Samliv: Kjærlighet eller vennskap

[Velvet]

Har tenkt en del i det siste på dette med kjærlighet og det å kanskje måtte ofre litt for sin egen del.

Scenario: Hvis du følte at du var kommet i ett veiskille i livet ditt og måtte velge mellom å leve sammen med den som får blodet ditt til å bruse, men også får deg til å ligge i sengen og gråte, vente og ha det vondt, eller kunne velge en person som var alt det du ønsker å ha, men som du ikke har noen kjærlige følelser for annet enn vennskap...

hva ville du valgt?

[Kila]

Vennskap... Emosjonell berg og dalbane fungerer ikke i lengden for meg

[Krembolle]

Vennskap.

[Zmurph]

Tror jeg ville valgt den siste, men det kommer litt an på hvor ekstremt det andre forholdet ville vært. I lengden vil jeg leve med noen jeg kan stole på og respektere. Nå har jeg heldigvis samboer som er en god blanding!

[Gjest MrWednesday]

Ville ikke valgt noen av dem.

[Zeph]

Eg ville leitt etter ein person du elskar, men som ikkje gjer at du har det vondt.

[Linjemannen]

Ville valgt å lete en stund til.

[Tjukka]

Ville vært singel da ja.

[wombat]

Ville nok da vært singel. Dog vet jeg ikke om jeg er i posisjon til å si det, for jeg har vel avtaler med ihvertfall 5 forskjellige venner at om vi er singel når vi er 40 skal vi gifte oss og leve sammen samme faen hvor jævlig det blir.

[Stephanie F]

Det der er så typisk meg å havne i den situasjonen. Ville heller vært singel enn å lure vennen/meg selv. Eller, først ville jeg blitt gæærn og knust med person 1, SÅ ville jeg fortsatt som før. Følelser as, kan ikke styre de.

[Mali-H]

Ville nok ha lett etter "den rette".

I virkeligheten er dette derimot lagt vanskeligere enn det kan høres ut som, en blir som regel litt satt fast i den situasjonen en er i...

[Zmurph]

Selvsagt vil man heller ha begge deler, men er ikke greia her at man må velge? Type dilemma?

[Ojive]

Satt og skrev en lang (typ A4) post før jeg bare CTRL+A -> DEL fordi = brainoverload. Man kan skrive en bok, FLERE bøker faktisk om akkurat det der.

Man setter seg fast og går i loop. Veier "for" og "imot". Det jeg kom fram til er at du må "tenke ego" og rett og slett ta et valg, uansett hva. En bevisst avgjørelse må tas, med vekt på hva du ønsker ut av livet ditt og hva du mener er best for DEG.

"Hvordan kan jeg oppnå en sunn mental helse i det lange løp?". En relativt kort periode med sorg er bedre enn livstid med gråt, frustrasjon og smerte.

"Om jeg slår opp her og nå: hva er det jeg ønsker meg mest i neste person? Har min nåværende partner noen av disse kvalitetene? Kan h*n få de på sikt?"

I sånne tilfeller er en nødt til å tenke langsiktig og tenke på sitt eget beste. I mine øyne, fra mitt ståsted, med den informasjonen du har gitt i din OP, så ser ikke jeg på det å "ligge i sengen og gråte, vente og ha det vondt" som holdbart: hverken kort eller langsiktig.

Kilde: to langvarige forhold som jeg var nødt til å avslutte.

PS: jeg er på ingen måte "ferdig" med livets skole, men det er det rådet jeg kan gi basert på den erfaringen og refleksjonen jeg har pr.dags dato.

[Eminator]

Satt og skrev en lang (typ A4) post før jeg bare CTRL+A -> DEL fordi = brainoverload. Man kan skrive en bok, FLERE bøker faktisk om akkurat det der.

Man setter seg fast og går i loop. Veier "for" og "imot". Det jeg kom fram til er at du må "tenke ego" og rett og slett ta et valg, uansett hva. En bevisst avgjørelse må tas, med vekt på hva du ønsker ut av livet ditt og hva du mener er best for DEG.

"Hvordan kan jeg oppnå en sunn mental helse i det lange løp?". En relativt kort periode med sorg er bedre enn livstid med gråt, frustrasjon og smerte.

"Om jeg slår opp her og nå: hva er det jeg ønsker meg mest i neste person? Har min nåværende partner noen av disse kvalitetene? Kan h*n få de på sikt?"

I sånne tilfeller er en nødt til å tenke langsiktig og tenke på sitt eget beste. I mine øyne, fra mitt ståsted, med den informasjonen du har gitt i din OP, så ser ikke jeg på det å "ligge i sengen og gråte, vente og ha det vondt" som holdbart: hverken kort eller langsiktig.

Kilde: to langvarige forhold som jeg var nødt til å avslutte.

PS: jeg er på ingen måte "ferdig" med livets skole, men det er det rådet jeg kan gi basert på den erfaringen og refleksjonen jeg har pr.dags dato.

kunne ikke sagt det bedre selv, sjef

[Astriiiixxx]

Katt. Jeg ville valgt katt.

[Addict]

Jeg klarer ikke å styre følelser, dvs jeg har sykt dårlig impulskontroll. Så jeg hadde ikke klart å rivløse meg fra han første

[Sephania]

Tja... Jeg ville valgt det som ga flere gode enn "onde" dager.

[Elskling]

Har tenkt en del i det siste på dette med kjærlighet og det å kanskje måtte ofre litt for sin egen del.

Scenario: Hvis du følte at du var kommet i ett veiskille i livet ditt og måtte velge mellom å leve sammen med den som får blodet ditt til å bruse, men også får deg til å ligge i sengen og gråte, vente og ha det vondt, eller kunne velge en person som var alt det du ønsker å ha, men som du ikke har noen kjærlige følelser for annet enn vennskap...

hva ville du valgt?

Ville valgt han som får blodet til å bruse hvis han da tok mine samtaler på alvor så jeg ikke gråt eller hadde d vondt Pga han hadde han ikke d så var d over og ut med en gang:)

Kommunikasjon er vanskelig

[Sara Sofia]

Jag har haft både och- inget fungerar. Singel. och min katt.

[Negativ]

Hvis jeg planla å få barn ville jeg valgt den med best gener. Hvis ikke er det ett fett så lenge du klarer å betale husleien din alene.