Filosofen blåbjørn

[BluebearWebcoaching]

Enda noe kjapt og kort:

1. Er sunnhet relatert til livet som en helhet, eller bare til kostholdet? Har du et "sunt liv" eller "sunt kosthold"?

2. Om ting går i mot deg oftere enn du ønsker er det kanskje på tide å se inn, enn ut? Lettere å lage unnskyldninger enn å skape sin egen realitet. Wake the fuck up.

Takk.

[Andy]

Tenkt litt på den første der før. Endte vel opp med å konkludere med at det ikke er sunt å være for sunn (i kostholdet).

[Ojive]

Enda noe kjapt og kort:

1. Er sunnhet relatert til livet som en helhet, eller bare til kostholdet? Har du et "sunt liv" eller "sunt kosthold"?

2. Om ting går i mot deg oftere enn du ønsker er det kanskje på tide å se inn, enn ut? Lettere å lage unnskyldninger enn å skape sin egen realitet. Wake the fuck up.

Takk.

Ikke vær for rask på avtrekkeren her, BB. Uten å brette ut hele mitt personlige liv på et forum, kan jeg si at omstendigheter i mitt liv har gitt meg langt flere motbakker enn nedoverbakker og det var ikke en dritt jeg kunne gjøre med det. Nå er ting heldigvis mer eller mindre på rett vei, med "vanlige" utfordringer som krever kanskje det pågangsmotet du snakker om. Men sånn generelt, nei, det er ikke alltid det enkeltindividet som er årsaken.

*Med forbehold om at jeg misforstod deg.

[Luke skywalker]

Ikke vær for rask på avtrekkeren her, BB. Uten å brette ut hele mitt personlige liv på et forum, kan jeg si at omstendigheter i mitt liv har gitt meg langt flere motbakker enn nedoverbakker og det var ikke en dritt jeg kunne gjøre med det. Nå er ting heldigvis mer eller mindre på rett vei, med "vanlige" utfordringer som krever kanskje det pågangsmotet du snakker om. Men sånn generelt, nei, det er ikke alltid det enkeltindividet som er årsaken.

*Med forbehold om at jeg misforstod deg.

Men ut i fra det du skriver der, så har du jo selvinnsikten i orden, og har kommet deg videre likevel!

Alternativet hadde vært å gi opp og legge seg ned...du har vel skapt din egen realitet, og da gjelder jo egentlig punkt 2 ikke deg.

Digger greiene dine Bluebear...

[BluebearWebcoaching]

Ikke vær for rask på avtrekkeren her, BB. Uten å brette ut hele mitt personlige liv på et forum, kan jeg si at omstendigheter i mitt liv har gitt meg langt flere motbakker enn nedoverbakker og det var ikke en dritt jeg kunne gjøre med det. Nå er ting heldigvis mer eller mindre på rett vei, med "vanlige" utfordringer som krever kanskje det pågangsmotet du snakker om. Men sånn generelt, nei, det er ikke alltid det enkeltindividet som er årsaken.

*Med forbehold om at jeg misforstod deg.

Uten å vite hva du har gått gjennom er det vanskelig å si.

[BluebearWebcoaching]

Men ut i fra det du skriver der, så har du jo selvinnsikten i orden, og har kommet deg videre likevel!

Alternativet hadde vært å gi opp og legge seg ned...du har vel skapt din egen realitet, og da gjelder jo egentlig punkt 2 ikke deg.

Digger greiene dine Bluebear...

This.

Takk

[Ojive]

Uten å vite hva du har gått gjennom er det vanskelig å si.

Men ut i fra det du skriver der, så har du jo selvinnsikten i orden, og har kommet deg videre likevel!

Alternativet hadde vært å gi opp og legge seg ned...du har vel skapt din egen realitet, og da gjelder jo egentlig punkt 2 ikke deg.

Digger greiene dine Bluebear...

Jeg har jo ikke skapt en realitet, realiteten har vært der hele tiden. Min oppfatning av den ble heller ikke endret. Den eneste endringen som har skjedd er at jeg har fått "tykkere hud" emosjonelt sett, så jeg takler realiteten bedre. Du kan si at jeg har evolusjonsmessig tilpasset meg den. Det er en naturlig følge av prosessen, og du har som regel to valg: tilpasse deg, presse imot og til slutt brøyte deg gjennom det, eller gi apatisk opp og forfalle eller i verste fall dø.

HOWEVER, ikke alle omstendighetene er noe et enkeltindivid kan gjøre noe med. Det nytter ikke å hjernedødt rope "JUST DO IT" etter å ha lest for mange motiverende bøker, til absolutt alle situasjoner. Man må ta hensyn til at ikke alt er svart/hvit.

