Ville dere ha datet noen som synes groteske ting som mord osv er "kult"?

[SixpackJegeren]

Hei!

Ja, det var en snodig trådtittel, tenker dere nok. Og det er det. Men jeg har en kompis som dater en kunstnerbærte som har en fascinasjon for mord, bilder av barn som sniffer lim, kniver, lemlesting av folk og slikt. Charming! Denne kompisen har små barn. Mitt spørsmål er? Ville dere ha datet en slik person? Og ville dere ha hatt ham/henne i nærheten av barna deres? Med tanke på alt det groteske denne personen har interesse for?

[Ojive]

are you fucking kidding me?

[SixpackJegeren]

are you fucking kidding me?

Nope.

[Januz bokmerke]

Hun stiller ikke fremst i køen.

[Aurelius]

Jeg vil ikke autodiskvalifisere henne cuz "kunstnerberte " og en vistnok noe sær smak, kan jo absolutt hende hun klarer å skille business og pleasure? (:

Man burde jo være åpen for at folk er forskjellige, ihvertfall åpen nok til å ikke dømme utelukkende på hva man tror, fremfor hva man vet.

[Kiira]

Det er jo flere ting det kommer an på her, om de er fascinert på en sånn måte at de ikke ser noe moralsk galt i mord eller om det går mer på den kunstneriske fremstillingen av det hele. I tillegg kommer det i kunsten også an på hva selve intensjonen til kunstneren er, for mord skjer - så bare fordi noen velger å avbilde det for å ta det opp som tema så er den personen fæl?

[SlayerDad]

tja, det kommer an på om det av typen 'å fy faen sjekk det der a! " eller om vedkommende er opptatt av f eks dokumentarfoto som tar for seg det mørke og makabre, at kniver og sverd kan være fantastiske håndverk og kunst etc.

[FatUnicorn]

Ærlig talt så syns jeg at om du er bekymret på noe vis, så kan du ta det opp med kompisen din, i stedet for å søke bekreftelse på hvor grotesk dame er eller ikke er her på forumet.

Regner med at det er mer til henne enn hennes fascinasjon for det groteske, da kompisen din faktisk dater henne. Hadde blitt skuffet om jeg så ei venninne legge ut bilder og en "bekymringstråd" om jeg datet på et forum.

Men det er meg.

[SixpackJegeren]

Ærlig talt så syns jeg at om du er bekymret på noe vis, så kan du ta det opp med kompisen din, i stedet for å søke bekreftelse på hvor grotesk dame er eller ikke er her på forumet.

Regner med at det er mer til henne enn hennes fascinasjon for det groteske, da kompisen din faktisk dater henne. Hadde blitt skuffet om jeg så ei venninne legge ut bilder og en "bekymringstråd" på et forum om en jeg datet.

Men det er meg.

Du har rett, det var kanskje ikke rette stedet å lufte tankene rundt dette

[Kiira]

Vel, får intrykk av at det er et romantisk forhold til alt som har med død og bedervelse å gjøre. Bilder av barn som er neddopet, kniver, lik, barn som leker ved siden av lik osv...Hekseformularer, hvordan kaste en forbannelse over noen. Og det er en voksen dame, det gjør det litt særere, spør du meg.

Jeg tenker at verden ikke er svart/hvitt og at ingen er bare det du ser. Jeg vet ikke hvorvidt du har snakket med denne kvinnen selv eller bare fått inntrykk via Facebook og kompisen din - men for alt vi veit er hun en meget oppegående dame, bare ute etter å provosere, er ukritisk etc, etc. Hun kan være gal også, men det kan jo like gjerne du og jeg være. Forskjellen er at vi ikke deler sånne bilder på Facebook.

Men når det gjelder situasjonen/bekymringer du måtte ha foreslår jeg at du enten tar det direkte opp med kompisen din eller med en felles venn for å se om h*n har samme inntrykk. Det er heller ikke farlig å prøve å bli kjent med dama for å utforske hva hun selv tenker om disse bildene.

[Ojive]

Jeg tenker at man må bare ta standpunkt til det selv og ta hensyn til hva en selv synes. "Ville dere ha datet". I min verden er det der FUBAR (kunstnerisk eller ei), og jeg ville mest sannsynlig ikke møtt personen i utgangspunktet.

