Overopptatthet av mat (tatt ut av Gode-fraser-tråden)

[focuseme]

Jeg er helt enig med deg. Kjenner meg ikke personlig igjen i "tidsklemma", men tror ikke det er noe hemmelighet at folk bruker mindre tid på kjøkkenet fordi de tror de ikke har tid. Så kan man hive en frossenpizza i ovnen mens man sitter foran tv'en kontra å kutte opp ingredienser og sette pizzadeig selv. Ikke vet jeg.

Jeg tror problemet har stor sammenheng med mangel på ferdigheter/kunnskap om matlaging, samt latskap. Hvis folk tror de ikke har tid, så burde de begynne å registrere et sted hvor lenge de sitter foran dataen hver dag og hvor lenge de sitter foran tven hver dag. Da skulle de sett at det kanskje er tid å hente.

[Aaandreaaa]

Forresten

Hadde vært interessant om endel mennesker gikk til legen med det formål å jukse seg til slike preparater

Rosenhan experiment - Wikipedia, the free encyclopedia

Denne studien er en av hovedgrunnene til at de diagnosekriteriene vi har i dag ble utviklet. I mine øyne en av de mest innflytelsesrike og viktigste studiene som har blitt gjort i psykologien noensinne

[StiligeCecilie]

Forstår ikke hva du diskuterer på, med mindre du bommer grovt på det jeg skriver og mener.

En tenåring vokser ikke fordi de spiser mer, de spiser mer fordi de vokser. Kroppen regulerer sult etter energibehov på cellenivå, og når man er mett er når man ikke føler for å spise mer mat. Spiser man seg stappmett (som jeg ofte gjør når det er god mat) får man i seg mer energi, og kroppen vil nødvendigvis nedregulere signaler om å innta energi senere.

Dette gjelder ikke om man spiser en haug sjokolade, som ikke bare er veldig energitett men også inneholder en haug sukker. Godteri er billig, enkelt og vi har mer penger. Kokain er også (relativt) billig og lett å få tak i, men jeg antar du velger å ikke bruke det.

Hva man spiser er viktig for regulering av sultfølelse og gjennom livet regulerer kroppen matbehovet selv via sultfølelsen. Er du inaktiv spiser du mindre. Er du aktiv spiser du mer. Hadde ikke denne koblingen fungert så godt som den gjorde måtte vi telt kalorier og veid oss støtt for å ikke rase eller eksplodere i vekt.

Det som ikke gir mening for meg, skjønner du, er at hvis alle de tingene du sier stemmer, så hadde det jo ikke vært noen overvektige da? Alle ville klart å begrense seg, spise mat som kroppen har bedre utbytte av og folk hadde automatisk regulert matinntak med aktivitetsnivå. Men det er vel ikke vanskelig å se at ikke stemmer?

Ja, det er også blitt forsket på hvorfor barn craver snop, og det har med det som du sier at de vokser og trenger energi. Kroppen responderer ved å gi dem lyst på masse mulige ting. Jeg finner ikke igjen artikkelen, men jeg leste om det et eller annet sted.

Jeg prøver bare å argumentere for hvorfor velferdsstaten er så overvektige som vi faktisk er, det er mange faktorer som spiller inn. Det du sier stemmer nok fysiologisk, men så har man lyst på dessert selv om man er mett og presser den ned.. NAM! (Dessertmage er jo et kjent uttrykk...)

[focuseme]

This. Hva man liker er fullstendig opp til en selv. Tror det var 30 dager i strekk man må innta noe man ikke før man liker smaken (don't quote me on that, husker ikke akkruat tallet eller undersøkelsen jeg har det fra). Liker du ikke grønnsaker er det enten fordi du tilbereder dem dårlig, ikke spiser dem ofte nok, eller er en sutrere drittunge (uansett alder) som Wæææ, wææææh, ikke vil ha de ekle grønnsakene!

At noe smaker objektivt vondt betyr at det er noe vi for helsa sin skyld ikke skal innta, f.eks. giftige planter som gjerne er bitre som fy, eller avføring, eller råttent kjøtt.