Jeg kan fortelle såpass at jeg har hatt en 11 år lang prosess med UDI, hvor jeg måtte søke om forlenget opphold hver sommer. Det la en effektiv demper på det sosiale, økonomiske og på personlig utvikling, rett og slett du visste ikke "hvilket år" er ditt siste her i landet. Dette er ikke en situasjon jeg kunne gjøre noe med. Jeg var midt opp i det. Ja, jeg kunne gi opp og reise tilbake, men er det "å gi opp" et fullverdig, akseptabelt alternativ?

I noen tilfeller er "problemet" en selv, helt klart. Jeg er såpass selvreflektert at jeg både "ser" og jobber med det. Men det finnes ting du ikke kan noe for, som er en del av livet, og da blir jeg uenig med "Om ting går i mot deg oftere enn du ønsker er det kanskje på tide å se inn, enn ut?"

[BluebearWebcoaching]

Ja, men om ting OFTE går i mot deg. I den forstand at du kontinuerlig ikke klarer å holde på en kjæreste etc. Noen ting er selvsagt utenfor din rekkevidde. Det blir kontekstrelatert som alt annet :-)

[fjellsirkling]

Lenge siden sist, men stod og laget mat og tenkte på en ting:

Hvor interessant er det ikke at faktorer som mental utmattelse og DOMS kan påvirke treningsprestasjon. Brain, you never cease to amaze me, but please stop; I want to train more!

Takk.

[ATTACH=full]131003[/ATTACH]

Jeg leser Run: The Mind-Body Method of Running by Feel av Matt Fitzgerald om dagen. Veldig spennende, og kan gjerne anbefales, uavhengig om du er opptatt av løping/utholdenhetstrening eller ei.

Noen studier som presenteres innledningsvis:

- Research out of the University of Cape Town, South Africa, has shown that subjective perception of effort (how hard exercise feels) predicts fatigue in exercise better than heart rate, blood lactate level, oxygen consumption, muscle fuel depletion, or any other physiological factor.[1] As the great Dr. Timothy Noakes likes to say, "The feeling of fatigue is fatigue."

- Research by exercise psychologists has demonstrated strong correlations among exercise enjoyment, exercise adherence, self-efficacy, and endurance fitness.[2]

- In a study performed at the University of Exeter, England, subjects were given four chances to complete a 4 km cycling time trial as fast as possible. However, they were not told the distance of the time trials before starting the first; they were told only that whatever it was, the distance was the same in all four. Nor were they given any distance or duration feedback during the cycling time trials. Yet despite this blindness, the subjects completed the last time trial in exactly the same amount of averaged time as another group given time and distance information. The subjects in the first group naturally and cautiously went much slower in the first time trial, became a little more aggressive in the next, and so forth. They gradually felt their way toward optimal pacing.[3]

- Research by biomechanics expert Benno Nigg has shown that runners are less likely to suffer injuries when they choose running shoes that feel most comfortable.[4]

- A team of scientists at the University of Birmingham, England, discovered that subjects performed better in a cycling time trial when they rinsed their mouths out but did not swallow a sports drink, because the carbohydrates in the drink activated a reward center in the brain that made the effort feel easier.[5]

1. T. D. Noakes, Rating of Perceived Exertion as a Predictor of the Duration of Exercise That Remains Until Exhaustion, British Journal of Sports Medicine 42(7) (July 2008): 623-624.

2. R. K. Dishman, R. W. Motl, R. Saunders, G. Felton, D. S. Ward, M. Dowda, and R. R. Pate, Enjoyment Mediates Effects of a School-Based Physical-Activity Intervention, Medicine and Science in Sports and Exercise 37(3) (March 2005): 478-487.

3. A. R. Mauger, A. M. Jones, and C. A. Williams, Influence of Feedback and Prior Experience on Pacing During a 4-km Cycle Time Trial, European Journal of Applied Physiology 41(2) (February 2009): 451-458.

4. A. Mündermann, D. J. Stefanyshyn, and B. M. Nigg, Relationship Between Footwear Comfort of Shoe Inserts and Anthropometric and Sensory Factors, Medicine and Science in Sports and Exercise 3(11) (November 2001): 193-195.

5. I. Rollo, M. Cole, R. Miller, and C. Williams, The Influence of Mouth-Rinsing a Carbohydrate Solution on 1-Hour Running Performance, Medicine and Science in Sports and Exercise (November 2009).

