Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Heisann alle dere (kanskje spesielt dere gutta?!) :)

Nå har det seg sånn at jeg er et håpløst tilfelle hva angår seriøse kjærlighetsforhold, uten at jeg egentlig selv skjønner hvorfor det alltid skjærer seg for meg.. Greia er den at jeg får oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, blir bedt ut på dates, og har "holdt på" med et par gutter/menn over lengre tid de siste par årene (altså hver for seg, ikke samtidig :p ). Føler vi har hatt god kjemi, jeg har vært snill og grei og har ønsket de kun det beste, kost oss masse sammen, ikke kranglet, og jeg er heller IKKE typen som presser i forhold til å bli samboere osv osv. Men, hver bidige gang blir jeg servert den samme leksa: "Usikker på hva jeg vil videre", "usikker på hva jeg føler for deg", "føler du er blitt mer en kjempegod kompis enn noe mer" etc.

HVA i all verden er det jeg gjør galt? Jeg forstår snart ingenting jeg. Hva er det for dere gutta som gjør at en jente bare faller inn under "kompis" i stedet for noe mer??

Lenke til kommentar
https://forum.fitnessbloggen.no/topic/31864-friendzoning-jente-trenger-r%C3%A5d/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har du husket å gi dem sex ?

Hehe ja. Det er snakk om å ha "holdt på" i mer enn et halvt år, og det har ikke vært av typen at de stikker når de først har fått sex. F.eks. han ene holdt jeg på med i 8 mnd., var på turer sammen, møtte familien hans etc. Alt virket egentlig helt fint, helt til det bare ble til at jeg var som en god kompis og ikke noe mer...

Hehe ja. Det er snakk om å ha "holdt på" i mer enn et halvt år, og det har ikke vært av typen at de stikker når de først har fått sex. F.eks. han ene holdt jeg på med i 8 mnd., var på turer sammen, møtte familien hans etc. Alt virket egentlig helt fint, helt til det bare ble til at jeg var som en god kompis og ikke noe mer...

Da har de sikkert oppgradert til en nyere modell.

Enten så har du et usjarmerende personlighetstrekk, eller så har det ingenting med deg å gjøre. Jeg ville spurt. Antakeligvis er det bare uflaks i matchinga.

Har du spurt noen rett ut om hva de egentlig mener? slike uklare svar er altfor vanskelig å tyde og man blir aldri noe særlig klokere. Du må spørre etter et ærlig svar, og du må godta at resultatet kan såre følelsene dine. Jeg føler at det alltid er bedre å vite sannheten, enn å bli servert en ufarlig løgn.

For at en jente skal falle inn i MIN friendzone, så er det fordi jeg etterhvert er blitt lei forholdet og at det ikke lenger er noe spenning i hverdagen. Alt er blitt hverdagsrutine og spruten er borte (no pun).

Annonse

Da har de sikkert oppgradert til en nyere modell.

Enten så har du et usjarmerende personlighetstrekk, eller så har det ingenting med deg å gjøre. Jeg ville spurt. Antakeligvis er det bare uflaks i matchinga.

Har spurt om begge deler, og får til svar at det ikke er noen andre inne i bildet. Hvorvidt det er sant eller ikke vet jeg jo egentlig ingenting om.

Ellers så får jeg bare til svar at det ikke er noe "galt" med meg, at de liker meg veldig godt, at de har vanskelig for å knytte seg etc.

Har spurt om begge deler, og får til svar at det ikke er noen andre inne i bildet. Hvorvidt det er sant eller ikke vet jeg jo egentlig ingenting om.

Ellers så får jeg bare til svar at det ikke er noe "galt" med meg, at de liker meg veldig godt, at de har vanskelig for å knytte seg etc.

At folk har vansker med å tilknytte seg er bullshit i alle kjønns tilfeller, fordi de få persentilene som er genuint relasjonsskadde sjeldent klarer å uttrykke manglende tilknytning. Lang en error-lyd og be om et bedre svar.

Nå har jeg konkludert med at det er guttene det er noe galt med. De bruker womenz-excuses.

Har du spurt noen rett ut om hva de egentlig mener? slike uklare svar er altfor vanskelig å tyde og man blir aldri noe særlig klokere. Du må spørre etter et ærlig svar, og du må godta at resultatet kan såre følelsene dine. Jeg føler at det alltid er bedre å vite sannheten, enn å bli servert en ufarlig løgn.

