Religionsdiskusjon

Det begynte å bli litt vel off topic i denne tråden:

http://forum.fitnessbloggen.no/threads/america-fuck-yeah.2937/page-25#post-866135

http://www.tv2.no/nyheter/politisk/nytt-kristendomsfag-kan-bryte-menneskerettighetene-4130207.html

Er dette greit?

http://www.tv2.no/nyheter/politisk/nytt-kristendomsfag-kan-bryte-menneskerettighetene-4130207.html

Er dette greit?

Det er kanskje ikke jeg som spørres, men her er mitt svar.

Jeg synes det er helt greit. For meg faller argumentet "det bryter med menneskerettighetene" under samme kategori som "det bryter med de ti bud". Jeg er helt uinteressert i om en handling bryter med en gammel liste over leveregler (som både FNs menneskerettigheter og de ti bud er) eller om et standpunkt passer inn i en kategori som er uglesett i samfunnet ("dette er xenofobi, rasisme!"). Jeg er interessert i praktiske konsekvenser av tiltak og lover som innføres. Hvis de praktiske konsekvensene av et tiltak eller en lov er uheldig for Norge, så bør de skrotes, uavhengig om det er et brudd på en eller annen slags regel.

Jeg mener for eksempel at Norge ikke har tjent noe som helst på å gjøre FNs menneskerettighetserklæring og FNs barnekonvensjon del av norsk lov. Dette betyr ikke at jeg er imot alt eller mye av det som står i FN-erklæringer, men at jeg er imot den ukritiske tilbedelsen av dem.

http://www.tv2.no/nyheter/politisk/nytt-kristendomsfag-kan-bryte-menneskerettighetene-4130207.html

Er dette greit?

Jeg synes dette er helt forkastelig i alle fall. At vi i Norge skal tvinge barn av forskjellige religioner og tro til å bruke store deler av tiden sin på skolen til å lære om kristendom!

Tenk om det hadde vært 55% Islam. Da hadde det blitt liv og røre!

Men jeg er kanskje litt partisk siden jeg ville foretrukket OLE (Overtrosforståelse, livssyn og etikk)

Jeg ser verdien i at man lærer om de forskjellige religionene man tror på rundt om kring i verden, men i Norge er nå kirke og stat adskilt, så skolen har ingenting i verden å gjøre med å pushe en spesifikk religion på elevene, denslags får trosssamfunn stå for selv.

Forståelse for andre mennesker og deres væremåter kan en igrunn aldri få nok av,men en skal passe seg så en ikke bruker det som en unnskyldning for å tvinges til å lære andre om hva en selv mener er best.

Takk gud for denne tråden. Pun intended

http://www.tv2.no/nyheter/politisk/nytt-kristendomsfag-kan-bryte-menneskerettighetene-4130207.html

Er dette greit?

Jeg synes det er helt latterlig at religion skal være en så stor del av undervisningen til barn og ungdom. Indoktrinering av barn er det siste vi vil, og flertallet i Norge ville nok gått helt amok om det var Islam.

Nå foretrekker jeg Kristendommen foran Islam, da Islam og ekstreme muslimer er tusen ganger verre enn kristne ekstremister. Vi ser jo bare hvordan det går nede i landene hvor det er et styre hvor Islam har stor påvirkning. For å si det på godt norsk; går te hælvete. Kristne ekstremister bruker som regel ord. Muslimske ekstremister sprenger seg selv opp. De siste 10 årene så har det vært rundt 18.000 muslimske terrorangrep, og disse foregår i hovedsak i tre land med muslimsk styre. Irak, Pakistan og Afghanistan.

http://www.nrk.no/verden/advarer-kvinner-mot-a-kjore-bil-1.11268942

Har har vi forøvrig et eksempel på hvor fjern enkelte muslimer er.

Religion burde ikke ha noe med politikk, skolegang eller noe som vil og kan påvirke andre sine liv. Det vi vil ende opp med er at enkelte folkegrupper vil bli diskriminert og det vil bli flere fordommer i samfunnet. Med andre ord, noen århundrer tilbake.

Jeg synes det er helt greit at man får informasjon om de forskjellige religionene, og har prøver om det. Men indoktrinering av barn ser jeg på som barnemishandling.

