virkelig gjort fremgang her, hvordan takler du det å spise disse mengdene med mat kontra de små mengdene du spiste tidligere?"

Klart, når pasienten opplever det slik som her så er jo denne metoden ineffektiv, og det er det kanskje verdt å ta opp med henne som Indiska nevner. Men å si at behandleren er på jordet og at hun burde vite bedre er litt søkt. Hun vet bedre (med 99% sikkerhet), enn samtlige her i denne tråden - til sammen.

Uansett så er det jo positivt at du gjør fremgang, 02-snapper, og så er jeg sikker på at behandleren vil kunne imøtekomme deg hvis du stiller henne de samme spørsmålene som du har stilt her.

[LeanMachine]

Høres veldig merkelig ut. Hadde det vært jeg som hadde fått den beskjeden hadde jeg jo begynt å tro at jeg måtte spise mindre igjen, noe som blir helt bakvendt. Og jesus, 300 g is er ikke mye.

'Overspising defineres som en lidelse med tilbakevendende overspisingsepisoder hvor store mengder mat inntas innenfor korte tidsperioder med tydelig tap av kontroll over spiseadferden. Dette skjer minst en gang per uke over tre måneder, og vedkommende opplever stor grad av bekymring og ubehag i forbindelse med overspisingen'

Og for the record så har jeg vært borti MYE rart innenfor psykologer og det norske helsevesen, så det er ikke dermed sagt at de har peil bare fordi de har en tittel.... Dessverre. Men ville absolutt tatt det opp, så det ikke skjer noen videre misforståelser mellom dere.

[02-snapper]

setter pris på så mange gode og kloke svar! Dere har nok alle et poeng.Denne behandler er absolutt ikke ute etter å ta meg,såpass skjønner jeg. Likevel merket jeg at jeg følte sterkere trang til ikke å spiser etter å ha vært hos henne enn når jeg dropper timene våre (noe jeghar gjort e siste ukene nå). Mange vil nok finne henne nyttig og hjelpsom men for MEG funker ikke dette overhodet. Som spiseforstyrret mister en fort innsikten i hva som er "normal porsjonsstørrelse" -og når det da formuleres svar som "solid porsjon", "dette var mye"osv... så klarer en ike helt å se at det som sies er "godt jobba." En tolker det som "dette var mer enn du burde spist" eller "du spiser jo kjempe mye". Spiseforstyrrlesen tolker det som at du ikke eier kontroll, at du skeier ut osv... dette er jo syke tanker- men tanker som en spesialist i bahdnling av spiseforstyrrelser burde kjenne såpass godt til at de unngår slike uttalelser.

Jeg har prøvd å forklare henne at jeg forstår tanken bak de tingene hun vil jeg skal gjøre, men at dette ikke fungerer for meg, at det trigger meg feil vei. Disse tingene innebærer da hovedsakelig to ting:

1. Veing - fult påkledd. Noe som øker utryggheten min på kroppen fordi vekta da viser +/- 2 kilo bare på grunn av klesvalg, tidspunkt på dages(les: matmengde/vann i kroppen). Jeg vil ikke veie meg. Den krisitiske fasen er over,og jeg forstår ikke hvorfor jeg skal skulle se på den j**** vekta hver eneste ganf.OK med kontrollveiinger innimellom for å kontrollere men ikke hver eneste gang og uten like forutsetninger før veiingene.

2. MATSKJEMA: Fylle ut tid, sted, hva en spiser - og det som er problematisk; å skrive ned hva en tenker/føler MENS en spiser. For meg blir dette en påminner om at jeg har et problem, at jeg ikke er frisk osv...å sitte å kjenne etter og analysere følelsene mine mens jeg spiser blir for meg helt feil. det sies at anoreksi ikke egentlig handler om mat, og derfor syntes jeg det er en smule rart at 99% av tiden jeg tilbringer hos behandler brukes på å diskutere mat. Det sies også at mat og følelser ikke skal blandes- så hvorfor skal jeg da sitte å analysere følelsene mine mens jeg spiser !?

Responsen jeg får er at; "ja, men det er slik vi gjør det her." Behandlingen virker til å være basert på en diagonse alene, og ikke på personen bak sykdommen. Mange anorektiske trekk og symptom er like, men vi er framdeles ulike mennesker som responderer ulikt på forskjelling ting. Behandlingen må vel dermed kunne tilpasses litt ?!

