Friendzoning - jente trenger råd!

[sunnkropp]

Tenkte jeg skulle svare uavhengig av hva andre skriver her - det var mye jeg synes var tull, men også mye jeg mener har verdi.

For min del har jeg akkurat gjort det slutt i et "forhold" som høres litt ut som det du beskriver. Hun presset ikke om å bli samboere og hun var bare søt og snill, men problemet var at hun var for tilgjengelig. Altså...jeg er ikke en sånn som analyserer alt og tenker på noen tredagersregel, men hun ville være hos meg hele tiden og når hun var her var ting så fint og greit. Litt som når man har vært samboere i ca 6 måneder. Mye bra sex, men...jeg følte omtrent at hun plutselig bodde hos meg. Nå reagerte jeg litt annerledes enn det høres ut som gutta du har holdt på med gjorde. Jeg forsøkte å si rett ut at jeg faktisk ville date. Ha spenningen, og faktisk være litt fra hverandre. Jeg trengte albuerom. Responsen var at det skulle jeg få, men det skjedde ikke. Så forsøkte hun seg på mind games i en periode jeg faktisk ikke *kunne* treffe henne og da var det nok.

Det jeg prøver å si er at det høres ut som du er for snill og tilgjengelig. Det er lov å si nei fordi man har andre planer, og selv om jeg mener at det bare er tull og ødeleggende å motarbeide med vilje (som noen jenter har fått det for seg at man visstnok skal) så mener jeg det er viktig at man står for det som er viktig. Her har jeg selv gått i fellen flere ganger med å tenke at "meh...her kan hun få viljen sin, for det betyr ingen ting for meg", men så har det blitt en brannfakkel senere. Bare det å si "vet du hva - jeg synes xxx var bedre, men yyy var jo helt ok det også" tror jeg kan krydre litt.

Mulig jeg har litt snodig syn på ting, men "lett" vil jeg ha det når jeg har bodd sammen med noen en stund. Jeg vil helst ikke få følelsen av at jeg har bodd med noen i flere måneder før man har kjent hverandre i så lite som to måneder

Men jeg føler ikke selv at jeg har vært for tilgjengelig, for jeg har levd mitt liv og ment det utenom disse forholdene. Jeg har vært masse med venner, vært på fester, vært på trening etc. Har flere ganger sagt nei pga. andre planer, og jeg har på ingen måte "flyttet" inn i noen av tilfellene. Mulig at jeg rett og slett selv har vist for lite interesse i frykt for å virke klengete og needy?

Ærh, dette suger

[Tiwas]

Men jeg føler ikke selv at jeg har vært for tilgjengelig, for jeg har levd mitt liv og ment det utenom disse forholdene. Jeg har vært masse med venner, vært på fester, vært på trening etc. Har flere ganger sagt nei pga. andre planer, og jeg har på ingen måte "flyttet" inn i noen av tilfellene. Mulig at jeg rett og slett selv har vist for lite interesse i frykt for å virke klengete og needy?

Ærh, dette suger

Har du forsøkt å spørre? Det høres kanskje teit ut, men jeg spør gjerne hva det var med meg om andre parten ikke er interessert eller mister interessen. Har fungert bra så lenge jeg har lagt vekt på at jeg absolutt ikke prøver å endre meningen deres eller noe som helst

[Arctic]

Mitt enkle råd: skriv det av som et av livets mysterier du kanskje løser etter hvert, and carry on. Hvis ikke, har du hatt det gøy i mellomtiden.

Etter alt for mange timer med dveling av noen lunde samme problemstilling har jeg bare kommet frem til at "fuck it - dette kan analyseres til døde, men svaret uteblir. Det er ikke et teoretisk svar, men et praktisk ett"

[Håvard Vika]

Det kan jo også hende at du bare har vært litt uheldig. Det er ikke veldig sannsynlig at det samme skal skje tre ganger på rad. Det er heller ikke sannsynlig at man triller tre seksere på terningen på rad, men hvis man da begynner å analysere hvorfor alle disse sekserene kom på rad og rekke i etterkant, så kommer man ikke frem til det riktige svaret. Nemlig at det var helt tilfeldig.

Jeg sier ikke at det ikke er noen problemer som forårsaker dette, men det kan også hende at du har vært litt uheldig med terningkastene dine og ikke bør legge så mye vekt på det.

Ellers stiller jeg meg bak HenrikWL sitt innlegg. Det passer bra for hvordan jeg har sett på forhold hittil i livet og jeg er egentlig litt overrasket over hvordan en del andre menn i tråden ser på det. Lærer noe nytt hver dag:).