Dette er litt off topic:

Jeg er litt imot religion - ikke fordi folk ikke skal få tro det de vil - men fordi jeg tror på å heller bygge opp et sterkt "selv" enn å gå å satse på at "Gud" fikser biffen. Dessuten har det ført til så mye elendighet (nei, ikke bare krig og elendighet - men vi snakker sex med mindreårige, pedofile ringer, frihetsberøvelse (sikter da til f. eks. jehovas vitner (min barndomsbestekompis var det), da barna gjerne sitter på møter til kl 23-24 på natten i skoledager og tror at alle vennene deres kommer til helvete fordi de feirer jul). Jeg syns også det tar vel mye plass i skolen og det kunne egentlig for min del gått innunder historie, for i mine ører er det bare svada. Har selvfølgelig forståelse for at mange IKKE mener det, men det finnes ikke bevis for at Gud og Jesus eksisterer som de er omtalt i Bibelen (f. eks.), så hvorfor vi skal lære om det på en skole der det meste er fakta og vitenskap skjønner jeg faktisk ikke helt. Som sagt, det kunne vært en del av historieundervisningen for min del.

Ellers så må jeg bare skyte inn med det som er off topic...

Er det bare jeg som lurer på hvorfor alle som er superreligiøse er helt "sane", mens om man tror på spøkelser er man "gal"?

Ihvertfall vil jeg vel påstå at det er større sannsynlighet for å bli innlagt om man sier man har sett spøkelser enn om man sier man har sett Gud (snakker av erfaring her, eksempel: var innlagt: fikk beskjed om at vi ikke fikk lov å snakke om spøkelser fordi det ga behandlerne kanskje et feil inntrykk: mens å diskutere religion var bare sunt - selv hun som mente hun hadde besøk av Gud hver kveld)....?

Hvorfor er det sånn egentlig?

For min del tror jeg ikke på noen av delene, jeg tror bare på det jeg ser, men vi lærer jo for eksempel heller ikke om spøkelser på skolen og det finnes jo nok av bøker å lære fra om det også om noen skjønner hva jeg mener?

Poenget mitt er nok litt uklart da klokken er 4:42 på natten og jeg burde sovet for lengst, men for å sette det litt på spissen prøver jeg vel å insinuere at religion er svada på lik linje som spøkelser og derfor trenger vi ikke vie spesielt mye tid til det på skolen.. Skyt meg den som vil, får oppklare eventuelle misforståelser imorgen

(Take notice people: Mine formuleringer på internett har en tendens til å falle i dårlig jord, så be nice please)

(PS: Må bare tilføye at meg og min mor akkurat diskuterte dette her om dagen og da var spøkelsene en litt mer naturlig del av samtalen så det henger vel igjen derfra at jeg blander det inn i religion nå )

Jeg synes man må lære om verdensreligioner i skolen og kulturer generelt, samt psykologi, og da spesielt gruppepsykologi, slik at folk som Sondre Aalbotsjord vil forstå at det er forskjell på religiøsitet, religiøs organisasjon, og ekstremisme. Ekstremisme springer ut fra fattigdom, undertrykkelse og desperasjon, ikke religiøsitet. Hvordan noen kan se på Muslimsk ekstremisme og Kristen ekstremisme som to så kvalitativt forskjellige ting etter 22. Juli er for meg helt totalt uforståelig.

wombat. Jeg mener ihvertfall at det å tro på spøkelser og det å tro på Gud er det samme. Men i en klinisk situasjon vil man nok gjøre en vurdering av om personen faktisk hallusinerer/er psykotisk, eller om de snakker mer metaforisk når de beskriver sånne opplevelser Eller behandlerne kan bare være ganske dårlige i jobben sin rett og slett.

Ellers så må jeg bare skyte inn med det som er off topic...

Er det bare jeg som lurer på hvorfor alle som er superreligiøse er helt "sane", mens om man tror på spøkelser er man "gal"?

Ihvertfall vil jeg vel påstå at det er større sannsynlighet for å bli innlagt om man sier man har sett spøkelser enn om man sier man har sett Gud (snakker av erfaring her, eksempel: var innlagt: fikk beskjed om at vi ikke fikk lov å snakke om spøkelser fordi det ga behandlerne kanskje et feil inntrykk: mens å diskutere religion var bare sunt - selv hun som mente hun hadde besøk av Gud hver kveld)....?

Hvorfor er det sånn egentlig?

For min del tror jeg ikke på noen av delene, jeg tror bare på det jeg ser, men vi lærer jo for eksempel heller ikke om spøkelser på skolen og det finnes jo nok av bøker å lære fra om det også om noen skjønner hva jeg mener?

