Filosofen blåbjørn

[Linjemannen]

Det å ta seg tid til å kjenne på elendighetsfølelsen kan være riktig så lurt, men det kan også være veldig destruktivt. Det kommer helt an på hvordan du trigges av å dvele ved disse tankene. Noen utfordringer lar seg løse, noen svarte skyer på himmelen kan drives bort og noen ting er bare blues.... Men det finnes problemer som er så monumentale at en må få hjelp til å finne ut av dem. Får en ikke hjelp så gjenstår to opsjoner - en forgår i sin egen dystre og desperate virkelighet eller en fortrenger faenskapen og retter fokus annet steds.

Livet er så mangfoldig og har så mange arenaer, at absolutt ingen av oss opplever å lykkes i alt. Om en lar seg oppsluke av sine nederlag, så er det likevel fult mulig at en dermed mislykkes med alt. Ikke gjør det! Den dagen benkpressen forteller deg at du er en liten jente som har tynne armer, så ta en tur bort i speilet, fleks musklene dine, la biceps svulme under det gode spotlight-lyset og ta en selfie!

Nei, nei, nei - ikke av armene dine.

Av skjegget, selvsagt. Hent styrke fra dine suksesser til å overvinne dine svakheter.

Aldri omvendt!

[Ojive]

keep calm and have sex.

[Gjest Jester]

Fordelen med å trene over tid, og ikke gi opp er at dagene som suger er irrelevante i lys av de som er helt konge. Og mesteparten av tiden er det bare helt på det jevne. Det er de dagene som man ikke "føler på" som er de viktigste, dvs. at det er da man legger grunnlaget for de bra som overskygger de kjipe. Når man ikke tenker over det betyr det bare at vektene %RM stemmer med ca inntak av mat og kvalitet på søvn. Flytsonen Så handler det bare om å ha tålmodighet og realisere det i 1RM når tiden er inne

Det var i alle fall det første som slo meg da jeg leste posten din BluebearWebcoaching

[BluebearWebcoaching]

Linjemannen Bra skrevet, som alltid.

eirich Det er en ting jeg poengterer og det er viktigheten av kontinuiteten. Aksepter prosessen. Aksepter mikroøkninger. Aksepter at ting skal være kjipt noen ganger så vil du se at ting blir veldig moro overo tid! Bra tilskudd

[BluebearWebcoaching]

Ikke se for mye på de tunge øyelokkene mine kl 05 en søndagsmorgen. Jeg står opp tidlig. Skjønnhetssøvn er ikke i mitt vokabular. For å besvare spørsmålet ditt: ja, det er kaffe i det litermålet.

Hei

-- Stillhet --

Det er ikke mye futt i ordet. Det er likevel mer futt i et simpelt hei, enn i all verdens stillhet. Det er merkverdig for meg at det å ta kontakt med nye mennesker skal være en så stor prosess.

-- Er denne personen bra nok for meg? --

Utvalgskriterier: Det spørs på dagsform og generelle opplevelser med fremmede. Jeg forstår om du bare sov 7,5 timer i dag og dine tidligere erfaringer er å slippe øksemordere inn i hjemmet ditt, to ganger. Har du noen gang lekt med tanken om at den neste personen du sier hei til kan være din nye bestevenn, kjæreste eller en annen person som vil ha stor innflytelse på livet ditt? Hvilke fantastiske personer går du glipp av hver dag når du velger å ikke si hei? Tenk på alle mennesker i livet ditt som bare eksisterer de sekundene du ser de. Personer du aldri tar deg tiden til å bli kjent med fordi du er fanget i din egen hverdagsboble. Kjære venner, Det er ikke så mye som skal til.

Bryt ut av boblen!

Derfor spør jeg deg: "Hei, hvem er du?" Ukens utfordring: Si mer hei neste uke, selv om det kan være litt ukomfortabelt.

Og du.

Inviter meg til bryllupet da!

[Ojive]

Aldri har en like jeg har gitt betydd så mye. Tenkt nøyaktig de samme tankene før. Men så tar hverdagsbobla over og en glemmer sånne små ting som gjør livet mye mer fargerikt, interessant og spennende.

