Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ulike scenario jeg ofte befinner meg i:

Være trøtt som faen, øynene svir, og man har bare lyst til å synke tilbake i det myke, fristende drømmeland. Men, man haler seg opp og kommer igang på tross av dette. = PAIN.

Det er fristende å droppe det siste settet eller den siste tunge rep'en. Likevel biter man tenna sammen, og prøver en gang til! = PAIN.

Motstå en stor plate Walters Mandler når den ligger foran en. Rusle for å finne en boks mager kesam i steden = PAIN.

"Pain is weakness leaving the body!"

Jeg prøver å si dette til meg selv, når jeg er i tvil om jeg skal gidde å gjøre den siste innsatsen eller ikke. Det funker ofte de gangene jeg er i tvil, eller "på vippen". :blush:

  • 2 uker senere...

Hvis motivasjonen svikter sammenligner jeg hvor lang (kort) tid det tar i forhold til hvordan jeg føler meg etterpå, angrer jo aldri på å ha trent! Og tenker at dagen blir bedre bare jeg "får det overstått" enn å la være. Tenker på hvor mye energi jeg får og hvor glad jeg blir av det, og sier ting som "når du har kommet så langt, klarer du litt til." "Har jeg noe bedre å gjøre? --> Burde jo *en eller annen dårlig unnskyldning*.. --> Bullshit!" Og da har jeg som regel klart å overbevise meg selv. Passer også på å gi meg selv ros og tenke at jeg gleder meg til å trene igjen når jeg er ferdig, sånn at "minnet" om å trene er bra, og ikke "off, herregud det var altfor slitsomt, orker ikke det igjen!" Blir litt lettere å trene igjen da.

Den største motivasjonsdreperen er nok å ikke ha rent treningstøy (skjerpings!). Men da kan man jo heller svømme akkurat de gangene.

"Hvor er du om 6 måneder om du gir etter/opp nå?" og "Hvordan vil resultatene være om bare én mnd fra nå om du holder det gående??" Dette tenker jeg og ser for meg selv i den situasjonen;) Katastrofetanker på den første og LIKE A BOSS tanker på den andre:cool:

Funker alltid:D

Jeg blir egentlig mest motivert av det jeg ønsker å oppnå i forhold til mestring/persing i øvelser, innlæring av nye kroppsvektøvelser osv, og følelsen av å ha brukt kroppen og være sliten.

Dette motiverer meg i det lange løp mer enn hva jeg ønsker å oppnå rent utseendemessig som et resultat av treningen, selv om dette også selvfølgelig er en faktor, og det tror jeg er en type indre motivasjon som varer mye lengre enn bare ønsket om å gå fra "vanlig" kropp til sixpack, for eksempel :) Det er motiverende å mestre og klare nye ting, og den "rusen" gjør at det alltid er verdt det! Når det er sagt så gjør nettopp dette at jeg ikke synes det å komme seg på trening er noe "offer" i utgangspunktet :)

  • 2 uker senere...

Annonse

Tenker på hvor jeg er nå i forhold til for 1,5 år siden, at alt jeg har gjort hittil har hjulpet. Så legger jeg til litt ekstra på øvelsen for da kan jeg kose meg med en bit sjokolade etterpå, klappe meg selv på hodet og si: Fliink pike:p

Ser meg i speilet og sier: " STYGGAAAA, ikke spis, horeapedust, klarer du ikke å dra deg selv på trening en gang? DU SUGEEER!! "

Det funker faktisk bedre enn man skulle tro. Og det gjør meg kanskje til en psycho?

Jepp, det gjer det.

Sparker meg selv ut av sofaen, tenker at jeg vil føle meg bedre etter jeg har trent når endorfinene kicker inn. Ekstra treningsøkter funker veldig godt i perioder når motivasjonen svikter, da holder endorfinene meg gående - og det er er jo en følelse som er tusen ganger bedre enn følelsen etter å ha dyttet i seg en pose godis i sofaen forran en film :-) Godis er godt på veeldig kort sikt, endorfiner er godt på lang sikt. My motivation :-)

Annonse

Om jeg er lite motivert spør jeg meg hvorfor. Kanskje jeg trenger søvn, variasjon i treninga, er forkjøla og derfor slapp?

Jeg utsetter da kanskje treninga en halv time for å sove, varierer på treninga eller hvis jeg er forkjøla trener jeg mer forsiktig. Om jeg ikke finner noen grunn, trener jeg men uten å forvente noen fremgang siden sist. Jeg tenker istedet jeg trener for vedlikehold bare. Om jeg skulle dette skikkelig ned og miste "all" motivasjon ville jeg tenkt på konsekvensene. At jeg bare blir verre i humør og form om jeg ikke trener.

Tanken på at jeg vet at jeg kommer til å angre om jeg skipper treningen eller om jeg spiser den 200 grams melkesjokoladen. Det betyr riktignok ikke at jeg failer fra tid til annen, men det hjelper meg til å holde meg litt i øra :D

ikke så stort, har korpsmedaljer, men kan ikke skryte av førstediv og EM... kommer fra bygda, blir ikke mye førstedivisjon av Kamilla og tyven og gammel jegermarsj ;) hehe :p

Eg er frå ei lita øy i nordhorland. At det er på bygda teller ikkje som argument. Kva år, instrument, brass, jannis og kva divisjon?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...