For at en jente skal falle inn i MIN friendzone, så er det fordi jeg etterhvert er blitt lei forholdet og at det ikke lenger er noe spenning i hverdagen. Alt er blitt hverdagsrutine og spruten er borte (no pun).

Ja jeg har spurt rett ut, og det som plager meg er at jeg får sånne vage svar; "Det er ingenting galt med deg", "du er helt fantastisk og jeg liker deg utrolig godt, men jeg ser bare på deg som en venn", "jeg skulle ønske jeg klarte å knytte meg til deg, men jeg gjør det ikke", "dette er ikke noe jeg vil, men som likevel føles riktig" etc.

Angående å gå lei forholdet: i det siste tilfellet kjente jeg litt på det selv, og prøvde å ta initiativ til å finne på noe spennende og annerledes enn bare film og sofakos slik det etterhvert utviklet seg.. Men saken var jo det at dette mennesket faktisk stortrivdes med det, og ikke ønsket å gjøre noe annet for det var "helt fint for han".

Høres egentlig ganske normalt ut. De er vanlig å gå litt lei etter rundt 1/2 år. Har hørt at viss man kommer seg gjennom det første året varer det ofte en del lengre, fordi man da har kommet over den "humpen". Hvor mange ganger har det skjedd?

Det som jeg tror er at du gir de det de vil ha denne tiden dere driver på, uten forpliktelsene som følger med et forhold. Når disse forpliktelsene blir unngåelige må en ta et valg, og da har ikke kjemien verdt der nok til å binde seg til denne personen. Dere er rett og slett ikke de "rette" for hverandre, men kan ha det koselig i perioden frem til en må velge "skal jeg tilbringe resten av livet med henne?"

Jeg kommer med motsatt råd enn gitt øverst, ikke gi de sex (eller det de vil ha) ukritisk - still i alle fall disse spørsmålene før i forholdet så slipper du å bruke opp tiden på noe som kun ender opp som venner. De fleste vet etter noe kort tid om de vil satse på deg og forholdet, eller om de kun er ute etter den moroa det gir før forpliktelsene.

Du gjør neppe noe galt, kjemien er nok bare ikke der til å ville innlede et livet langt forhold.

Jeg har vært i en del slike korte forhold som du beskriver. Og alt man sier når man vil avslutte et slikt forhold, er ting som man tror og håper vil såre minst mulig (sier aldri sannheten hvis den er sårende, ref.

). I noen tilfeller har det rett og slett vært fordi jeg ikke har vært fysisk tiltrukket av jenta (menn skiller mellom jenter de er nok tiltrukket av til å ha sex med og jenter de er nok tiltrukket av til å bli sammen med). Jeg har følt det på meg i begynnelsen, men vært villig til å prøve for å se om jeg ble mer tiltrukket av henne etter hvert, men så skjer det aldri, og da må jeg bare avslutte det.

I andre tilfeller har det vært personlighetstrekk som har gjort at jeg ikke så noen fremtid i det, f.eks altfor sjenert, kontrollfrik, gniten osv. Om du har noen sånne personlighetstrekk er vanskelig for deg å si, men kanskje du kan spørre vennene dine og be de være helt ærlige? (Jeg har en kompis som har blitt dumpa et par ganger, og han er en kjernekar tvers igjennom, men har et personlighetstrekk som jeg mistenker er grunnen til at han blir dumpet hver gang (kontrollfrik). Så vennene dine vet nok om du har noe sånt).

Et siste tilfelle jeg vil nevne er når jeg var sammen med ei dame da jeg var 21 år. Hun slo jeg opp med fordi jeg følte det var for tidlig å slå seg til ro. Noen gutter tenker sånn i den alderen.

Når det er sagt så finnes det noen der ute som synes du er helt perfekt sånn som du er. Og det beste du kan gjøre er å finne den personen.

(Jeg var 100% ærlig nå og noe av det jeg skriver får meg sikkert til å fremstå som et rasshøl. Men alle vurderer sine partnere basert på utseende og personlighetstrekk, og jeg er ikke noe bedre. I tillegg er det ikke sikkert at noe av det jeg skrev er riktig i ditt tilfelle, så håper ikke du tar deg nær av noe av det).