[Gjest Lovisa]

Derfor spør jeg deg: "Hei, hvem er du?" Ukens utfordring: Si mer hei neste uke, selv om det kan være litt ukomfortabelt.

Hei! Mistenker at du kan vera morsom å diskutera med utover kvelden på julebordet!

[BluebearWebcoaching]

Hei, venner!

Igjen. Jeg kan ikke forklare hvorfor øyelokkene mine henger halvveis på øynene hver søndagsmorgen, men livet med bulldogøyner har behandlet meg bra denne uken. Tenk. Nok en uke har gått forbi med stor fart. Nye tanker og gode innspill fra verden rundt meg. Jeg føler meg bra som får si det hver søndag!

(blue)Bear with me.

Jeg finner meg selv i å tenke at jeg er en helt OK kar. Gode verdier. Gode moraler. Glad i å hjelpe andre og det å gjøre andre glad er mitt store livsmål. Jeg er fornøyd med progresjonen jeg har hatt på flere fronter de siste 3 årene. Fra ‪#‎fastform‬ til å få muligheten til å jobbe på @optimaltrening til en bachelor i ernæring og nå @webcoaching.no - oi. Det var merkelig å skrive alle de tingene. Til tross for dette tar jeg meg selv i å ikke være fornøyd nok med hvor jeg er per dags dato. Ja. Til og med misunnelig på mennesker rundt meg. Personer som er bedre på visse ting enn meg selv. @sigvargarfors sine big guns, evne til å være direkte og målrettet. MartinNorum sin utømmelige arbeidskraft. @benjichr sin autistiske kunnskapsslukning kombinert med en funny guy-attitude. @yuenjon sine pedagogiske evner og inspirerende livstanket. Eller hva med @coachadrianpaul @tommylande @thomastangnes sine utadvendte personligheter og målrettethet kombinert med heftig arbeidskapasitet. Jeg fortsetter litt til. Det er tross alt mine tanker! Hva med @eveveim sin inspirerende altruisme eller alegjos og @strongmanaukland sin "ta-livet-som-det-faller-seg" holdninger? Jeg er unektelig heldig som har fått muligheten til å omgås disse menneskene på fast basis! Ja, liten fisk i en stor dam noen ganger, men det gjør noe med deg. Denne uken var en twist, synes jeg personlig iallefall.

Her sitter jeg og spytter ut adjektiver. Plutselig falt en tanke inn i hodet mitt: "hva med deg selv?". En tanke delvis inspirert av en bok jeg leste for litt siden.

Jeg ønsket å stille deg dette spørsmålet: hvorfor ikke deg? "Drøm stort, oppnå storhet? Jeg tenker som så: om du sikter mot stjernene vil du i verste fall lande på månen.. Om du sikter mot skyene lander du i verste fall på bakken. Jeg liker månen, og jeg liker stjernene. Det er vel der jeg sikter da!"

Teksten i sitatet skrev jeg til noen tidligere i uken, Din drøm trenger ikke omhandle storhet, iallefall ikke målt etter andre sin målestokk. Hva om du ønsker å lære et nytt språk, bli flinkere til å danse eller bare spise/trene bedre? Hvorfor ikke deg?

Min filosofi de siste ukene har endret seg fra en "tenke-på-seg-selv" til en "tenk-på-hvor-mye-andre-kan-berike-ditt-verdensbilde". Derfor har jeg også tatt valg utenfor komfortsonen min. Valg som skal hjelpe meg bli litt mer som personene jeg har nevnt i denne ukens tanketekst. Og vet du hva? Jeg har hatt en bedre uke en på lenge! Når alt kommer til alt finner man ut at se fleste ønsker å hjelpe deg!