Flere eksempler på "Hellstrøm rydder opp" - voksne folk som klager over at de må spise grønnsaker - og unger som tar etter dem. Jeg tror det er en konsekvens av den velferdsstaten vi bor i hvor valgfriheten er stor, folk er kresne og barn vokser opp til å bli skikkelig kakser.

[StiligeCecilie]

This. Hva man liker er fullstendig opp til en selv. Tror det var 30 dager i strekk man må innta noe man ikke før man liker smaken (don't quote me on that, husker ikke akkruat tallet eller undersøkelsen jeg har det fra). Liker du ikke grønnsaker er det enten fordi du tilbereder dem dårlig, ikke spiser dem ofte nok, eller er en sutrere drittunge (uansett alder) som Wæææ, wææææh, ikke vil ha de ekle grønnsakene!

At noe smaker objektivt vondt betyr at det er noe vi for helsa sin skyld ikke skal innta, f.eks. giftige planter som gjerne er bitre som fy, eller avføring, eller råttent kjøtt.

Jeg liker grønnsaker jeg, og får veldig masse gode grønnsaker tilberedt av min samboer. Vet ikke om du tror at dette gjaldt meg, men ville bare påpeke det.

Men ja, det var jo de sutrete grinungene jeg mente i utgangspunktet...

Det finnes mange barn som liker grønnsaker, men fikk de valget mellom brokkoli og sjokolade, hva vil de ha mest da tror du? Selvfølgelig får ingen det valget til middag, det var satt på spissen.

[StiligeCecilie]

Flere eksempler på "Hellstrøm rydder opp" - voksne folk som klager over at de må spise grønnsaker - og unger som tar etter dem. Jeg tror det er en konsekvens av den velferdsstaten vi bor i hvor valgfriheten er stor, folk er kresne og barn vokser opp til å bli skikkelig kakser.

Jaaaa, akkurat.. Vi har så jævlig med puter sydd under armene at vi kan økonomisk og praktisk sett spise det vi har lyst på. Det er blitt et valg for oss i dag, kontra en kamp for å overleve tidligere.

[PlastBox]

Nå snakker vi om forskjellige ting - du snakker om leger som skriver ut legemidler Jeg snakker om diagnosekriterier. Det å få utskrevet Sobril betyr ikke at du har en mental lidelse. Statistikken på 1/3 trodde jeg refererte til antallet diagnostiserte. Jeg er usikker på tallene i Norge, men i Storbritannia vil 50% av befolkningen ha en mental diagnose på et eller annet tidspunkt (uten at de nødvendigvis medisineres for det). Det er mange ja, men det betyr ikke at ikke disse menneskene har ekte lidelser. Statistikken kan ikke si oss noe om tilstanden til et enkeltmenneske. Jeg vet lite om norske legers rutiner for å skrive ut medisiner. Det jeg kan garantere er at du ikke vil få en diagnose og påfølgende medikamenter som er utviklet for å gis ved den diagnosen, uten å oppfylle kriteriene. Det finnes for eksempel SSRI-medikamenter, også kjent som antidepressiva. Disse MÅ du ha en diagnose for å få skrevet ut. Her kommer det an på styrken av medikamentet hvor sterkt regulert de er. Men akkurat dette med utskriving av resepter har jeg som sagt lite kunnskap om. Jeg kjenner hovedsaklig til rutiner rundt diagnostisering, da det er det psykologer gjør (psykologer har ikke lov til å skrive ut resepter - det er det psykiatere som gjør).

Jeg er fortsatt uenig. Hvorvidt man må ha en diagnose for å få et medikament er irrelevant når det er opp til den enkelte leges skjønn å stille diagnosen. Internasjonale rettningslinjer til side, klager man over et par besøk til sin fastlege om at man er så nedfor, alt er svart, alt er slitsomt, osv. får man antidepressiva. Cipralex og Tolvon er blandt merkene som har blitt foreskrevet folk i min omgangskrets uten annet enn samtale med fastlege, og valg av rett medikament og dosering er en horribelt unøyaktig prosess. "Ta x av disse. Føler du deg ikke bedre trapper du opp. Føler du deg fortsatt ikke bedre om 3 måneder kommer du tilbake, så prøver vi disse i stede."

