Å være sosial/dårlig samvittighet iht mat.

[Kristin Charm]

Alkohol greia forstår jeg. Selv om det er festelig å møte opp edru, eventuelt drikke lite, for å så kødde med alle du møter. Folk går med på mye sært i fulla

Synes personlig man ikke bør unngå fester og sammensettinger fordi andre drikker alkohol. Hvis de skal akseptere at du ikke drikker må jo du også akseptere at de drikker

Og ja, som selv alltid edru synes jeg de litt mindre edru er litt herlige på fest

[BadWolf]

Synes personlig man ikke bør unngå fester og sammensettinger fordi andre drikker alkohol. Hvis de skal akseptere at du ikke drikker må jo du også akseptere at de drikker

Og ja, som selv alltid edru synes jeg de litt mindre edru er litt herlige på fest

Syns ikke jeg heller;) men har stor forståelse for at noen ikke liker effekten alkohol kan gi på mennesker

[Akuline]

Jeg gjør det av og til, når det blir for mange slike anledninger på rad. Jeg er en sånn som absolutt ikke klarer holde meg til ett kakestykke. Har jeg først fått smaken på det klarer jeg ikke stoppe. Og jeg synes det er uhøflig å ikke spise maten man blir tilbudt, med indre man blir fysisk syk eller slekta vet at man skal konkurrere. Når folk har tatt seg bryet med å lage mat, og gjerne er stolt over resultatet og spent på hva folk vil synes så mener jeg man skal ha en veldig god grunn til å ikke smake.

Å skeie ut en gang iblant går fint for meg, jeg legger eventuellt inn en 24 timers faste i forkant. Men sånn i mai, når det er 17 mai, flere bursdager i familien, og gjerne en konfirmasjon eller to i tillegg, så takker jeg gjerne nei til andre "ikke-obligatoriske" sammenkomster.

[Bevan]

Jeg unngår ikke konsekvent sammenkomster hvor det er tilgang på usunn mat og alkohol. Enkelte ganger takker jeg nei, men ettersom jeg ikke drikker, er jeg ikke mye på fest og på andre sammenkomster. Møter selvfølgelig opp i bursdager og lignende, men prøver heller å kose meg med måte (selv om jeg ikke alltid klarer det). :-)

[Roger86]

Det er mulig jeg har litt feil tilnærming til denne "utfordringen", men jeg mener problemet til de fleste feite (inkl. meg selv) er måtehold, og å bare unngå situasjonen blir derfor en for lettvint løsning for min del. Jeg ønsker å greie å beherske meg i slike situasjoner, for fråtsing er vel så mye psykisk som det er at man er sulten, mener jeg. Jeg har full forståelse for andre som ønsker å unngå slike situasjoner, men men jeg syes det blir litt for ekstremt å fjerne ting ifra livet sitt da det å klare å begrense seg utgjør forskjellen man egentlig er ute etter.

[Imu]

Det er mulig jeg har litt feil tilnærming til denne "utfordringen", men jeg mener problemet til de fleste feite (inkl. meg selv) er måtehold, og å bare unngå situasjonen blir derfor en for lettvint løsning for min del. Jeg ønsker å greie å beherske meg i slike situasjoner, for fråtsing er vel så mye psykisk som det er at man er sulten, mener jeg. Jeg har full forståelse for andre som ønsker å unngå slike situasjoner, men men jeg syes det blir litt for ekstremt å fjerne ting ifra livet sitt da det å klare å begrense seg utgjør forskjellen man egentlig er ute etter.

Jeg har ikke det minste problem med fråtsing. Det trenger ikke være eneste grunnen til at alle de som unngår selskap unngår selskap. Jeg ville kommet til å bli veldig sulten om jeg gikk i selskap med uønsket mat om jeg ikke spiste på forhånd. Hvis man ikke kan styre seg er det virkelig grunn til å hold seg unna til en har fått selvbeherskelsen iorden mener jeg. Hvorfor gå rett i løvens hule, liksom? For noen år siden, da jeg bodde sammen med en som spiste what ever syntes jeg det var vanskelig å ha snop og møkkamat i huset, men etter en stund ble jeg vant til det og klarte å ignorere det.