Vi er alle i samme båt, vi er bare ikke klare over det selv. Sånn går det når man har på seg skylapper. Venner. Vi ønsker alle å reise til landet hvor frukten er litt søtere, proteinet er av litt bedre kvalitet og tyngdekraften litt mindre sterk slik at vi kan ta hakket mer i knebøy. Ta av deg skylappene, se på sidemannen, smil, si hei og ro sammen. Og du? Ikke glem å nyte reisen da, det handler ikke bare om slutten

Also. Yay til Brokkoli

[BluebearWebcoaching]

Hei! Mistenker at du kan vera morsom å diskutera med utover kvelden på julebordet!

Utover kvelden?

Samtalene løper fra starten til slutten

Frykt meg ei, jeg sier som oftest bare masse tullball før jeg tar på meg frakken, skjerfet og går igjen.

Like stille som jeg kom.

[Ojive]

Du kommer faen meg ikke stille.

Nai.

[BluebearWebcoaching]

Noen tanker fra søndagen

Hei. Det er litt kaldt ute.

Frostrøyk

Kjølige hender

Ører

Nese

Jeg vet det er 21 desember. Snart jul.

Før du tar juleferie: Jeg har noe på hjertet igjen - tenke seg det!

Merk hvor mye jeg åpnet øynene for å unngå bulldogstilen jeg har kjørt de siste ukene!

Pannerynkene er verdt det! Jeg er litt lei.

--

Jeg er lei av at man har så store håp og drømmer i hodet sitt, men aldri tar stegene nødvendig for å realisere fantasien. Jeg har stilt spørsmål ved dette de siste ukene.

-- Hvorfor skaper man et bilde av en situasjon i hodet, også vedtar man det som en sannhet basert på informasjon som på ingen måte er reell.

-- Hvorfor er det alltid de potensielt negative utfallene som får alt fokus?

Mitt eget standpunkt relatert til denne saken har gått fra å være en negativ tufs (ja, jeg skrev tufs. Deal with it!) til å unngå å skape et bilde av en situasjon på forhånd. Jeg har prøvd å være bevisst på å være mer i øyeblikket enn å skape en forventning om at "dette blir sikkert kjedelig", "nei, dette får jeg ikke till", "Oi. Dette blir skummelt, gitt!".

Kjære venn, eller "frent" (fremmed + kjent) som jeg har funnet passer bedre til en fremmed som ikke er helt fremmed allikevel. Jeg ber deg om å gå med hodet først inn i situasjoner du tidligere har hatt en bismak til. Gå med hodet først, uten å tenke for mye over hvordan det skal spille seg ut. Vær i øyeblikket og reager på det som skjer rundt deg akkurat NÅ i stedet for den situasjonen som har blitt skapt i hodet ditt. Du kan ikke spille ut situasjoner på forhånd, det er for mange variabler å styre. Ikke gjør det mot deg selv, ikke begrens deg selv på denne måten.

Neste uke ønsker jeg at du fortsetter å si hei, smile, vinke, tenke i tillegg til at jeg utfordrer deg til å gå langt ut av komfortsonen. Utforsk hvordan det faktisk er i motsetning til hvordan du forventet det skulle bli. Med et ønske om en fin søndag, og et ønske om at du tar to steg utenfor komfortsonen.

[Ole-Mats Moskvil]

Blåbjørn går med hodet først og reagerer i nuet, det skal han ha

[Gjest Lovisa]

Skrekkeleg kloke ord, men så vanskeleg det kan vera å leva etter dei... Du er ein skummelt klok mann!

[fjellsirkling]

Jeg er lei av at man har så store håp og drømmer i hodet sitt, men aldri tar stegene nødvendig for å realisere fantasien. Jeg har stilt spørsmål ved dette de siste ukene.

-- Hvorfor skaper man et bilde av en situasjon i hodet, også vedtar man det som en sannhet basert på informasjon som på ingen måte er reell.