"Verdens rikeste land"-kommentaren min var ment i forhold til tilrettelagt undervisning, ikke bruk av hjernescanning til diagnostisering av en tilstand jeg uansett mener det ikke hjelper folk å få "på papiret". At det er vanskelig å stille en korrekt diagnose på en réell tilstand rettferdiggjør vel ikke nåværende praksis som omtrent er "Sønnen din synes det er kjedelig å lese.. Er han hyperaktiv også?" Svaret forelder gir avgjør om barnet får diagnosen dysleksi, ADHD, eller begge, med medfølgende sterke piller for sistnevnte.

[Vegard L]

Må bare nevne at en diagnose ofte ikke sier noe om årsaken eller hvordan noe kan behandles, det sier bare noe om hvordan det man observerer passer inn med forhåndsbestemte kriterier. Dette gjelder i stor grad for psykologiske diagnoser, som diagnostiseres utifra symptombildet og ikke laboratorieprøver.

Psykologiske diagnoser er derfor hovedsakelig beskrivende diagnoser.

[PlastBox]

Det som ikke gir mening for meg, skjønner du, er at hvis alle de tingene du sier stemmer, så hadde det jo ikke vært noen overvektige da? Alle ville klart å begrense seg, spise mat som kroppen har bedre utbytte av og folk hadde automatisk regulert matinntak med aktivitetsnivå. Men det er vel ikke vanskelig å se at ikke stemmer?

Ja, det er også blitt forsket på hvorfor barn craver snop, og det har med det som du sier at de vokser og trenger energi. Kroppen responderer ved å gi dem lyst på masse mulige ting. Jeg finner ikke igjen artikkelen, men jeg leste om det et eller annet sted.

Jeg prøver bare å argumentere for hvorfor velferdsstaten er så overvektige som vi faktisk er, det er mange faktorer som spiller inn. Det du sier stemmer nok fysiologisk, men så har man lyst på dessert selv om man er mett og presser den ned.. NAM! (Dessertmage er jo et kjent uttrykk...)

Nå må du lese det jeg skriver før du svarer, for du misforstår grovt. Jeg sier at kroppen, gitt mat som faktisk er mat, fint klarer å regulere vekta innenfor et sunt nivå. Problemet oppstår når man velger å spise dritt, fordi sukker er avhengighetsskapende, stimulerer sult, og er fint lite sunt.

Selvsagt vil barn velge sjokolade over brokkoli. Idiotisk ting å komme med, for det er ikke barn som skal velge hva barn skal spise. Voksne bør være i stand til å tenke selv, og begrense sjokoladeinntaket. Særlig om helsa står på spill eller vekta stadig øker.

[Aaandreaaa]

Jeg er fortsatt uenig. Hvorvidt man må ha en diagnose for å få et medikament er irrelevant når det er opp til den enkelte leges skjønn å stille diagnosen. Internasjonale rettningslinjer til side, klager man over et par besøk til sin fastlege om at man er så nedfor, alt er svart, alt er slitsomt, osv. får man antidepressiva. Cipralex og Tolvon er blandt merkene som har blitt foreskrevet folk i min omgangskrets uten annet enn samtale med fastlege, og valg av rett medikament og dosering er en horribelt unøyaktig prosess. "Ta x av disse. Føler du deg ikke bedre trapper du opp. Føler du deg fortsatt ikke bedre om 3 måneder kommer du tilbake, så prøver vi disse i stede."

"Verdens rikeste land"-kommentaren min var ment i forhold til tilrettelagt undervisning, ikke bruk av hjernescanning til diagnostisering av en tilstand jeg uansett mener det ikke hjelper folk å få "på papiret". At det er vanskelig å stille en korrekt diagnose på en réell tilstand rettferdiggjør vel ikke nåværende praksis som omtrent er "Sønnen din synes det er kjedelig å lese.. Er han hyperaktiv også?" Svaret forelder gir avgjør om barnet får diagnosen dysleksi, ADHD, eller begge, med medfølgende sterke piller for sistnevnte.