Høres egentlig ganske normalt ut. De er vanlig å gå litt lei etter rundt 1/2 år. Har hørt at viss man kommer seg gjennom det første året varer det ofte en del lengre, fordi man da har kommet over den "humpen". Hvor mange ganger har det skjedd?

Det har skjedd tre ganger, første gang et 6 mnd langt "forhold", andre gang et 10 mnd langt "forhold", og nå siste gang et 1,5 år langt offisielt forhold.

Annonse

Jeg har vært i en del slike korte forhold som du beskriver. Og alt man sier når man vil avslutte et slikt forhold, er ting som man tror og håper vil såre minst mulig (sier aldri sannheten hvis den er sårende, ref.
). I noen tilfeller har det rett og slett vært fordi jeg ikke har vært fysisk tiltrukket av jenta (menn skiller mellom jenter de er nok tiltrukket av til å ha sex med og jenter de er nok tiltrukket av til å bli sammen med). Jeg har følt det på meg i begynnelsen, men vært villig til å prøve for å se om jeg ble mer tiltrukket av henne etter hvert, men så skjer det aldri, og da må jeg bare avslutte det.

Hvor lenge har du holdt det gående da før du har funnet ut at du må avslutte det? Sånn så i det ene tilfellet; holdt på med han ene i 10 måneder, og jeg vet at han i forkant hadde vært interessert i meg i over 6 mnd. (blitt fortalt av felles venner, samt han har sagt det selv). Var på tre ferier sammen i utlandet, i tillegg til at jeg møtte hele familien i bryllupet til søsteren hans. Han var veldig på gjennom hele denne perioden, var skikkelig interessert, snakket om framtiden og leilighetskjøp osv, helt til han rett før sommeren trakk seg litt unna og til slutt slapp bomben.

I andre tilfeller har det vært personlighetstrekk som har gjort at jeg ikke så noen fremtid i det, f.eks altfor sjenert, kontrollfrik, gniten osv. Om du har noen sånne personlighetstrekk er vanskelig for deg å si, men kanskje du kan spørre vennene dine og be de være helt ærlige? (Jeg har en kompis som har blitt dumpa et par ganger, og han er en kjernekar tvers igjennom, men har et personlighetstrekk som jeg mistenker er grunnen til at han blir dumpet hver gang (kontrollfrik). Så vennene dine vet nok om du har noe sånt).

Har spurt venninner om dette, men vet ikke helt hvor mye jeg får ut av det :p For jenter er mer sånn: "du er alt for god for denne idioten her, det er ikke deg det er noe galt med, det er han etc" :p

Du sier "Føler vi har hatt god kjemi, jeg har vært snill og grei og har ønsket de kun det beste, kost oss masse sammen, ikke kranglet, og jeg er heller IKKE typen som presser i forhold til å bli samboere osv osv."

Mulig jeg kaster en liten brannbombe her men har en teori om at gutter/menn vil ha litt drama og lidenskap. Dette etter årevis av observasjon av mine mer dramatiske medsøstre som har gutter som henger desperat etter de, versus de mer "chille" som fort kan bli mer friend zonet. Ikke at jeg sier at du skal fake drama, men ikke anstreng deg så mye etter å være den kule, snille, kompisjenta som ikke presser/klager/krangler at du bare blir mild og snill som en fiskebolle? Det kan være lett å ta denne jenta for gitt :) Så kan man jo angre seg senere....

Du sier "Føler vi har hatt god kjemi, jeg har vært snill og grei og har ønsket de kun det beste, kost oss masse sammen, ikke kranglet, og jeg er heller IKKE typen som presser i forhold til å bli samboere osv osv."

Mulig jeg kaster en liten brannbombe her men har en teori om at gutter/menn vil ha litt drama og lidenskap. Dette etter årevis av observasjon av mine mer dramatiske medsøstre som har gutter som henger desperat etter de, versus de mer "chille" som fort kan bli mer friend zonet. Ikke at jeg sier at du skal fake drama, men ikke anstreng deg så mye etter å være den kule, snille, kompisjenta som ikke presser/klager/krangler at du bare blir mild og snill som en fiskebolle? Det kan være lett å ta denne jenta for gitt :) Så kan man jo angre seg senere....

