Overopptatthet av mat (tatt ut av Gode-fraser-tråden)

Syns mange her på forumet har et veldig rart forhold til mat. Går over til så stort overfokus at det blir rart.

Uansett, de venner jeg har som er slik får lov til å holde på som de vil. Så sant det ikke går på livet løst (dvs. at man blir sykelig tynn) så får man jo være som man vil uten at jeg skal bry meg. Men personlig syns jeg at veldig mange har et så stort fokus på å spise sunt at det er til å le av. (men skjønner at noen enten må ha et totaltforbud, eller så klarer de ikke å kontrollere seg selv). Søtsug forsvinner jo dersom man aldri spiser noe søtt.

Men det motsatte er selvsagt enda verre. De som drikker cola hver dag og propper i seg med sjokolade mens vekta øker og sykkelen støver ned.

Syns mange her på forumet har et veldig rart forhold til mat. Går over til så stort overfokus at det blir rart.

Uansett, de venner jeg har som er slik får lov til å holde på som de vil. Så sant det ikke går på livet løst (dvs. at man blir sykelig tynn) så får man jo være som man vil uten at jeg skal bry meg. Men personlig syns jeg at veldig mange har et så stort fokus på å spise sunt at det er til å le av. (men skjønner at noen enten må ha et totaltforbud, eller så klarer de ikke å kontrollere seg selv). Søtsug forsvinner jo dersom man aldri spiser noe søtt.

Men det motsatte er selvsagt enda verre. De som drikker cola hver dag og propper i seg med sjokolade mens vekta øker og sykkelen støver ned.

For stort fokus på mat..? Orthorexia du snakker om da eller? Ser mer på det som en hobby så lenge man faktisk vet noe om hva man putter i seg, og har sunne mål man ønsker å oppnå. Man kan si det samme om alle som har en interesse eller hobby de brenner for. Er utvikler selv, og vi på vår lille avdeling har fått vennlige tilsnakk fordi vi i lunchen omtrent bare snakker om ting ingen av de andre skjønner humoren i. Er vi da "for opptatt av teknologi", fordi vi snakker om interessen vår? Interessen gjør oss jo bedre i yrket vårt, akkurat som en stor interesse for kosthold og trening antagelig vil gjøre helsa di bedre.

For stort fokus på mat..? Orthorexia du snakker om da eller? Ser mer på det som en hobby så lenge man faktisk vet noe om hva man putter i seg, og har sunne mål man ønsker å oppnå. Man kan si det samme om alle som har en interesse eller hobby de brenner for. Er utvikler selv, og vi på vår lille avdeling har fått vennlige tilsnakk fordi vi i lunchen omtrent bare snakker om ting ingen av de andre skjønner humoren i. Er vi da "for opptatt av teknologi", fordi vi snakker om interessen vår? Interessen gjør oss jo bedre i yrket vårt, akkurat som en stor interesse for kosthold og trening antagelig vil gjøre helsa di bedre.

For å besvare din lidenskap:

Ikke nok å være nerd - DN.no

"Ikke nok å være nerd".

Det jeg skrev om handler ikke om å ha en hobby. Det det handler om er å være så opptatt av noe at man glemmer alt annet, mao. å være sykelig opptatt av noe. For meg virker det som om noen tror 2g smør tar livet av dem. Det er en fin grense med å være sykelig opptatt av noe, og å ha et sunt forhold til kosthold.

Men som jeg også skriver, jeg blander meg ikke opp i hva folk skal spise, men poengterer likevel at man kan være sunn selv om man ikke følger en streng diett. Og jeg merker at blant annet på dette forumet virker det som om noen har et ekstremt bevisst forhold til mat. Personlig syns jeg det blir et overfokus på slik mat her på forumet, og det virker som det nesten er tabu å snakke om mat som er på kanten til usunn. Dette kan også være veldig negativt for personer som allerede sliter med å få i seg nok næring, og som derfor kan få et enda vanskeligere forhold til mat.

For å besvare din lidenskap:

Ikke nok å være nerd - DN.no

"Ikke nok å være nerd".

Det jeg skrev om handler ikke om å ha en hobby. Det det handler om er å være så opptatt av noe at man glemmer alt annet, mao. å være sykelig opptatt av noe. For meg virker det som om noen tror 2g smør tar livet av dem. Det er en fin grense med å være sykelig opptatt av noe, og å ha et sunt forhold til kosthold.

Men som jeg også skriver, jeg blander meg ikke opp i hva folk skal spise, men poengterer likevel at man kan være sunn selv om man ikke følger en streng diett. Og jeg merker at blant annet på dette forumet virker det som om noen har et ekstremt bevisst forhold til mat. Personlig syns jeg det blir et overfokus på slik mat her på forumet, og det virker som det nesten er tabu å snakke om mat som er på kanten til usunn. Dette kan også være veldig negativt for personer som allerede sliter med å få i seg nok næring, og som derfor kan få et enda vanskeligere forhold til mat.

