Gå til innhold

Styrketrening og kjærlighetssorg


Anbefalte innlegg

Hva med sjokomelk, nøtter og potetgull? :)

Tror ikke det er en god ide å trene hard styrke om du ikke får spist tilstrekkelig. Da er det bedre å gå lange turer eller lett kardio.

Ellers er det beste rådet jeg kan gi deg å holde deg aktiv og ikke bruke for mye tid på å gruble på ulike scenario. Gi deg også lov til å kjenne litt på sorgen.

'God bedring!'

Det går over, selv om det ikke kjennes slik ut. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Takk, du er kul! (PS, dame, ikke dude. Ikke la deg lure av det søte profilbildet)

Får se på det som en kickstart isåfall. Takk for klem og klem tilbake!

Takk for den, her smalt det en fordom rett i fleisen på meg (store gutter gråter ikke). Jeg så nemlig for meg han store, tatoverte duden som ikke hadde grått på et kvarter og det var en smule weird.

Lykke til med kjærlighetssorgen. Heldigvis går de over, selv om det ikke alltid føles slik.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg var knust etter å ha blitt dumpa for ei anna. Redningen var dream is med gråt, styrketrening med sinne, gåturer for å klarne ut hodet og body balance for å få ro.

Ellers; søk trøst i venner. Sender en cyberhug :shy:

Det er nesten så jeg heller skulle ønske det var en annen dame inne i bildet, slik at jeg kunne være sint. Jeg er heller sint på at jeg klarte å både miste lommeboka mi og knuse telefonen min samme dag... 28. januar 2014 går ikke inn i historiebøkene som en spesielt hyggelig dag.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jeg merker at jeg nærer litt på oppmerksomheten jeg får fra fremmede mennesker i en samtale jeg laget på internett... Det er kanskje litt trist. Ikke at dere kommer med råd, men at jeg nærer på oppmerksomheten altså. Dere er ålreite!

Synes ikke det er trist. :) Vi mennesker er jo sosiale skapninger, og at man kan finne støtte i fremmede menneskers ord på en skjerm vil jeg si er en fordel og en styrke.

Tråden bør for øvrig lenkes inn i "Faith in humanity" tråden, for når jeg ser svarene du får her blir jeg lykkelig gjort oppmerksom på at internett ikke bare består av troll, tullinger og idioter.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Synes ikke det er trist. :) Vi mennesker er jo sosiale skapninger, og at man kan finne støtte i fremmede menneskers ord på en skjerm vil jeg si er en fordel og en styrke.

Tråden bør for øvrig lenkes inn i "Faith in humanity" tråden, for når jeg ser svarene du får her blir jeg lykkelig gjort oppmerksom på at internett ikke bare består av troll, tullinger og idioter.

U WOT M8

R U AVIN A FAWKIN GIGGLE THAR m8?

u cheeky cnt

dyel

fite me irl

#CoDtalk

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Huff da, forrige gang jeg hadde kjærlighetssorg så støvsugde jeg meg igjennom kjøleskapet som et sort hull :( Skulle benyttet sjansen til å pack on sum muscle!

Jeg trur kanskje det viktigste er bare å lage noe du liker, innen rimelighetens grenser (jeg smeltet toblerone på speltlomper). Det er utrolig deilig å "ta kontroll" over livet når man egentlig bare vil krympe inn i en krok og bli der. Jeg synes også du burde passe på å gjøre ting du liker på gymmen, hvorfor ikke ta en uke eller to hvor du bare møter opp på gymmen og trener akkurat det du vil? Prøve ut forskjellige øvelser, terpe litt på teknikk. Kanskje ta et par gruppetimer. I alle fall så kan det bli litt å stange mot veggen hvis du trener SS og samtidig ikke får i deg nok, men du kan vel også prøve den GOMAD dietten, (a gallon milk a day), da burde man vel få i seg nok?

Uansett så håper jeg du føler deg bedre snart, og tar vare på deg selv i tiden fremover, selv om det kanskje føles litt vondt og vanskelig. :)

Stor klem!

PS: Trudde du var profilbildet ditt, humret litt da jeg leste overskriften og så for meg deg sitte der som en stor, tattovert Hells Angels type, med rosa morgenkåpe, masse sjokolade og tårevåte kleenex.. Huff

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jag vet inte hur det känns när du är på träningen, eller hur energinivån är men jag hade kärlekssorg i flera månader där det ibland gick att äta 3 mål mat om dagen och ibland noll. Jag ville helst ligga i fosterstilling i sängen (eller på rygg och bara stirra rakt upp i taket för det tog för mycket energi att vända sig på sida), drack vin på kvällen för att kunna somna, och hade noll matlust, och den maten jag fick i mig kom upp 4 gånger per dag. MEN som du säger själv; jag drack shakes innan träningen och prövade att få i mig peanutbutter en sked eller två, och försökte att inte träna något högintenst som jävlig cardio så ofta för att mista muskler, tränade dock styrka ändå och det gick för mig helt fint.

Tillslut tog både vinet och peanutbutter slut, och då var det dags att ta tag i mig själv. Hoppas du snart kan göra detsamma, träna för att tänka på något annat och mentalt koppla bort all drit.

Klem

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Føler med deg, og tenker på deg! Det eneste man egentlig kan gjøre er å ta tiden til hjelp. For tiden går uansett, og selv om det kanskje virker som den går ekstremt sakte når du står midt i følelsesstormen - så kommer det faktisk en tid, en dag, hvor ting blir bedre. Det virker ikke sånn når man er midt i det. At det kan finnes noen form for glede eller bedre og lettere dager, det virker helt utenkelig - I know. Men hold ut. Gjør akkurat det du har lyst til, og ikke legg noen form for press på deg selv. Ta vare på deg selv, og gråt det du trenger. Men ikke lås deg inne, som du sier er det bra å komme seg ut! Tur er alltid terapi.

Jeg blir også glad av å lese hva alle andre her inne har skrevet! Og jeg er enig i det som er blitt sagt, forsøk i så fall å drikke kaloriene om du har tenkt til å trene styrke :)

Vil sende deg en klem jeg også!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Var selv i et brudd rett over nyåret, og prøvde meg på trening allerede uka etter... Kom til trappa på treningssenteret og fikk en hælvettes klump i halsen (vi trente ilag hele tiden). gidda dermed ikke trene, i fare for å bryte sammen blandt folk.

Ga det en uke til, og det gikk noenlunde greit. Var enormt svak på treningen, men det ble iallefall gjennomført.

Etterpå var alt mye bedre, treningen går greit og kroppen kommer seg sakte men sikkert. Mentalt hjalp det enormt også.

TL;DR: Det tar litt tid, og individuelt hvor lang tid. Men når du kommer igang, så kommer det til å hjelpe noe enormt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...