[Roger86]

Jeg har ikke det minste problem med fråtsing. Det trenger ikke være eneste grunnen til at alle de som unngår selskap unngår selskap. Jeg ville kommet til å bli veldig sulten om jeg gikk i selskap med uønsket mat om jeg ikke spiste på forhånd. Hvis man ikke kan styre seg er det virkelig grunn til å hold seg unna til en har fått selvbeherskelsen iorden mener jeg. Hvorfor gå rett i løvens hule, liksom? For noen år siden, da jeg bodde sammen med en som spiste what ever syntes jeg det var vanskelig å ha snop og møkkamat i huset, men etter en stund ble jeg vant til det og klarte å ignorere det.

Det er jo selvfølgelig helt opp til den enkelte hva man velger å gjøre. Om man f eks veier 150kg og nettopp har begynt å gjøre livsstilsendringer så er det naturligvis helt forstålig at man ikke ønsker å utsette seg for slikt. Om man der i mot er en aktiv person som ligger på rundt 80, +/- 3kg, året rundt og velger å ikke spise i sosiale settinger, kun på grunnlag av at maten er usunn, så mener jeg det har gått for langt. Men igjen, jeg gir faen i hva andre mener om mine spisevaner, så jeg snakker kun for min egen del.

Jeg vet at min mor blir skuffet hver gang jeg besøker henne og takker nei til mat, så da tar jeg bare å spiser det jeg ellers ville spist på PSMF, før jeg besøker henne. Så kommer maten hun serverer i tillegg. Om man har et greit opplegg med maten så finner man som regel en grei måte å ordne det på. I verste tilfelle kan man bare passe på å ha fokus på karbohydrater og ta det som en oppkarbing. For min del er det lite å ofre for at alle skal bli fornøyde.

[velhei]

Det kommer helt an på hvor streng jeg er på dietten. Nå går jeg på PSMF, og er veldig streng med dietten! Grunnen til det er at jeg har ferie, og at det er mye lettere å konsentrere seg, og virkelig kjempe for dette, enn når "livet" starter igjen etter ferien. Noen ganger sier jeg som det er, at jeg er på en streng diett osv, andre ganger prøver jeg å legge det til spisedagen, går ikke det så finner jeg på en unnskyldning. Ønsket om en definert kropp er større enn ønske om en hyggelig kveld med venner/familie og usunn mat på bordet. Det er rart (synd) hvor mye mat har og si for sosialt liv.

Men så tenker jeg også at nå er jeg streng med meg selv i noen uker, så finnes det andre uker hvor man kan ha et mer avslappet forhold til det.

[Imu]

I verste tilfelle kan man bare passe på å ha fokus på karbohydrater og ta det som en oppkarbing. For min del er det lite å ofre for at alle skal bli fornøyde.

Jeg ville aldri spist for å tilfredstille andre. Mat er til for å tilfredstille kroppen. Jeg mener at hvis man synes at det å lage mat for andre og tilfredstille andres behov for god mat er så viktig for en selv kan de spørre hva den andre foretrekker å spise, ikke servere hva som helst og forvente takksigelser og beundring for sin kokkekunst eller hva det er de trenger bekreftelse på. Er man nøye på maten er det naturlig at de man kjenner vet om det. Å sammen planlegge middagen man skal dele sammen er vel ikke unaturlig eller uvanlig heller? Om man blir bedt bort på middag til noen som ikke kjenner til ens diett kan man advare de straks man får invitasjonen også. Det skulle ikke være nødvendig å ofre seg. Hvem vil at andre skal ofre seg?

[Dize]

Jeg kan vel dra selv om jeg ikke spiser noe særlig. Alle vet at jeg ikke er noe fan av kaker likevel, så med mindre de har en bolle smågodt -så forvente ingen at jeg spiser. :-) Så lenge det er rene kjøttprodukter, så spiser jeg hva som helst.