En artikkel av Fitzgerald her: Perception is Everything

[BluebearWebcoaching]

Marjan takk Står også veldig mye bra i boken "squat every day" virkelig anbefalt for en fin gjennomgang av utmattelse (relatert til styrke / det mentale)

[fjellsirkling]

Marjan takk Står også veldig mye bra i boken "squat every day" virkelig anbefalt for en fin gjennomgang av utmattelse (relatert til styrke / det mentale)

Skal undersøke. Leser en del, og bredt, så alltid kjekt med nytt lesestoff

Selv får jeg gjerne stempelet "helsefrik" og "han som løper hele dagen" av venner og bekjente, men for å være helt ærlig, selv om jeg er opptatt av sunnhet og god helse, er idretten jeg er opptatt av inspirert av noe helt annet, nemlig den mentale siden. Jeg løper ultra. Jeg har riktig nok kun løpt og fullført en konkurranse, men det blir flere, og jeg har mål om å løpe veldig lange løp—da er det ikke nødvendigvis det fysiske det handler om lengre.

Jeg leste denne bloggposten i dag, som jeg likte veldig godt. Hun er inne på noe av det samme. Et lite utdrag:

So why are we doing it? Why are we out there destroying ourselves for fun?

The answer is hidden somewhere in that bodily destruction they analyze to death. It’s in the beat down. It’s in the last miles of that awful race when we experience the rawest forms of human experience & emotion. We do this because it feels good not to quit at something. Humankind was made to suffer, and deep down we know that. We KNOW that long suffering produces the discipline and character we strive for.

The reward isn’t a healthier body! We aren’t looking for 6 pack abs and better cardio here! The reward is The After! It’s the person who comes out of that race. A newer, stronger, person refined by fire and pain. A runner who refuses to accept no for an answer–just to make it to that finish line– is a tougher person. A fighter in life. We know this–we know this because we’ve felt it.

Running 100 miles straight is a huge life lesson rolled into a day of running. It teaches you things you never thought you’d learn about yourself. It forces you to face situations and ideas you need to overcome in life. It allows you to work out kinks and weaknesses in your own personally flawed character. It carves out a deep lasting well of patience, self control, and long suffering. When balanced and prioritized appropriately in life, it helps create a sense of accomplishment, satisfaction, happiness, and well being. The benefits of running long ultramarathons extend far beyond running, and well into the entire spectrum of life.

While I’m sure there are some physical health benefits to be gained in there somewhere, the truth is that no one doing these things really gives a flip. Spend a day running in the mountains alone, or with your friends, and you’ll see that no one is concerned about their Vo2 Max or threshold level.

The world will never stop analyzing the physical, because we are a world obsessed with outward image and prolonging life.

Jeg liker denne tråden din. Keep it up!

Hilsen universitetsutdannet filosof

[BluebearWebcoaching]

Den teksten var veldig fin!

Takk :D

[BluebearWebcoaching]

You know.. mennesker ser ikke på seg selv som "seg selv" når man tenker på et fremtidig jeg. Man tenker på seg selv som en annen person.

"Hvem var jeg for 3 år siden"

"Herregud.. tenk at jeg gjorde det!"

Jeg lurer på hvem jeg egentlig er. Mange av trekkene endrer seg litt etter litt, men jeg er vel den jeg er i store trekk hele tiden?

..Selv om jeg ikke vet hvorfor jeg hadde langt hår og oransje genser i 9ende klasse.

Takk.

[BluebearWebcoaching]

Et kjapt overblikk:

Nybegynner - mellomtrent - avansert. Hver av disse krever forskjellig grad av stimuli.

Hvorfor kan man ikke anbefale Starting Strength til alle og enhver? Graden av stimuli endrer seg med treningsstatus. Det vil si at en mer trent person har behov for mer volum per treningskvalitet (e.g perifer kvalitet som hypertrofi og sentral kvalitet som max styrke). Akkumulert volum per av disse treningskvalitetene fører til stor grad av utmattelse.

Det gir ikke grobunn til å bruke lineær progresjon hos en mer trent person, men passer veldig bra hos en mer utrent person.

Her kan man dele inn i tre store grader av planlegging (og alle disse kan deles videre inn):

1. I sekvenser

2. I fokusområder

3. I blokker

Sekvenstrening vil passe for en mer utrent person (lineær økning). Også kjent som "tren alt hver økt".

fokustrening vil passe for en mellomtrent person (du får mer fokus på f.eks hypertrofi i en økt, deretter skifter du). Også kjent som "tren alt hver uke". Også kjent som "multidireksjonell".

Blokktrening vil passe for en avansert utøver og gi nok volum/"stimuli" til adaptasjon. Noe som er vanskelig med de andre ettersom graden av utmattelse er så stor. Også kjent som "tren alt innenfor en periode og vedlikehold resten når det ikke trenes". Også kjent som "unidireksjonell".