Haha, forstår virkelig ikke hva den artikkelen har med noe som helst å gjøre, og det gjør ikke du heller om du ikke har jobbet med utvikling. "Billige, utenlandske utviklere" kan ikke komme inn og løse oppgaver i et system det tar 3-6 måneder å sette seg skikkelig inn i, med en kodebase på mange hundre tusen linjer.

Ikke forstår jeg paralellen heller.. Vi er utviklere fordi vi er interessert i programmering, og snakker derfor ofte om ting relatert til dette når vi samles. For andre fremstår vi som rare og overinteresserte, men skal det virkelig ikke være lov til å uttrykke at man har en interesse..? Hva har dette med engasjement utover stillingsbeskrivelsen for å oppnå avansement innad i bedriften? Janteloven kommer i grunn til uttrykk så fort man snakker om noe annet enn sko, bil, fotball eller generisk dag-til-dag svada.

Det er ikke usunt å være interessert i helse, heller tvert i mot. Man kan ikke si at noen er "sykelig opptatt av å spise sunt". Man kan ikke bli syk av å spise sunt.

Syns mange her på forumet har et veldig rart forhold til mat. Går over til så stort overfokus at det blir rart.

Uansett, de venner jeg har som er slik får lov til å holde på som de vil. Så sant det ikke går på livet løst (dvs. at man blir sykelig tynn) så får man jo være som man vil uten at jeg skal bry meg. Men personlig syns jeg at veldig mange har et så stort fokus på å spise sunt at det er til å le av. (men skjønner at noen enten må ha et totaltforbud, eller så klarer de ikke å kontrollere seg selv). Søtsug forsvinner jo dersom man aldri spiser noe søtt.

Men det motsatte er selvsagt enda verre. De som drikker cola hver dag og propper i seg med sjokolade mens vekta øker og sykkelen støver ned.

Kosthold og trening henger tett i hop ... skofter du på kostholdet så kommer ikke resultatene heller... ergo er det nødvendig med en viss kontroll på kostholdet. Spesielt med tanke på at mye som tilbys som mat på mange vis ikke er mat.

30% trening, resten kosthold.

Aldara + Plastbox: Det dere skriver understreker bare det jeg har prøvd å forklare: Folk blir nesten sykelig opptatt av sunnhet, hvor det går fra å være et sunt kosthold til å bli besatt av ideen om å være sunn. I tillegg vil man dessverre ikke høre om at det går fint an å være sunn uten å være helt opphengt i antall kalorier, fettprosent og rene produkter.

For mange er det dessverre usunt å ha litt smør på brødskiva. Men vent litt, de spiser jo ikke brødskiver, så never mind.

Aldara + Plastbox: Det dere skriver understreker bare det jeg har prøvd å forklare: Folk blir nesten sykelig opptatt av sunnhet, hvor det går fra å være et sunt kosthold til å bli besatt av ideen om å være sunn. I tillegg vil man dessverre ikke høre om at det går fint an å være sunn uten å være helt opphengt i antall kalorier, fettprosent og rene produkter.

For mange er det dessverre usunt å ha litt smør på brødskiva. Men vent litt, de spiser jo ikke brødskiver, så never mind.

Poenget mitt er: hvorfor i alle dager skal du bry deg med hvorvidt jeg spiser brød eller ikke? Påvirker det deg eller dine på noen som helst måte? Nok en gang må jeg nevne Jante-loven, for den eneste grunnen jeg ser til at folk skal rakke ned på andre som tar sunnere valg enn dem selv er nettopp Jante-loven.

Hvorfor skal du legge deg opp i mine målsettninger? Dersom jeg føler for å se hvordan jeg ser ut ved 8% kroppsfett krever det endel på kostholdsiden av ting. Hvorfor har du da plutselig rett til å rakke ned på meg og mene og synse noe om hvorvidt jeg er for opptatt av kosthold? Hva med supportertullingene som kjøper fotballdrakter til mange tusen som de bare har på seg i sofaen når det er kamp? Hva med folk som bruker lass med penger på bilstereo? Skjeldent jeg hører at noen må forsvare alle mulige andre hobbier med noe mer enn "Fordi jeg liker det". Er det derimot helse og fitness man er opptatt av er man fair game for alt mulig av dustete "angrep", mens det å så mye som å nevne at noen er overvektige er så umoralsk og politisk inkorrekt at man omtrent blir halshugget.

Jante-loven.

Poenget mitt er: hvorfor i alle dager skal du bry deg med hvorvidt jeg spiser brød eller ikke? Påvirker det deg eller dine på noen som helst måte? Nok en gang må jeg nevne Jante-loven, for den eneste grunnen jeg ser til at folk skal rakke ned på andre som tar sunnere valg enn dem selv er nettopp Jante-loven.

