Jump to content

sunnkropp

Members
  • Content Count

    228
  • Joined

  • Last visited

About sunnkropp

  • Rank
    Member
  • Birthday 05/27/1990

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Hvor ofte anbefaler du å gjøre dette? 2 ganger i uka?
  2. Ok, takk for svar.. Prøver det noen uker fremover!
  3. Programmet jeg har kjørt til nå har sett ca slik ut på "tunge dager" (skriver kun arbeidssett) - Knebøy 3x5 eller 5x5 - Rumenske markløft 4 x 6 - 8 reps - Utfall 4 x 6 - 8 reps - Hip thrust 4 x 6 reps - Beinpress 4 x 6 reps For "medium" dager, slik: - Knebøy 5 x 8 - 10 reps - Utfallsvariant 4 x 8 - 12 reps - Hip thrust 4 x 10 - 12 reps, eller evt. 4 x 8 (1,5 reps) - Hamstringscurl 4 x 8 - 12 reps - Beinpress 4 x 8 - 12 reps Hva tenker du?
  4. Og dette bør kjøres to ganger per uke?
  5. Som tittelen sier, så sliter jeg noe med å øke vektene i knebøy. Andre bein/rumpeøvelser øker jeg kontinuerlig i fra uke til uke, men det knoter seg til på knebøy.. Frustrerende! Per dags dato så kjører jeg en 2 splitt, altså overkropp og bein trenes to ganger per uke. Bruker å kjøre en tung dag (3-5 reps) og en medium dag (8 - 10 reps), noe som funker veldig bra på absolutt alt annet enn knebøy! Noen som har innspill til hva jeg bør gjøre for å få fart på knebøyen? Per dags dato kan jeg med god teknikk kjøre 5 sett med 6 - 8 reps på 50 kg på knebøy, men føler aldri jeg kommer meg noe videre herfra :/ F.eks. i dag kjørte jeg følgende økt: 20 kg x 8 30 kg x 8 40 kg x 8 50 kg 2 x 8 52, 5 kg x 6 55 kg 3 x 6 Det som imidlertid skjer når jeg øker vektene til 55 kg er at det ikke lenger "føles" like bra teknikkmessig, og at bøyen blir noe grunnere enn ved 50 - 52, 5 kg. Bør jeg jobbe litt lengre med 52,5 kg før jeg øker til 55? Eller burde jeg kanskje ta av mer, for så å gradvis bygge meg opp og forhåpentligvis bli enda bedre teknisk og forhåpentligvis dra forbi dette "platået"?
  6. Det er for så vidt sant, er bare det at jeg lurer på hva som eventuelt kan være faktorer som gjør at menn mister interessen for å se om jeg kan identifisere meg med noe av dette Dette er jo sikkert noe som er høyst individuelt, men alltid greit å høre Ja, vil si det altså! Selv er jeg utdannet lektor og jobber på videregående skole. Disse tre mannfolka det er snakk om var henholdsvis sykepleier, sivilingeniør og lærer. Vel, nettopp det å fade-out er noe av det feigeste jeg vet om. Uten at jeg vet hva rasshøl-metoden innebærer, så kan det godt være at jeg hadde syntes at det var et bedre alternativ Ja, det er helt greit det. Og jeg har heller ikke sagt noe på det, men det jeg lurer på er rett og slett om det finnes fellesfaktorer som kan føre til at noen menn mister disse kjærestefølelsene
  7. Nettopp! Og jeg er ikke av typen som er redd for å få høre sannheten heller. Jeg har spurt direkte om hva som har vært de ærlige årsaken(e), og får bare svar av ovennevnte slag. Gjør meg ikke klokere
  8. Ja, jeg har spurt, og får som sagt bare svar ala: "du er helt fantastisk, og jeg forstår ikke selv hvorfor jeg ikke ser på deg som mer enn en venn", "jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har de rette følelsene, og skulle helt ærlig ønske det var annerledes", "det er ikke noe jeg kan forklare, for jeg liker deg utrolig godt", "det er ikke noe galt med deg, det er bare det at jeg ser på deg som en god venn og ikke noe mer".
  9. Men jeg føler ikke selv at jeg har vært for tilgjengelig, for jeg har levd mitt liv og ment det utenom disse forholdene. Jeg har vært masse med venner, vært på fester, vært på trening etc. Har flere ganger sagt nei pga. andre planer, og jeg har på ingen måte "flyttet" inn i noen av tilfellene. Mulig at jeg rett og slett selv har vist for lite interesse i frykt for å virke klengete og needy? Ærh, dette suger