Du misforstår fortsatt forskjellen på hva en lege gjør og hva en psykolog gjør. Hvordan en lege praktiserer kan jeg ikke si så mye om. Mye mulig det skrives ut for mye medikamenter. Du må også prøve å se dette fra en leges perspektiv - jeg har forståelse for at det å ta en avgjørelse om å skrive ut mildere medikamenter til mennesker uten diagnoser må være uhyre vanskelig. Jeg vil tro at man lærer om dette på medisinstudiet og at det er fokus på dette under og etter utdanning. Men jeg har altså ingen kunnskap om det. Det jeg snakker om er diagnostisering utført av en psykolog eller en psykiater. Og nei, det holder ikke å gå til fastlegen et par ganger og klage på at du er nedforfor å få diagnosen depresjon. Du får kanskje henvisning videre, men legen vil ikke skrive ut antidepressiva før du har en diagnose. Som et eksempel, her har du informasjon om kriteriene for å bli diagnostisert med depresjoner Major depressive disorder - Wikipedia, the free encyclopedia (en almennlege er ikke kvalfisert til å stille diagnosen. Jeg sier heller ikke at kriteriene er perfekte. Det er alltid rom for forbedring. Igjen et veldig vanskelig tema.).

Jeg er helt enig i at det er mye feil med det norske utdanningssystemet, og jeg mener at tilrettelagt undervisning har altfor lite fokus. Og som jeg påpekte da jeg brakte ADHD inn i diskusjonen, så mener jeg dette kanskje er det vanskeligste temaet i debatten, nettopp fordi det innebærer først og fremst barn, og fordi det innebærer utskriving av sterke medikamenter som har store bivirkninger. Det betyr ikke at ADHD ikke eksisterer, eller at ADHD aldri bør medisineres, men det er et veldig vanskelig tema med veldig mange faktorer. (Igjen anbefaler jeg å se videoen jeg postet tidligere med Ken Robinson. Den mannen burde vært utdanningsminister!)

Du må også huske på at diagnostisering ikke bare gjøres for å hjelpe mennesket med diagnosen (selv om det også gjør det i høy grad), men også gir leger, forskere, pårørende etc etc noe å referere til. Det hadde vært utrolig mye vanskeligere å forske på dysleksi om dysleksi ikke hadde vært en definert lidelse. En lærer som har en elev med dysleksi hadde ikke kunnet tilrettelegge undervisningen om "dysleksi" ikke eksisterte.

[focuseme]

Det jeg snakker om er diagnostisering utført av en psykolog eller en psykiater. Og nei, det holder ikke å gå til fastlegen et par ganger og klage på at du er nedforfor å få diagnosen depresjon. Du får kanskje henvisning videre, men legen vil ikke skrive ut antidepressiva før du har en diagnose.

En lærer som har en elev med dysleksi hadde ikke kunnet tilrettelegge undervisningen om "dysleksi" ikke eksisterte.

Det syns jeg personlig er litt drøye påstander. Du sier du snakker om psykologer og deres vurdering av pasienter, men allikevel nevner du fastlegen" i samme setning". Jeg tror ikke du bastant kan si det du nettopp sier. Det er ulik praksis overalt. Kjenner mange jeg som får med seg piller fra fastlegen til og med uten å bli henvist videre til en psykolog.

Selvfølgelig kan lærere tilrettelegge for barn med vansker i skolen??? De trenger vel ikke en diagnose for å få hjelp. Mulig regelverket tilsier det, men sunn fornuft tilsier ikke det etter min mening.

[PlastBox]

Har ikke så mye mer å tilføye debatten om utskrivning av SSRI-preparater. Uansett hvordan du vrir på det er symptomene på depresjon noe pasienten selv rapporterer, og gitt at kriteriene er så fast definerte skulle det ikke være noen stor jobb å få medisiner man ikke har bruk for enten lege eller psykiater.

Litt mindre seriøst.. Er det ikke slik at folk med ADHD blir roligere av sentralstimulerende midler? Concerta ol. fungerer i allefall ikke beroligende på oss andre, og om det er tilfelle burde jo en test for å diagnostisere ADHD med 100% sikkerhet være uhyre enkel og billig?