[Gjest]

Jeg er hverken kunstnerberte eller veldig sterktfølende på akkurat dette. Kan informere om at jeg jobber som lærer på barneskole også. Når bakgrunnen er lagt (siden det spiller en rolle?), så vil jeg bare si at alt som er VOLDSOMT appellerer til meg.

En sang jeg virkelig går inn i : "Gabriellas sång" fra filmen Så som i himmelen

En tekst jeg virkelig går inn i: "Jonas" av Bjørneboe

Bilde jeg virkelig går inn i (her kunne jeg valgt napalm girl, the last Jew eller noe mer "makabert"):

Fellesnevner: Det rører ved en nerve som gjør at man føler noe skikkelig sterkt.

Kunst som viser virkelighet og som gir oss "lov" til å føle og reagere er befriende. Jeg liker å føle og å dykke ned i følelsene mine fra tid til annen. Bildet trådstarter la inn med barn som sniffer lim er et utmerket bilde å reflektere til. Og er det noe som er deiligere enn å føle, så er det å reflektere og tenke og tygge på ting.

Så svaret mitt er:

- ja, jeg ville datet en sånn person (gitt at personen ikke fantaserer om å utføre fæle handlinger seff)

- ja, jeg mener personen er trygg for kidsa

Men siden dette er noe du går og undrer deg over, så må det jo plage deg(eller kompisen din?) på sett og vis. Voksne folk lar ting ligge eller konfronterer personen for å få eventuelle misforståelser ut av bildet. Jeppjepp.

(Jeg sitter og føler på alskens følelser etter å ha googlet photo documentary)

[Sephania]

Niks. Men andre får gjøre som de vil! Min filosofi er at du kan gjøre hva du vil for min del, så lenge du ikke påvirker noen negativt og kan ta konsekvensene av hva du gjør. Hva som er groteskt for en person er jo ikke nødvendigvis groteskt for noen andre!

[maije]

Men hvorfor er det sært at det er en voksen som har det hvis du kunne godtatt det fra noen som var litt yngre? Virker jo som om det er det du sier ut fra at du selv var ekstrem som du kaller det da du var yngre. Det er for øvrig umulig å si om jeg ville datet en "sånn person" eller latt en "sånn person" i nærheten av barna ettersom vi ikke veit noe somm helst annet om henne enn at hun har en fascinasjon for det groteske. Jeg kan bli fascinert av en del sånne ting sjøl, Nick Cave skrev en hel plate full av mordballader, og Where the wild roses grow ble en kjempehit! Dødsmasker, giljotinen, garrotten og Jack the Ripper er underholdning på Madame Tussaud.

Man må jo kjenne personen først før man kan uttale seg, å ta en avgjørelse på det ene og alene på bakgrunn av at man får høre fra 3dje-part at hun har en fascinasjon for det groteske er jo helt bak mål.Kompisen din sier jo selv at han aldri ville sluppet noen han ikke stolte på inn på barna, foreslår at du blir kjent med dama før du gjør deg opp en mening om henne.

[Ojive]

Tråden gir mer mening om en endrer premisser.

"En kompis".

[maije]

Fordi man som ung gjerne eksperimenterer litt og gjør ting for å sjokkere, liker ting for å gjøre seg mystisk og spennende. Når man viser fascinasjon for groteske ting som voksen, betyr det i mine øyne at man "er" slik, man er ferdig formet mentalt. Og det synes jeg er litt skummelt. Det er forskjell på å ha noen pentagrammer og album cover på siden sin og det å ha neddopede småbarn som sniffer fra poser og alt det andre jeg beskrev. Jeg ville ihvertfall holdt en slik person langt unna ungene mine.

Så lenge du ikke kjenner personen selv så kaller jeg det fordommer. Uten å kjenne personen vil jeg i første omgang si at han/hun har litt dårlig dømmekraft som legger ut slikt på en åpen facebookprofil. Synes det er en litt merkelig slutning å trekke at man nærmest er en latent morder fordi man lar seg fascinere av det makabre. Hva tror du en person som har bilder av sniffende unger skal gjøre med ungene til kompisen din? Tvinge dem til å sniffe? Drepe ungene? Flere annerkjente fotografer som tar bilder av makabre eller tragiske situasjoner og presenterer det som kunst, hva vet du om bildene hun har på siden sin, og hva vet du om hennes mening bak det å legge ut bildene? Kunst er ikke bare ment for å være pent, men for å provosere, få oss til å tenke. Kvalifiserer det å gå på en slik utstilling til å "være slik" og dermed uskikket til å omgås dine barn?