Hvorfor skal du legge deg opp i mine målsettninger? Dersom jeg føler for å se hvordan jeg ser ut ved 8% kroppsfett krever det endel på kostholdsiden av ting. Hvorfor har du da plutselig rett til å rakke ned på meg og mene og synse noe om hvorvidt jeg er for opptatt av kosthold? Hva med supportertullingene som kjøper fotballdrakter til mange tusen som de bare har på seg i sofaen når det er kamp? Hva med folk som bruker lass med penger på bilstereo? Skjeldent jeg hører at noen må forsvare alle mulige andre hobbier med noe mer enn "Fordi jeg liker det". Er det derimot helse og fitness man er opptatt av er man fair game for alt mulig av dustete "angrep", mens det å så mye som å nevne at noen er overvektige er så umoralsk og politisk inkorrekt at man omtrent blir halshugget.

Jante-loven.

Ja, det var absolutt det jeg prøvde på, å rakke ned på deg. Men jeg digger at hver gang noen har en annen mening enn andre, så kommer janteloven-kortet frem.

Det som er merkelig er at når en person skriver om mat, så gjør man det gjerne på et generelt grunnlag. Likevel føler de som leser innlegget at dette er et personangrep, selv om den som i utgangspunktet skrev innlegget ikke har peiling på hvem leseren er, og dermed ikke kan si noe personlig om den andre personen.

Eksempelvis visste ikke jeg at du ikke spiste brødskiver, og det var på et generelt grunnlag jeg skrev at de som oppfatter seg selv som sunne ikke spiser brød og smør fordi de tror det er usunt.

Men du får ha lykke til med å nå 8% kroppsfett, og så lar vi denne diskusjonen ligge da den uansett ikke fører til noe positivt.

Det er forskjell på å være opptatt av noe og å være sykelig opptatt av noe. Hvorvidt man er sykelig opptatt av noe vil defineres utifra i hvilken grad det innvirker på andre aspekter av hverdagen. Det er klart at det ikke er bra dersom du ikke klarer å prestere på jobb eller skole fordi tankene bare går rundt hva du skal spise i de neste måltidene osv, men det er ikke det samme som å si at å spise sunt hele tiden betyr at man er overopptatt eller sykelig opptatt.

Ja, det var absolutt det jeg prøvde på, å rakke ned på deg. Men jeg digger at hver gang noen har en annen mening enn andre, så kommer janteloven-kortet frem.

Det som er merkelig er at når en person skriver om mat, så gjør man det gjerne på et generelt grunnlag. Likevel føler de som leser innlegget at dette er et personangrep, selv om den som i utgangspunktet skrev innlegget ikke har peiling på hvem leseren er, og dermed ikke kan si noe personlig om den andre personen.

Eksempelvis visste ikke jeg at du ikke spiste brødskiver, og det var på et generelt grunnlag jeg skrev at de som oppfatter seg selv som sunne ikke spiser brød og smør fordi de tror det er usunt.

Men du får ha lykke til med å nå 8% kroppsfett, og så lar vi denne diskusjonen ligge da den uansett ikke fører til noe positivt.

Det er merkelig at du tolket mitt veldig generelle svar som noe personangrep, noe du tydeligvis gjorde. At jeg holder meg unna korn er mitt valg, og jeg får mye dumme spørsmål og slikt for det. Derav referansen til meg selv. 8% kroppsfett tror jeg nok jeg skal se langt etter. Er ikke stor nok til å se bra ut så slank (enda), og har nok ikke viljestyrken heller.

Hva brød angår, det er ikke fordi jeg tror det er usunt. Det er fordi det er bedre for kroppen å ikke få det i seg enn å få det i seg 3 ganger om dagen. Det er et faktum man ikke kommer unna. Jeg må alikevel til stadighet forsvare valget mitt ovenfor folk som ikke har noen annen basis for det de sier enn mantraet "..et variert, sunt kosthold.." (altså brød, yoghurt, frokostblanding, ost og margarin av plantefett, og mer brød).

Jeg føler meg ikke personlig truffet av det du sier, men ville svare på din påstand om at folk blir for opptatt av helse ved å spørre hvorfor i alle dager det er din (og alle andre sin) business hva jeg velger å putte i munnen. At du leser svaret mitt på veldig feil måte er beklagelig, for det var ikke på noen måte ment ufint. Synes bare det er merkelig når folk sier andre er "for opptatt av å spise sunt" mens de selv stapper i seg brød med syltetøy og drikker juice 2-3 måltider om dagen.

Er det verst å være overopptatt av egen helse eller overopptatt av andres helse?

Er det verst å være overopptatt av egen helse eller overopptatt av andres helse?