(Edit: Ikke at jeg synes det var noe gale med hvordan dere andre ser på ting:))

[sunnkropp]

Har du forsøkt å spørre? Det høres kanskje teit ut, men jeg spør gjerne hva det var med meg om andre parten ikke er interessert eller mister interessen. Har fungert bra så lenge jeg har lagt vekt på at jeg absolutt ikke prøver å endre meningen deres eller noe som helst

Ja, jeg har spurt, og får som sagt bare svar ala: "du er helt fantastisk, og jeg forstår ikke selv hvorfor jeg ikke ser på deg som mer enn en venn", "jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har de rette følelsene, og skulle helt ærlig ønske det var annerledes", "det er ikke noe jeg kan forklare, for jeg liker deg utrolig godt", "det er ikke noe galt med deg, det er bare det at jeg ser på deg som en god venn og ikke noe mer".

[Tiwas]

Ja, jeg har spurt, og får som sagt bare svar ala: "du er helt fantastisk, og jeg forstår ikke selv hvorfor jeg ikke ser på deg som mer enn en venn", "jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har de rette følelsene, og skulle helt ærlig ønske det var annerledes", "det er ikke noe jeg kan forklare, for jeg liker deg utrolig godt", "det er ikke noe galt med deg, det er bare det at jeg ser på deg som en god venn og ikke noe mer".

Høres ut som du roter deg borti gutter som ikke tør å stå for det de mener i hvert fall

[sunnkropp]

Høres ut som du roter deg borti gutter som ikke tør å stå for det de mener i hvert fall

Nettopp! Og jeg er ikke av typen som er redd for å få høre sannheten heller. Jeg har spurt direkte om hva som har vært de ærlige årsaken(e), og får bare svar av ovennevnte slag. Gjør meg ikke klokere

[Raptorial]

Må det være en konkret grunn da?

Noen er så heldige at de vet akkurat hva som er feil. For mange så er sånne følelser ganske abstrakte.

"det føles feil, jeg kan faktisk ikke forklare det bedre."

Skal sies at rent statistisk så er opplevelsene dine ganske typiske. De fleste forhold som har vart under ett år går i oppløsning.

[Negativ]

Husker du å søke innad i din sosioøkonomiske gruppe?

[Ulrik]

Ser den med needy. Det er turnoff for de aller fleste vil jeg tro. Men hva er problemet med det å være tilgjengelig? Jeg klarer ikke helt å se fordelen med å være utilgjengelig. Hva er vitsen med å "holde på" ellers?

Kan du utdype hvorfor dette er en ulempe?

100% støttes. Et forhold er ikke ett liv, det er to liv med sine egne ønsker, drømmer, planer, ambisjoner, osv, og en skal ha rom for slikt. Ellers blir man "kvalt", også kalt "needy", og det er det ingen som vil.

Jeg sliter med å se fordelen ved å si "nei" kun for å si "nei".

(En liten PS her: råd vi gir er nok høyst individuelle og farges av våre egne erfaringer og meninger, jeg spør kun for diskusjonens skyld)

Som jeg skrev innledningsvis er det å være needy. Resten av hva jeg skrev er eksempler på hvordan man kan unngå å bli oppfattet needy.

Det handler ikke om å si nei for å si nei. Det handler om å si nei fordi man har egne planer og et eget liv i blandt, som man bør ha.

[Sagstein]

Hvor lenge har du holdt det gående da før du har funnet ut at du må avslutte det? Sånn så i det ene tilfellet; holdt på med han ene i 10 måneder, og jeg vet at han i forkant hadde vært interessert i meg i over 6 mnd. (blitt fortalt av felles venner, samt han har sagt det selv). Var på tre ferier sammen i utlandet, i tillegg til at jeg møtte hele familien i bryllupet til søsteren hans. Han var veldig på gjennom hele denne perioden, var skikkelig interessert, snakket om framtiden og leilighetskjøp osv, helt til han rett før sommeren trakk seg litt unna og til slutt slapp bomben.

Da har han nok vært oppriktig interessert til å begynne med. Hvis jeg er i tvil så inviterer jeg de aldri til å møte familien og sånne ting (fordi jeg ikke vil sende ut et signal om at det blir noe mer seriøst med mindre jeg er sikker, føler det er litt dårlig gjort å gi "falske forhåpninger"). Og det lengste jeg har vært i et forhold der jeg var usikker er 4 mnd. Så da er det sikkert noe annet.