Man må være tilhenger av den etablerte masse-vrangforestillingen, må vite! Dersom man faktisk hører stemmer i hodet har man antagelig et alvorlig problem som bør undersøkes og behandles, uansett om stemmen tilhører Gud, Allah, Ted Bundy, Jack the Ripper, bestemors gjenferd, eller Snurre Sprett.

Om man ikke faktisk hører stemmer i hodet, men påstår man gjør det til man tror det selv.. vel, da har man kanskje ingen psykisk lidelse, men jeg vil alikevel påstå det er noe meget rart i hodet som med vilje og viten forvrenger sin egen virkelighet så til de grader.

Når et intelligent, oppegående menneske klarer å være dypt troende kristen til tross for at han vedgår at dersom han var født i Irak ville han vært en like religiøs muslim.. Det er fornektelse og virkelighetsfordreining på et sånt nivå at jeg faktisk blir redd. Hva stopper denne personen fra å plutselig overbevise seg selv om at å tenne på huset til naboen er Det Eneste Rette ™? Den selektive virkelighetsflukten er allerede så absolutt at personen beholder troen sin til tross for en intelligens som lar personen se og prate om hvor komplett ulogisk og tilfeldig det er at han tilhører nettopp den trosrettningen.

Jeg og madammen er allerede enige om at den dagen det blir barn skal de gå på privat skole. Hvilken skole det blir vet jeg ikke, men det skal i allefall være fokus på kritisk tenkning og fornuft, og et utdanningsnivå som er endel hakk over det i Norsk offentlig skole.

Forståelse for andre mennesker og deres væremåter kan en igrunn aldri få nok av,men en skal passe seg så en ikke bruker det som en unnskyldning for å tvinges til å lære andre om hva en selv mener er best.

Hvis man ser på diagnosekriteriene for vrangforestillinger, så er det et krav at personen skal ha en forestilling som

1) ikke stemmer med virkeligheten

2) ikke er vanlig i kulturen personen lever i

Dette er trolig for å hindre at religiøse også må defineres som lidende av vrangforestillinger.

Denne videoen synes jeg forklarer godt hvor skapet bør stå. Kanskje den burde bli pensum?

Hvis man ser på diagnosekriteriene for vrangforestillinger, så er det et krav at personen skal ha en forestilling som

1) ikke stemmer med virkeligheten

2) ikke er vanlig i kulturen personen lever i

Dette er trolig for å hindre at religiøse også må defineres som lidende av vrangforestillinger.

Ja, med et modikum av ettertanke er punkt 2 svært, svært merkelig. En vrangforestilling må jo, for at diagnosen skal ha noen betydning, være når en person oppriktig tror på noe som med stor grad av sannsynelighet ikke kan sies å være en del av den virkelige verden. Hvor mange andre rundt personen som lider av samme vrangforestilling endrer jo ikke det faktum at det de tror på til syvende og sist er fabler og fabrikasjoner.

Mye gode poenger her. Mener for øvrig det blir helt feil å si at muslimske ekstremister er "verre" enn kristne "ekstremister". Syntes også det blir feil å sammenlikne et land som Norge med for eksempel Iran.

Er for at det i grunnskolen skal være undervisning som tar for seg de ulike religionene, der de alle blir fremstilt mest mulig "nøytralt". Ikke fordi jeg syntes religion i seg selv er så spesielt viktig, da jeg ikke tror på noe, men kunnskap om religion er viktig for å kunne tenke mer reflektert rundt aktuelle hendelser, som for eksempel terror. Jeg syntes også det er viktig å lære om religionene fordi de har hatt en helt enorm innvirkning på samfunnsutviklingen.

At vi skal undervisning som legger 55% vekt på kristendom, er jeg sterkt uenig i.

Jeg synes i at en religionslærer bør si at det ikke er noen grunn til å tro på noen religioner og at det som presenteres i religionstimene er overtro. Tanker om dette? Hvorfor bør jeg ikke mene det?

Jeg synes i at en religionslærer bør si at det ikke er noen grunn til å tro på noen religioner og at det som presenteres i religionstimene er overtro. Tanker om dette? Hvorfor bør jeg ikke mene det?

Du kan jo mene det, selvfølgelig:)

Problemet med religion er at det kan ikke bevises, og dermed heller ikke motbevises. Og en religionslærer som forfekter et slikt syn du nå fremmer, vil miste all legitimitet i det klasserommet;)

Og uansett om religion er overtro, så betyr det ikke at de er uten mening. Bare se på folkeeventyrene; det finnes ikke tvil om at de er ren fiksjon, men det fratar de ikke den funksjonen de har hatt/har:)

Du kan jo mene det, selvfølgelig:)

Problemet med religion er at det kan ikke bevises, og dermed heller ikke motbevises. Og en religionslærer som forfekter et slikt syn du nå fremmer, vil miste all legitimitet i det klasserommet;)

Synet jeg fremmer er jo nettopp at det ikke er noen grunn til å tro på det. Det er ingen gode bevis. Det er ikke det samme som at det ikke er sant.