[Indiska]

Og jeg synes jeg er drøy som ikke drar i selskaper fordi det serveres mat jeg er allergisk mot. Tilpasses måltidene litt slik at jeg tåler dem, drar jeg selvsagt og spiser med god samvittighet selv om det er karbo- eller kaloribomber som serveres. Da tar jeg heller en litt mindre porsjon! Jeg synes det er direkte uhøflig å takke nei til invitasjoner fordi man har et overanstrengt forholdt til dietten sin. Unntaket er selvsagt hvis man er på PSMF mot konkurranseform eller slike unntak en periode. Jeg er av den oppfatning at verten bestemmer hva den skal servere - men kan gjøre endringer eller tilpasninger til en (eller flere) av gjestene dersom det er gode grunner til det som allergier eller intoleranser. Hele måltid skal ikke dreie seg om den ene gjesten som er fanatisk på karbene eller kaloriene eller tilsetningsstoffer eller whatnot.

Er det "bare" en sammenkomst med alkohol, potetgull, kaker og godterier med venner så drar jeg selvsagt og bare holder meg unna det jeg ikke vil ha. Eventuelt gjør jeg sunne valg, kjøper en lavsukkervin og tar med diverse nøtter som jeg setter frem for alle og forsyner meg av det. Tror seriøst ingen har tenkt at jeg gjør dette for å være sunn, men setter pris på at jeg tar med noe

Jada, jeg er direkte av meg, come at me for it :thumbsup:

[Pinglo]

Jeg vil se på det som en selvfølge å tilpasse mat til allergikere om man vet om det på forhånd (og det er allergikerens ansvar). Allergisjokk er en seriøs festbrems.

[VegarL]

Jeg mener så lenge man ikke er på diett eller har allergier mot maten der så spis, så fremst du har lyst.

Er du på diett, holdt dietten og ha med deg mat. Du kommer nok til å få høre det men stay strong.

[Gjest Jester]

Tok med brokkoli, kylling og ris i kirken da noen i familien giftet seg. Klokken var måltid, holdt på å bli katabol, og h8rz gonna h8.

Bruker å legge en snickers i hver armhule for å aldri bli katabol! Klissete men NO PAIN NO GAIN!

[Vegard L]

Så lenge du spiser og trener bra 80% av tiden så vil eventuelle utskeielser ha veldig lite å si i det lange løp. Med mindre det er snakk om store utskeielser flere ganger i uken da, men da snakker vi kanskje ikke om 80% av tiden lengre.

Stresset med å måtte gjøre alt perfekt hele tiden er nok helt klart verre for helsen din enn eventuelle konsekvenser av å kose seg litt innimellom, som f.eks. i sosiale anledninger.

[Indiska]

Festen er ikke igang før noen får anafylaktisk sjokk.

Det skjedde faktisk på bursdagen min i år, når du først nevner ordet "fest". Takk for påminnelsen

[nolita]

Unngår sjelden noe som helst, men forbeholder meg retten til å "plukke i maten" eller be om grønnsakserstatning til ris/pasta/potet (hvis jeg er på restaurant). Er jeg hos noen, spiser jeg, men spiser den mengden jeg greier å leve med selv. Mitt liv, mine valg ogsåvidere. Det eneste jeg kommer på at jeg bevisst takker nei til, er fylleturer med gamle kjente. Stureplan er ikke helt min greie:P

[løvetann]

.

[Estella]

Har tidvis holdt meg unna sosiale sammenhenger pga mat og alkohol, men har "klart" å slutte med det nå og er veldig glad for det. Jobber fremdeles med å få få mer muskler/mindre fett. Er flink 80% av tiden og ser stor fremgang på kroppen samtidig som styrken har blitt mye bedre og jeg koser meg på veien. Har stor forståelse for dem som føler at sosiale sammenhenger kan ødelegge mye for fremgangen men fra egen erfaring vil jeg si at det å jobbe med å finne en balanse mellom å være sunn og kose seg er like viktig for trivselen som nedgangen i fettprosent.

[elin h]

jeg tror ikke jeg noen gang har takket nei grunnet kostholdet mitt...

de fleste jeg kjenner vet jo godt at jeg lever lavkarbo, og har sett helsegevinstene mine, så ingen har blitt sure når jeg sier neitakk til nå, hvertfall!!

noen ganger har jeg med egne alternativer, noen ganger holder jeg meg til te, og noen ganger velger jeg å spise litt evt "neimat" - fordi jeg har lyst...

men nå er jeg ikke på noen diett, de første mnd jeg levde lavkarbo var jeg mye strengere med meg selv!