Jeg tror mye her handler om oppdragelse/kultur. Vi lever i et samfunn hvor «du kan bli akkurat hva du vil», «det er så mange muligheter», etc. Våre foreldre hadde visst nok ikke disse mulighetene. På enkelte punkter er det kanskje sant, det er mulig at vi i dag har flere muligheter når det gjelder for eksempel skolegang og karriere enn det var før—men det er ikke gitt at flere muligheter gir bedre sjanse for å lykkes, kanskje er det omvendt, kanskje er det disse mulighetenes tyranni som gjør livsvalg vanskelig i dag, kanskje er det fortellingen om at fremtiden ligger i våre hender som lammer oss. I tillegg har vi vokst opp med «positiv» oppdragelse, mye ros, kanskje ikke alltid like berettiget. Kanskje gjør det sitt til at vi har et feilaktig bilde av våre egne evner, og at vi ikke takler det så bra når vi møter «virkeligheten», når vi innser at evnene våre ikke strekker til. Men ikke bare det. Kanskje har vi også lett for å gi opp? Kanskje mangler vi evne til å møte motgang? Alle kan ikke være løvetannbarn.

Personlig tenker jeg mer vekt på evne til å møte motgang, evnene til å reise seg igjen når man faller, er noe vi bør legge mer vekt på i oppdragelse og skolegang (i psykologien kalles vel dette gjerne «resiliens»). I tillegg tror jeg barn og unge har godt av å kjede seg litt mer enn de kanskje gjør i dag—det er knapt tid til å kjede seg mellom alle de organiserte aktivitetene barn deltar på i dag. Hva med fri lek? Uten foreldres innblanding og tilrettelegging? Jeg tror det gjør oss sterkere, mer initiativrike og kreative.

I tillegg tror jeg folk flest har visse problemer når det kommer til fokus i dag. Det er så mange distraksjoner, hele tiden, spesielt med sosiale medier—hvordan skal vi da kunne utrette noe som helst, uten ro og evne til å fokusere og legge sjelen sin i et prosjekt, hva enn det måtte være? På dette punktet er jeg litt teknologipessimist, samtidig som teknologien på mange områder kan hjelpe oss å fullføre prosjekter (og leve ut våre drømmer). Men teknologien blir fort en distraksjon.

[Linjemannen]

Bra innlegg, Tjesm!

Bare en liten kommentar.

At det er flere muligheter nå enn før, er jeg sikker på er riktig - men evnen til å gripe dem er kanskje ikke noe mer velutviklet for de unge i dag enn hva den var for foreldregenerasjonen? Og godt er kanskje det... Hvorfor? Jo, de største sjansene, de viktigste valgene og det som til syvende og sist blir livsdefinerende, ligger fortsatt der de alltid har ligget. Rett utenfor døren - enten den nå er en reell konstruksjon eller et mer imaginært fenomen.

Dørstokkmila kan være lang nok, enten det er postkassen med regninger som skal oppsøkes eller det er berømmelse i Hollywood som er målet.

[BluebearWebcoaching]

Kompromissløs. Punktum.

En nærmest naken kropp.

Dekt av en liten truse, i en spesiell vinkel.

En vinkel som ofte er vridd for å gi et forbedret bilde av virkeligheten.

Et bilde som maskerer realiteten og presenterer et utopia som vanskelig kan eksistere for de fleste, men fremlagt som normen.

For all del. Man kan fint være stolt av kroppen sin og legge ut bilde av denne, spesielt når det er i en gitt kontekst, men blir det ikke veldig rart å legge ut før/etter-bilder der det tydelig er endringer i lys og vinkler såvel som klær?

Jeg forstår det er motiverende for de som ser på.

Jeg forstår det er god PR for de som driver bedriften.

men..

hvor er verdien til personen inne i kroppen?

Er det problematisk å ta et bilde av denne kunden med mer klær på, som gjør noe mer hverdagslig som f.eks et smil? En tommel opp for hardt arbeid? Er ikke det like fint å se på?

Må det seksualiseres?

Må en rumpe stikke mot tryne ditt for at du skal gi en av dine magiske double taps eller "likes"?

Dette er jeg kompromissløs på.

Jeg ser iallefall klart og tydelig nei til seksualiserte/unødig lettkledde før/etter-bilder av kunder, og velger å stå sterkt på mine verdier som trener.

Hva sier du?