Altså: Det er ingen gode bevis for at gud finnes. Det mener jeg at en religionslærer bør si.

Det jeg ikke mener en religionslærer bør si: Gud finnes ikke.

Hvorfor mister religionslæreren legitimitet med å presentere at det ikke er noen grunn til å tro på det?

EDIT:

Og uansett om religion er overtro, så betyr det ikke at de er uten mening. Bare se på folkeeventyrene; det finnes ikke tvil om at de er ren fiksjon, men det fratar de ikke den funksjonen de har hatt/har:)

Å undervise religion på lik linje med folkeeventyrene hadde kanskje vært en god idé?

Videoen jeg postet over argumenterer saken mye bedre enn jeg gjør, og jeg mener at slikt syn som den presenterer er det en religionslærer bør ha.

Jeg vil egentlig bare bli litt utfordret på min posisjon, og lurer på om det er noen gode argumenter mot som ikke baserer seg på religion.

Skjønner deg mye bedre nå, når du utdypet litt bedre. Og er til dels enig.

Det blir litt som om en historielærer i starten av semesteret sier: ofte har vi kjempe dårlige kilder, og mye av det jeg skal lære dere er unyansert og kun sett fra et snevert perspektiv og representerer derfor ikke virkeligheten. Kan tenke meg at han får motiverte elever.

Har selv hatt to forskjellige, fantastiske religionslærere(ungdomskolen og VGS), som begge klarte å undervise i religion og historie rundt dette på en måte som oppfordret til refleksjon og forståelse, uten at det på noen som helst måte ble undervist i tanken om at gud finnes. Det ble undervist i hvordan tanken om Gud er forskjellig/lik i de ulike religionene osv, og det er slik jeg mener religion undervisningen er best:)

EDIT: jeg skjønner at religion blir undervist på forskjellige måter på ulike skoler, jeg har aldri hatt en lærer som presser på/uttrykt at elevene bør tro på Gud eller at det finnes en gud, så jeg tror bare vi har et forskjellig syn på hvordan undervisningen ER:)

Skjønner deg mye bedre nå, når du utdypet litt bedre. Og er til dels enig.

Det blir litt som om en historielærer i starten av semesteret sier: ofte har vi kjempe dårlige kilder, og mye av det jeg skal lære dere er unyansert og kun sett fra et snevert perspektiv og representerer derfor ikke virkeligheten. Kan tenke meg at han får motiverte elever.

Den historierlæreren du beskriver er jo fantastisk. Hva er gale med å snakke om grunnlaget for informasjonen? Det ville jo gitt elevene et mye mer nyansert bilde.

Har selv hatt to forskjellige, fantastiske religionslærere(ungdomskolen og VGS), som begge klarte å undervise i religion og historie rundt dette på en måte som oppfordret til refleksjon og forståelse, uten at det på noen som helst måte ble undervist i tanken om at gud finnes. Det ble undervist i hvordan tanken om Gud er forskjellig/lik i de ulike religionene osv, og det er slik jeg mener religion undervisningen er best:)

Har opplevd lignende undervisning selv. Men jeg mener at det er villedende å presentere religion som en "legitim" tro. Det blir for meg litt som at medisinstudentene skulle blitt presentert for homeopati uten at noe sa et det er rein bullshit og at det ikke fungerer i det hele tatt. Det er viktig med forståelse for hva andre folk tenker, men når man lærer at jorden er kuleformet, så blir man ikke presentert for at den er flat uten at noen sier at det rett og slett ikke er grunn til å tro det.

Hvorfor bør da religionsteorier bli presentert uten noe vurdering av sannhet, mens alle andre områder av undervisningen blir gjort med en vurdering av sannhet? Jeg mener da at religionsteorier bør presenteres sammen med vurdering av sannheten av de teoriene på lik linje med alt annet.

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver. Som sagt har jeg aldri opplevd religionsundervisning der religionen og dens syn på Guds eksistens blir fremlagt som SANN.

Hehe, ja fantastisk historielærer, hvert fall når man er på høyere utdanning, evt kanskje VGS... Tror ikke det hadde hatt samme effekten på en 11åring;)