[Astriiiixxx]

Unger tilgriset i blod som spiser rått kjøtt? høres ut som et bilde fra National geografic der det er avbildet et søskenpar på Grønland som smaker på spekk /kjøtt fra en hval som familien til barna holder på å partere. Mye av bildene du beskriver høres også ut i mine ører som biler som blir utgitt i natgeo og andre lignende blader og nettsider. Bilder av barn som leker ved siden av lik finner man mye av om man ser på bilder fra andre verdenskrig og /eller Rwanda (borgerkrigen der). Ja, det er sterke bilder, og mange finner fascinasjon i dem, men det betyr ikke at man ønsker å se det skje. Men man ønsker gjerne at folk i trygge lille Norge skal huske på at verden ikke er et rosenrødt sted der det verste som kan skje er at man ikke får med seg den ekstra flaska med sprit fra Mallorca.

[Astriiiixxx]

Jeg kan forstå at det kan virke skremmende og nifst å omgås et menneske som er så forskjellig fra degselv, og når fascinasjonen hennes er på et annet plan enn ditt. Men selv om en person finner slike ting fascinerende, trenger det ikke å bety at personen er ustabil og farlig for hverken voksene eller barn.

Jeg kjenner ikke denne dama der er snakk om, så jeg kan selvfølgelig ikke svare noe 100% på om hun er stabil eller ikke, men folk flest er det, uansett hvilken fascinasjon de har. At en person liker våpen betyr ikke at personen ønsker å skyte et menneske, en som elsker motorcross trenger ikke være en råkjører. Akkurat som at en som finner det okkulte, mørke, dystre og kanskje litt groteske ikke trenger å være hverken deprimert, psykotisk eller farlig.

Jeg har en sterk forakt for folk som legger ut sterke/groteske/triste bilder med en påfølgende tekst om hvor trist/grusomt/færlt det bildet er, på fulgt med 50tusen triste smileys og knuste hjerter. Det irriterer meg grønn, fordi når noen legger ut et slikt bilde ønsker jeg ikke å få påprakket den personens følelser for bildet før jeg har fått lagt opp mine. Kanskje hun tenker litt i samme bane?

Og hvor går dine grenser på hva som for stor fascinasjon for døden? Er jeg gått over den siden jeg har standfestet nøyaktig hva som skal skje med kroppen min, hvor jeg ønsker å gravlegges, hvilken sanger som skal spilles i begravelsen og hvordan gravsten jeg ønsker den dagen jeg dør?

Eller en gamling jeg kjente som brukte 20 av de siste årene av sitt liv på å snekre den perfekte kista til segselv, samt lage sin egen gravstein? Er det for mye? Er det for mye å akseptere at vi alle går en vei, og at man kan finne det veldig fascinerende siden ingen kan fortelle oss hvordan døden egentlig oppleves?

Hva med alle de kunstnerne og filmskaperne som lager groteske filmer og kunstverk? Mange av de er jo også trygge stabile familiemennesker som aldri i sitt liv ville funnet på å skade noen i virkligheten. En god del forfattere burde jo også muligens ikke fått være i nærheten av mennesker når man leser hva de skriver, har vi liksom noen garanti for at Jo Nesbø ikke skal vise seg å være en grusom massemorder siden han gang på gang viser at han er i stand til å drepe folk i bokformat? Hva med alle som liker slike bøker? Det er jo en fascinasjon for død og grusomhet det og?

Vet at jeg stiller en del spørsmål nå som kan virke som om de ikke har noe med saken å gjøre, men jeg vil bare poengtere at fascinasjon ikke nødvendigvis betyr noe mer.

[maije]

Jeg tror ikke du forstår, vi lar det ligge.

Nei, du har helt rett, jeg forstår ikke, fordi du ikke gir noen god forklaring på hvorfor du mener som du gjør. Ser at du presiserer det noe mer under, og da er jeg fortsatt uenig med deg. Og jeg ser fortsatt ikke helt hvordan en fascinasjon for det makabre kan gjøre deg uegnet som dating material eller til å omgås barna?

[Dovendyret]

Jeg spør rett ut; har denne "kompisen" vært noe mer for deg en gang?

For dette er sånt jeg kan høre fra venna mine om den nye dama til x'en deres.