Definér overopptatt ;-)

Definér overopptatt ;-)

Var det jeg gav et lite forsøk på over her

Var det jeg gav et lite forsøk på over her

Var det?

Det er forskjell på å være opptatt av noe og å være sykelig opptatt av noe. Hvorvidt man er sykelig opptatt av noe vil defineres utifra i hvilken grad det innvirker på andre aspekter av hverdagen.

Jeg kverulerer, men sykelig opptatt er vel ikke det samme som overopptatt?

Jeg kverulerer, men sykelig opptatt er vel ikke det samme som overopptatt?

Riktig, du kverulerer

Aldara + Plastbox: Det dere skriver understreker bare det jeg har prøvd å forklare: Folk blir nesten sykelig opptatt av sunnhet, hvor det går fra å være et sunt kosthold til å bli besatt av ideen om å være sunn. I tillegg vil man dessverre ikke høre om at det går fint an å være sunn uten å være helt opphengt i antall kalorier, fettprosent og rene produkter.

For mange er det dessverre usunt å ha litt smør på brødskiva. Men vent litt, de spiser jo ikke brødskiver, så never mind.

Sykelig blir det først når sinnet eller kroppen faktisk kommer i ubalanse og blir sykt.

Anyway... resultatene av å slarve med kost holdet trenger ikke vise seg verken idag eller i morgen... Resultatene viser seg gjerne ikke før det er gått 10-20 år og du får problemer med kreft eller hjerte/kar sykdommer.

Nå er nok brukerene av forumet her mer opptatt av både kost og trening enn gjennomsnittet. Med interessen så kommer som regel også kunnskap. Får du kunnskap om at noe på sikt vil kunne ha en potensielt skadelig effekt på din egen helse så er det vanskelig å la vær å agere på det.

For min egen del så er jeg opptatt av det skal være en form for balanse i det jeg driver med. Balanse og ikke minst utvikling.

Forøvrig så vil jeg legge til etter å ha lest litt mer her, at folk generelt har et "sykt" bilde på hva et sunt kosthold er.

Påfallende mange av det jeg kjenner som angivelig har et sunt og variert kosthold er overvektige.

Forøvrig så vil jeg legge til etter å ha lest litt mer her, at folk generelt har et "sykt" bilde på hva et sunt kosthold er.

Påfallende mange av det jeg kjenner som angivelig har et sunt og variert kosthold er overvektige.

Ikke nevneverdig rart, når "normal, variert, sunn kost" i dette landet er det det er. I hovedsak brød og mye ferdigmat. Folk tror frokostblanding og yoghurt er sunt, og alle vet at brus er forbeholdt helgen pga. sukkerinnholdet. Samtidig har ytterst få fått med seg at det er like mye sukker i juicen de drikker og serverer hver frokost hele uka som i brus, og bortimot dobbelt så mye i yoghurt. Mange tror ting blir sunnere om man bytter ut sukker med tilsvarende mengde agavesirup eller honning, eller smør med margarin og planteoljer.

Mye av dette må Staten ta på sin kappe, men fenomenet der folk som velger å lære noe om kosthold for å spise sunnere stadig må forsvare valgene sine ovenfor folk som tror brød med margarin og lettskinke er sunt.. Hvem skal ha skylden der?

Dette innlegget syns jeg er bra, fra bloggen lovelyliller.com

Hva man ser på som et sunt kosthold tror jeg er veldig individuelt. Jeg har interessert meg for kosthold siden begynnelsen av ungdomsskolen og har vært borti den usunne tankegangen i forhold til det. Jeg har lært veldig mye av akkurat det, selv om det også har vært en del dårlige erfaringer på veien til hvor jeg har kommet i dag.

Vi blir alle bombadert av informasjon hele tiden om hva som er sunt her og der. Det finnes de som har null interesse for kosthold. For disse menneskene skal det ikke mye til før de ser på noe som ekstremt.

Jeg har jobbet et sted hvor det nesten daglig sto fremme "noe godt" på pauserommet. For meg er det helt fjernt å spise søtsaker hver dag og for noen er det utenkelig å la være.

Jeg sier gjerne Jatakk til kake, middag, en drink, hva som helst, hvis jeg føler for det. Jeg har ingen samvittighet som nekter meg noe. De eneste gangene jeg får dårlig samvittighet er de gangene jeg sier Neitakk og det er fordi at jeg setter MINE ønsker før andres. Jeg trenger rett og slett å bli flinkere til å være egoistisk med god samvittighet. Det er nemlig jeg som må leve med mageknip, migreneanfall og dårlig fysisk/psykisk form som følge av dårlig kosthold.

Jeg tenker at det er HELHETEN av kostholdet som teller. Om jeg spiser en is og en sjokolade en dag, så nyter jeg det. Men om jeg skulle sagt ja hver gang jeg ble tilbydd hadde det fort blitt hver dag..