Men jeg tror egentlig ikke du skal tenke så mye på det. Folk blir dumpet hver eneste dag, og de fleste har blitt dumpet flere ganger. Du har bare hatt uflaks og blitt dumpet tre ganger på rad. Det trenger ikke å bety at det er noe i veien med deg, det er nok bare tilfeldigheter.

[lolte]

Ja, jeg har spurt, og får som sagt bare svar ala: "du er helt fantastisk, og jeg forstår ikke selv hvorfor jeg ikke ser på deg som mer enn en venn", "jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har de rette følelsene, og skulle helt ærlig ønske det var annerledes", "det er ikke noe jeg kan forklare, for jeg liker deg utrolig godt", "det er ikke noe galt med deg, det er bare det at jeg ser på deg som en god venn og ikke noe mer".

Er ikke dette helt legitimt, da? Forelskelse er såvidt jeg har forstått kjemiske reaksjoner i hjernen, og dermed noe man ikke i så stor grad kan styre selv. Og dersom man trenger forelskelse/kjærestefølelser for å være sammen med noen, så må vel det være helt innafor? Jeg har selv dumpet noen fordi jeg rett og slett ikke var forelsket i dem. For meg var det helt umulig å svare på hvor det var slik, det var bare ikke riktig. Gode, gamle "det er ikke deg, det er meg".

[lolte]

Ja, jeg har spurt, og får som sagt bare svar ala: "du er helt fantastisk, og jeg forstår ikke selv hvorfor jeg ikke ser på deg som mer enn en venn", "jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har de rette følelsene, og skulle helt ærlig ønske det var annerledes", "det er ikke noe jeg kan forklare, for jeg liker deg utrolig godt", "det er ikke noe galt med deg, det er bare det at jeg ser på deg som en god venn og ikke noe mer".

Forresten! Det suger maks å bli dumpet. Klem!

[lolte]

Høres ut som du roter deg borti gutter som ikke tør å stå for det de mener i hvert fall

Eller så er de faktisk helt ærlige og sier akkurat hva de føler. Da er visst jeg en kvinne som ikke tør å stå for det jeg mener.

[vildee]

Eller så er de faktisk helt ærlige og sier akkurat hva de føler. Da er visst jeg en kvinne som ikke tør å stå for det jeg mener.

Enig. Det er ikke fett å avvise noen, men det er det rette når man ikke er så forelsket. Er selv skyldig i å unngå den samtalen og enten fade-out eller latt det skure og gå altfor altfor lenge.

Til ts: vær glad de ikke tok rasshøl-metoden slik som jeg og flere meg gjør/gjorde. Du finner han som vil satse sammen med deg.

[sofist]

Jeg er av natur snill, jeg vil alltid det beste for andre og er vel kanskje litt konfliktsky. MEN, det betyr derimot ikke at jeg ikke har egne meninger og lar andre bestemme over meg. Men kanskje jeg bør bli "hardere"?

Må bare presisere at jeg aldri mente at man skal lage drama bare for å gjøre det, men at man fort kan bli som du sier konfliktsky og "eager to please" når man er forelsket, og kanskje dermed utviske seg selv litt i forholdet. Og da kan det bli lettere å ta deg for gitt men jeg vet jo ikke hvordan du er, det var bare en generell observasjon

[PlastBox]

Men akkurat dette med gnist er noe jeg stiller litt spørsmål ved faktisk. Den berømte gnisten er jo noe som etterhvert forsvinner i et hvert forhold - tipper de fleste som har vært gift i 30 år ikke har den samme gnisten som da de var 20 og nyforelsket? Er det sånn at noen rett og slett har litt urealistiske forventninger til hvordan et langvarig forhold egentlig skal være? Han ene var faktisk 29 år og aldri vært i et langvarig forhold, så erfaring med å være sammen med andre hadde han for så vidt ikke, og mulig vi hadde ulike forventninger til hva et forhold innebærer. Mener, dersom man går rundt og tror at man skal ha en syk gnist år etter år etter år, så tror jeg man forblir singel altså

Der er jeg såre enig med deg. Rollemodellen min for forhold har alltid vært besteforeldrene mine, som ble sammen på en tid da man fant noen man kanskje var litt forelsket i, ble enige om å satse, og så jobbet gjennom motgang av et helt annet kaliber enn noen i Norge tvinges til å oppleve i dag bare for å ha nok mat til å overleve og tak over hodet. Har lært at "Gresset er grønnere der man vanner", og at man skal gi og få, ikke gi og ta. "Ta" har ingenting i et forhold å gjøre.