Alle disse kan videre deles inn i korte/lengre perioder og inn i støtfaser/glidefaser. I tillegg til undervarianter.

Det er derfor ikke bare å si "tren dette". Det er mange faktorer å ta hensyn til for hva som kan være optimalt! Noen ganger kan det faktisk være behov å ha enormt fokus på å rette opp i enorme strukturelle ubalanser før man tillater større styrkeutvikling.

Klarer du ikke løfte en markløftstang uten ekstremt krum rygg grunnet ekstrem stivhet, bør man være obs på å ikke mate et dysfunksjonelt motormønster med enda mer styrke. Her kan saktevarianter og stoppvarianter være gullverdt, kombinert med mobilitetsfokus og mye varianter som utvikler svakheter. Vedlikeholde styrken med retensjonslast vil være en mulighet her.

Ja. Dette suger, men langsiktig (som er det eneste som teller) vil det være mest optimalt!

[Inger-Lise]

Men et spørsmål som med meg dukker opp da er hvordan vet en hvilken kategori en tilhører?

Hvordan vet en om ens styrke eller ens muskelmasse tilhører nybegynner, middels eller øverste kategori? Dette går jo ikke kun på hvor lenge en har trent da det jo vil være store variasjoner i hvor godt trent du er og hvilken treningsbelastning du tåler/bør ha..

[BluebearWebcoaching]

Men et spørsmål som med meg dukker opp da er hvordan vet en hvilken kategori en tilhører?

Hvordan vet en om ens styrke eller ens muskelmasse tilhører nybegynner, middels eller øverste kategori? Dette går jo ikke kun på hvor lenge en har trent da det jo vil være store variasjoner i hvor godt trent du er og hvilken treningsbelastning du tåler/bør ha..

Styrkenivået ditt i de gitte løftene vil diktere hvilken klassifisering du skal ha. Du kan ha trent i mange år og fremdeles klassifiseres som svak i et gitt løft. Dette blir materiale for en eget update, men egentlig en egen artikkel.

Muskelmasse er enda vanskeligere å klassifisere. Det er vanskeligere å kvantifisere verdier uten å benytte seg av spesielt utstyr som dexa. Man kan derimot estimere ca ut i fra størrelse, vekt og treningstid.

DU (subjektivt) kan vanskelig evaluere din egen status da du er veldig bias mot egne evner (ofte). Derfor bør du spørre en objektiv trener i en styrkeløftklubb nært deg.

[Gjest]

Men et spørsmål som med meg dukker opp da er hvordan vet en hvilken kategori en tilhører?

Hvordan vet en om ens styrke eller ens muskelmasse tilhører nybegynner, middels eller øverste kategori? Dette går jo ikke kun på hvor lenge en har trent da det jo vil være store variasjoner i hvor godt trent du er og hvilken treningsbelastning du tåler/bør ha..

Du kan finne et grovt estimat på hvilket nivå du ligger på her (for baseløftene, kjønn og kroppsvekt tatt i betraktning);

http://www.exrx.net/Testing/WeightLifting/StrengthStandards.html

[BluebearWebcoaching]

Gå ned 100 gram i uken hver uke i 2 år. Hva veier du nå?

Øk 1 kg i knebøy hver uke i 2 år. Hva har du nå?

Gjør en ting bedre hver uke i 2 år. Hva har du nå?

Spar 1000 kroner hver måned i 2 år. Hva har du nå?

Det handler ikke om å gjøre det fortest mulig. Det handler om å ikke stoppe. Du skal ikke leve i 3 måneder, du skal leve i 50-60 år til! Vær tålmodig og du vil alltid nå målet ditt.

Det er lov å nyte reisen, ikke bare målet

[Addict]

Hvis du noen gang skal gi ut en bok, give me a heads up (bokbransjen osv).

Takk for en fin tråd!!!!

[BluebearWebcoaching]

Det er aldri feil å gjøre feil. Det er eneste måte å gjøre det riktige på.

Vær ydmyk!

Tørr å teste ut nye ting. Tørr å prøve hva som skjer om du gjør X kontra Y. Ikke begrense deg selv til en boks som du selv ikke har skapt, men vær ydmyk i prosessen. Første trinn er å innrømme at du kan lite om mye og mer om noe. Det er helt OK! Selv om du er spesialisert innenfor noe kan du svært lite om mye innenfor det feltet.

Det står mer respekt i å innrømme dette enn å late som om at du er noe du ikke er.

Hva har du hatt lyst å teste, men ikke tatt valget om å gjøre enda?