[Aaandreaaa]

Det syns jeg personlig er litt drøye påstander. Du sier du snakker om psykologer og deres vurdering av pasienter, men allikevel nevner du fastlegen" i samme setning". Jeg tror ikke du bastant kan si det du nettopp sier. Det er ulik praksis overalt. Kjenner mange jeg som får med seg piller fra fastlegen til og med uten å bli henvist videre til en psykolog.

Selvfølgelig kan lærere tilrettelegge for barn med vansker i skolen??? De trenger vel ikke en diagnose for å få hjelp. Mulig regelverket tilsier det, men sunn fornuft tilsier ikke det etter min mening.

JA fastlegen kan skrive ut medisiner

NEI fastlegen kan ikke stille en diagnose på en psykisk lidelse

JA man kan få piller utskrevet uten å ha en psykisk lidelse

NEI du kan ikke få utskrevet SSRI-medikamenter uten å ha en psykisk lidelse, da disse er strengere regulert enn det dine venner har fått utskrevet. Dette har ikke med skjønn å gjøre. Det er norsk lov.

Ja, læreren kan tilrettelegge, men skolen kan søke om ekstra midler, få ansatt ekstra personell osv om de har barn med diagnoser. Dette har jeg personlig erfaring med. Lillebroren min har Asperger Syndrom og han har fått egen hjelpelærer og godt tilrettelagt undervisning. Dette er dels fordi han har en utrolig flink kontaktlærer, og dels fordi han har en diagnose som gir ham visse rettigheter. Skolen får altså ekstra penger til å bruke på hans undervisning, noe som er nødvendig da han ikke har mulighet til å følge normal undervisning til alle tider. Hadde han ikke hatt diagnosen hadde ikke kontaktlæreren hatt mulighet til å skaffe ham all den tilretteleggingen han har fått (hovedsaklig av økonomiske og byråkratiske grunner). Diagnoser gjør at ansvaret ligger mindre på enkeltmennesket. Du skal få god tilrettelegging selv om kontaktlæreren din er en drittsekk. Du har ingen garanti for at kontaktlæreren ser problemet og tar tak i det med mindre du har reguleringer og rutiner rundt det. In a perfect world..

[PlastBox]

JA fastlegen kan skrive ut medisiner

NEI fastlegen kan ikke stille en diagnose på en psykisk lidelse

JA man kan få piller utskrevet uten å ha en psykisk lidelse

NEI du kan ikke få utskrevet SSRI-medikamenter uten å ha en psykisk lidelse, da disse er strengere regulert enn det dine venner har fått utskrevet. Dette har ikke med skjønn å gjøre. Det er norsk lov.

Nå er du grovt påståelig her, særlig med tanke på at jeg nevnte blandt annet Cipralex (en SSRI) som noe folk har fått foreskrevet uten nevneverdig mye styr. Akkurat hvorvidt de har vært hos psykolog for å få en diagnose eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men resepten kom fra fastlegen og psykologbesøkene var så få at det ikke kan ha forekommet noen nevneverdig grundig vurdering.

Nå er det 10 år siden jeg gikk i grunnskolen og det har sikkert skjedd endel siden det, men den gang var det sånn at tilrettelagt undervisning var noe man i størt mulig grad forsøkte å unngå. Alle skulle behandles likt, alle skulle passe i samme A4-boksen. Resultatet var selvsagt at mesteparten av klassen uinteressert fulgte med mens de flinke kjedet seg enormt og de som kunne trengt oppfølging lagde faen og ødela for hele klassen. Tilrettelegging krever ressursjer, og utmerker elever som både "nerder" og "dumme". Det er fortsatt nødvendig, men var i allefall et ikke-tema på mine 9 år på grunnskolen, til alles store tap.

[nano]

JA fastlegen kan skrive ut medisiner

NEI fastlegen kan ikke stille en diagnose på en psykisk lidelse

JA man kan få piller utskrevet uten å ha en psykisk lidelse

NEI du kan ikke få utskrevet SSRI-medikamenter uten å ha en psykisk lidelse, da disse er strengere regulert enn det dine venner har fått utskrevet. Dette har ikke med skjønn å gjøre. Det er norsk lov.