  10. Haha Jeg kommer neppe til å legge ut kroppsbilder for å få et troverdig svar Men jeg har en ganske så normal kropp vil jeg si, med 63 kg fordelt ut på 177 cm. Så jeg tror ikke det er fordi jeg er feit De har sluppet unna både innflytting og IKEA. Ferie har jeg vært på i to av tilfellene, da på deres initiativ og ikke mitt
  11. Jeg er av natur snill, jeg vil alltid det beste for andre og er vel kanskje litt konfliktsky. MEN, det betyr derimot ikke at jeg ikke har egne meninger og lar andre bestemme over meg. Men kanskje jeg bør bli "hardere"? Ja, noe må det jo helt klart være, og det er noe jeg gjerne vil finne ut av Vel, nå er jeg 27 og disse mannfolkene det er snakk om er 29-33 år, så helt purung er jeg ikke Men akkurat dette med gnist er noe jeg stiller litt spørsmål ved faktisk. Den berømte gnisten er jo noe som etterhvert forsvinner i et hvert forhold - tipper de fleste som har vært gift i 30 år ikke har den samme gnisten som da de var 20 og nyforelsket? Er det sånn at noen rett og slett har litt urealistiske forventninger til hvordan et langvarig forhold egentlig skal være? Han ene var faktisk 29 år og aldri vært i et langvarig forhold, så erfaring med å være sammen med andre hadde han for så vidt ikke, og mulig vi hadde ulike forventninger til hva et forhold innebærer. Mener, dersom man går rundt og tror at man skal ha en syk gnist år etter år etter år, så tror jeg man forblir singel altså Men det har heller aldri vært slik, jeg er ikke needy og klengete og masete. Jeg har absolutt hatt "mitt liv" ved siden av.. Samtlige av forholdene ble innledet uten noen som helst form for dramatikk. Og det som nevnes om at gutter faktisk liker drama, er stikk i strid med hva jeg tidligere har blitt fortalt av kamerater - der stikker "drama" ut som en skikkelig deal breaker i et forhold...
  12. Hvor lenge har du holdt det gående da før du har funnet ut at du må avslutte det? Sånn så i det ene tilfellet; holdt på med han ene i 10 måneder, og jeg vet at han i forkant hadde vært interessert i meg i over 6 mnd. (blitt fortalt av felles venner, samt han har sagt det selv). Var på tre ferier sammen i utlandet, i tillegg til at jeg møtte hele familien i bryllupet til søsteren hans. Han var veldig på gjennom hele denne perioden, var skikkelig interessert, snakket om framtiden og leilighetskjøp osv, helt til han rett før sommeren trakk seg litt unna og til slutt slapp bomben. Har spurt venninner om dette, men vet ikke helt hvor mye jeg får ut av det For jenter er mer sånn: "du er alt for god for denne idioten her, det er ikke deg det er noe galt med, det er han etc"
  13. Det har skjedd tre ganger, første gang et 6 mnd langt "forhold", andre gang et 10 mnd langt "forhold", og nå siste gang et 1,5 år langt offisielt forhold.
  14. Ja jeg har spurt rett ut, og det som plager meg er at jeg får sånne vage svar; "Det er ingenting galt med deg", "du er helt fantastisk og jeg liker deg utrolig godt, men jeg ser bare på deg som en venn", "jeg skulle ønske jeg klarte å knytte meg til deg, men jeg gjør det ikke", "dette er ikke noe jeg vil, men som likevel føles riktig" etc. Angående å gå lei forholdet: i det siste tilfellet kjente jeg litt på det selv, og prøvde å ta initiativ til å finne på noe spennende og annerledes enn bare film og sofakos slik det etterhvert utviklet seg.. Men saken var jo det at dette mennesket faktisk stortrivdes med det, og ikke ønsket å gjøre noe annet for det var "helt fint for han".
  15. Har spurt om begge deler, og får til svar at det ikke er noen andre inne i bildet. Hvorvidt det er sant eller ikke vet jeg jo egentlig ingenting om. Ellers så får jeg bare til svar at det ikke er noe "galt" med meg, at de liker meg veldig godt, at de har vanskelig for å knytte seg etc.
×
×
  • Create New...