Likevel så jeg disse små lure smilene bestemor og bestefar sendte hverandre nå og da, og har fått høre av min mor at lidenskapen holdt seg så lenge de begge levde. Forelskelsen er noe som kommer og går, men det å være glad i hverandre og jobbe for å ta vare på forholdet og familien i en til tider traust hverdag er.. vel, jobb.

Det slår meg dog at ytterst få tenker sånn. Folk som nærmer seg 30 nå har vokst opp med ultraromantiske idealer og perfekt evigvarende kjærlighet på TV, eller i beste fall "Stå på krava, gi og ta (med fokus på ta)"-holdning. Så fort kjærlighetsglansbildet sprekker fordi man ikke går rundt på rosa skyer med sommerfuglstorm i magen er noe "feil", og forholdet avsluttes. Perfekt evigvarende kjærlighet skal da ikke kreve noe av en, skal det? Det skal bare falle ned i fanget ditt og være fantastisk helt av seg selv, sier Hollywood.

Utover det.. Det er absolutt ingenting rart med å være i 3 forhold som går i dass, ikke engang når du blir dumpa for noenlunde samme grunn hver gang. Jeg har vel fått den beskjeden av damer som i utgangspunktet var forferdelig interesserte i alle fall 10 ganger (om dog bare etter forhold av noen lengde 2-3 ganger), og teller du alle venninnene som enten bittert eller gråtende har lamentert mangelen på menn som meg når du nok 2-gangen av det igjen.

Folk er håpløse, men deltar du ikke kan du ikke vinne.

[Keegil]

Det er så sjukt unødvendig å være prippen på sex. "Kroppen min er så verdifull!", "du må bevise at du liker meg, ikke kroppen min!", "la meg straffe deg ved tilbakeholde sex!". Har hatt sex med mange gutter basert på utseende, og samtlige har gitt faen når jeg har sagt akkurat det. Hadde jeg ventet på infinite validering, hadde jeg neppe fått meg noe. Men for all del, stå på krava <3

lol, tøs

[Bro]

Hei,

Et lite råd. Dersom det kommer ofte mange uklare svar fra gutten, Så har du egentlig svaret. Fleste av oss vet egentlig hva vi vil Dette er en typisk gjenganger, kjenner meg selv godt igjen i det du beskriver.

Et tips, dersom ofte mange uklare svar når du stiller spm. Ta et skritt tilbake, lev livet.

[sunnkropp]

Men jeg tror egentlig ikke du skal tenke så mye på det. Folk blir dumpet hver eneste dag, og de fleste har blitt dumpet flere ganger. Du har bare hatt uflaks og blitt dumpet tre ganger på rad. Det trenger ikke å bety at det er noe i veien med deg, det er nok bare tilfeldigheter.

Det er for så vidt sant, er bare det at jeg lurer på hva som eventuelt kan være faktorer som gjør at menn mister interessen for å se om jeg kan identifisere meg med noe av dette Dette er jo sikkert noe som er høyst individuelt, men alltid greit å høre

Husker du å søke innad i din sosioøkonomiske gruppe?

Ja, vil si det altså! Selv er jeg utdannet lektor og jobber på videregående skole. Disse tre mannfolka det er snakk om var henholdsvis sykepleier, sivilingeniør og lærer.

Enig. Det er ikke fett å avvise noen, men det er det rette når man ikke er så forelsket. Er selv skyldig i å unngå den samtalen og enten fade-out eller latt det skure og gå altfor altfor lenge. Til ts: vær glad de ikke tok rasshøl-metoden slik som jeg og flere meg gjør/gjorde. Du finner han som vil satse sammen med deg.

Vel, nettopp det å fade-out er noe av det feigeste jeg vet om. Uten at jeg vet hva rasshøl-metoden innebærer, så kan det godt være at jeg hadde syntes at det var et bedre alternativ

Er ikke dette helt legitimt, da? Forelskelse er såvidt jeg har forstått kjemiske reaksjoner i hjernen, og dermed noe man ikke i så stor grad kan styre selv. Og dersom man trenger forelskelse/kjærestefølelser for å være sammen med noen, så må vel det være helt innafor? Jeg har selv dumpet noen fordi jeg rett og slett ikke var forelsket i dem. For meg var det helt umulig å svare på hvor det var slik, det var bare ikke riktig. Gode, gamle "det er ikke deg, det er meg".

Ja, det er helt greit det. Og jeg har heller ikke sagt noe på det, men det jeg lurer på er rett og slett om det finnes fellesfaktorer som kan føre til at noen menn mister disse kjærestefølelsene