"ALLE elsker drama", det er kjønnsuavhengig. Fint at du presiserte hva "drama" egentlig er og det er heller at en ikke skal finne seg i absolutt alt, og ikke skal forandre på seg selv såpass mye for å være/virke kul, spennende, snill, hyggelig, bla bla bla.

Integritet er en fin bil og ofte nok så kan integritet være årsaken til "drama" i den form av at en er uenig med noe. Det er lov å være uenig. Det er lov å stå for noe en har tro på.

Når det er sagt så synes jeg ikke at det er nødvendig med drama: en kan diskutere saker en er uenig om uten at det er en krangel. Er man ikke flink til dette, så bør man bli flink til det, og det er som med alt annet, "bare å øve".

Når det kommer til TS, så vet jeg ikke hva årsaken er. Det vet heller ikke folk på nettet. Å spøre folk på nett om noe slikt er som å be om retarderte svar som "vent med sex", "spill hard to get", "stå på krava", og #jensmågå. Gjør hva faen som faller deg inn naturlig. "Hva om det som faller meg inn naturlig er feil?" er spørsmålet jeg dobbeltsjekker meg selv med ganske ofte, for å ta en "reality check". "Vær deg selv" kan jo også være et dårlig råd å gi.

TL;DR: det finnes ingen fasit å gi, og det er klin umulig å si noe om årsaken.

Råd: Ta en pause fra dating og bruk litt tid på å "finne deg selv" (enda et retardert, malplassert og cheesy råd på nett. Jeg ser ironien). Flytt fokuset innover og bruk litt tid på å pleie deg selv :) Selvforbedring/selvrealisering og alt det der.

Hmmm....

Umulig å svare på dette, men vi kan kaste ut ulike teorier.

Jeg tror kanskje dette kan ha noe med at vi tiltrekkes av og tiltrekker oss samme type mennesker - gang på gang?

Noen jenter faller bare for "bad boyz" og noen gutter søker seg til en ny mor...

:)

Men - det er jo ikke alltid negative kvaliteter som ligger i bunnen av honningkrukka - verken for deg eller den andre, men siden dette nå har skjedd deg tre ganger og det hver gang har kommet som lyn fra klar himmel, så er det nærliggende å tenke at det må være ett eller annet - enten med deg eller som et fellestrekk ved disse tre guttene?

For å snu på det hele...

Antar trådstarter er i starten av 20-årene eller noe deromkring. Hva tror du sjansen er for at et gitt forhold varer livet ut? 100%? 50%? 30? Det slår meg som forferdelig rart at en ung person blir forvirret av at tre forhold har gått i dass. Hadde det vært så enkelt å finne en man var interessert i å dele livet med som følte det samme, så hadde kjærligheten vært et langt enklere tema. :p

Noen ganger prøver man, for så å finne ut man at det ikke funker. Jeg var selv irritert i min ungdom over alle venninnene som falt for idioter, ble såret, og gråt sine modige tårer på mine skuldre mens de hulket "Jeg skulle ønske jeg kunne finne noen som deg!" Dette da gjerne damer som visste at jeg var interessert i noe mer enn vennskap.

Jeg har dog i ettertid stått på motsatt side og måttet fortelle noen at selv om hun er morsom, søt, og kjempehyggelig, så er det bare ikke noen gnist der. At disse eksene dine har brukt flere måneder på å komme frem til den sluttningen tyder på at de enten er uerfarne, eller lett uærlige fordi det er greit å ha en armkrok og litt fast sengekos mens man venter på den spennende "gnisten".

Generelle refleksjoner:

Er vel ikke så stor forksjell mellom kjønna: Vi vil ha det vi ikke kan få. Er du for needy og tiljgengelig blir du ikke spennende lengre. Ingen spenning dreper lyst.

Ikke bli for hverdagslig for raskt. Ikke havn i den possisjonen at han kan ta deg for gitt. Bli respektert ved at du har et eget liv med egne gleder, venner og hobbyer. Ikke inviter han med på alt.

Prøv å føle på en balanse hvor begge to gir og tar like mye fra hverandre så ikke det blir du som tar inch til hver gang dere møtes. Si nei en gang i blant.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...