[Linjemannen]

Må en rumpe stikke mot tryne ditt for at du skal gi en av dine magiske double taps eller "likes"?

Tja...

Jeg sier at det var litt i overkant ledende spørsmål i innlegget (som i sitatet), men at jeg selvsagt er enig med deg.

En flott rumpe kan jeg sette pris på synet av, men i første rekke oppmuntres jeg av andres treningsiver, deres livsglede, deres ønske om å dele mestringsfølelsen, andres stolthet over å nå mål - og ikke minst - jeg inspireres voldsomt over å se andre mennesker bli glad på andres vegne.

Men jeg har ikke dermed noe i mot flotte rumper, altså.

[Ojive]

"Hva sier du?"

Jeg sier:

[ATTACH]162809[/ATTACH]

Det er viktig å være oppmerksom på at alle har evnen til å møte seg selv i døra (og det inkluderer meg), men du gjør det litt ofte mtp "kropp & seksualisering" i det siste.

Er det derfor du har gått ned i vekt?

Er det derfor du marker i baris?

Er det derfor du legger ut et bilde her med barishandstand?

Hva du sier og hva du viser går i strid mot hverandre ganske ofte

[BluebearWebcoaching]

"Hva sier du?"

Jeg sier:

[ATTACH]162809[/ATTACH]

Det er viktig å være oppmerksom på at alle har evnen til å møte seg selv i døra (og det inkluderer meg), men du gjør det litt ofte mtp "kropp & seksualisering" i det siste.

Er det derfor du har gått ned i vekt?

Er det derfor du marker i baris?

Er det derfor du legger ut et bilde her med barishandstand?

Hva du sier og hva du viser går i strid mot hverandre ganske ofte

Tror du mangler evnen til å se bildene i hensyn til konteksten de presenterer, og det fremstår derfor mer som at du leter etter feil. Det gjelder også kommentarene på instagram.

Dermed stiller jeg meg mer undrende til din faktiske intensjon, enn ditt underliggende poeng. Som også peker i retning av at du faktisk ikke har lest innleggene (?).

Videre må dette nevnes faktiske formbilder av klienter, kontra en selv. I tillegg til at eventuelle formbilder av enn selv må sees i lys av konteksten. Problemet er ikke med en "kropp", men i situasjonen det presenteres.

Et bilde i stringtruse for å vise vektnedgang til en klient er unødvendig.

Å presentere et bilde hvor man har hatt en kamp med seg selv om å endre sitt forhold til mat, såvel som kropp. Blir en annen kontekst. Å presentere et bilde av at man står på hender for å vise det underliggende poenget med kontekst blir derfor feil å poengtere som motstridende i mine øyne.

Om du har noe personlig du ønsker å ta opp, så kan du gjerne ta det på offentlig fora, men om du virkelig har utfordringer med måten jeg presenterer det jeg ønsker å kommunisere kan du fint ta dette med meg personlig. Om ikke synes jeg det blir mer et angrep på meg som person, enn at du ønsker å uttrykke din mening om emnet i seg selv.

[Ojive]

Tror du mangler evnen til å se bildene i hensyn til konteksten de presenterer, og det fremstår derfor mer som at du leter etter feil. Det gjelder også kommentarene på instagram.

Dermed stiller jeg meg mer undrende til din faktiske intensjon, enn ditt underliggende poeng. Som også peker i retning av at du faktisk ikke har lest innleggene (?).

Videre må dette nevnes faktiske formbilder av klienter, kontra en selv. I tillegg til at eventuelle formbilder av enn selv må sees i lys av konteksten. Problemet er ikke med en "kropp", men i situasjonen det presenteres.

Et bilde i stringtruse for å vise vektnedgang til en klient er unødvendig.

Å presentere et bilde hvor man har hatt en kamp med seg selv om å endre sitt forhold til mat, såvel som kropp. Blir en annen kontekst. Å presentere et bilde av at man står på hender for å vise det underliggende poenget med kontekst blir derfor feil å poengtere som motstridende i mine øyne.