Du vet at Cipralex er et SSRI? Skal ikke allverdens mye til for å få Cipralex hos enkelte leger.

[Aaandreaaa]

Har ikke så mye mer å tilføye debatten om utskrivning av SSRI-preparater. Uansett hvordan du vrir på det er symptomene på depresjon noe pasienten selv rapporterer, og gitt at kriteriene er så fast definerte skulle det ikke være noen stor jobb å få medisiner man ikke har bruk for enten lege eller psykiater.

Litt mindre seriøst.. Er det ikke slik at folk med ADHD blir roligere av sentralstimulerende midler? Concerta ol. fungerer i allefall ikke beroligende på oss andre, og om det er tilfelle burde jo en test for å diagnostisere ADHD med 100% sikkerhet være uhyre enkel og billig?

Angående ditt første poeng foreslår jeg at du leser igjennom det jeg har skrevet en gang til. Diagnoseprosessen skal i teorien luke ut de som faker, men som sagt tidligere er ikke dette systemet perfekt.

Sentralstimulerende midler øker genrelt konsentrasjonen og er "beroligende" i kraft av at man klarer å sitte stille og fokusere over lengre tid. Det er rett og slett mentalt beroligende.Og dette gjelder for både normale mennesker og de med ADHD. Reaksjonen er lik, men doseringen er kanskje ulik (men dosering er så individuelt at det ikke kan brukes som diagnostisk materiale)

Concerta etc er ikke beroligende på samme måte som for eksempel benzodiazepamer som er fysisk beroligende (senker hjerterytmen, gjør deg søvning etc).

[Aaandreaaa]

Nå er du grovt påståelig her, særlig med tanke på at jeg nevnte blandt annet Cipralex (en SSRI) som noe folk har fått foreskrevet uten nevneverdig mye styr. Akkurat hvorvidt de har vært hos psykolog for å få en diagnose eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men resepten kom fra fastlegen og psykologbesøkene var så få at det ikke kan ha forekommet noen nevneverdig grundig vurdering.

Nå er det 10 år siden jeg gikk i grunnskolen og det har sikkert skjedd endel siden det, men den gang var det sånn at tilrettelagt undervisning var noe man i størt mulig grad forsøkte å unngå. Alle skulle behandles likt, alle skulle passe i samme A4-boksen. Resultatet var selvsagt at mesteparten av klassen uinteressert fulgte med mens de flinke kjedet seg enormt og de som kunne trengt oppfølging lagde faen og ødela for hele klassen. Tilrettelegging krever ressursjer, og utmerker elever som både "nerder" og "dumme". Det er fortsatt nødvendig, men var i allefall et ikke-tema på mine 9 år på grunnskolen, til alles store tap.

Din venn har nok fått diagnosen ja Evnt har legen brutt loven, eller reglene har endret seg siden sist jeg sjekket.

Poenget med historien fra din grunnskoletid er..?

[focuseme]

Sentralstimulerende midler øker genrelt konsentrasjonen og er "beroligende" i kraft av at man klarer å sitte stille og fokusere over lengre tid. Det er rett og slett mentalt beroligende.Og dette gjelder for både normale mennesker og de med ADHD. .

Jøss... ikke ofte jeg ser at folk klarer å sitte stille og konsentrere seg etter en stripe amfetamin.

[Aaandreaaa]

Jøss... ikke ofte jeg ser at folk klarer å sitte stille og konsentrere seg etter en stripe amfetamin.

Sjelden de skriver ut striper med amfetamin til barn med ADHD

[Vegard L]

Jøss... ikke ofte jeg ser at folk klarer å sitte stille og konsentrere seg etter en stripe amfetamin.

Nå er det heller ingen som har sagt dette. At amfetamin er et sentralstimulerende middel betyr ikke at andre sentralstimulerende midler virker som amfetamin. Begrepet sentralstimulerende sier bare noe om at medikamentet virker på sentralnervesystemet.