(Uuupp... UNNSKYLD; jeg ser jo nå at dette har sporet helt av fra å handle om iskremsporsjoner til behandling for spiseforstyrrelser. beklager avsporingen)

[Daenerys]

setter pris på så mange gode og kloke svar! Dere har nok alle et poeng.Denne behandler er absolutt ikke ute etter å ta meg,såpass skjønner jeg. Likevel merket jeg at jeg følte sterkere trang til ikke å spiser etter å ha vært hos henne enn når jeg dropper timene våre (noe jeghar gjort e siste ukene nå). Mange vil nok finne henne nyttig og hjelpsom men for MEG funker ikke dette overhodet. Som spiseforstyrret mister en fort innsikten i hva som er "normal porsjonsstørrelse" -og når det da formuleres svar som "solid porsjon", "dette var mye"osv... så klarer en ike helt å se at det som sies er "godt jobba." En tolker det som "dette var mer enn du burde spist" eller "du spiser jo kjempe mye". Spiseforstyrrlesen tolker det som at du ikke eier kontroll, at du skeier ut osv... dette er jo syke tanker- men tanker som en spesialist i bahdnling av spiseforstyrrelser burde kjenne såpass godt til at de unngår slike uttalelser.

Jeg har prøvd å forklare henne at jeg forstår tanken bak de tingene hun vil jeg skal gjøre, men at dette ikke fungerer for meg, at det trigger meg feil vei. Disse tingene innebærer da hovedsakelig to ting:

1. Veing - fult påkledd. Noe som øker utryggheten min på kroppen fordi vekta da viser +/- 2 kilo bare på grunn av klesvalg, tidspunkt på dages(les: matmengde/vann i kroppen). Jeg vil ikke veie meg. Den krisitiske fasen er over,og jeg forstår ikke hvorfor jeg skal skulle se på den j**** vekta hver eneste ganf.OK med kontrollveiinger innimellom for å kontrollere men ikke hver eneste gang og uten like forutsetninger før veiingene.

2. MATSKJEMA: Fylle ut tid, sted, hva en spiser - og det som er problematisk; å skrive ned hva en tenker/føler MENS en spiser. For meg blir dette en påminner om at jeg har et problem, at jeg ikke er frisk osv...å sitte å kjenne etter og analysere følelsene mine mens jeg spiser blir for meg helt feil. det sies at anoreksi ikke egentlig handler om mat, og derfor syntes jeg det er en smule rart at 99% av tiden jeg tilbringer hos behandler brukes på å diskutere mat. Det sies også at mat og følelser ikke skal blandes- så hvorfor skal jeg da sitte å analysere følelsene mine mens jeg spiser !?

Responsen jeg får er at; "ja, men det er slik vi gjør det her." Behandlingen virker til å være basert på en diagonse alene, og ikke på personen bak sykdommen. Mange anorektiske trekk og symptom er like, men vi er framdeles ulike mennesker som responderer ulikt på forskjelling ting. Behandlingen må vel dermed kunne tilpasses litt ?!

(Uuupp... UNNSKYLD; jeg ser jo nå at dette har sporet helt av fra å handle om iskremsporsjoner til behandling for spiseforstyrrelser. beklager avsporingen)

Må si meg enig det meste du sier - en behandler som har pasienter med anoreksi skal kunne klare å formulere seg korrekt til vedkommende, da det lett kan missforståes av "pasienten". For meg virker det som om du hadde hatt best av å droppe opplegget med nåværende psykolog...

[LeanMachine]

Må si meg enig det meste du sier - en behandler som har pasienter med anoreksi skal kunne klare å formulere seg korrekt til vedkommende, da det lett kan missforståes av "pasienten". For meg virker det som om du hadde hatt best av å droppe opplegget med nåværende psykolog...

HELT ENIG. Hadde gjort noe aktivt for å få forandret dette, det er nok ikke det beste for deg.

[02-snapper]

Må si meg enig i det meste du sier - en behandler som har pasienter med anoreksi skal kunne klare å formulere seg korrekt til vedkommende, da det lett kan missforståes av "pasienten". For meg virker det som om du hadde hatt best av å droppe opplegget med nåværende psykolog...

D har jeg gjort også så nå gjelder d å finne noe annet.. innbiller mg jo at d går bra uten mn d kan jeg ikke helt ta sjansen på