Om du har noe personlig du ønsker å ta opp, så kan du gjerne ta det på offentlig fora, men om du virkelig har utfordringer med måten jeg presenterer det jeg ønsker å kommunisere kan du fint ta dette med meg personlig. Om ikke synes jeg det blir mer et angrep på meg som person, enn at du ønsker å uttrykke din mening om emnet i seg selv.

Jeg skal prøve å være konsis og "to the point" etter beste evne.

Grunnen til at jeg kommenterer dine kroppsstatuser er fordi det bildet du viser og den beskjeden du kommer med stemmer ikke overens, i mine øyne. Kontekst eller ikke. Det er selvmotsigende å snakke om hvor fornøyd en skal være med kroppen når bilde du legger ut viser en proggresjon fra fett til sixpack. Det er heller ikke nødvendig å trene i baris. Inne på et senter. Jeg ser ikke akkurat masse barisbilder fra f.eks. OSK. Der handler det om prestasjon, og ikke kropp. Alle kommer i alle størrelser og fasonger og du kan ikke se noen av de skrive lange blogginnlegg om hvor fornøyd de er med kroppen eller viser formbilder. Det minner også litt om #fitnok hvor det var snakk om "kropp mot kroppsfokus", noe som, om jeg husker riktig, alle ble enige var en litt uheldig taktikk.

Så var det det med manglende evne. Det kan stemme at jeg mangler FLERE evner pr.dags dato. Det er det "å vokse opp" betyr (ikke at jeg kommer med angrep her, mind you). Jo flere år som går, jo eldre man blir, jo mer erfaring har en fått. Det er rett og slett snakk om tall. Det betyr at jeg har en laaaaaaaaaaaaang vei å gå, og det er egentlig en vei som bør aldri tar slutt. Flere nyanser som kommer med tiden er med på å gi deg disse "evner". Det kan hende jeg mangler noen, det kan hende jeg har noen du ikke har. Men jeg ser bilder i hensyn til kontekst, og mener fortsatt at bilder som følger teksten ikke henger sammen (ref: kropp mot kropp). "Her er jeg med min sixpack, men du kan godt trives med dine +15kg ekstra, fordi du skal være fornøyd med din kropp!" er den beskjeden jeg leser.

Vi er enige pr. "stringtrusebilder" argumentet. Jeg vil bare legge til at stringbilde eller baris, begge sender samme signal. Bare fordi en jente som poserer i stringtruse sender signal X, så betyr det ikke at en gutt i baris ikke sender samme signal. Gutten er ikke fritatt fra noe som helst. Derfor vil jeg påpeke det og be deg om å revurdere din egen intensjon om bilder og hvorfor ditt valg av bilder og tekst er sånn som den er. Om du, etter å ha tenkt litt gjennom det, mener det samme, så får det være. Det er ditt valg, og jeg vil respektere det, selv om min oppfatning er annerledes.

Sist, men ikke minst, å konstant henvise til "private fora" etter å ha lagt ut noe offentlig og fått kommentar på det offentlig, tålker jeg som en god gammeldags guilt trip/hersketeknikk. Du har lagt ut samme beskjed flere ganger i de siste par ukene: på Instagram, på Facebook, her og på din blogg. Det er fire medier. Det betyr at det er noe som bryr deg veldig og engasjerer, og jeg vil anbefale å revurdere "hvorfor". Når det gjelder mine intensjoner, så er det faktisk å gjøre deg oppmerksom på at du sier imot deg selv, og det litt oftere i det siste enn ellers. Det er gjort med de beste intensjoner. Personlig, setter jeg pris på når jeg blir gjort oppmerksom på det selv, men mennesker er forskjellige. Jeg mener det som et "tips" og ikke et "angrep". Jeg har fått ganske mye feedback fra mine venner om ting de synes jeg gjør eller sier er rart/unødvendig/whatever, noe som har bare stimulert til ikke noe annet enn personlig vekst. Og det er jeg personlig evig takknemlig for, og jeg antar (med mindre noen sier ifra) at andre vil sette pris på sånt også.